Jeg er sint og drittlei

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av camomilla

Hvorfor fikk du avslag på rehabiliteringspenger?

---

Jeg fikk avslag fordi jeg "ikke er i aktiv overvektsbehandling". De bruker det imot meg at jeg sier nei til slankeoperasjon og at jeg heller ikke kan bruke såkalte slankepiller pga bivirkningene. 14 år med daglig diare- og mageplager har gjort meg psykisk "immun" mot å ta medisiner med slike bivirkninger, jeg nekter å leve med slikt. Å reise til behandlingsklinikker har jeg ikke råd til, med en bruttoinntekt på under grunnbeløpet i folketrygden har jeg mer enn nok med å holde hodet over vannet økonomisk i det daglige, selv om jeg jobber så mye som helsa tillater. At jeg også har både hypothyreose, urinsyregikt, insulinresistens og ødemproblemer som krever bruk av kompresjonsstrømper, spiller ingen rolle for NAV - det ser de helt bort i fra. De bruker det at jeg er overvektig imot meg.

Søkte også om grunnstønad pga store utgifter til kompresjonsstrømper (de koster nesten 600,- pr par), men fikk avslag fordi utgiftene ikke var store nok... At jeg ikke har inntekt til å dekke det, spilte ingen rolle for NAV. Jeg har nå funnet en løsning, jeg kjøper strømper fra USA, de koster bare 175,- pr par der. Har en bekjent der borte som enten tar med strømpene hver gang hun er i Norge, eller sender dem til meg.

Så selv om jeg var godt i gang med eget opplegg med vanntrim fire timer i uka og ellers gåturer, og spesialmat (lavkarbo) levert fra spisdegslank.no, så holdt det altså ikke for NAV. Noe av grunnen til at jeg ikke kunne fortsette med det matopplegget der, var at det ble altfor dyrt for meg og det forsøkte jeg å forklare dem i klagen. En utgift på over 600,- i måneden kun til brød, (pålegg, middager og drikke kom i tillegg) var for mye for meg.

Jeg sendte klage på avslaget for over et år siden nå, og har siden ikke hørt et pip fra NAV. Har i disse dager skrevet et brev til dem med spørsmål om når jeg får svar på klagen, så får vi se.

Hei Sonjakaer1

Dette høres tøft ut. Alt for tøft til å kunne orke å bære dette over lang tid.

Hvis jeg var deg ville jeg skrive punkter, alt du opplever som feilbehandling av deg fra NAV.

Ta med dette til legen. Gå gjennom det. Få en time med både NAV og lege tilstede. Be eventuelt om ny saksbehandle i NAV.

Og dersom legen ikke støtter deg i første samtale, ville jeg prøvd en ny fastlege.

og kanskje kan du som en eller annen skrev ta kontakt med FFO (er det det de heter?).

Kanskje også pasientombud? De burde være interessert i å se på en slik sak.

Jeg søkte rehabiliteringspenger. Fikk de tikke fordi jeg er kunstner. Jeg har arbeidene mine i kommisjon ca 30 steder i hele landet. Hvis jeg skulle fått støtte, måtte jeg bedt alle stedene om å ikke selge noe jeg hadde laget. Tiltross for at alt som lå for salg var laget før jeg ble syk.

Alt virker som om det er laget for A4 mennesket som er lydig, har en normal jobb, med vanlig sykepenger osv.

IKKE GI DEG SONJA!desp2

FInn noen du kan hjelpe deg, slik at du kan kjempe sammen med noen.

Og ikke helt alene.tro2tro1

Det er det komplette kaos i NAV. Dette er fra dagens nettavis Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/2009/03/17/n...jonen/5326945/

Jeg abonnerer på Tjenestemannsbladet, og det er ikke ett eneste blad uten en artikkel om den mislykkede NAV-reformen, og det er håpløst både for brukerne og de ansatte.

http://www.frifagbevegelse.no/aktuel...cle3364093.ece

Der er utallige artikler om elendigheten om dere googler.....

Lykke til videre dere som er midt opp i saksbehandling hos NAV! tro2

Kjære Sonja!

Det gjør meg virkelig vondt å lese om all motgangen du har hatt, ingen fortjener å ha det slik. Likevel tar jeg meg i å tenke at du tross alt må være en veldig sterk og ressurssterk person. Det står respekt av alt du gjør - du formulerer deg veldig bra, og tar tak i urettferdigheten ved å sende (velfortjente!) klagebrev etc. Bare at du har startet og driver ditt eget firma, sier mye om hvor tøff du er, synes jeg - selv har jeg vært inne på tanken, men mangler overskuddet og det siste sparket bak for å faktisk gjøre noe med min egen tilværelse. Og det har du klart!
Men det er nok som de sier; en bør være bra frisk for å orke å være syk...

Om jeg kan ta meg friheten til å komme med en bitteliten teori, eller noen tanker som jeg tar meg i å gjøre meg når jeg leser historien din, basert på egne erfaringer (selv om de er langt fra så hårreisende som dine)...

Jeg har selv følt at jeg har fått mindre hjelp, blitt nedprioritert og til dels latterliggjort på grunn av vekten min. Jeg har Graves, og tidvis skyhøyt stoffskifte, men vektnedgang er det eneste symptomet jeg aldri har hatt -- typisk nok. Og overvektig har jeg alltid vært.
Jeg føler at dette gjør at jeg ikke blir tatt på alvor. Samme hva jeg oppsøker hjelp for, så er det vekten min som er problemet. Er det stoffskiftet mitt, så får jeg høre at jeg mer eller mindre kan skylde meg selv fordi jeg er tjukk. Er det høy puls og/eller blodtrykk - gjerne som følge av stoffskiftet - så er det fordi jeg er utrent og slapp. Har jeg vondt i ryggen, så må jeg jo skjønne at det er fordi jeg er overvektig, jeg mitt late svin. Til og med om jeg har vondt i en finger, så blir jeg møtt med nedlatenhet og får høre at jeg er for tung (tror de ikke jeg vet det..?).

Det er mulig jeg er paranoid, da jeg absolutt IKKE er venn med vekta mi, og akkurat som deg ikke vil vite hva jeg veier. Jeg håper selvsagt ikke at det er noe i dette, men jeg har blitt såpass desillusjonert oppigjennom årene også, at det ikke skulle forundre meg om det stemmer - i alle fall til en viss grad. Dessverre.

Det beste rådet en kan gi, er å ikke la seg knekke. Stå på ditt, og fortsett å være sterk og modig. DU skal ha kontroll over DITT liv, og få hjelp til det du trenger når du trenger det. Ikke ti tusen moraliserende pekefingre fra snørrhovne leger som ikke våger å se problemene dine for det de er.

Lykke til videre med alt du foretar deg!

Nå har jeg begynt å ta tak i ting.
Jeg har begynt å ta fatt de legene som har vært med på å ødelegge såpass mange år av livet mitt. Har sendt brev til den av dem som påviste at jeg hadde lavt stoffskifte og ga meg thyroxin for det, men som unnlot å opplyse meg om hva lavt stoffskifte var for noe. I brevet har jeg bedt vedkommende komme med en unnskyldning overfor meg, fordi han ikke ga meg tilstrekkelig informasjon om stoffskiftet. Som jeg har nevnt tidligere førte det til at jeg sluttet med tablettene, da jeg skulle ha oppfølging fra legen og legen hadde sluttet, og den nye legen ikke fulgte opp. Hadde jeg visst det minste om lavt stoffskifte, hadde jeg selvfølgelig stått på for å fortsette med medisinen.

Jeg skal også skrive et brev til den legen som overtok meg som pasient, uten å følge opp stoffskiftet. Jeg må bare få "ånden" over meg igjen først...

Vet jo ikke det hjelper noe som helst. Jeg er i alle fall sikker på at ingen av dem husker meg, så de må nok lete litt i journalene først. Hvis de i det hele tatt gidder å svare meg, da.

Hvorfor jeg har gjort dette? Jo, for min egen del må jeg få plassert skylda der den hører hjemme. Når jeg opplever smerter og plager hver eneste dag og som jeg vet kunne ha vært unngått hvis bare disse legene hadde gjort jobben sin, så må jeg gjøre noe med dette. Jeg orker ikke gå videre før jeg vet at disse legene har fått vite hva jeg mener. Egentlig er det tre leger jeg burde ha tatt for meg, men jeg får klare meg med disse to i denne omgangen. Den tredje legen er pensjonert og den delen av historien ligger mye lengre tilbake i tid, så det bruker jeg ikke tid på nå.

Hei Sonja

Dette synes jeg høres bra ut! Det er viktig noen ganger for en selv å plassere skyld. Og det er kanskje også viktig i forhold til journaler. Egentlig burde alle vi som har opplevd akkurat det samme som deg, nemlig å ikke få noe informasjon, sende klage på klage til pasientombudsmann, fylkelege eller helsedirektøren ministeren eller ett eller annet sånt!

For det forferdelige er jo at dette skjer fortsatt. Igjen og igjen.

Det er ikke slik at dette skjedde for tjue år siden, og nå er det slutt.

Nettopp derfor tror jeg det er viktig med slike innspill i forhold til leger.

Og at legene skal vite at det ikke bare er å gi medisiner.

Og de kan ikke bare tro at en munnrapp og oppegående pasient lærer seg alt.

Jeg har også noen usnakkede ord med noen leger!

Det står på min agenda også, Sonja!

Og vi skal ikke bare tie stille og ta imot!

Angående å søke NAV, så måtte min søster ha hjelp av fibromyalgiforeningen og de hadde jurist. Det hadde blitt noen slike situasjoner som dere beskriver og ingen penger å leve av og sånt tull. Men hun hadde vært under attføring osv, det må man jo oftest prøve først, men enda ble det tull og tøys og ikke noe å leve av. Men det løste seg.
Det er en som er jurist og har jobbet i nav på forum for kroniske smerter, det går muligens an å spørre henne. Men hun klarer ikke å bruke tastaturet nå, hun må bruke talegjenkjenningsprogram på pc og den forstår bare engelsk.
Og så fins det en forening for dem med tarmsykdommer og et forum, jeg mener de hadde også ganske mye trygdeinformasjon, og jeg synes jeg har kommet over trygdeinformasjon på et par andre steder også.
http://www.lmfnorge.no/ men jeg har ikke lest der på lenge.
Så fins det et par ME-forums med masse info også.

Uansett, hvis man er overvektig så kan det også være cøliaki, og bare 5% er undervektige og noen skrev en artikkel på cleiac.com om at hun og alle hun kjente som var overvektige viste seg å ha cøliaki.....

Hei kjære Sonja, hjerte1
Skjønner deg meget godt. Jeg har faktisk tenkt på å gjøre noe lignende selv.
Jeg er skråsikker på at få eller ingen av legene leser journalen når de overtar pasienter.
De bryr seg heller ikke, dessuten er de blank når det gjelder bl.a. stoffskifte/ binyreproblemer. De er arrogant og de tror de alene vet alt, de alene har enerett på sannheten.
De fleste leger har som kjent ingen tro på synske mennesker - men de behandler da ofte sine pasienter som om de selv var synske. De låter som de vet alt - og så vet de i virkeligheten ingenting når det kommer til stykke.

Jeg blir skikkelig forbannet når jeg leser slike historier. Så utrolig mye av dette høres ut for utenforstående som ikke har opplevd noe lignende selv - så sant er det desverre.
Jeg har ikke hatt høye tanker om skolemedisinen før- de er litt for arrogante etter min smak - og for mye "kjøpt av legemiddelindustrien " - men etter det jeg har opplevd selv- så har jeg mistet siste lille fnugg av tiltro jeg hadde til de.
Nå er jeg veldig privilegert, jeg jobber med komplementær medisin og jeg sitter inne med mye kunnskap- kjenner mange alternative leger i inn og utland - og jeg er veldig bevisst når det gjelder kropp og helse, og jeg gir meg aldri når jeg vet jeg har rett. Det skal utrolig mye til for å få meg til å gi opp eller få meg til å tie når jeg vet at noe ikke stemmer.
Jeg tenker med gru på all de som er så bitt så nedbrutt av sykdommen at de ikke har krefter igjen til å kjempe imot den nedlatende holdningen de blir møtt med - de resignerer - blir overkjørt av de arrogante snobbene, og puttet full med medisiner som kanskje ikke har den effekten som de hadde håpet på .
Hadde jeg ikke visst hva jeg vet- og stritt i mot medisinering jeg ikke har behov for - så ville jeg ha gått på lykkepille i dag i tillegg til blodtrykksmedisin, kolesterolmedisin og astmamedsin som inneholder kortisol , (som ikke hadde noe godt effekt på meg på spirometritesten- og noe en overhodet ikke må ta om man har cushings -syndrome, men det skjønner de ikke, fordi det ikke finns samarbeid mellom de forskjellige spesialistene- de driter i symptomene fordi de tror de vet bedre )- og stoffskiftet mitt samt binyrene ville fremdeles ha vært ubehandlet -fordi det var da ingenting som feilte meg der - så fine blodprøver- så fine spyttprøver.
Skandalbehandling !

De har overhodet ikke lært noe siden Per Egil Hegge skapte litt opprør med boken sin i år 2000. De er fremdeles like arrogant og nedlatende.

Jeg har veldig lyst å skrive et innlegg i lokalavisa, eller sende inn offisiell klage til fylkeslege - eller begge deler når det gjelder oppførselen av min gamle fastlege.
Ikke for å hevne meg på han, men for å vise eksempel at man ikke behandler folk på den måten han har gjort. Vet enda ikke hva som vil svi mest for han - begge deler kanskje.

Han hadde fått betalt for å ha meg stående på sin pasientliste i mange år, uten at han noen sinne hadde møtt meg. Han visste derfor ikke engang hvordan jeg ser ut til vanlig- og så påsto han at det var ingenting som feilte meg, blodprøvene var da så fine.............litt overgangsalder må man da vel tåle ..................
Jeg sa at jeg hadde alle symptomer på lavt stoffskifte, og jeg var sikker på at dette var problemet.
Jeg sa at jeg er "ingen hypokonder" - da han prøvde da å hentyde til det - jeg hadde ikke vært hos lege på 11 år før jeg knakk sammen, (fordi jeg heller holder meg til naturmedisin til daglig- jeg liker ikke legemidler med mindre jeg MÅ ta de.)
Da jeg fortalte han at en slektning som bor i utland - som er lege hadde sagt til meg - at hun var sikker på jeg hadde hashimoto og myksødem da hun så meg- og advarte at slikt måtte jeg ikke gå med - da måtte han se etter på nettet hva myksødem var for noe - og så sa han " ....." dette er da alvorlig - - men dette har ikke du ".
Jeg vet i dag at jeg har hatt stoffskifteproblemer i mange, mange år uten at jeg tippet over helt. Var med på Hunt undersøkelse , men alt var da så bra med meg. Jeg er sikker på at stoffskifte mitt var alt for høy for - uten at det tippet over helt. Jeg var tynn og spiste som en hest.
Så bråsnudde alt. Plutselig la jeg på meg rundt de 18 kg i løpet av knappe 3 måneder til tross for samme sunne kosthold og mye aktivitet.

Jeg så ikke ut, alle som kjenner meg ble sjokkert da de så forandringene -pløsen og hoven og ødem over hele kroppen og jeg var så trøtt og sliten.
Men ifølge eksperten var det ingenting som feilte meg.

I dag er jeg på full marsj fremover. Tar Armour for stoffskiftet og den forbudte urten Ashwagandha for binyrene, og enda noen vitaminer - og begynner å se normal ut igjen. I hvert fall i ansikt , hals - vekten sitter spikret fast ennå, men jeg håper å få skikk på den også etter hvert.
Min nye lege tror fullt på meg. Han har sett at jeg har hatt rett fra dag 1, men han innrømmer da at han ikke kan nok om dette.


Skulle egentlig ha sendt et bilde før- og etter- til "den arrogante snobben av en lege, så han ser forskjellen. Kanskje han kunne lære noe av det, men jeg frykter at det ikke vil nytte, så jeg skal gi han et lite spark på en annen måte.
Klage til fylkeslege og artikkel i lokalavisa.
Det er ikke flere med lavt stoffskifte som skal være nødt til å gå gjennom samme dritten- det er uverdig.

Egentlig skulle vi ha slått oss sammen flere og gitt ut en bok om emnet, kanskje sammen med Per Egil Hegge ?
En ting er sikkert, en ny bombe a'la Per Egil Hegges bok hadde vært på plass for å få slutt på denne galskapen.:evil:

Nå har jeg endelig fått somlet meg til å skrive brev til lege nr to som heller ikke gjorde jobben sin. Har ennå ikke fått svar fra den første, så jeg har mine tvil om jeg får noe ut av dem. Men da har jeg i alle fall sagt hva jeg mener om det de gjorde. Eller rettere; det de ikke gjorde.

Nå har jeg bestemt meg for å klage til legesenteret fordi jeg ikke fikk komme i gang med Armour før legen tok seg ferie og deretter permisjon på flere måneder. Jeg finner meg ikke i at jeg skal måtte vente og være dårlig så lenge! Liker best å ta alt slikt skriftlig, så nå ligger det klart et brev som jeg skal poste så snart det blir lyst.