helgemann

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

Heisan!

Jeg er litt forundret. Det finnes nesten ingen tråder, om rengjøring i huset eller leiligheta. Ingen nevner det. Er det fordi at de fleste skjemmes over det å ikke klare dette selv? Ja, dere må jo slite med det, eller...?? Synes det er litt rart, alle skriver om hvor syke de er, men ingen tør å skrive at dette med rengjøring går til en viss plass. For det gjør det jo, når man er syk?

Jeg personlig har store problemer med det! Ikke nok med at jeg er mann, men i tillegg syk. Da blir det et kjempe problem.

Er det noe mulighet for å få hjelp av det offentlig til dette? Eller finnes det ikke en slik ordning? Familien min har jo nok med seg selv og sine problema. Den psykiatriske hjemmetjenesten har ikke kapasitet til dette. Hvis jeg skal engasjere et rengjøringsbyrå, hvor mye vil det koste? Synes dere er heldige, som har en partner, som kanskje kan hjelpe til. Kanskje er jeg bare lat, og som de på NAV mener "...bedagelig anlagt..."?

Hadde det vært mulig å bruke høyttrykkspyleren, hadde jeg gjort det.

Jeg regner med at det ikke er mange som kommer til å svare på denne tråden, siden dette er et tabulagt tema/emne.

---

Du har det visst ikke så ulikt meg du, helgemann. Har også foreldre som ikke helt forstår min situasjon og hvor mye jeg sliter med stoffskiftet, gallestein, urinsyregikt og diabetes. Og jeg får også stadige hint om at jeg burde ha vasket og rengjort bedre. Jeg fikk oppvaskmaskin for et par år siden, og den hjalp godt. Nå har jeg bare jobben med å stable inn og ta ut av maskinen. Egentlig skulle jeg ikke hatt oppvaskmaskin her. For da varmtvannstanken i benken røk og vi måtte legge om så det ble varmtvann fra tanken i kjelleren i stedet, ble det et gapende hull i benken der tanken hadde stått. Og der kunne jeg ha tenkt meg å ha en oppvaskmaskin i stedet. Rørleggeren foreslo også dette da han fjernet tanken, men før jeg fikk sukk for meg var min mor surt frempå med at "nei, vi skal ikke ha noen oppvaskmaskin i denne leiligheten, det trengs ikke! Hun kan vaske opp for hånd!"

Det var ikke før jeg fikk tilbud om å overta en gammel oppvaskmaskin fra noen venner av meg, at foreldrene mine skjønte tegninga. Den maskinen var imidlertid for stor, så den gikk ikke. Men det førte i alle fall til at jeg fikk oppvaskmaskin som kombinert jule-og bursdagsgave, en av de minste typene til gulvplassering, og den fungerer som bare det. Holder utmerket godt til katten og meg. :)

Jeg får også kjeft for at jeg ligger en del til sengs. Men jeg gjør jo ikke det fordi jeg synes det er så morsomt! Jeg gjør det fordi jeg trenger den hvilen. Jeg har så mye smerter rundt om i hele kroppen, har smerter i nesten alle leddene mine, så jeg synes det er godt å kunne slappe av innimellom. Jeg kan jo forstå at de kanskje ikke klarer å skjønne min situasjon, for tross alt så har jeg jo en jobb hvor jeg hopper og spretter rundt. Men det er jo i vann, i varmtvannsbasseng. Og der har ikke jeg de samme problemene og smertene som jeg har på land, så der kan jeg bevege meg mye friere.

Men jeg orker ikke å ta husarbeidet så nøye som jeg burde gjort. Jeg burde ha ryddet soverommet og fått ut den gamle senga, og fått på plass NAV-senga der i stedet for i stua. Men jeg har ikke orket å sette i gang. Det at jeg fikk bakterieinfeksjonen og havnet på sykehuset for den tidligere i vinter, har gjort meg enda svakere enn jeg var. Samtidig har diabetesen utviklet seg og gitt meg enda flere smerter enn jeg hadde fra før, så jeg blir så fort sliten.

Den gamle støvsugeren min mangler et støttehjul, så den er et sant helvete å dra rundt på. Men jeg har ikke råd til ny, og reservedeler er ikke å få tak i, så jeg må slite med den en stund til. Bare tanken på å støvsuge gjør at jeg blir matt.
For ikke å snakke om støvtørking... jeg har ikke bare katt som kjæledyr, det er visst noen hybelkaniner her også...

jeg bor i kollektiv og jeg har ikke vasket på rommet mitt siden før jul, det henger fortsatt julepynt her. men jeg har bare akseptert at det ikke blir gjort noe med det før jeg flytter i juni..gruer meg til å se hva som har samlet seg under sengen min O_o
hadde det ikke vært for at alle må bidra til å vaske fellesarealene, hadde det nok ikke sett ut i resten av leiligheten heller, når det er min tur til å vaske går jeg å gruer meg i flere dager på forhånd..jeg inviterer aldri folk på besøk, for da måtte jeg ha ryddet først :(

vink11 Jeg fikk meg flere aha opplevelser nå - " godt " å høre at det faktisk er flere enn med som sliter med dette!
Jeg har mann og to aktive unger (som roter, som unger flest). Begge ungene trener mye, så det blir ufattelig mengde treningstøy som må vaskes hver uke + klær som slenges rundt der de finner det for godt.... vasken hoper seg opp til jeg samler opp energi og gyver løs på den.
Jeg er et skippertak menneske, men ikke fordi jeg er lat - når jeg først setter igang holder jeg på til jeg er ferdig, men ramler sammen etterpå (og orker ikke gjøre mer på flere dager)... Min mor okker og stønner hver gang hun er på besøk - (selv om jeg da alltid rydder og vasker før hun kommer). Hun sier stadig at hun skal hjelpe meg, men det er sjeldent hun faktisk gjør det. De få gangene er det på en måte bare enda mer slitsomt, fordi jeg da hele tiden får høre hvor fælt det er at jeg ikke klarer å holde alt i orden hele tiden.... desp1
Mannen er flink til å handle og til å lage mat - men er jo mye mer som må gjøres i et hus med 4 mennesker..
Håper nå at underet skjer: at jeg får et nytt og "ryddigere" liv på Levaxin:wink:

Evigoptimist: Det er bra at du ser positivt på at du har begynt på medisiner. Men bli ikke skuffet, hvis effekten uteblir, slik som meg. Fikk ikke noe mer energi, selv om jeg begynte på medisin for stoffskiftet. Ble jo bedre psykisk, og mer stabil i den. Men den fysiske effekten har jo uteblitt.

Blir litt rørt og glad inne i meg, når jeg ser at jeg ikke er alene om ha det tungt, når det gjelder de hverdagslige tingene. Det er godt å se, at de fleste av oss, er i en samlet båt. Det gjør det lettere å sette sine mål, for hva en skal klare, og hva en kan klare. Og, så får nå familie og venner si det de mener, selv om det sårer og skuffer oss. Mener nå jeg. :cool:

Hei, Helge her!

Kommer i fra Nord-Norge, og er i tredve årene. Fikk vite for et par år tilbake, om at jeg hadde lavt stoffskifte, og urinsyregikt. Jeg har vel egentlig hadde det siden jeg kom i tenårene, men det er nå de har funnet det ut. Jeg har slitt mye med psyken, og gikk på antidepresjons medisiner, uten at de hjalp. Men da jeg begynte på Levaxin, ble psyken mye bedre. Dette med stoffskifte er arvelig, dette ble sjekket da jeg var liten, men hadde det ikke da. Både min mormor, to av mine tanter og en onkel (alle tre morsiden) har det.

For et år siden, økte jeg Levaxin dosen, siden begynner dosen (25 µg) ikke hjalp meg. Nå går jeg på 50 µg. Foreløpig er alt som normalt. Samtidig som jeg trappet opp, trappet jeg ned på Efexor (antidepresjon medisin). F.o.m. aug 2009 brukte jeg ikke lengre Efexor. Jeg angrer ikke på valget jeg tok. Smakssansen ble som normal, og enkelte uvaner ble borte. Siden jeg har urinsyregikt, kan jeg ikke spise søtsaker, kjøtt, potetgull, og annet rart. Mens jeg gikk på Efexor, tålte jeg ikke fisk. Noe jeg tålte, før jeg begynte på slike medisiner. Jeg har brukt mange merker innen for denne katagorien. Så nå går det mest i fisk og kylling. Noe jeg merker, både på vekten og kroppen. Jeg har ikke lengre grusomme stikk smerter, slik jeg hadde mye av før. Og vekten har sunket litt den senere tid.

Effekten av stoffskifte merker jeg godt! Jeg er ofte trøtt og sliten. Blir fort irritabel og sint. Begynner å plages med hørselen, særlig på den ene øret. Har begynt å se dårlig på kvelden, og natta. Er det snø på veien, mister jeg retningssansen nesten fult og helt. Jeg merker at jeg har blitt mer treg. Bruker lang tid på alt. Og har vanskelig for å oppfatte ting. Jeg føler at jeg har gått tilbake i livet. Jeg er ikke lengre den jeg var før. Noe som er trist og bittert for meg.

Jeg er for tiden uføretrygdet. Har søkt om varig uføretrygd, men har ikke fått svar ennå på søknaden. Jeg håper at jeg får det, siden jeg ikke klarer å jobbe som normalt. Det har vært en lang og kronglete vei, det offentlige har ikke vært så særlig samarbeidsvillig, kan man trygt si. Det har vært mye frustrasjoner, sinne og vrede. Sier NAV nei til min søknad, har jeg lite å stille opp med, når det gjelder det økonomiske. Så jeg håper at de ikke avslår også denne søknaden.

Pr dags dato, har jeg en liten jobb i kommunen jeg bor i. Her jobber jeg med å administrere kommunens hjemmeside. Jobben kom i stand, takket være NAV sosial. En løsning jeg er svært fornøyd med, siden jeg da slipper å "telle spiker i taket" hjemme hos meg.

Jeg er singel, men har ei Bengal katt. Ingen barn.

Jeg er stille og rolig av natur. Liker mest å være for meg selv. Jeg liker å høre på musikk, lese ei god bok, og se gode filmer. Mine hobbier er bl.a. male, fotografere, og holde på med data.

Vel, dette ble en litt personlig pres av meg! :cool:

Det var da en skummel lav dose du går på, voksen mann og all ting? Jeg blir helt fælen av å lese noe slikt.

Min psyke falt på plass da jeg fikk T3 i form av Thyroid. Sluttet med antidepressiva som legen påsto jeg måtte bruke resten av livet på grunn av varige endringer i hjernen. Har ikke savnet de tablettene en dag!

Håper du får det bedre og bedre, Helgemann!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Det var da en skummel lav dose du går på, voksen mann og all ting? Jeg blir helt fælen av å lese noe slikt.

Min psyke falt på plass da jeg fikk T3 i form av Thyroid. Sluttet med antidepressiva som legen påsto jeg måtte bruke resten av livet på grunn av varige endringer i hjernen. Har ikke savnet de tablettene en dag!

Håper du får det bedre og bedre, Helgemann!

---

Men prøvene viser normale verdier, da er det ikke for lavt...? *hmm*

Normal.
Det er jo noen som definerer hva normalitet er, og slik er det her også.
Og den normaliteten som er definert, er basert påstatistisk matematikk og ikke på menneskelige faktorer.
Derfor vil den også virke u-menneskelig for mange.

Litt om fritt T4.
Men måler et stort antall mennesker man antar er friske og får en masse tall.
Så bestemmer man setter grenser ved 2,5% øverst og nederst, og kaller dette for referansegrenser og kaller prøvene normale mellom disse.

Alle som var med i totalen var friske - også de over og under.......
Og hvorfor 2,5% ?
Hvorfor ikke 5 % ?

Hvorfor ikke snakke med folket å høre hva de forteller om sine symptomer og plager. Ta en med helhetlig vurdering. Ta med resten av skrotten også ?

Stoffskiftet kan jo ikke måles.
Det er jo bare mengden stoffskiftehormoner i blodet som kan det. Altså en forutsettning for å ha et stoffskifte.
Men trenger ikke ha et perfekt stoffskfte fordi mengdemålingene føyer seg pent inn i en statistikk som er grunnet på friske mennesker.

Stoffskiftet foregår inne i cellene.
Stoffskiftehormonene må inn der - det holder ikke at de er i blodet......

Men til din undring helgemann.
Et gjennomsnitt av denne statistikken kan feks. føre til at fT4=15 blir mitt i blinken.
Men vis du en gang hadde 22 da du var frisk og rørig ?
Jo - da styrer behandlerapparatet mot at du skal ha 15 - og ikke 22.
Og det fortvilandes er at de nekter å ta inn over seg at det kan være anderledes.
Jeg var selv offer for dette i mange år - til jeg tok kontroll selv.

Jeg tror jeg ville testet en høyere dose og kjent hvordan formen ble da, Helgemann. Jeg hadde også lege i mange år som sa at prøvene var "fine", uten at han samtidig sjekket om jeg hadde det bra. Jeg tror ikke han visste at det gikk an å gå på Levaxin og ha symptomer samtidig. Og jeg hadde mange symptomer! Og hadde det ikke så bra. Det har jeg nå.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

For et år siden, økte jeg Levaxin dosen, siden begynner dosen (25 µg) ikke hjalp meg. Nå går jeg på 50 µg. Foreløpig er alt som normalt.

---

Hmm... normalt, Helgemann? :shock: På denne medicindose kunne jeg end ikke kravle ud af sengen hver morgen. Det lader til at du OG din krop er verdensmestre i at tilpasse sig et energiniveau, der svarer til en Levaxindose passende til et barn på 22,7 kg. Intet under at du slider så meget med bare at leve. tro2

Vil du gerne vide, hvor meget Levaxin du skal bruge for at komme over på den lyse side af livet? Så må du gange din kropsvægt i kg med 0,454. Det tal, der derved fremkommer angiver din kropsvægt i pounds. Det er også samme tal, der angiver den dose Levaxin i mcg, der passer til din kropsstørrelse. Og det er dette tal i mcg/Levaxin du burde stræbe efter at øge op til (uanset hvor lang tid det tager) for at kunne håbe på at vågne op en dag i fremtiden og sige til sig selv: "jeg bliver aldrig helt rask, men jeg har det fandeme så meget bedre end før, at jeg kan begynde at leve igen." Og SÅ kan du se både din urinsyregigt og andre unåder enten bliver mildere eller bliver helt væk. Men det kan ikke ske på en medicindose, der passer til et barn, ikke til et voksent menneske.

Tommelfingerreglen er: 1 mcg levothyroxin pr pound kropsvægt (undtagen ekstremt overvægtige). xx9