Takk takk :DSitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Printable View
Takk takk :DSitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Hei - lenge siden sist.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Herdis
Tittet litt på den andre tråden din med svar på spyttprøvene dine også - og finner det ikke særlig rart at du reagerer som du gjør når du i tillegg er redd for Erfaen. Repeterer bare raskt ref.verdier for kortisol i spytt fra Aker ser du har fått annet svar på disse - (de avviker naturlig litt som de alltid gjør alt etter ref.gruppe)
kl. 8 - ref.: 3,5-27 dine: 6,2
kl. 12 - ref. 5-9 dine: 1,7
kl. 16 - ref. 3-7 dine: 5
kl. 23 - ref. 1-3 dine:
ref. kl. 19 vet jeg ikke men bør jo ligge mellom mellom kl. 16 og 23 ett sted siden kurven skal gå jevnt nedover fra høyest om morningen til lavest rundt midnatt.
Morgenkortisolet ditt var på 6! er det skremmende lavt ift. ref og ikke det spor rart at du reagerer på direkte T3. Ellers er 12 målingen fryktelig lav og 16 grei. Feilmarginen i tannkjøttblødninger ligger i at det vises FOR HØYE verdier, så faren ligger i at kortisolet ditt kan være ennå lavere på dagtid enn prøvene viser - ikke høyere. I tillegg vil Aker ikke analysere prøver med blodtilblanding - disse forkastes. (Har selv vært med på det - tatt prøvene flere ganger)
For meg er ikke dette litt trette binyrer slik balderdamen snakker om, men veldig slitne binyrer hvilket ikke er rart etter alt du har vært igjennom.
Veldig slitne binyrer er ubehagelig og ukomfortabelt - SPESIELT når det blir avslørt ved direkte tilskudd av T3 som er den aller kraftigste stressoren for binyrene - slik du opplevde i dag morges. I tillegg vil det ikke hjelpe på at du "er redd for erfaen" - redd for bivirkninger som hjertebank og høy puls. Du setter kroppen din i alarmberedskap og kroppen din pumper stresshormoner fra binyrene og alt dette blir en salig røre. Kroppen må bruke usannsynlig mye ressurser på å regulere mengden av ulike stoffer - (både de de har og de du tilsetter i form av hormoner) slik at ingen organer ødelegger hverandre.
Ser du har fått råd om å smøre med hydrokortisonkrem. Ta imot dette rådet. Smør på tidspunktene prøvene dine er lavt i ref.området (morgen og kl. 12:00) Dosering: 1/10 tube/dag. En tube holder 10 dager. Del erfadosen så binyrene dine ikke må slite med så mye T3 på en gang. Om du vil beholde Levaxinen finner du ut av selv etterhvert. Som du sikkert har lest av så mange her inne er faktisk den eneste måten å stole på seg selv, sin magefølelse - om man ikke finner en fantastisk lege som virkelig forstår hvordan dette henger sammen og makter å tolke prøveresultatene.
Har selv vært hos samme lege på Balder og kommer ikke til å gå dit igjen for å kaste bort pengene. Hun er ikke en av de legene på Balder som har tro på dhea og hydrokortison - hun mener det virker en kort periode for deretter å gi deg ett større tilbakefall - hun har full tillit til stressmestring eller mindfullness. At kroppen på sikt ordner opp i produksjonen av hormoner i rette mengder selv om alle forutsetninger legges til rette ved meditasjon, yoga - å rette blikket innover. Og det er sikkert riktig, men utrolig vanskelig å få til når man er SYK, og spesielt har syke barn og ikke sitter alene under en palme på en stillehavsøy uten en eneste bekymring i verden.
Jeg har forsøkt, og det funker som også damen beretter om - men jeg hadde ikke en sjans i havet når jeg var på det sykeste. Da måtte jeg faktisk ha medisiner. Men nå funker det - som bare det - men nå er jeg ikke så syk, og ikke så redd. Om jeg tar for mye hormoner en dag vet jeg at det er ubehagelig en periode, men det kommer ikke til å ta livet av meg. Jeg kutter bare tilbake neste dag.
Om du skal kombinere eller bare gå for erfa er det bare du og kroppen din som kan kjenne på sikt. Når har du det best. Ingen blodprøve i verden eller lege for den saks skyld kan fortelle deg det. Men ta det pent - ikke overøs kroppen din med T3 - del den i flere posjoner om du må til binyrene dine er sterke nok til å håndtere det. Og selv om de fleste skolemedisinere ler av det hjelper det å smøre i en slik fase du er i nå- mange hormoner tilføres med krem og når det er det eneste reseptfrie alternative må vi benytte det - eller handle på nett.
Håper du får en bedre dag i morgen!
kram1 H:-)
Hei! Hvis du ser litt nedenfor, har jeg skrevet noen andre prøvesvar, da de første var feil.Sitat:
Opprinnelig skrevet av rexxy69
Mine prøver er:
08.10 6,6 (12-22)
13.10 1,7 (5-9)
16.30 3,1 (3-7)
22.30 2,0 (1-3)
Jeg er klar over at balderlegen benytter disse referansene (12-22) på morgenprøven kl. 08:00. de andre referansene du oppgir her er like de jeg oppga - og også lik Aker sine. AKER opererer imidlertid med 3,5-27 kl. 08:00 på sine egne hjemmesider under hormonlaboratoriet. (Jeg har også ringt Aker og sjekket).Sitat:
Opprinnelig skrevet av Herdis
Det jeg ikke forstår er følgende: Jeg er helt enig i at 12-22 er en bedre funksjonell referanse på moregnkortisol enn 3,5-27. Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor hun benytter ett funksjonelt referanseområde som er ulikt labets når hun allikevel ikke gjør noe - sette inn andre tiltak for å hjelpe binyrene når pasienten faller utenfor referanseområdet (som funksjonelt er snevnere)?
Som Anisa sier er det uansett ikke meningen at man skal gå rundt med lave kortisolverdier - og jeg er selv av den formening at der det finnes muligheter medikamentelt som heller ikke er syntetiske bør man benytte disse til beste for pasienten en periode til kroppen finner balanse.
Uansett refområde ligger du lavt, lavt lavt.......................
Blir litt nyskjerrig. Du foirteller at gutten din har vært syk og på sykehus. Du er syk og ammer, og mye og mer går over i morsmelk. Så vidt jeg husker begynner gutten din å bli ganske stor. Har du tenkt å fortsette lenge med å amme. Et helt åpent og kanskje "uforskammet" spørsmål som jeg håper du ikke tar ille opp - det er ikke vondt ment - men som kanskje krever litt forklaring av hva jeg tenker.
Under en graviditet tar kroppen ingen, og da mener jeg ingen hensyn til mor. Kun til det nye livet. Alt av næring som behøves osv. går til fosteret, selv om mors kropp ender opp med mangeltilstander. Jeg har egentlig lite peiling på om det samme kan være tilfelle med produksjon av morsmelk, men bare den innebefatter også veldig mange prosesser og organer, og ikke minst hormoner. En ekstra energikrevende prosess i kroppen som du kanskje ikke egentlig hverken har energi eller næring i kroppen til å fortsette med slik du har det nå?
kram1 H:-)
Da de nye tal kun udgør forskellen mellem "dårligt" og "værre", passer rexxy69s kommentarer endnu bedre til din situation Herdis. rexxy69s kommentarer er altid værd at læse og reflektere over. xx9Sitat:
Opprinnelig skrevet av Herdis
Hvem er bange for Thyroid?
Jeg er ikke bange for at tage thyroid xx1
Hei!
Jeg har ikke særlig mange krefter igjen i dag, men skal prøve å svare litt her.
Jeg fikk ikke lest innleggene dine i sin helhel rexxy69, da jeg måtte legge sønnen min. Fikk bare postet full fart prøveresultat.
Når det gjelder kortisolnivået mitt, så ser jeg jo at jeg trenger medisin. Du får meg til å smile kjære rexxy69, når du sier at det med å sitte på en stillehavsøy. Kunne ikke sagt det bedre selv :D
Jeg har prøvd å kontakte visse leger. Ja, det har jeg jo skrevet om her også. Tatt kontakt både på mail og telefon flere ganger. Hvorfor dette ikke har blitt besvart på en måned, vet jeg ikke. Jeg får bare løfter om at legen nok tar kontakt. Jeg vet det går an å bestille saker og ting på nettet, men jeg føler jeg trenger en veileder. Jeg klarer ikke å sette meg inn i stort for tiden, også har jeg jo barnet mitt som jeg ammer og som er avhengig av min pleie. Jeg føler ikke jeg kan eksperimentere.
Jeg er rådvill og desperat. Men jeg har jo familien min og jeg har jo dere hjerte1 Dette forumet er livreddende hjerte1
Det må vel gå bra til slutt kram1
Det er vel en bragd at du klarer det du klarer, med lave kortisolverdier og det hele xx8
Ja, det er tøft. Så tøft at jeg ikke tror det skal gå, men så greier jeg en stund til. Men jeg balanserer på en hårfin linje, og dette går jo ikke så mye lenger. MEN GODT NYTT: jeg har nå fått time ved en anbefalt klinikk hos en lege jeg lenge har håpet å få komme til. I neste uke! Mirakler kan skje :)
Kjære deg! Dette er absolutt ingen annen historie, og akkurat nå blør hjertet mitt for deg. hjerte1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Herdis
Leste noe av dette imellom linjene i en annen tråd du skrev sønnen din var syk, er det som fikk bitene til å falle på plass for meg og se hele bildet her. Selvsagt ikke i detalj men i grove trekk.
Tenker som følger – og dette blir langt…………..
Et svangerskap er en enorm belastning for kvinnekroppen og de aller aller fleste går dessverre ikke inn i ett svangerskap med perfekt mineralbalanse i kroppen. Uten å bla tilbake til dine første poster der jeg kommenterte mange av ubalansene i kroppen din blodprøvene dine vistehar du også kommet ut av svangerskapet etter fødselen med store ubalanser i kroppen. Mye av dine problemer virker å ha oppstått i eller under svangerskapet. Svangerskapsdiabetes, hypo, antistoffer osv.
Som jeg skrev tidligere tar det nye livet det det trenger av mineraler og vitaminer på bekostning av mor. Dette er naturens plan for at babyen skal fødes med en så perfekt mineralbalanse som mulig.
Mennesker og dyrs fysiologi er relativ lik. Vi er alle pattedyr. Enhver bonde som driver oppdrett av for eksempel fe for avl/salg vet at dyrene trenger uraffinert salt som inneholder mineraler og sporstoffer(havsalt eller bergsalt) for at mor skal være frisk under svangerskapet og få ett friskt avkom. Salt er så essensielt for pattedyr at en elefant vil risikere livet for å få tak i salt.
Hvorfor er salt så viktig for pattedyr? Naturlig uraffinert salt – havsalt eller bergsalt – inneholder alle de mineraler og spormineraler kroppen trenger i eksakt riktig forhold til hverandre. Biologisk er ikke våre celler annerledes enn for eksempel elefantens. Vi trenger salt og alle mineralene og sporstoffene i det , ikke bare jod, eller kobber, kalsium eller klor.
Hva skjer ved en graviditet? Litt forenklet kan man si at veier du 100 kg er ca. 72% vann – de resterende 28% er mineraler. 72 kg vann/28 kg. mineraler. Under de ca. 265 dagene svangerskapet varer og babyen vokser i kroppen ”stjeler” den mineraler fra mors kropp. Ca. 10% av mors minerallagre. Vi snakker +/-kilo med tapte mineraler her, om mor ikke erstatter tapet under svangerskapet ved riktig og godt sammensatt kosthold eller tilskudd av ioniserte mineraler. Og hvem gjør det? Ernæringsmessige råd som gis gravide av deres leger er hjerteskjærende dårlige og mangelfulle. Hva det skyldes er en annen skål – mangel på erfaring med kostholdsveiledning, profesjonell latskap og komplett amnesi med tanke på de første klassene i medisinsk utdannelse med biokjemi og cellelære.
Nå mener jeg ikke å si at babyer er parasitter selv om det kan høres slik ut. Men babyen tar hva den trenger for å utvikle seg uten tanke på mor. Om babyen trenger et mineral mors kropp allerede er i underskudd på tar den det likevel, og etterlater mor i enda større manko enn tidligere. På motsatt side, om mor har FOR MYE, av et mineral – for eksempel kobber, vil babyen også få for mye kobber. Babyens mineralstatus kan sies å være ett eksakt fingeravtrykk av mors mineralstatus. Dette er naturens plan for at babyen skal fødes med en så perfekt mineralbalanse som mulig, og ville vært en utmerket plan i en perfekt verden.
Det er ett stort antall sykdommer som ofte følger i kjølvannet av eller under en graviditet. Høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes og voldsom vektøkning for å nevne noen. Det synes klarer og klarer at flere av disse er knyttet til ernæringsmessige forhold og ubalanser som mulig kunne vært unngått eller behandlet med tilskudd av de korrekte mineraler, vitaminer og kostholdsendringer. Det er ufattelige krav til moderne mammaer i dagens samfunn. Om man tenker på mineralmanglene de aller fleste mødre sliter med i tillegg til alle krav som stilles er det et under at mange av dem fremdeles står oppreist, for ikke å nevne problemer med depresjon, vekt, energi, migrene, hormoner og humør. Og du har jo selv fått erfare hvor vanskelig det er å få hjelp - både til deg selv og gutten din.
Jeg har etter noen år (ganske mange) som syk selv klokketro på at mange helsemessige problemer løses eller bedres ved å stabilisere mage/tarmfunksjon. Jeg har skrevet mer om dette i tråden Fordøyelsessystemets udiskutable mangel på glamour
Jeg er så glad du har fått time hos en ny lege jeg håper vil være i stand til å hjelpe dere begge to og håper han eller hun lever opp til forventningene!
kram1 H:-)
Hei og takk for svar :D Jeg skal lese innlegget ditt noen flere ganger i morgen, rexxy69.
Ville bare fortelle at nå har jeg bestillt flybillett til Oslo igjen, med håp om en bedre legetime denne gangen. Ser lyst på det! Skal greie å holde ut til neste uke :D
Hei! Har du vært i Oslo hos den nye legen? Hold oss oppdatert da - om du orker....
kram1 :-)
Heisann!
Jeg har skrevet noen innlegg her, og fått god hjelp og støtte. Men brått ble det slutt på innleggene mine, og jeg fikk ikke svart på hvordan det gikk heller. Jeg har rett og slett vært så syk og sliten at jeg hverken har greid å lese eller skrive en eneste linje her inne. Har prøvd mange ganger, og dette innlegget er skrevet over flere uker.
Jeg har vært gjennom hele halve helsevesenet det siste året, og jeg reiste til og med til Balderklinikken for å få hjelp. Det har vært en tid med mange undersøkelser, meninger og lite hjelp. Om noe har jeg bare blitt mer sliten. Den beste hjelpen har jeg faktisk fått her <3
Da de fant ut at jeg hadde lavt stoffskifte, ble jeg behandlet som veldig syk, på grunn av de vanvittige prøvene mine. Men med en gang jeg ble medisinert med Levaxin og prøvene normaliserte seg, ble plutselig alt veldig vanskelig. Da måtte symptomene mine plutselig skyldes noe annet, og da man ikke fant noe, måtte det være psykisk eller ME. Snakk om nedtur.
Jeg har kjempet og slåss, til tross for lite krefter. Lest, til tross for null konsentrasjon. Mast meg til Liothyronin, spyttprøver og naturlige hormoner.
Levaxin har fungert håpløst dårlig, faktisk gjort meg verre. Liothyroninen har gjort meg kunstig "oppegående", frem til jeg krasjet totalt. Erfaen måtte jeg midlertidig slutte på, da kroppen min brøt totalt sammen. Nå går jeg rundt som en zombie på Levaxin/Liothyronin, med dager hvor jeg krasjer og dager hvor det akkurat går.
Etter fadesen på Balder, reiste jeg til Heggeli helhetsmedisin. Jeg forklarte sykdomsbildet, og viste legen de lave kortisol-spyttprøvene mine fra Balder. Legen hadde ikke tro på spyttprøver og ville heller ha målinger i døgnurin. Det samme har forøvrig indremedisiner også sagt ift. spyttprøver. Merkelig hvordan alle mener forskjellig.
Resultatet av kortisolmåling i døgnurin var normale. Blodprøvene med kortisol er også normale. Jeg synes det er så rart at disse er normale, når spyttprøvene er lave. Andre som har opplevd det? Hva skal jeg stole på?
Ut i fra symptomene mine, fikk jeg likevel resept på Cortef, for å prøve om det kunne hjelpe. Mine symptomer er stressanfall, lav toleranseterskel for press, utfordinger, problemer, og utmattelse. I tillegg har jeg en slags "smerte" i brystet. Jeg skriver smerte i anførselstegn fordi det ikke er helt rett beskrivelse. Det er en slags stressfølelse som manifesterer seg i brystet på en smertefull måte. Helt uutholdelig, og veldig fysisk. På en måte som å få "hjertet i halsen" når man skvetter til, bare at dette er vedvarende. Andre som kan relatere seg til det? Føler ofte at jeg får et nervøst sammenbrudd, som ikke samsvarer med hendelser i livet i det hele tatt.
Tilbake til Heggeli. Jeg fikk også resept på jerninjeksjoner, siden jernlagrene mine er dårlige, og tabletter ikke hjelper. Dette har jeg jo mast om lenge, og endelig var det en lege som satte dette i sammenheng med den ekstreme øresusen min. Problemet mitt nå er bare at fastlegen min nekter (ja du leste riktig) å sette disse sprøytene. Jeg får heller ikke noen på sykehus til å sette dem, så mitt siste håp er at de på Heggeli greier å overtale noen her i distriktet til å hjelpe meg. Vanvittig.
Jeg hadde også lavt aldosteron og høy testosteron. I tillegg insulinresistens og lav shbg. (Kan forøvrig også nevne at indremedisineren på sykehuset også nevnte noe om PCO eller PCOS, husker ikke hvilke, men han sa det ikke ga noen symptomer ihht energi o.l.) Jeg har forøvrig hørt at PCO kan gi mange symptomer.
Anyway. Så det ser ihvertfall ut som det feiler meg en god del, og at mye har med hormoner å gjøre. Det bare baller på seg. Men i motsetning til indremedisiner, fastlege og Balder, er altså legen ved Heggeli mer interessert i å gjøre noe med dette. De andre ser jo ikke skogen for bare blodprøveresultater.
Så, nå sitter jeg med følgende behandlingsplan fra Heggeli. Begynne med jerninjeksjoner, og se hva disse gjør med energien min. Eventuellt begynne på Cortef hvis nødvendig, eller gå direkte over på nytt forsøk med Erfa.
Det er her alle mine spørsmål og problemstillinger kommer inn.
Han vil at jeg skal trappe opp med 15 mg Erfa hver 10. dag. Altså 10 dager på 15 mg, 10 dager på 30 mg, 10 dager på 45 osv. Dette høres for meg helt vanvittig ut. Eller, det er sikker fornuftig siden jeg sliter med doseøkninger, men hva vil skje med formen min i løpet av denne lange perioden? Jeg kuttet ut Liothyronin i to dager, og da ble jeg tilnærmet dement (Jeg er ikke 92, men 29 år). Jeg har heller ikke kommet meg etter dette lille medisinoppholdet, slev om det er en god stund siden. Skremmende. Hvis jeg skal bytte over til Erfa, må jeg raskt komme opp i en større dose, fordi funksjonsnivået mitt ellers blir lik null. Andre leger har sagt at jeg kan begynne på en høyere dose. Ikke vet jeg hva jeg skal gjøre, for sist jeg prøvde Erfa, kom jeg meg ikke høyere opp enn 45 mg før jeg måtte kaste inn håndkledet. Jeg hadde ikke styrken.
Det er denne styrken jeg nå håper å finne ved hjelp av Cortef. Jeg har vært å hentet dem på apoteket. Men da jeg leste pakningsvedlegget ble jeg nokså skremt. Der står det et utall av alvorlige bivirkninger man kan få. Mye mer alvorlig og mer omfattende liste enn hva jeg noen gang har lest i noe pakningsvedlegg før. Der står det at man kan få cushings og psykose, og jeg vet ikke hva. Dessuten står det at det kan ta lang tid før binyrene tar opp igjen produksjonen sin etter bruk av Cortef. Betyr det at jeg gjør meg avhengig av disse, og vil krasje enda mer om jeg slutter? Kan man risikere å at binyrene ikke tar seg opp igjen? Dessuten kan man ikke bruke dem når man er gravid. Hva om jeg blir avhengig av disse tablettene, og så ønsker å få flere barn? Ikke at det er i nærheten av aktuellt nå, men vi var midt i en etableringsfase da stoffskiftet ble alvorlig lavt.
Et annet alternativ er jo disse binyrestøtteproduktene, som inneholder binyrekjertel-ekstrakt fra storfe eller gris. Noen som har erfaring med disse, eller som kan forklare hvordan disse fungerer. På de jeg har lest på, så er det en dose som gjelder for alle på disse kapslene. Trenger man ikke indiviuell tilpasning her, slik som på kortisol?
Håper noen kan gi meg noen råd, vink, erfaringer. Jeg er virkelig nybegynner på dette, og enormt utmattet. Håper noen har en solskinnshistorie å komme med, for jeg ser så mørkt på det akkurat nå. Jeg har greid å beholde motet gjennom mange beintøffe ting det siste året, men merker at jeg er i ferd med å miste det. Vet ikke hva som er skjedd med meg. Er liksom utenfor min kontroll. Blir bare mer og mer innesluttet og zombie. Ikke likt meg, og helt grusomt å være sånn når du har en 14 måneder gammel gutt som smiler forventningsfullt opp mot deg.
Hjelp!
Hilsen Herdis
Hei Herdis
Ikke så veldig langt fra historien min den derre.....
Og jeg kan jo ikke gi deg råd, men min egen vurdering av situasjonen, er kort og godt at du som jeg ikke får noe utbytte av syntetisk medisin.
Det korte og det lange er bare at jeg mener du kommer til å få et lite helvete hvis du skal følge den opptrappingsplanen der. Jeg har ikke sett maken noe sted.
ERFA anbefaler å starte rett på 125mg (2G) og regulere når behovet melder seg.
Hvis jeg skal driste meg til å tippe hva som er grunnlaget for den planen, må det være at de tror at siden du ikke tåler økninger med Levaxin, så tåler du det heller ikke med tyroide hormoner. Et hormon er et hormon - og dermed basta !
Og min egenerfaring er at det er så feil som det kan bli !
Det blir omtrent som at tåler du ikke loff så tåler du ikke grovbrød heller (eller omvendt).
Kroppen skriker etter hormoner, og det skal være de du tåler.
Men.
Så tror jeg jo at det viktigste er at du kommer deg over på hormoner som virker på deg - om du sliter i starten, så får det bare være kednej1
Trapp iallfall opp hurtigere, er min egen erfaring.
For jeg fulgte den planen som er foreslått for deg !
Ikke fordi legen sa det - fordi legen hadde skremt meg så det var bare såvidt jeg tore svelge en kvart pille.......
Er du sikker på at du forsto legen riktig? Jeg var på Heggeli og fikk beskjed om å ERSTATTE 25µg levaxin med 15mg thyroid hver 10. dag til all levaxin var ute og deretter fortsette opptrappingen videre med 15mg thyroid etter samme tidsplan om det var behov for mer ....?
For min del var legen tydelig på at jeg skulle trappe ned på det ene og parallellt opp på det andre.
Det hadde vært fint om det var en misforståelse. Men legen har ikke sagt et ord om dette til meg. Jeg har opptrappingsplanen skriftlig, og der står det ingenting om det. Jeg skal snakke med legen en gang til, og høre hva han sier. Det høres mer fornuftig ut ihverfall.Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Men med levaxin, liothyronin og erfa samtidig blir det et regnestykke jeg sliter med.
Jeg spurte om epostkontakt med legen (med tanke på å avklare sånne ting) så du kan sikkert bruke adressen info@helhetsmedisin.no og bare si ifra hvilken lege den skal forwardes til internt hos dem...
Skjønner godt at du sliter med det regnestykket - det må da være dårlig kommunikasjon...
Ad de sprøytene så tror jeg du blir nødt til å være hard. Og spørre om det er brukermedvirkning å nekte deg en behandling du ønsker og som en lege har anbefalt.... Se det Blondie har skrevet om pasientrettigheter og "slå på den store tromma".
Takk for tips :D Skal stå på med sprøytene. Har legetime på torsdag, og tar med meg mannen min, som skal "kjefte" litt han også :DSitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Uff ja, det er jammen lett å bli skremt av disse legene. Har på følelsen av at det er de legene som vet minst, som uttaler seg mest bastant.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hansen
Kroppen skriker etter hormoner ja. Må bare komme meg i gang på et vis. Har bare så lite å gå på, og tåler ikke mer nedturer. Skulle ønske jeg hadde begynnt på Erfa fra begynnelsen av, istedet for å slite kroppen min ytterligere ut på Levaxin.
Der tror jeg dessverre du traff spikeren så det sang. Også i andre yrkesgrupper treffer man personer som tror at man har rett bare man snakker høyest og lengst... Og jeg tror de er overrepresentert blant lenger fordi det er et yrke som mange ser opp til og forventer mye av. Da er det nok altfor nærliggende å begynne å være skråsikker.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Herdis
Det jeg ikke skjønner er at de kan få seg til å glemme at det er menneskeliv og -skjebner de sjonglerer... Ikke bildeler - lizzom!
Krysser fingrene for deg hos legen.
Håper som smgj at du endelig treffer den syvende far i huset og får en ordentlig behandling !
Om du skal tas alvorlig bør nok en binyrestøtte komme samtidig med en opptrappingsplan, og ikke minst bør du jo følges mye tettere opp enn i almindelighet.
Håper det går bra.
Det kan være hardt for kroppen å starte rett på 2 grain/125 mg thyroid når du har problemer med binyrene. Da kan du risikere at binyrene ikke tåler så høy dose så tidlig i fasen. Jeg tror jeg ville startet litt lavere, kanskje på 1 grain/60 mg thyroid og sett hvordan det gikk. Og Cortef samtidig, selvfølgelig. Du sier jo at kroppen din skriker etter hormoner!
Enig i at hvis man vet at binyrene ikke klarer å følge med opp, så kan det være for mye å starte på den anbefalte dosen. (2G)
Så mener jeg vel også at det kan være vanskelig å vite.
Man har lett for å vidreføre erfaringer med Levaxin, og det bør man ikke.
Likevel mener jeg at de som har hatt åpenbare binyreproblemer under en periode med Levaxin, jo starter en overgang til tyroide hormoner med de problemene. Og det er jo da de trenger støtte.
Det er å håpe at de tyriode hormonene vil bygge opp igjen binyrefunksjonen. Det er jo en av grunnene til å gå over til å bruke dem.
Målet er altså at støtten skal være midlertidig.
Vigdis vet sikkert at "midlertidig" kan dra ut i tid ?
Man kan ha varige problemer som vil trenge varig støtte - iallfall til man eventuelt finner en mulig annen årsak.
Jeg ble svært overrasket over hvor mye usikkerhet og uklare svar man fikk på slike problemer da jeg var på Aker for testing.
Problemet har vært kjent lenge. 1988 var det omtalt på Levaxinboksens pakningsvedlegg, og min pliktoppfyllende lege ringte Endoen på sykehuset.
Svaret var, at det var bare noe overtrevent tull det som sto på boksen og bare å kjøre ivei !!
Jeg starta på 100µg/dag - og det hadde ingen effekt i det heletatt.........
Når jeg leser det du skriver så tenker jeg "omdanningsproblemer" eller "nyttegjør seg ikke av levaxin". I så fall er det sannesynligvis bare liloen (virkningsmessig) du trenger å tenke på under opptrapping av ERFA - at du når du kommer opp i dose på Erfa passer på å redusere lilo. Her må du se på innholdet i tablettene.
Videre - om du ikke omdanner selv så vil du helt sikkert ha det best på en multidosering.
Hvor mye levaxin og hvor mye lio tar du? Jeg er tipper at om du regner ut mengden T4 og mengden T3 du får i deg på en dag og så finner ut hvor mye det samsvarer i Erfa (se først og fremst på T3 og kanskje legge deg litt ned fra den) så kan du sjanse en dag med rett over på den dosen og så multidosere den utover dagen. (Du har jo allerede tålt den dosen selv om du sier at du blir kunstig av den... jeg tipper at kunstigheten ville reduseres om du deler dosen på 2 eller 3.) Og seff. støtte under med Cortef.
Det er nok dessverre sånn at du er så nedkjørt og syk at det vel bli en "bumpy road" å finne veien ut av uføret. Antakelig må du regne med at det ikke bare går framover med en gang, dessverre. Men forhåpentligvis vil hovedtrenden kunne snus riktig vei.
NB - husk å ta vitaminer og mieraler. Byggesteinene trengs når ting begynner å snurre igjen.
Hei Herdis - godt å høre fra dge igjen selv om det ikke høres noe særlig ut.
Var redd for det når jeg så hvilken lege du skulle til.Sitat:
Jeg har vært gjennom hele halve helsevesenet det siste året, og jeg reiste til og med til Balderklinikken for å få hjelp. Det har vært en tid med mange undersøkelser, meninger og lite hjelp.
Det værste er kanskje at de ikke støtter hverandre prøvene - og det er jo litt rart?Sitat:
Etter fadesen på Balder, reiste jeg til Heggeli helhetsmedisin. Jeg forklarte sykdomsbildet, og viste legen de lave kortisol-spyttprøvene mine fra Balder. Legen hadde ikke tro på spyttprøver og ville heller ha målinger i døgnurin. Det samme har forøvrig indremedisiner også sagt ift. spyttprøver. Merkelig hvordan alle mener forskjellig. Resultatet av kortisolmåling i døgnurin var normale. Blodprøvene med kortisol er også normale. Jeg synes det er så rart at disse er normale, når spyttprøvene er lave. Andre som har opplevd det? Hva skal jeg stole på?
Allikevel hurra for Heggeli som skrev ut Cortef til deg. Kortison har mange bivirkninger som du skriver om ett sted - men det er da snakk om langvarig bruk og brå seponering - ikke ett forsøk med cortef for å se om det kan hjelpe deg. Kortison brukes så mange steder naturlig i kroppen at når man nesten ikke vet opp eller ned forsøker man kanskje kortison for å se om det kan hjelpe på noe man ikke forstår eller har tenkt på.Sitat:
Ut i fra symptomene mine, fikk jeg likevel resept på Cortef, for å prøve om det kunne hjelpe. Mine symptomer er stressanfall, lav toleranseterskel for press, utfordinger, problemer, og utmattelse. I tillegg har jeg en slags "smerte" i brystet. Jeg skriver smerte i anførselstegn fordi det ikke er helt rett beskrivelse. Det er en slags stressfølelse som manifesterer seg i brystet på en smertefull måte. Helt uutholdelig, og veldig fysisk. På en måte som å få "hjertet i halsen" når man skvetter til, bare at dette er vedvarende. Andre som kan relatere seg til det? Føler ofte at jeg får et nervøst sammenbrudd, som ikke samsvarer med hendelser i livet i det hele tatt.
Hurra for Heggeli igjen. Husker jeg kommenterte jernverdiene dine i våres og da var de helt på jordet. Ikke så mye hurra for resten av helsevesenet - men det har vært noen uheldige episoder med jerninj. så det er ikke til å spøke med. Men du skal vel ikke ha så mye av gangen? Noen ganger har både Balder og andre (kjenner ikke Heggeli) lett for å forordne doser i litt vel høye og tette intervaller (også av B12) uten å måle hvordan det går før neste inj. - det kan være en årsak til at du har vanskelig for å få andre til å sette dem.Sitat:
Tilbake til Heggeli. Jeg fikk også resept på jerninjeksjoner, siden jernlagrene mine er dårlige, og tabletter ikke hjelper. Dette har jeg jo mast om lenge, og endelig var det en lege som satte dette i sammenheng med den ekstreme øresusen min. Problemet mitt nå er bare at fastlegen min nekter (ja du leste riktig) å sette disse sprøytene. Jeg får heller ikke noen på sykehus til å sette dem, så mitt siste håp er at de på Heggeli greier å overtale noen her i distriktet til å hjelpe meg. Vanvittig.
Kjenner du ikke en sykepleier? eller som Blondie foreslo. Når skal du tilbake til Heggeli i værste fall for å få satt dem
Alt det her kan gi mange symptomer og gjøre deg skikkelig syk (i tillegg til hypoen)Sitat:
Jeg hadde også lavt aldosteron og høy testosteron. I tillegg insulinresistens og lav shbg. (Kan forøvrig også nevne at indremedisineren på sykehuset også nevnte noe om PCO eller PCOS, husker ikke hvilke, men han sa det ikke ga noen symptomer ihht energi o.l.) Jeg har forøvrig hørt at PCO kan gi mange symptomer.
Lavt aldosteron er iallefall ikke bra - produseres også i binyrene (barken) som kortisol bare ennå lenger ut. Aldosteron tilhører mineralkortikotidene og som det ligger i navnet regulerer det kroppens omsetning av uorganiske ioner (mineraler med elektrisk ladning) først og fremst Natrium og Kalium. Nyrene er viktigste målorgan. Ganske komplisert - har du noen ferske blodprøver på S-natrium, S-kalium, S-klor, ACTH, Reninaktivitet i EDTA-plasma (måler også angiotensin I) - har med regulering av aldosteron å gjøre - renin/angiotensinsystemet. Jeg tenker på hypoaldosteronisme - som også kan forveksles med addisons - binyrene kan i tillegg til å produserer utilstrekkelige steroid hormoner (glukokortikoider (kortisol) også ofte produsere utilstrekkelig med mineralkortikoider (aldosteron)
Så lurer jeg også på hva sa Heggeli om insulinresistensen din. Det er så mye rart som ikke henger på greip rundt denne diagnosen. Hvordan og hvem har sagt at du har insulinresistens. "Renner fettet av deg", har du gått ned i vekt? og hvordan er apetitten din?
Høyt testosteron Defekt # 4 - Skjoldkjertelglobulin (TBG)
Hvis det ikke er nok TBG, kan det bli for mye ledig skjoldkjertelhormon tilgjengelig for cellene. Selv om dette ikke høres ikke ut som et problem, vil forhøyet fritt skjoldkjertelhormon lukke ned reseptorstedene og kan derfor forårsake hyposymptomer, til tross for høyt fritt skjoldkjertelhormonnivå. Den vanligste årsaken til dette er forhøyet testosteron hos både menn og kvinner.
Har du fått målt TBG?
Synes det høres lurt ut å trappe forsiktig opp siden alt er ute av balanse og du har hatt vanskelig med å takle doseøkninger. Kan ha noe med transportproteiner og/eller reseptorer som må vekkes til live igjen. Ikke alle som liker å bråvåkne. Det er viktigere ikke å stoppe opp på en for lav dose etterhvert å være halvbra.Sitat:
Han vil at jeg skal trappe opp med 15 mg Erfa hver 10. dag. Altså 10 dager på 15 mg, 10 dager på 30 mg, 10 dager på 45 osv.
Tror det er viktig at du får hjelp som ikke ser alle dine symptomer hver for seg - og det kan se ut som Heggeli er på rett spor utifra hva du skriver...
kram1 H:-)
Hei!
Har hatt en helt absurd opplevelse med det konservative helsevesenet. Gikk til fastlegen for å be om en sykemelding, samt for å spørre ham om hvorfor han nekter å sette jerninjeksjoner på meg. Legen på Heggeli ønsket jo at jeg skulle ta det, siden jeg har veldig lav jernstatus, og ikke blir bedreog har sannsynligvis øresus pga. det.
Jeg var knapt kommet inn døra da fastlegen begynnte med å si at når jeg gikk til privat spesialist, så kunne han ikke være legen min lenger. Han hadde hatt en pasient som gjorde dette før, og vedkommende hadde visst dødd, fordi han (fastlegen) mistet oversikten. Han forholdt seg kun til de som var på sykehuset.
Videre mente han at han ikke lenger hadde noe å bidra med. Jeg var blitt sjekket grundig på sykehuset for alle mulige ting, og han mente også at jeg ift. stoffskiftet var velsubstituert. Hater ordet VELSUBSTITUERT!!!!!!
Han skrev dermed et sluttnotat i journalen min, som han også sendte til fylkeslegen, for å ha "ryggen fri". I dette brevet skriver han at det jeg feiler må være "funksjonellt". Han skriver at jeg i årevis har slitt med angst, depresjon, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, og at han mener at det må være psykisk. Han skriver også at jeg er uføretrygdet.
Han fremstiller det også som om han er en slags god samaritan som har gjort ALT for å hjelpe meg, pluss at han skriver masse som ikke er sant.
Jeg er så fortvilet. For det første har jeg prøvd å oppdatere ham hva denne spesialisten mener, men han har vært helt uinteressert. Han har heller ikke lest epikriser fra sykehuset, eller vært forberedt til en eneste time. At jeg i årevis har slitt med psykiske plager, stemmer heller ikke. Og ikke er jeg uføretrygdet heller.
Dette er helt forferdelig. En lege har veldig mye makt, og når han sier noe om en, så blir han trodd og man får et stempel i pannen som ikke kan vaskes av. Jeg føler meg så ydmyket! Det er tydelig at denne legen ikke bryr seg om meg i det hele tatt. Han er kun opptatt av å ha ryggen fri.
Så sier dere kanskje at det kan han ikke gjøre. Men jo, han kan nok det. Jeg spurte nemlig om å få gå til ham, selv om han ikke hadde ledig på lista. Dermed har jeg visst aldri stått på fastlegelista hans. Det perfekte lille beleilige smutthullet han trengte for å bli kvitt den vanskelige pasienten!
Mannen min spurte ham om han sparket ut alle pasienter han ikke fant ut av, hvorpå han svarte at han ikke kunne nekte dem å gå hos ham, men at han ville bedt dem om å finne seg en ny fastlege.
Så når står jeg uten fastlege, samtidig som jeg har fått innskrevet i journalen at jeg innbiller meg sykdommen min. Nice! Snakk om å tråkke på noen som ligger nede. Må jeg ta med meg journalen til neste lege?
Jeg har skrevet et brev til fylkeslegen, som et svar på hans. Jeg har jo ingen rett til å uttale meg, men følte allikevel at jeg skyldte meg selv å gjøre det. Har jo en viss stolthet, og liker ikke når folk fremstiller meg som en person jeg ikke er.
Jeg opplever jo hele tiden å bli fortalt at jeg ikke feiler noe så lenge jeg går på Levaxin. Det er kjempetungt hver gang, men dette var virkelig et slag i trynet!
Føler mange leger bare er flinkiser, som bare er opptatt av anerkjennelse og prestisje for enhver pris. Ikke mye empati å hente ihvertfall.
EN leges mening burde ikke bli tillagt så mye vekt som det i dagens samfunn gjør. Kan jo ødelegge liv!
Det var dagens sinnatråd :mad: Jeg er bare så sjokkert! :eek:
Jammen godt du skrev et brev til motsvar så får han i hvertfall ikke stått uimotsagt.
Det er helt utrolig at legestanden i Norge så og si aldri får konsekvenser av feilbehandling, på den måten skulle jeg faktisk ønske at Norge var mer likt usa, der man kan bli skikkelig saksøkt dersom man gjør feil. Dette medvirker til at legene også er veldig påpasselige (som min lege sa at man er så redd for å bli saksøkt i usa at det er derfor dem er så nøye, alle har godt av adrenalin (noe vi med stoffskifte ikke burde få i oss siden det kan trigge stoffskiftet som min usa utdannede tannlege sa til meg).
Det er rett og slett en skam for helsenorge at legene er så beskyttet.desp2
Nå vet jeg jo ikke hva jeg skal si, man blir lammet av slik oppførsel.
Fint at du skrev til fylkeslegen - kanskje du kommer på noe i dagene som kommer.
Det er nok rett klageinstans.
Legene har jo sitt eget "råd for legeetikk" som tar klager, men det høres vel mer ut som bukken og havresekken ?
Jeg er så sjokkert at jeg vet ikke hva jeg skal si til dette. Håper du skrev et velformulert brev!
Jeg tror nok den nye legen kan kreve at du tar med journalen så lenge du har kronisk sykdom. Jeg byttet nettopp fastlege, og fikk beskjed om å få overført journalen nettopp pga at jeg var kroniker. Ville helst slippe da den forrige legen skrev mye feil om meg i forbindelse med konsultasjonene. Tolket ting på en feil måte etc. Og han mente feks lenge at jeg sikkert ville føle meg mye bedre om jeg bare tok en joggetur rundt Sognsvann. Hadde ingen som helst kompetanse om hypothyreose.
Er også spent på om den nye fastlegen godtar at jeg går til privat lege. Den forrige latterliggjorde behandlingopplegget og mente det var farlig for meg.
Det er rett og slett forferdelig å se hvilken makt enkelte leger har! Det virker som om noen av dem har glemt at det er de som er til for oss, ikke omvendt. Dette med at du ikke mottar uføretrygd må da NAV kunne gi deg en skriftlig bekreftelse på hvis du ber dem om det?
Kanskje du burde sende denne legen et brev der du skriver ettertrykkelig at dersom hans notater i journalen din kan komme til å gi deg problemer senere enten fysisk, psykisk eller økonomisk, vil muligheten for erstatningskrav bli vurdert.
(Ha i bakhodet at det er en tullete 3-års regel for foreldelsesfrist i slike saker.)
Er det mulig? Håper du finner deg en lege du kan samarbeide med for å bli friskere, en lege som forstår at han/hun ikke kan kunne alt. kram1
Jeg tror nok en ny lege vil ønske å få journalen din, men den nye legen kan også få journalen fra Heggeli.
Det virker som en gjennomgående tråd her på forumet at dersom ikke legen finner ut av hva som feiler deg så er det psykisk. Jeg har også opplevd dette og jeg mener legene er med på å gjøre det psykisk siden frustrasjonen over å ikke bli bedre er tung å bære!
Du kan ta en telefon til pasient og brukerombudet for å høre hvordan du kan gå fram når det gjelder klage, og hvilken rettigheter du har. Ser at du har muligheter til å søke om å få slettet deler av journalen din. Se Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)§ 5-2. "Retting og sletting av journal
Pasienten eller den som opplysningene gjelder, kan kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes etter reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44."
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
"§ 42. Retting av journal
Helsepersonell som nevnt i § 39 skal etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.
Dersom krav om retting avslås, skal kravet om retting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om retting kan påklages til Helsetilsynet i fylket, som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om retting kan foretas.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retting etter denne bestemmelse.
Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092).
§ 43. Sletting av journalopplysninger
Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18 og:
1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller
2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om sletting kan påklages til Helsetilsynet i fylket. Det skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet. Dersom Helsetilsynet i fylket mener at sletting kan være i strid med arkivloven §§ 9 eller 18, skal det også innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denne bestemmelse.
Endret ved lover 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092)."
Lykke til kram1
Hvor lenge har du gått hos denne legen?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Herdis
Jeg forstår ikke hvordan du kan ha gått hos ham (lenge?) uten at han er din fastlege.
Hvis han har journal på deg - har han ikke da per def vært din faste lege..?
Jeg har også en forferdelig journal (full av feil og ting som ikke skal være der) -
i motsetning til deg så har ikke jeg orket å ta tak i det å formulere en klagesak;
men så er det da ingen foreldelse på slikt (så vidt meg bekjent).
Jeg har ikke gitt journalen videre til de legene jeg prøvde etterpå -
jeg hadde ikke begynt på medisin dengangen.
All ære til deg som har tatt til motmæle - det krever virkelig en god del - det å sette seg ned å formulere klageskriv.
Særlig når man vet at det her på bjerget har så forsvinnende liten konskvens for de som får en klagesak på deg.
Noen leger skulle jo absolutt ikke vært leger :!:
Hei hjertflag1
Det er helt frivillig å viderformidle journalen fra forrrige lege, du må betale for å få den utskrevet, ca 200 kr. Min nye lege har ikke giddet å lese i journalen. Så hva er vitsen med å overføre jounal. Og så skriftlig da! Det er en hel bok! Så mye enklere for den nye legen om alt lå på en Cd, med søkbarhet på enkeltord.
Jeg er sjokkert. Bra at mannen din var der, som vitne. Legen er vel provosert av at du går til en "alternativ" lege. Som ser noe annet enn han, den flinke gutten. Dessuten har jo sykehuset rett? De ser jo alt...
Jeg savner at legene av og til kan si at de ikke forstår, at de ikke vet, at de ikke kan. Utrolig at de ikke har kunnskap om at psyken også angripes av stoffskiftet. det er utrolig hvor uvitende leger er.
Man snakker mye om at ME-pasienter blir neglisjert og tråkket på. Men jeg synes jommen at stoffskiftepasienter er minst like uheldige, med leger som tolker sykdomsbildet i hytt og pine, dit det er enklest for dem.
Du har min medfølelse kram1
Denne behandlingen er helt hårreisende på mer enn en måte. En ting er at du blir kastet ut av legen fordi du benytter deg av private tjenester. Den andre delen er at han sender inn et skriv til fylkeslegen, for på den måten å komme deg i forkjøpet i en eventuell klagesak. Dette blir jo helt omvendt...legen klager på pasienten?????????
La oss for ordens skyld gi legen din rett og si at du hadde psykiske plager (jeg mener IKKE at du har det). For en grusom måte å behandle et psykisk sykt menneske på. Han burde virkelig bli fratatt retten til å praktiserer som lege.
Jeg er ikke så helt sikker på at han kan gjøre dette (sende inn journalutskrift til fylkeslegen UTEN at det foreligger en klage på han) med loven i hånd, (les brudd på taushetsplikten). Dette skal jeg sjekke for deg når jeg føler meg bedre, er potte forkjølet og har hatt feber noen dager. Dette opprører meg og du har all min medfølelse.
Tusen takk for støtten og tips. Ser det er flere her som har opplevd legenes uforbeholdne makt(misbruk).
Jeg tenker at det burde blitt fastsatt større krav til utredning før man slengte om seg med diagnoser som psykiske lidelser og ME. Det ville vært hårreisende om leger gjorde det samme med mer "konkrete sykdommer". "Jeg ser på deg at du nok har diabetes", liksom? "Eller du virker litt hjertesyk?".
Både jeg og sønnen min har utelukkende gått til denne legen i over ett år. Så det er VELDIG merkelig at han prøver å vri seg unna det nå. Han skriver; "Pasienten har en annen fastlege. Jeg har bidratt med vurderinger og second opinion". :DSitat:
Opprinnelig skrevet av Kevlin
Jeg vet det er liten vits i å klage, men jeg orker bare ikke mer ydmykelse. Vanligvis er jeg altfor høflig, men jeg orker ikke mer av dette. Det er jeg som må leve med de flåsete utsagnene hans. Jeg jobber for å bli frisk, og kan ikke risikere at han ødelegger sånn at jeg ikke blir tatt seriøst av noen andre leger i fremtiden heller. Tror rett og slett jeg skal nekte å ta med journalen til neste lege. Problemet er at det vil virke litt mistenksomt. Hva har hun å skjule liksom?
Takk for tipset. Jeg hadde ikke tenkt på det, men han videresender jo faktisk deler av journalen min. Det kan man vel egentlig ikke gjøre med mindre det er strengt nødvendig for å utøve nødvendig helsehjelp? Takk og god bedring kram1kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Og til S.M.; Jeg trenger ikke engang bekreftelse fra NAV om at jeg ikke er uføretrygdet. Legen har jo selv sykemeldt meg fra min 100 prosent stilling de siste månedene. Man kan simpelthen ikke både være uføretrygdet og i jobb vel? Han er litt av en luring, den godeste legen :D
Nemlig...og det er ikke lov så vidt jeg vet, selv ikke leger imellom.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Herdis
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Kevlin
Til de legene jeg har prøvd etterpå har jeg sagt at journalen min inneholder feil og ting som ikke skal være der.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Herdis
Bl.a ligger det et rettslig dokument (såkalt barnefordeling) ord for ord; hvordan i all verden har legen fått tilgang til den tekstfilen..?
Jeg er ikke paranoid helt uten grunn (syns jeg, da :wink:).
Jeg har også sagt at jeg har en klagesak pga feil journalføring (selv om jeg ikke har kommet så langt enda)
og at jeg ikke ønsker at en sånn type journal skal være en del av det førsteinntrykket jeg gir en lege.
Dette siste er vel en forklaring som gjelder for deg også :?:
Eller starte på blanke ark, ikke si noe om hva som skjedde hos forrige lege, og se hva som skjer. Kanskje nevner han/hun ikke journal med ett ord?
Se på dette Herdis
§ 21. Hovedregel om taushetsplikt
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
§ 56. Advarsel
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Ring fylkeslegen. Forklar at du ønsker å klage, men at du ikke er i form akkurat nå. Om de kan gi deg en enkel måte å gjøre dette på. Bruk også opplysningene du har fått av Jolene, fordi det er faktiske feil i journalen din At du IKKE er uføretrygdet er jo en veldig lett opplysning å kontrollere. Slike faktiske feil, vil være til din fordel i denne saken og til legens ulempe. Ta en telefon. Hvem vet hvilken annen stakkar pasient som blir utsatt for dette neste gang.... Spør om det er vanlig at leger klager på pasienter og ikke omvendt. Saken din er full av lovbrudd.
Jeg har nå begynnt på cortef. Startet på 5 mg. Etter dette har jeg fått masse prikking og bobling i beina og så blir jeg iskald på beina. Ikke at jeg fryser, men det føles som om de iser. Akkurat som om jeg skulle smurt tigerbalsam på beina! Hva kan dette være da? Bivirkninger på medisinen? Freaker litt ut, for det sprer seg lengre oppover.
Har ikke selv cortef, men bruker et preparat som heter Kortison. Du må lese på pakningsvedlegget på medisinen din om dette er en kjent bivirkning.
