Printable View
Jo, dette kan absolutt ha sammenheng med stoffskifteproblemene dine. Det høres ut som hælsporer (plantar fasciitis) det du beskriver. Du kan lese om det på Mary Shomon sine sider:
http://thyroid.about.com/b/a/120663.htm
Det står mange gode råd i artikkelen over - i tillegg har visst trykkbølgebehandling ("Radial Shockwave Therapy") god effekt:
http://www.ergomove.no/index.php?cat=haelspore&lang=no
Takk for link - interessant å lese.
men jeg blir jo litt oppgitt da...
begynner på Levaxin, får igjen litt fysisk energi og begynner å gå med staver en gang i uka.
og ender opp med vondt i hæla...
Det kan da ikke regnes som overdreven trening å gå en drøy time en gang i uka vel? :roll:
Ikke veier jeg ekstremt mye heller... 88 kilo fordelt på 176 cm gir ei litt kraftig dame, men ikke overvekt som skulle forårsake problerm...
Ut fra info i linken så har jeg tenkt å prøve med betennelsesdempende - Ibux e.l. og å ta det litt pent en stund og så bygge opp igjen.
Gode sko har jeg allerede tror jeg. Bruker jo ikke annet enn joggesko (Ecco)
Jeg laget en egen tråd på det med smertene i hælen her:
http://www.xlpluss.no/thyroforum/vie...261&highlight=
Ellers - ingen forbedringer :cry:
Stress-mestringen min er dårligere.
Før så var stress greitt - jeg fikk gjort det jeg skulle og vel så det.
Men nå så gjør stress at jeg gjør en dårligere jobb. Jeg gjør mere feil og glemmer. Outlook med påminnelser er nå mer og mer et must i hverdagen.
Jeg har vondt i håndleddene og nakken. Nakken er ikke noe nytt, men håndleddene mine er nytt. Og jeg har ikke noen dårlig arbeidsplass, så det er ikke det tror jeg.
Det som jeg syntes er rart er at jeg følte så markant bedring en stund, men nå føles det som om jeg er tilbake der jeg var.
Men jeg har skjønt at det er ganske vanlig, selv om det ikke hjelper mye på humøret :cry: .
Er spent på neste runde med prøver. Har ikke Ft3 hengt med oppover så tenkte jeg å be om tilskudd av det... Ut fra det jeg har lest om sinnstemning så kan jo det ha noe si.
Ei bekjent går også på Levaxin og sier at hun tar pilla si og ferdig med det. Ingen problemer av noe som helst slag påstår hun, og skjønner ikke helt hva jeg "klager over". Heldig for henne... Irriterende for meg :roll:
Det var dagens status :?
Tilbake til ærbe 8)
Det verste oppi det hele er dårlig samvittighet overfor samboeren.
Det er ikke mye energi igjen til han etter endt arbeidsdag.
Han vil gjerne skravle, men jeg henger bare ikke med og ønsker at han skal være stille.
Null libido - ja det sier seg selv at han ikke er happy for det :?
Han skjønner helt ikke hva jeg er deppa for. Og hvordan skal han skjønne det når jeg ikke kan gi noen annen årsak enn at det henger nok sammen med stoffskiftet...
Er nok ikke lett å være samboeren min for tiden :cry:
Sånn allmenn trøtthet som kommer etter en doseøkning tyder på at det er påtide å øke dosen igjen. Det er iallfall et tegn jeg har brukt.
Hei :D
Ja, det må være frustrerende å ha folk med samme diagnose uten syptomer som hemmer. Ikke det jeg tror du ikke unner henne å ha det bra..
Det eneste jeg kan tenke på når det kmmer til sambo, så er det å gi han lesestoff om sykdommen om du ikke allerede har gjort det. Det vil kanskje lage littmer forståelse for at du er nedfor.
Jeg får følelsen av at du bør øke. Hvis du hadde markant bedring en stund er sjansen for at du blir bedre igjen sto. Men, ta høyde for at du holder på med hormoner og de svinger!!
Jeg var jo oppe i 100 mg en stund, emn fikk trøbbel med hodepine og verre hetetokter enn vanlig. Så da var det ned i 75 igjen.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hansen
Men kanskje det kan være lurt å vente litt til og så øke mindre av gangen...
Joda unner henne det :DSitat:
Opprinnelig skrevet av Anne Ma
Har printet ut masse og lagt det på do som alternativ til bil-bladene :lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anne Ma
Og så kjøpte jeg boka Hypotyreosen og meg og la den på samme sted.
Har jo sitert noe for han, men vet egentlig ikke hvor mye han har lest og tatt inn over seg...
Jeg tenker også på det, men tror at jeg nå skal vente noen uker og være stabil på 75 og så øke roligere enn 25 i slengen. Gikk ikke så bra for meg å bare sprette opp i 100.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anne Ma
"Jeg er ikke helt hundre"... :lol:
Takk for innspill og svar forresten :D
Min egen erfaring med å finne rett dose er som en berg og dalbane.
Det skyldes delvis at jeg har vært nødt til å gjøre dette uten legestøtte og delvis at jeg derfor har vært redd og vært for restriktiv og delvis at jeg ikke har klart å tolke symptomene korrekt.
Et eksempel : kan være som du sier - du får hodepine etter en økning. Jeg senket da dosen kvikkt tilbake til det den var, for jeg tenkte da at dette nok ikke var veien å gå.
Men det var det altså.
Jeg lærte at symptomer kan komme å gå på en måte som forvirrer deg.
Derfor : Har du symptomer er dosen for lav.
Det gjelder bare å tilpasse seg en høyere dose, og DET kan være en langvarig prosess med forsiktige økninger og tilbaketog fulgt av nye forsøk.
Det er iallfall min erfaring, og den måten jeg klarer å framlegge den på.
http://www.pasienthandboka.no/default.a ... entid=2731
Fant en god forklaring på norsk i pasienthåndboka.
Men det sitatet her gjorde meg ikke veldig glad akkurat:
"men de aller fleste er bedre innen 1-2 år."
1-2 Ã…R :shock:
Håper jeg slipper lettere unna enn det....
