Vekta - trodde ikke mine egne øyne

Så bra, så bra, cathrin ;)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av cathrin

Jeg fryktet også det verste i dag. Jeg har ikke fått trent noe og forsov meg til trening i dag, men har gått en tur. Trodde jeg hadde lagt på meg ialle fall i kg men jeg har gått ned 200g, ikke har jeg vært flink med maten heller. Nå skal jeg skjerpe meg. Jeg er bare 154 cm. Målet mitt er å komme i alle klærne som er for små, så det er nok en del kilo igjen enda. Men nå ser jeg at det nytter og jeg har ikke tenkt å gi meg.

---

Jeg skjønner ikke helt det her jeg, hvis jeg har forstått riktig så er du 154 cm og veier ca 49 kg? Da er din bmi 20, undervekt ligger under 18,5, normalvektig 18,5 - 24,9, og du trener så sansynligvis veier du litt i muskler også....kremt....ikke for å si noe vondt, men jeg blir nesten litt provosert....sorry!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Stina

Etter å ha hevet inn på en hel pose med cashew-nøtter i går, fryktet jeg det verste da jeg steg opp på vekta i dag. Skulle egentlig ikke veid meg, men buksa kjentes så "rar" ut.

MEN: 89 KILO.

Jeg tar dette litt med ei klype salt, nøttene har vel ikke fått satt seg fast enda, så mentalt innstiller jeg meg på 90 kilo.

Likevel er det fremgang. Her går det sent, men det er i alle fall på rett vei.

Nå har jeg nådd mitt første del-mål for 2006: 90 kg. Mitt andre del-mål er å holde meg der, noe som jeg forventer blir minst like vanskelig.

Neste del-mål er for 2007: 85 kg. Og mitt hoved-mål er da å kunne holde meg rundt 85 kg resten av min levetid. Jeg kommer ikke til å strebe etter å komme lenger ned. Det tror jeg er urealistisk for meg. Dessuten i min alder får jeg vel en del løs hud å stri med. Er litt slapt både her og der, men jeg trener en del, så jeg håper at det kan bli sånn noenlunde.

Husk å ikke forvente for mye, da blir en gjerne så skuffet. Kan minne om høyde og alder: 178 cm og 42 år.

---

Det er moro å lese at det lykkes for noen her inne, det føles godt å lese at det kan skje noe postivt med vekta for oss som sliter med mye overvekt.

Gratulerer så mye og lykke til videre!! :D

Tusen takk, Trinelise, så koselig :D

Ja, de nøttene tok nok sin tid på sette seg, for i dag var det 89,3 kg. :lol:

Men, pytt, jeg er fremdeles fornøyd. For nå har jeg i alle fall skjønt litt av hvordan man kan hugge i granitt ;)

Jeg tror jeg bruker 2 måneder på å gå ned 1/2 kg, sånn ca. Litt vanskelig å vurdere siden jeg noen ganger har gått opp flere kilo igjen, men jeg har ikke vært så langt nede som dette på mange år nå - siden før jeg sluttet å røyke - ca 6 år siden??? Ikke lett heller med denne hukommelsen.

Men jeg håper virkelig det kan være til litt inspirasjon. For nå har jeg hatt problemer med vekta siden jeg var liten. Så har jeg forsøkt å være temmelig svær - 110 kg på det verste. Og så har jeg litt og litt og smått om senn klart å gå ned en del igjen. Så til alle som sliter: Ikke gi opp! Er det håp for meg, så er det håp for alle :D

Og riktig lykke til - til deg også Trinelise ;)

Noen som vet hvor mang kg man må gå ned for å gå inn 1 cm?

Jeg kom på at jeg skulle prøve noen klær som har vært for små i går. Den ene dogri buksa fikk jeg faktisk på meg, men den er litt for stram til at jeg vil gå med den enda. Fikk på meg to skjørt også men magen står veldig ut så jeg kan ikke bruke dem enda. Så er det to andre dongribukser som jeg nå f år over baken( gjorde ikke det før) men det mangler enda noen cm før jeg får dem over magen.

Målet mitt nå er å kunne ha på den røde drakten min julaften uten at det viser for mye mage.

Heia cathrin.

For meg virker det kanskje ikke som om du trenger å gå ned noen flere kilo.

Slik du beskriver det så er det magen som er problemet. Da vil jeg anbefale haugevis av situps - i alle variasjoner.

Da får du mer muskler. Muskler veier mer enn fett. Det betyr at vekta kanskje står på det samme, men at magen blir flatere.

Lykke til ;)

Jaa - måtte på vekta i dag. 89 kilo.

Uff, dette har vært tøffe tak. Gikk opp noen kilo - måtte tilbake i et par bukser som jeg hadde lagt vekk som for store. Så har jeg kjempet meg ned igjen. Men jeg er ikke stabil.

Dette er virkelig en hard kamp.

Men jeg er så sulten og tørst. Jeg får ikke sove, og det er jo ikke noe nytt. Så hele kroppen skriker etter energi. Og det er ikke fordi jeg er "sulten", for når jeg så spiser, så føler jeg meg mett. Og når jeg så ikke spiser, så er jeg sulten. Derfor er det ikke mat jeg trenger, men søvn.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Sover ikke bedre ved å dele Levaxin-dosen i to. Heller ikke av Liothyronin. Heller ikke av Progesteronkrem (om det nå skulle kunne hjelpe litt på dette, husker ikke - men, jo - indirekte, for forsinket søvnfasesyndrom kunne jo være et symptom på sliten binyrebark, og progesteronkrem skulle jo da stimulere/støtte binyrene litt - så det burde jo ha hjulpet litt.)

Vet ikke min arme råd om hvordan jeg skal få sove, bare ved å ta sterke sovemedisiner, men det kan jeg jo ikke gjøre særlig ofte.

Søvnløshet = fedme. I alle fall for de som er disponert for det.

Og jeg er så sinnsykt trøtt.... Og sulten... Blæh... :x :cry:

Stakkars deg Stina vennen!! http://www.cheesebuerger.de/images/s...liebe/d038.gif
Har du forsøkt Valerina natt?? Det er et naturpreperat som selges både på apotek og i helsekost. Virker søvn fremmende...

Ã…jada - opptil 5 stk hver kveld. Merker ingenting. Må ei slegge til for å få meg i søvn. Men takk for at du forsøkte ;)

Føler med deg Stina. Sliter med det samme. Prøvd å stanga hodet i veggen? Hjelper ikke. Har prøvd det. Må bare la det stå til. Sovner på morgenkvisten jeg hvis jeg ikke tar medisin. Det er et helvete! Men har et lite håp om at det kan snu en dag.