Printable View
IDA--dette er kanskje et dårlig forslag, men inntil du finner ut mere via utvida blodprøver, kan du ikke be legen om å få litt betablokker slik at du får "slappet" av noen dager?
Jeg tror ikke det er farlig bruke det for en kort periode..det brukes ikke bare til høyt blodtrykk, men til å stabilisere hjerterytmen også.(De med høyt stfsk. får det jo). Jeg får skikkelig hjertebank når dosen min er for lav...
Jeg forstår godt at du blir helt oppgitt av dette, plagsomme greier som ødelegger livskvaliteten :sad:
Jeg tror plagene du beskriver fra hjertet, altså at du kjenner din egen puls og at hjertet slår hardt, skyldes at du ligger litt lavt i stoffskiftet. Derfor tror jeg at doseendringen som nå er gjort vil kunne hjelpe deg.
Jeg har lest at noen kan ha hjelp av magnesium ved ulike, ufarlige tilstander med hjertet. Kanskje verdt et forsøk?
Jeg har også problemer med mye hjertebank fra tid til annen. Men for meg hjelper det hvis jeg tar jern, og jeg har lest et sted om at jernmangel kan forårsake hjertebank. Pass på at de tar en sjekk av jern neste gang du tar blodprøve.
Det har du helt rett i:)! Har en datter på nesten samme alder som Ida, hun hadde også svært kraftig hjertebank, det viste seg da at hun hadde nesten tomme jernlagre! Kommer hjertebanken tilbake, så skjønner hun hva det er, og fyller opp med litt jern igjen : ) Dette er ett nokså vanlig problem for kvinner i feril alder, og heldigvis ikke så vanskelig å "justere" som mange stoffskiftetall kan være : ) Det høres ut til å være ett vel verdt forsøk : ) Ellers så heter det seg nå at en ikke skal ta jern hvis en ikke behøver det. Dagsbehovet, hvis jernlagrene er ajour, er 18 mg daglig. Du kan jo forsøke finne ut om du tror du får i deg det, men mange gjør ikke det...Har du også hatt kraftige mens blødninger pga "kranglete" stoffskifte, så er sannsynligheten stor for jernmangel. Jernet taes bedre opp sammen med vit C, evt juce, helst utenom måltider : ) God bedring/tilfriskning : )Sitat:
Opprinnelig skrevet av sonja
Jeg har tidligere gitt en kommentar på d du skriver om jernmangel. Når datteren min har vært plaget av dette, så har hun også blitt ekstremt andpusten av "ingenting". Jern er jo med på å frakte surstoff ut til cellene (veldig enkelt forklart), så man føler seg rimelig pumpet når det er lavt! Legen til datteren min har da sykemeldt henne, uten at hun har behøvet å be om det, for kroppen blir veldig sliten i en sånn tilstand. Du kjenner igjen symptomene, og setter i gang behandling selv, en holdning jeg generellt er mye for : )! Men hvis du i tilegg hadde gått til legen og fått det konstatert, ville du kunne fått en sykemelding i tilegg, hvis du hadde hatt behov for det, for man skal virkelig ikke "piskes" rundt da! Leger ynder gjerne det med oss som veier litt for mye....Jeg gikk til fysioterapaut for behandling av muskelknuter i nakken, gjett hva som ble bahandlingen for d, masse trimsykkel!! Med flere hunder, alene på ett "mini småbruk" skal jeg love dere at jeg får trim nok! Men veier likevel litt for mye, og noen ynder å "ta" en på det...Men ikke min kjære lege, han sier at jeg er passe ; ) En liten digresjon om vekt, afrikanske menn sier om "mulliga" (Svensk for "tykk"/overvektig) kvinner at de gir skygge om dagen og varme om natten, vel, sjekketrikset er herved overlevert til dere alle:D :wink: Grønnland/Oslo øst neste, he he ; ) Litt sant, ett besøk i den bydelen er godt for selvtillitten, der er det ikke de slankeste som de snur seg etter ; ) Sorry dere slanke, dere får trøste dere med at det er snart jul, lettere å "rette" opp d da:wink:Sitat:
Opprinnelig skrevet av sonja
Jeg har Hashimoto's og har hatt det i omtrent 5 år. Er 25 år.
I hele 2009 gikk jeg opp og ned i dose, og for noen uker siden måtte jeg justere dosen igjen. Blir så lei av dette. Grunnen er at stoffskiftet hopper og synker, og jeg har symptomer på hypothyreose selv om jeg behandles iht. blodverdiene.
Hovedproblemet er nedstemthet, stress, angst, lett depresjon. Det er sååååå irriterende, og jeg kan tydelig føle at det ikke er "jeg" som føler dette, det er kroppen som skaper det. Det føles som om det ligger i bakgrunnen og fratar meg livsgnisten. Men jeg har absolutt ingen grunn til å føle disse tingene, for tankene mine er ikke depressive. Det er en underliggende følelse. Litt vanskelig å forklare. Håper dere forstår hva jeg mener... (Jeg tar heller ikke hormonell prevensjon som kan påvirke humøret).
Så da lurer jeg på om jeg kanskje bør gå over på Armour eller kombinere Armour og Levaxin? Hvordan er det egentlig? Kan det hjelpe tror dere? Kan det være at kroppen min ikke tar opp Levaxin godt nok? Skal til legen på kontroll om et par uker, men vil bare høre her først :)
Jeg ville forsøkt var jeg deg! Jeg gikk over til Thyroid ved disse tider i fjor, og har fått ett nytt liv. Og Thyroid og Levaxin i kominasjon fungerer for noen, men ikke alle. Jeg skal teste ut den kombinasjonen snart.
Kan bare istemme hva Vigdis sier jeg Ida.
Og hvorfor skal en ikke forsøke å bedre sin helse ?
Funker det ikke, så har du iallfall forsøkt.
Hvorfor skal du det da Ruth:?::p ..er det pga at din FT3 ligger høyt?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Jeg prøvde Levaxin ifjor: ble dårlig - prøvde senere Liotyrenin: ble dårlig,
jeg har i liten grad brukt medisiner oppigjennom (ikke engang no' særlig med paracet ol).
Men, etter mine ringe erfaringer og det jeg har lest, så har jeg blitt veeeeldig
schjeptisk til syntetiske medisiner (og såkalte spesialister.. og leger :roll:
hmmm m.fl så det blir igrunnen ganske mange det, da :wink:)
Hej Kevlin kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Kevlin
Ruth skriver en del om netop det i sin egen tråd her: https://www.stofskifteforum.dk/showt...t=9071&page=24. Meget interessant vink11
