-
hei pling.
hvor mange uker har du jobbet?hold ut på 100% frem til du har opparbeidet deg sykepengerettighetet,dette er veldig viktig for fremtidig økonomisk situasjon.
utbetalinger i fremtiden i form av:sykepenger,rehabiliteringspenger,attføring,midlertidig ufør,varig ufør,ung ufør blir da 100% istede for 50% hvis du går ned til 50%stilling.hvis du kan dokumentere at sykdommen startetfør(er ikke sikker på alder,sjekk selv på:trygdeetaten.no)får du 100% etterbetaling fra sykdommen startet,hvis du kan dokumentere det fra lege.
viktig å tenke fremtidsrettet med denne sykdommen.
-
Huff, ja det er vel det. Liker best å gjøre ting slik jeg føler for, ta ting på sparket og leve litt tilfeldig. Men det er sikkert ikke så lurt slik situasjonen er nå. Får prøve å holde ut noen uker til, for jeg har nok ikke opparbeidet meg så mange rettigheter ennå. Takk for nyttig informasjon, sandra :)
-
Hei Pling! Jeg vil innstendig oppfordre deg til at du ikke tar noen sjanser mht dine rettigheter! Det kan få store, negative økonomiske konsekvenser for deg i framtida. Ikke gjør noe før du har sjekket det med kompetente personer, eks. fagforbund.
Såvidt jeg husker er du syk, men får ikke utslag på prøver og derfor ingen diagnose eller medisiner. Jeg har hatt symptomer i 7 - 8 år før jeg fikk diagnose. Det er visstnok vanlig at det tar 4 - 8 år før TSH begynner å stige. Så dette kan ta tid, dessverre!
Har du mulighet til å bli pasient hos noen av "guruene", eks. Lars Omdal på Balderklinikken?
-
Gode råd fra flere her :wink:
Vil råde deg til å ta en prat med den som er personalansvarlig der du jobber. Kan det være en ide å bli aktiv sykemeldt?
Har sett så mange "katastrofer" der folk har hanglet og gått ned i stillingsprosent, så har de ikke klart det heller og så blitt sykmeldt/trygdet og fått et langt lavere grunnlag enn om de hadde vært sykemeldt fra en 100% stilling.
Hvis du av helsemessige årsaker, enten det nå er fysisk eller psykisk, ikke klarer å jobbe "normalt" mener jeg det er riktig at du sykemelder deg.
Men forstår godt at dette er et stort dilemma nå når du har startet i ny jobb.....
Lykke til!
-
Jeg mener også at det er best du sykemelder deg, for slik skal du ikke ha det.
Jeg har selv slitt masse på jobb og gjør det enda, men jeg har vært sykemeldt mye også så det er jo en grense for det og..
-
Kaster meg på de andre her. Ikke gå ned i stillingsprosent, men sykemeld deg og hvis du ikke blir bedre ta ut så og så mange prosent uføre en gang i fremtiden!
Lykke til! :D
-
Tusen takk for alle svar. :)
Jeg tror jeg skal prøve å jobbe så lenge at jeg får opparbeidet meg litt rettigheter m.h.t sykmelding. Så får jeg heller sykmelde meg siden om det fortsatt er behov for det.
Og hvis det er slik at man kan bestille time hos Lars Omdal på Balderklinikken uten å ha henvisning fra en annen lege, så kommer jeg til å gjøre det!
-
Balder er privat, så du trenger ingen henvisning dit nei! =)
Ellers må jeg bare på utpust få sagt at det er noe skikkelig drit med alle disse reglene.. (selvom regler skaper orden i samfunnet).
Jeg har jo vært student mens jeg har fått lavt stoffskifte, og sitter med en hel del studielån og karakterer som ikke er rettferdig ovenfor meg selv, ettersom jeg under denne stormen har slitt veldig med konsentrasjon/motivasjon..
Fant ut jeg kunne sende inn dokumentasjon på at jeg var blitt syk under studiene, så kunne deler av lånet mitt bli omgjort til stipend! Men etter å ha blitt glad for dette fant jeg ut at dette ikke gjaldt dem som fikk kroniske sykdommer..
Beklager avsporingen, men det hører med til historien at jeg nå har valgt å ta en pause fra studiene frem til jeg er såpass bra at jeg kan yte mitt aller beste, og at jeg i mellomtiden skal jobbe.. ettersom jobbsøking tar tid, har jeg nå ingen inntekt og må bo hjemme.. hos en familie som jeg egentlig ikke har så lyst til at skal være så stor del av mitt liv. Det er nederlag å flytte hjem, det er nederlag å møte null forståelse for at man har tull med stoffskiftet sitt, og det er nedverdigende å være øk.avhengig av en mor som helst vil ha deg ut.. Håpet nå er at jeg snart får en jobb, og kan få inntekt til å bo for meg selv igjen. Under studiene var jo ikke dette noe problem, ettersom husleie dekkes av lånekassen. men det er jo penger som en dag skal tilbake, så jeg vil vente med å ta opp mere lån til jeg er i stand til å studere på skikkelig vis! Jeg bekymrer meg mye for tiden, og synes hele situasjonen er trist.
-
Huff, jeg føler med deg Marianne. Har vært i lignende situasjon selv. Og så utrolig idiotisk at det med omgjøring til stipend ikke gjelder hvis man blir kronisk syk!
Håper det ordner seg for deg etter hvert! Det med å flytte hjem igjen er jo ganske vanlig i en overgangsfase, selv om det ikke alltid er like morsomt. Det er jo helt sikkert lurt av deg å ta en pause så lenge du ikke er frisk.
Lykke til!
Har du forresten noe erfaring fra Balderklinikken? Har du vært hos Omdal?
Eller noen andre med erfaring derfra...?
Blir litt langt å reise for meg, så greit å vite litt først.
Omdal har visst inntaks stopp for nye passienter. Er det noen som vet hvordan man kan komme i kontakt med Oftebro? Evt. Ha han heter til fornavn? Hvor han holder til?
-
inntaksstopp ja.. hmm.. det sier seg selv det er noe galt med helsevesenet vårt når det er så stor pågang til det private.. tenker meg det er mange fortvilte sjeler der ute..
Oftebro vet jeg det er veldig delte meninger om, uansett, vet at han holder til på østlandet, men med tilleggskontor på sørlandet. (farsund?) Hvis du er interessert, er det nok andre på forumet som vet mere.. Det har jo tidligere vært skrevet at han har redda livet til enkelte, mens andre har reist hjem skuffet.
Ps. Takk for støtten, synes denne livssituasjonen er litt tøff. Heldigvis bare midlertidig. Klem
