Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
Nei, selv synes jeg ikke throiddosen min er så veldig høy. Men legen mener det. Skal forsøke å gå ytterligere ned, men det er ikke aktuelt pr nå. Jeg har forsøkt flere tidspunkt for å ta hc og thyroid. Merket ikke noen forskjell. Nå tar jeg siste hc ca kl 13 og siste thyroid ca kl 15. Det eneste jeg ikke har forsøkt er å ta thyroid ved leggetid.
Jeg har nok en mistanke om at det også er andre ting som spiller inn på søvnen. Andre hormoner. Det er påfallende at jeg nesten ikke sover uka før menstruasjonen. Da har jeg for det meste 3-timersnetter. Kanskje trenger jeg andre hormontilskudd?
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Rufus
Jeg har nok en mistanke om at det også er andre ting som spiller inn på søvnen. Andre hormoner. Det er påfallende at jeg nesten ikke sover uka før menstruasjonen. Da har jeg for det meste 3-timersnetter. Kanskje trenger jeg andre hormontilskudd?
Tror du har veldig rett i det. Ikke så sikker om det stabiliserer seg av seg selv etter litt tid...eller mye tid:wink:
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
Rufus, må nesten takke for din oppdatering hjertflag1 Det er utrolig lærerikt å se andres erfaringer. Føler at vi har hatt litt like symptomer så derfor er det ekstra interessant for min del. Jeg har time hos DS i august først, og kommer ikke til å gå til Balder før det, så jeg har ikke så mye å melde selv, annet enn at jeg fremdeles føler det går sakte, sakte fremover, dog med noen tilbakeslag underveis.
Så utrolig bra at du har klart å varig kutte så mye ned på hc. Det er virkelig imponerende- du var jo oppe i relativt høy dose, og det virket som du trengte det veldig i og med den umiddelbare effekten. Rart at du ikke merker den umiddelbare effekten fremdeles, men det er jo egentlig bare et godt tegn tenker jeg, det at kroppen ikke skriker så høyt etter hc.
Synes DS virker litt "streng" mht tyroid dosering. Mener han virkelig at 2,75 grain er høy dose? Hva mener han egentlig er passe dose, da? Ser han på blodverdiene dine når han mener du får for mye t3, eller er det bare generelle antakelser ut i fra antall grain tyroid?
Tar du fremdeles pregnelolone forresten? Jeg prøver å innføre det selv et par ganger i uka. Hver dag blir for mye for meg, men prøver meg på 25 mg x 2 per uke. Vigdis opplyste at pregnel. er et lagringshormon, så da blir vel noe tatt opp i kroppen og lagret, håper jeg.
Dumt at dine magnesium nivåer har gått ned igjen. Rart det der, når man tar det jevnt og trutt. Det samme gjelder jo meg. Ved måling for et par mnd siden, hadde de gått ned.
Ellers veldig hyggelig å høre at du føler binyrene er blitt sterkere, og at du tåler stress bedre!!
kram1
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
Hei Berit vink11
Ja, litt "streng" er han nok på Thyroid i forhold til det jeg er vant til. Han så ikke på prøvesvarene. Vel, det var nok meningen, men hormonprøvene mine hadde forsvunnet (ikke blitt analysert). Første gang jeg var der gikk jeg på 195, da mente han at jeg burde ha 160. Sist jeg var der gikk jeg på 170, han mente at det fortsatt var for høyt og at jeg skulle redusere litt gradvis. Men hadde forståelse for at jeg trengte dosen på det stadiet jeg var på da. Men at endelig dose skulle ligge litt lavere.
Jeg bruker fortsatt pregnenolone. 44 mg, så det er jo en god del. Det har jeg gjort på egen hånd, før jeg startet hos ds. Så tar jeg fortsatt 25 mg 7-keto. Får altså en del binyrestøtte gjennom pregn. og 7-keto.
Jeg tror at min høge dose hc egentlig var behov for aldesteron-støtte. Jeg trengte engetlig ikke så mye kortisol, tror jeg. Men pga at jeg hadde så lavt aldosteron, krevdes det mye hc. Klønete uttrykt. :oops: Men selv om jeg også hadde pang-effekt av hc, var det enkelte symptomer som jeg bare klarte å ta "toppene" av med hc, ikke fjerne helt. Saltet fjernet mange av dem helt, og hc-behovet sank fort.
Ja, jeg husker at du også har hatt problemer med å oppretholde magnesiumnivået ditt. For meg stemmer muligens teorien om at det har sammenheng med problemene i tarmen, men sannsynligvis vil ikke det gjelde for deg som ikke har lignende mageproblemer?
Ja, binyrene mine tåler mye mer nå. Jeg underdoserte meg på Thyroid for en måneds tid siden. Stressdoserte litt i forbindelse med det, men ellers utgjorde det ikke noe problem for binyrene. Husker da jeg underdoserte meg i fjor sommer - da brukte binyrene noe sånt som tre måneder på å komme seg igjen. Så det går framover.
- og jeg er glad for å høre at det går framover med deg også. Om ikke i racerfart, så går det da riktig veg. hjertflag1
PS: Har nå tatt til meg Anisas råd fra en annen tråd. Fra i morgen av tar jeg Thyroid ved leggetid og så ser jeg om det kan hjelpe på søvnproblemene. Kan ikke la det være uprøvd!
Ha en fin 17. mai! norsk1
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
I går falt noen skylapper fra øynene mine. Hadde time hos DS på mandag. Jeg hadde så lav FT4 på siste måling.... FT4 var på 6.6 ref 8-20, FT3 var på 5.4 ref 3.6-8.3. Jeg sa til ham at det kan vel ikke stemme med så lav FT4? Så snakket vi ikke mer om det. Og det var jo veldig dumt. Da jeg tok prøvene hos fastlegen min for noen uker siden, var det kø og kaos. Jeg skulle tatt prøven ca 8 30 når laben åpnet, men ble sittende i kø til kl 10! Og den dagen skulle alt tas både matfastende og medisinfastende. Så jeg gikk jo nesten på veggen. Kan det ha påvirket prøvene i feil retning? Men jeg er overbevist om at jeg er undermedisinert nå. Jeg tror ikke jeg kan gå på så lav dose som DS vil ha meg på. I hvert fall ikke ennå. Nå ligger jeg på 170-175 mg thyroid. Han ville ha meg på maksimalt 170 eller 180 mg. Men har jo i det siste forsøkt meg på 125 mg og 150 mg. Hvor stor idiot kan jeg bli? Det har kanskje skjedd noe med opptaket i tarmen etter tre soppkurer og masse sterk VSL#3 probiotika. Men det er ikke sikkert at alle kan gå på den ideelle lave thyroiddosen som han mener er rett?
Jeg må passe meg. Inne i meg bor det en flink pike som hører på de store flinke herrer og som gjerne vil gjøre som de sier. Men jeg må stole på magefølelsen også. Jeg hadde det strålende på 230 mg da jeg begynte hos ham. Da jeg hadde vært hos ham på mandag, forsto jeg ikke hvorfor jeg var så sliten etterpå og ikke orket noe særlig mer den dagen. Da jeg leste på forumet her i går om BeritMs far som hadde blitt underdosert av DS med 1 grain thyroid, begynte det å ringe en bjelle. Jeg tenkte at det er ikke hc som er synderen nå, og har sikkert ikke vært det de siste ukene, det er thyroid. Og gikk sporenstreks og tok 45 mg thyroid ekstra før sengetid.
Det er vanskelig å skille de forskjellige hormonenes mangelsymtomer fra hverandre av og til. Det er lett å gå seg vill. Men jeg merket jo at alt ble tyngre, jeg har vært så forbannet trøtt på kvelden de siste ukene. Jeg tenkte at det var fordi jeg ikke fant dosen. Men det burde ha ringt en kraftig bjelle hos DS med den lave FT4 og at også FT3 hadde gått sånn ned. Februarmålingen av FT3 lå på 7.4 (ref 3.6-8.3) FT4 lå på19.1 (ref 8-20).
Jeg er usikker på hvilken dose jeg skal legge meg på nå. Tror kanskje jeg skal gå opp til 230 mg. Og så heller ta og klatre litt nedover hvis den kjennes for høy.
Uansett vil jeg måle hver 6 uker fremover hos fastlegen, til jeg finner en dose jeg er fornøyd med. Men det er kanskje ikke noe vits i å måle riktig ennå?
Jeg har også merket at blodsukkeret har vært litt villere i det siste, har måttet spise oftere, nå skjønner jeg jo hvorfor.Og jeg har vært så aggressivt sulten, den har kommet så voldsomt, og jeg har blitt helt mo i knærne av å være sulten. Åh, jeg må lære å stole mer på meg selv når det gjelder dosering! Og tinnitusen har også kommet tilbake.
DS bruker Ullevål som det stedet han sender stoffskifteblodprøver. Forrige gang leverte jeg både til Ullevål og Fürst, fordi han skulle ha en prøve og en annen lege skulle ha en annen prøve. Da viste Ullevål FT4 24.3 ref 11-23 at jeg lå over refreranseområdet, mens Fürst viste at jeg lå innenfor 19.1 ref 8-20. Spørsmålet er jo om Ullevål er til å stole på? Eller var det kun en tilfeldig feil? Blodprøvene ble tatt med ett minutts mellomrom. Skal følge litt med på Ullevål kontra Fürst fremover, fastlegen bruker jo Fürst.
Nå tror jeg at jeg skal ta meg et par dagers fri, føler meg nesten som om jeg er syk, skjelven og uggen i kroppen. Og det er jo ikke så rart, når FT4 har sunket nedover til et bunnivå.... Føler meg som en stor idiot.....
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
:shock: Nej, du, idiot er du ikke, men lægen her .... er muligvis alligevel lidt ....
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Vigdis
Februarmålingen av FT3 lå på 7.4 (ref 3.6-8.3) FT4 lå på19.1 (ref 8-20).
... hvordan kan han mene, der er tegn til for meget thyroid? Er han måske bange for, de konventionelle læger kommer og æder ham, eller? Jeg tænker, de her noget alternative læger er noget udsatte for kritik, eftersom de overhovedet udskriver thyroid. Og kan nogle af dem så finde på at kompensere på denne måde? Det er jo håbløst!
Jeg er også chokeret over forskellene på de to laboratoriers målinger. Hvad kan det gå ud på ?! Måske kan du ringe til dem og spørge - du kan vel ikke være den eneste, der har oplevet dette.
vink11 Nielsigne
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
Det er jo også det, Nielsigne, at jeg startet med økt dose av DHEA og testosterongel. Og alle hormoner påvirker hverandre, om jeg har forstått det rett, slik at jeg nå som jeg bruker mange andre hormoner, ikke trenger så høy dose thyroid som tidligere. Så å gå tilbake til 230 mg er kanskje for mye nå, fordi situasjonen (altså flere hormoner) ikke er lik nå som ved forrige måling. Jeg er litt forvirret. Og hodet er helt på bærtur, som vi sier på norsk. Det kan hende jeg skal ringe legen og be om å få snakke med ham. For uansett må jeg jo opp i dose. Men siden jeg har kludret det til og også vært litt enda lavere enn jeg har vært nå i det siste, så har jo blodprøven også fanget opp det. Men å øke helt tilbake til 230 mg er kanskje å skyte over mål?
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
Jo, måske over mål. Og jeg kan godt se, at de andre hormoner også gør en forskel. Men alligevel ... det er jo mangel på stofskiftehormoner, der er det primære element?
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
Ja, stoffskiftehormoner er jo essensielt. Særlig for meg med Hashimoto og halve kjertelen fjernet, jeg har vel ikke mye egenproduksjon igjen vil jeg tro! Men jeg har jo ligger svært lavt på andre hormoner også. Og hormonene henger jo sammen, svikt i den ene fører til ubalanse flere steder. Uansett har jeg gått for lavt ned. Og betaler prisen nå, med bomull mellom øra, sirup i knærne osv. Satser på at det bedrer seg snart...
Men det kan jo hende at han vil ha meg lavere ned enn jeg kan gå. Så hodet må brukes til å tenke med, Nielsigne!
Sv: Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet
Hei Vigdis!hjertflag1
Jeg forstår deg veldig veldig godt! Jeg deler jo samme frustrasjon ved å ha gått ned i dose fordi det liksom skal være bra. Som jeg skrev i innlegg på min tråd i går, har jeg nå bestemt meg for at magefølelsen min er den ENESTE rettesnor jeg går etter! Jeg fikk meg et sjokk når ft4 var falt ned til 9 (8-22) ved siste måling (og din er på 6!!!!!). Da skjønte jeg bare at her var det EN ting å gjøre; gå opp i dose og lytte til kroppen. I bakhodet mitt har hele tiden STTM's MANTRA om at 3- 5 grain er normal dosering, uavhengig av hva legen måtte mene, surret og gått. Samtidig som jeg skulle være så flink pike å gå ned, noe jeg også forsøkte meg på.
Jeg har begynte å sove litt hver dag etter jobb, og det gjorde jeg ikke før. Kjenner også mer brainfog i det siste. Så min dosereduksjon som tok til for ca en mnd siden, har nok akkurat slått til. Helt meningsløst og utrolig dumt, ikke minst for binyrene, stakkars som de blir "herjet" med! Jeg tror faktisk jeg skal ligge rundt 4 grain, men jeg må vente med å gå helt opp dit til binyrene tåler det.
Nei, ikke glemt at godeste DS satt min far på utrolige 1 grain. En ft4 på 6 er jo ALDELES for lav, Vigdis. DS har ikke lavt stoffskifte selv og har ikke kjent det på kroppen. Selv om det høres fint ut i teorien at man skal fungere på lav dose og kompensere for dette med binyrestøtte og lavkarbo kosthold, så tror jeg dette ikke fungerer i praksis. Nå har ikke jeg vært hos han selv ennå, men jeg skal vokte meg vel for "gode" råd om å gå ned i dose. Har full tiltro til han ellers og ser frem til å ha time der, men ideen hans om at "mer enn 3 grain er alltid for mye", stemmer rett og slett ikke.
Så fint at du skrev om dette. Håper du får opp formen snart.