Jeg ønsker å få påvist lavt stoffskifte!!!

Hei igjen

En liten tilstandsrapport.
Har vært sykmeldt i 6 uker og har nettopp vært hos legen og fått sykmelding 2 uker til.
Og etter det begynner vel NAV-samtale osv osv....huff. Akkurat som jeg orker å sitte med lege og trygdekontor for å forsvare at jeg føler meg dårlig selv om det ikke syns utenpå. Jeg liker det ikke....føler meg på tiltalebenken...

Men. Målte stoffskiftet igjen med TSH ned fra 3.6 til 3.2, det syns jeg var liten endring etter 6 uker på Lev 50mcg (etter å ha gått noen uker UTEN Lev fordi en kirurg på Aker mente jeg bare kunne kutte ut). T4 tror jeg var 16.2 og T3 (som jeg hadde krysset av for selv) var visst 4.3. Legen foreslo at jeg øker til 75 mcg 5 dager i uka (gå mandag og torsdag på 50mcg) så da gjør jeg vel d? Videre fikk jeg beskjed om at T3 var det INGEN vits å følge med på. Jeg har nå forresten byttet til en kvinnelig fastlege, 2dre gangen jeg var hos henne nå. Syns hun har LITT bedre snurr på stoffskiftetingene enn mine 2 andre leger, dette er første gangen noen har bedt meg om å øke doseringen faktisk, og ikke for brått. Men det er fortsatt TSH man styrer etter i legestanden, ja... Jeg skal krysse av for T3 denne gangen også (får med skjemaet hjem), jeg betaler jo en 50lapp for prøvene hver gang, det er MINE prøver, så da har det vel ikke noe å si om jeg personlig vil at T3 skal måles. Samme for legen det vel.....!

Mandag var jeg forresten på utredningstime hos ei lege på Balderklinikken. Deilig å ha masse tid til å forklare hvordan jeg har det og føle at man blir hørt på og tatt på alvor. Vi snakket MYE om trette binyrer og jo mer hun forklarte og flere ark hun gav meg om temaet så føler jeg jo dette henger VELDIG på greip med mitt liv, min kropp, min psyke. Nå skal jeg måle kortisol i spyttet og sende inn i morgen - tilbake til Balder om 5 uker for å se på alle blodprøver og avtale videre gang osv.

Nevnte trette binyrer til fastlegen min idag - hun sa at det hørtes ut som noe alternativt som ikke hørte skolemedisinen til også lo hun litt.... Ja, LE HØYT av at pasienter prøver å gjøre noe med helsa... Er vel ikke noe nytt at skolemedisin og alternativ medisin kræsjer, da men... Allikevel.

Hvis Balder påviser problemer med binyrer - er dette noe man blir frisk av? Med behandling? Noen her som har erfaring? Lest litt om det her inne og andre steder også... Stemmer det at Levaxin egentlig gjør ting vondt verre hvis det er binyrene det er noe galt med? Jeg har jo ikke akkurat verdens beste erfaring med Levaxin - bortsett fra at jeg fikk ett løft i formen som vedvarte i 3-4 mnd etter tablettene begynte å virke 3 mnd etter oppstart.

Det er viktig å sile ut ting i livet som påvirker formen, samt være snill mot seg sjøl i måten man lever livet på. Jeg vet at jeg har vært uheldig med en del erfaring både på jobb og i forhold samt at jeg har måtte bytte jobb ofte og flyttet ofte. Jeg har hatt MYE ups and downs for psyken, og smellen jeg har gått på nå er den verste. Og jeg forstår forsåvidt hva det kommer av, kroppen kan jo bare tåle SÃ… mye om dere skjønner... Det handler om å gå på akkord med seg sjøl når magefølelsen skriker osv - ikke rart man kollapser... Men jeg mener også at hvis jeg hadde vært sterkere og friskere så hadde jeg taklet ting bedre. Nedstemtheten ligner mer på depresjon den gangen her, og tårene renner lett. Ikke fordi jeg mener jeg har en depresjon foran stoffskifteproblemer, men fordi etter å slite med å finne Lev-formen og samtidig skal takle livet ellers så blir man bare mer og mer oppgitt og "nede...."

Føler meg langt unna det å skulle gå på jobbintervjuer (mistet jo jobben som jeg skrev lenger opp her).....

hei! :D

angående sykemeldinger og oss kroniske syke...så er det noe som heter " unntak fra arbeidsgiverperioden - kronisk sykdom..

folketrygdloven paragraf 8-20

arbeidsgiver kan kreve å få sykepenger refundert fra nav for alle sykefravær,uansett diagnose.

Jeg søkte om dette og fikk innvilget for 1 år....

irene :D

Sannt det nettverk - ikke alt det går an å ha styr på.......

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Sannt det nettverk - ikke alt det går an å ha styr på.......

---

Ikke fordi jeg mener jeg har en depresjon foran stoffskifteproblemer, men fordi etter å slite med å finne Lev-formen og samtidig skal takle livet ellers så blir man bare mer og mer oppgitt og "nede...."

Jo, og det er jo en helt legitim grunn !
Det hadde vel vært rart om du ikke reagerte i en slik situasjon.
Man har så lett for å se på en depresjon som noe løsrevet fra livssituasjonen - det skal liksom være noe endogent som skal behandles med tradisjonelle anti depressiva.
Stoffskiftet har skylda, men de vet så lite om det.
Er det lavt er det ikke lett å takle situasjonen heller og så blir det hele så synlig for behandleren.

Ofte gir det seg ikke før stoffskiftet har vært høyt en stund - kan være lurt at det er litt for høyt også - en liten stund.
Men du er også nødt til å øke pent å sakte og må ikke gå i den fella å øke for fort.......

Så, mitt i alt må du holde ut.....

Jeg holder ut. :)

Selv om livet nå er innsnevret til sofa, TV, laptop og en sti mellom sofa og badet og sofa og kjøkkent. :D
Så går jeg ut og er sosial/deltar på positive, enkle, morsomme, fristende ting når jeg får et lite glimt. Denne uken er det PMS i tillegg.

O' lykke. Kjærestebrudd, jobbmisting, mor med brystkreft, dårlig økonomi, PMS 30 dager i mnd (les:stoffskiftet på en snurr), krangling med de jeg mener har gjort feil når jeg mistet jobb under sykmelding, slitsom overbevising av ny fastlege........og også nå reell PMS :lol:

Det er nettopp nu jeg føler meg som et kupp. *fnis*

Ha en fin kveld alle sammen.........

Jeg sitter her og føler meg litt lettere i kroppen, jeg. Ikke masse tanker som suser omkring. Ikke masse bekymringer. Nå sitter jeg riktignok alene uten påvirkninger fra samfunnet ellers (er jo gjerne da man møter press og stress)...men må si at både i går og idag føler jeg meg plutselig litt bedre og annerledes. Jeg startet med 25 mcg ekstra på tirsdag, men disse virker vel ikke før om 3 uker, sant?? Så da kan jeg heller si at det kanskje nå er mine 50 mcg som begynner å slå til.... Eller hur??? Det er jo bemerkelsesverdig, fordi jeg er jo midt i PMS også, så rart å føle seg litt bra da. *fniser*

Joda - det virker før det har gått 3uker.
Iallfall merker jeg at noe skjer ganske fort. Men det er jo ikke sikkert at det er stoffskiftet bedringen kommer fra - thyroxin er viktig for andre funksjoner også.
Det brukes kun til stoffskiftet, men andre endokrine hormoner registrerer thyroxin-nivået og reagerer deretter.

Det kan være en slik sideeffekt man merker.

Akkurat...

Uansett, samme kan det være akkurat nå - man får bare nyte bedringen!!! :-) Godt med litt pusterom....

Bedringen kan jo også skyldes at Levaxinen ikke gjør nok for deg, og at denne er på vei ut av kroppen og kjertelen er på vei til å gi deg nok av ditt eget.
DET er i tilfelle noe å glede seg skikkelig over, men det kan være noe tidlig å sprette sjampissen.....
enda.

Hvordan i alle dager finner man ut om DET er tilfellet, da.....

V e n t e r ...... :)

Hvis du kutter Levaxinen så vil jo TSH stige og dette er stimuli for kjertelen som får den til å vokse såpass at den kan ta over leveransen kroppen trenger.
Og da går TSH ned igjen.
Og da er du ikke avhengig av Levaxin lenger......

Ã…ja, fnis.....

Trodde du mente at jeg isåfall kunne slutte på Lev fordi halve kjertelen min plutselig gav meg nok, jeg. :wink: Hvordan finne ut det liksom.....om jeg trenger Lev eller ei. Vel......er jo uansett det jeg ofte lurer på...... Sånt finner man vel bare ut ved å teste og å veeeeeeeeente, ja.

Sukk.

Jo, det er jo en mulighet for at det som er igjen av kjertelen kan klare å levere nok.
Det kan ta tid - MED høy TSH - og det kan være slitsomt !

Jeg forsto det slik at du hadde kutta Levaxinen ?
Og det er i så fall veien å gå for å prøve å få det til.

Jeg kutta noen uker i juni, ja. Men nå har jeg gått på Lev i 6-7 uker igjen; 50 mcg.
Startet på nytt :)

Ã…ja.
Fikk du symptomer som gjorde at du begynte igjen da ?

Tja..har hatt et kaos uten like med forhold og følelser og jobb og stress og styr og mas, og før jeg koblet alt og kanskje innså at andre ting enn muligens stoffskiftet også bidro til at jeg datt sammen og ikke klarte og gråte, så føltes det veldig feil å ikke gå på Levaxin mer.....man prøvde å gjøre alt for å få det bedre... Så da begynte jeg igjen. Orket ikke gå rundt å ikke gjøre noenting med formen, bare sitte der liksom.

Men - selv om jeg ofte er usikker på hvordan jeg kan vite om jeg burde gå på Lev eller ei, så husker jeg jo hvilket løft jeg fikk i fjor sommer etter å ha startet på Lev. Virket etter litt over 3 mnd. Aldri hatt det så bra liksom. Men det varte bare til nov/des. Da begynte jeg å føle meg likegyldig igjen, samt at verdiene endret seg litt i feil retning.... Så... etter det har jeg styra mye frem og tilbake med hva som egentlig skjer med meg. Økte først vettu....50 til 75 til 100. Også sluttet jeg i juni fordi en kirurg på Aker sa jeg skulle gjøre det.

Kan jo hende alle leger har hatt rett hele tiden....at jeg aldri skulle startet på Lev.... At halve kjertelen min har slitt veldig i 1 år etter operasjonen....(før jeg trassa meg til Lev)...og hadde jeg holdt ut litt til kunne jeg blitt bedre. Aner ikke....ble lei av å sitte hjemme å gråte samt føle meg deppa og ræva. Samtidig husker jeg jo at jeg gikk litt på akkord med meg sjøl på en jobb da også.....som helt sikkert kunne fremprovosert samme symptomer med kropp og psyke.... Så.

WHO KNOWS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Blir lei. Syns det er ekkelt å gå på medisiner, når jeg ikke vet om jeg skal gjøre det. Skulle vært en enklere måte å finne ut dette på enn å prøve og feile. Som går utover jobb og sosialt jobb osv osv osv.

Det er så mye med dette man aldri får vite om man ikke prøver det - og i mange tilfelller er det umulig å prøve det også .....
Og det er så greitt for andre - behandlere inkludert - å si at det er jo bare å holde ut !
De som sier det vet ikke sikkert om noen ting - de vet ikke om det lykkes, eller hvor lang tid det tar, og de vet iallfalll ikke hvor jævlig det er !

En vei å gå kan jo være å prøve å 25µ en måned før du kutter helt ?

Ja akkurat sånn er det...

Nei nå ble jeg jo akkurat satt på 75 mcg 5 dg i uka grunnet blodprøvene, da. Fastelegen som sa det nå på tirsdag... Så da vet jeg ikke helt? Er jo defor jeg lurte på om dette var grunnen til at jeg har følt meg hakket bedre siste 2 dagene....

Jeg vil tippe det.

Det tar opp til 8 måneder for kjertelen å starte opp igjen, og du prøvde jo ogprøvde og holdt ut i ett år. da har du holdt ut nok, og det er egentlig nytteløs å kutte ut en gang til mener jeg helt privat.
Hvis en lege har sagt do skal øke, er det nok ganske nødvendig. Forresten, hva var prøvene som gjorde eet, eller lyttet han til deg og var villig til å bare prøve en anne dose? Hender legene bare prøver seg fram (det er da vi som er prøvekaninene)

Du skriver at du ble dårligee om høsten sist, og det er jo typisk siden mange trenger mer om vinteren. Men de går opp bare litt om vinteren , og så ned igjen litt om sommeren.
Og så er det alltid noen raringer som trenger mer om sommeren.

nora

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Forresten, hva var prøvene som gjorde eet, eller lyttet han til deg og var villig til å bare prøve en anne dose? Hender legene bare prøver seg fram (det er da vi som er prøvekaninene)

Du skriver at du ble dårligee om høsten sist, og det er jo typisk siden mange trenger mer om vinteren. Men de går opp bare litt om vinteren , og så ned igjen litt om sommeren.
Og så er det alltid noen raringer som trenger mer om sommeren.

nora

---

Hei Nora, takk for svar - tar litt tid for meg å orke å skrive her inne! :-)

Det var prøvene som gjorde det sist - at legen sa jeg burde øke, det var ikke gått ned noe nevneverdig siden jeg startet på igjen med Levaxin. Den bedringen jeg følte sist jeg skrev litt lenger opp her har vært vedvarende, men ikke skjedd noe mer enn det. Jeg føler det som første gangen jeg startet på Lev og følte et fantastisk løft... at det blir litt sånn "hit, men ikke lenger" selv om jeg øker for å få optimal form. Så jeg mangler fortsatt en del på tiltakslyst, apati, hukommelse og det å generellt orke å komme igang med ting. Men absolutt - har det mye bedre! Og det er jeg glad for. Vil bare bli enda litt bedre.....

Idag var jeg hos Balderklinikken igjen, første time etter første-konsultasjons-timen for 5 uker siden. Jeg er jo såklart stort sett frisk som en fisk innenfor det meste; stod bra til med urinsyrer, kobber, kalsium, magnesium, antistoffer, ikke cøliaki osv osv. Bittelitt miniutslag på havre, hvete og egg - men ikke som at jeg er allergisk eller noe. Fikk råd om å fokusere på å ta fettsyrer, antioksydanter og B12sprøyter. Og spise regelmessig for stabilt blodsukker og andre slike ting som man egentlig vet...

Nå går sykmeldingen min ut denne uken og jeg gruer meg så en gal på å prøve å få videre sykmelding. Det har jammen blitt en kamp... Jeg er bare så IKKE klar for jobbintervjurunder enda, hun kan da vitterlig ikke sende meg ut i arbeidsledighetstrygd fordi hun ikke syns jeg er dårlig nok........ Syns hun er litt merkelig og litt sånn skolebok hun jeg nettopp har byttet til...alt hun sier føler jeg hun har slått opp i læreboka rett før jeg kom, hvis dere skjønner.... Jeg gir henne EN gang til nå, også får jeg vurdere å bytte igjen.....

Men men. Det går jo greit! Men sannsynligvis fordi jeg ikke er i jobb, da. Da orker jeg alt det andre i hverdagen!! :-)

Og dette du skriver om at noen trenger litt mere Lev på vinteren kan nok så absolutt stemme på meg, men hvem kunne vel vite det som nybegynner på Lev....sukk..... Bra tips ihvertfall!

Kan jo også i forbifarten nevne at jeg har fjernet halve skjoldbruskkjertelen pga knutestruma, og siden det står overalt å lese at man da ikke har stoffskifteproblemer så har alle leger sagt jeg ikke skal starte på Levaxin. Uansett hvor man søker og leser om knutestruma så står jo det som fasit........... Enda det er vel tilfeller hvor blodprøver har vært tilnærmet normale og man faktisk har symptomer for det....

Da var det min tur igjen. :) Jeg vet at man bare må prøve seg frem, men før jeg gjør noe spør jeg for å få deres meninger..... :

For 4 uker siden gikk jeg opp fra 75 mcg 5 dager i uka og 50 mcg 2 dager i uka --> til 75 mcg hver dag. Dette har gått kjempefint og jeg har hatt det sånn passe bra, ingen særlige stoffskiftesymptomer. Men...

Helt siden forrige lørdag har jeg nå følt at jeg har vært oppgitt og lei, lett tar til tårene (igjen) og bekymrer meg veldig, blir usikker og mister litt selvtilliten liksom og bekymrer meg for den minste ting. Har gått greit forsåvidt siden jeg ikke har noen jobb for tida så har liksom kommet meg greit gjennom dagene og dens gjøremål og eventer. Men igår og idag har jeg vært skikkelig utafor - skikkelig klump i brystet slik jeg husker fra når jeg har vært VELDIG stoffskiftedårlig (har vært veldig fin et par-tre mnd nå nemlig).... Så halve dagen idag har jeg hatt KJEMPEstress høyt opp i magen og skikkelig klump og tårene har trillet uhemmet i mange timer. Har det litt bedre i skrivende stund bortsett fra kjempeklumpen.

Det står helt klart for meg at jeg må øke nå (husker jeg ble dårligere i nov/des i fjor også og noen har nevnt at dere må øke litt på vinteren?), men hvordan skal jeg gjøre det, tenker dere.... Skal jeg gå opp til 100 mcg 5 dager i uka og 75 mcg 2 dager i uka? Eller motsatt?... Vet jeg må prøve meg frem, men tar gjerne råd fra dere som evt kjenner dere igjen.....

...jeg kan da vel ikke være overdosert nå liksom.....

Tusen takk for svar - fortsatt god søndagskveld!! :-)

Du behøver ikke være redd for å bli overdosert.
Dette merker du på uro i hjerteregionen, høyere hvilepuls og hjertebank.
Hopp over neste dags dose så forsvinner dette med en gang.
Overdosering skjer neppe på den dosen du er på - det er helst på doser over 150.
Det kan skje på lavere doser, men da er ikke kjertelen helt inaktiv.

Sånne deppetendenser føles jævlige, men blir bedre etter en tid på høy nok dose.
Det tyder også på at dosen er ganske mye for lav.
Om jeg blir tvunget til å avgi en vurdering, vil jeg ikke tro at det er noe problemer med å gå rett på en 100 dose.

Altså, jeg tror heller ikke jeg er overdosert, men dette stresset/bekymringene kan jo føles som et hjertebankstress, men tror virkelig jeg hadde merket det om jeg gikk rundt med skikkelig hjertebank og hvilepuls på en snurr. Riktignok får man vel kanskje litt endret puls av sånt indre stress, men som du sier - er nok ikke det....

Aner ikke om min halve kjertel har no fart i seg fortsatt.... :-)

Jeg har økt til 100 mcg EN gang før, men da hadde jeg korte uker før også økt fra 50mcg til 75. Og DA følte jeg at det var for mye å gå på 100.... Men tror det hadde med brå økning å gjøre... Var jo etter dette jeg sluttet totalt i mange uker og har nå bygd meg opp på nytt, eller hva man skal si :-)

Uansett - takk for meningsytring - som jeg er glad jeg "tvang" deg til å komme med ;-)

Jeg gjør et forsøk...fra og med imorgen - kan'ke gå å ha det sånn - jeg har jo nettopp meldt meg arbeidsledig og skal liksom være klar for jobb..... :-/

...når jeg tenker meg om så har håret mitt vært veldig rart helt siden tirsdag....høres rart ut, men jeg merker egentlig formen veldig på hvordan håret mitt oppfører seg, og det har vært slapt og rart og uformelig hele uka. Så noe er i gjære i kroppen - det er helt klart!! Og det er ikke en BRA ting.

Har også klødd som besatt foran på leggene, samt hatt veldig fet hud i ansiktet sånn plutselig.... Hm.

Jeg ville først og fremst prioritert en blodprøve jeg da. Det er alltid enklere å synse i forhold til dosering i fremtiden hvis man tar litt blodprøver av og til og samtidig noterer litt hvordan man har det på de ulike verdiene. Tenk om vi alle hadde tatt en blodprøve når vi var friske (før sykdommen brøt ut), da hadde det trolig vært lettere å dosere seg til det kroppen trives best med :)

Du skriver at du har hatt det tålelig bra en del måneder (noe kan tyde på at du nærmer deg riktig dosering). Derfor ville jeg rett og slett ikke endret dose før jeg visste hva forrige doseøkning har gjort/ikke gjort. Tar du den prøven, vet du hva en slik doseendring innebærer for deg. Og selvsagt hvor lite/mye du med sikkerhet kan øke av gangen i forhold til store/små endringer du må gjøre i fremtiden. Hvis din FT4 feks har økt fra 15 til 19 fra forrige endring, vet du at det neppe er lurt å dosere deg opp til 100 nå, ja du forstår hva jeg mener :)

Jeg blir høyere på høsten og lavere på våren på eksakt samme dose, det betyr en nødvendig og sær liten doseendring på 50 i uka. Tråkker jeg til med mer/eller reduserer med mer betyr det trøbbel en mnd eller 2 senere. Glemmer jeg å gå opp eller ned betyr det også trøbbel. Skal ikke være lett dette her ;) Kanskje er du motsatt? At du blir lavere om høsten og høyere om våren? I motsetning til n'Finn hehe, synes jeg blodprøver er viktig for å vite hva som faktisk er status i kroppen. Det har for meg vært eneste måten å kunne bli bedre kjent med min kropp og symptomer (skille ting fra hverandre, jeg synes en del symtomer går igjen i både hyper og hypo hos meg). De manifisterer det jeg føler og nå vet jeg hva som er hva. Det har tatt noen år å bli så kjent med sin egen kropp. Så jeg "liker" blodprøver jeg da, eller mer riktig det er et nødvendig onde for å vite hva som skal til for at jeg skal ha en tilnærmet trivselsdose med små endringer av og til :)

Hei Hilde-pilde-røntgenbilde!! :D

Takk for svar... Jo, både enig og uenig i det med blodprøver. Man blir bare så DRITTlei av å gå til legen også. Er så deilig å ha pause. TIng hadde gått i rett retning da jeg tok blodprøver for 5 uker siden og når jeg etter det da har gått opp 2 ekstra dager i uka til lik dose hele uka, regner jeg med at min TSH er "perfekt" (misforstår meg rett!!!!!) osv osv :-) Noen ganger tenker jeg veldig som Finn her og blåser veldig i hva prøvene mine viser og får lyst til å prøve meg frem.....i det små såklart. Jeg har allerede startet på 100 mcg idag, men har vel liggende et blodprøveskjema her jeg har betalt for kom jeg på så kan jo uansett tappe litt blod i morra før dosen.... Jeg tør ikke øke til 100mcg i uka - prøver med 3 eller 4 dager i uka noen uker først.... Uansett hva blodprøvene viser :-)

Skjønner VELDIG godt ditt svar, Hildemor, jeg blir bare så ekstremt utålmodig. Fordi nå som jeg har vært flink og økt saaaakte fra i sommer, så kjenner jeg så forbaska godt denne gangen at det er stoffskiftesymptomer og ikke andre ting. Veldig rar følelse å gå rundt uten selvtillit på ting man egentlig ikke tenker over ellers, til og med misunnelse kan jeg føle!! Det er vel fordi man gjør seg selv mindre i forhold til andre osv...i slike faser. Utrolig merkelig, og kler meg ikke i det hele tatt.

Jeg er hakket bedre idag, men det kan kanskje også være fordi det er tidlig på dagen. Jeg har sovet MAKS 2 timer i natt, har hatt et sinnsykt sug/trykk/uro rett under brystet (forklarer det nesten best som følelsen man har rett før man skal inn på jobbintervju...eller når man skal over svenskegrensa og tollen med litt for mye Systembolag-bagasje...;-))....samme type stress!! ) som har vært konstant i hele går og i hele natt. Løsnet bittelitt idag, gudskjelov. Håper så inderlig det gir seg.

Forresten, når jeg i denne post'n skriver "overdosert" så mener jeg egentlig "økt for raskt"...

Og en annen ting jeg kom på i går kveld - i forigårs knaska jeg brått i meg 5 D3-vit.tabletter, kan dette gjør ting verre sånn brått før de evt blir bedre?? Skulle da ikke tro det....

Jeg har også gått opp en kilo siste uken uten å ha endret kostholdet en døyt - jeg er superflink med kosten for tiden og har ikke spist noe eller gjort noe som skulle tilsi at jeg går opp en kilo. Lever på tilnærmet candida-kur-kosthold og da går man ikke akkurat OPP i vekt, kan man trygt si :-)

Uansett - når ting har gått stigende bedre siden i sommer sånn smått, og det også har gått fin-fint å øke de 2 siste dagene selv om jeg ikke har blitt merket noe bedring fra 5+2 dager til 7 dager..så syns jeg det er rart man plutselig skal bli verre nå?? Men er vel som Finn og sier - det er jo ikke akkurat noen høy dose, er vel mer "vanlig" å ligge på rundt 100 mcg....


Kroppen er rar........sukk...

Joda D3 funker det, så bare fortsett å knaske.
Og hildemor - hvorfor tror du at du er høyere om høsten ?
Sånn etter at sommersola har laga en masse D3 ? Dette blir jo fort brukt opp utover nå - så du får sette igang knaskeren du også.
Det som kan skje, er at du må sette ned Thyroxindosen - det merker du iform av hjertebank.

"vanlig" dose er 125/dag. Det er uvanlig å ligge så lavt som 100, men har du en halv kjertel bør du vel prøve om du kan klare deg uten ?
Vet ikke hva de har sagt til deg, men en halv kjertel skal klare biffen den.

"De" har ikke sagt noe som helst til meg. Jeg kjører eget løp. Fordi tida fra jeg opererte til jeg fikk tvunget til meg Lev overhodet ikke var bra....og jeg ville prøve om Lev kunne gjøre meg bedre... Noe som det gjorde for en periode.

Jeg fikk problemer på nøyaktig samme periode av året i fjor....det var da jeg kom på at noen nevnte til meg her inne at jeg kanskje var ei som trengte å øke dosen litt på denne tida av året... så da får jeg prøve, da....

Jeg prøvde jo å slutte i sommer, men sikkert ikke lenge nok. Holdt ikke ut, og jeg har alltid gjort alt uten lege på min side fordi jeg har ikke energi til å lære de opp.

Så da blir det å prøve seg frem sjøl. Nå har jeg bygget meg sakte opp igjen fra rævaform i sommer, så aldri verden om jeg tar en prøve-å-slutte-periode nå........jeg vet at jeg da må gjennom ræva perioder og det orker jeg bare ikke nå etter dette jævlige året.

Jeg kjenner jeg egentlig blir helt sprø og gal og superfrustert når du nevner dette, for hvordan i h.....e vet vel jeg om jeg blir bedre med eller uten Lev........ødelegger jo halve livet med å teste ut!!!..... Uten legehjelp fordi de gidder ikke anstrenge seg.

Jeg gikk jo til legen i sommer og målte og strigråt og var helt skjelven av stress og dårlig form, og det eneste de sier er jo at her har verdiene steget/sunket, ja - da må vi justere dosen. Hun jeg startet hos nå i sommer vet vel bare at jeg er operert, ikke at jeg har igjen en halv kjertel. Og hvem fastlege har vel noen gang sagt helt av seg selv, at "å, har du en halv kjertel igjen? La oss teste om den virker".... NOT. Jeg gikk jo over 1 år uten Levaxin etter operasjonen og ble gradvis dårligere. Så jeg vet ikke om den funker bra nok.... Da jeg gav opp å klare meg uten, så lå TSH på 4.8 og jeg orket ikke å bli verre så tagg meg til Lev.

:-( :evil:

Det at du gikk over et år etter operasjonen kan jo ses på som et forsøk på å se om den ville komme til å virke.
Men du burde jo blitt fulgt opp med prøver og sånn.
Du kan jo ha fått antistoffer også ?

Er vel bare å ta til seg at den ikke funker godt nok da vel - kan jo ikke gå slik i evigheter heller.
Så da får du prøve deg tolmodig og forsiktig fram da.

Jeg tok jo blodprøver hver 3 mnd som jeg fikk beskjed om, men sjekket de ikke sjøl før det hadde gått ett år og jeg følte meg dårlig. Først da leste jeg nok om temaet og ba om utskrift av prøver både her og der (flyttet fra Hedmark til Oslo i perioden) så jeg at jeg lå utenfor referansene.... Legene har alltid sagt at jeg har vært innenfor referasnen og at det ikke har vært noen fare.

Så...da er det jo lite man kan gjøre....



EDIT/d.2.01.2009 Andre tråder av Nettverk:
- Jeg ønsker å få påvist lavt stoffskifte!!!
- Hva bør TSH ligge på når man er medisinert....
- Nå går det brått veldig dårlig.....
- Hoven i halsen....
- Oppdatering samt spørsmål om Aker
- Urolig i kropp/psyke og deprimert/på gråten
- P-pille-stopp........
- Lavt stoffskifte grunn nok til å få yrkesrettet attføring?

Hei igjen Nettverk :) Så kos at du kallte meg Hilde- pilde det fikk meg til å smile å tenke på min lillebror som alltid synes det var så morsomt å erte meg med det navnet når vi var små :)

Jeg vet ikke hva som er best for deg å gjøre jeg, er selv så drittlei til tider at jeg føler meg helt maktesløs. Men så mobiliserer jeg igjen og tar fatt på ei ny økt ;)

Det suget du beskriver er for meg synonymt med for mye Lev., ikke noen poltur over svenskegrensa med for mye i bagasjen på vei hjem hehe. Men følelsen er bra beskrevet.

Dosering av Lev er svært individuelt. Jeg har en ikke-fungerende kjertel etter radioaktivt jod og bruker 75- 5 dager i uka og 62.5- 2 dager i uka. På 75 hver dag blir jeg hyper. Jeg er en lettvekter da, jeg har lest her inne at vekten har noe å si. Så med mine 57 kilo trenger jeg kanskje mindre enn det som betraktes som "normal" dose.

N'Finn - jeg knasker gulerøtter jeg hehe. Jeg vet ikke om årsaken til hyper på høsten skyldes for myyyyyyyye D3 i løpet av sommeren. Jeg er som sagt ingen solelsker og tilbringer relativt lite tid ute på dagtid om sommeren. Det blir gjerne ettermiddager når ting er mer levelig for meg. Jeg elsker solen, men skyr varme ;). Jeg tar tran hver dag, så jeg får vel i meg litt D3 der antar jeg og så får jeg se til å få åpnet boksen med Nycomed D3 her da og stappe inn en slik en hver dag også. Jeg er bare så lei av alt som ser ut som ei pille :)

Jeg håper urofølelsen/sugfølelsen legger seg Nettverk, den er ubehagelig - og at du finner ut av dette. Blodprøvene hadde jeg tatt uansett ;)

Er det noen av dere som blir behandlet for depresjon mens dere samtidig går på Levaxin? Min nye lege lurte litt på om jeg skal gjøre det. Fordi depresjonen min har blitt så lang og overhengende.

Han er forøvrig også første fastlegen jeg har møtt som var helt inneforstått med at man kan ha en depresjon og føle seg lei seg hele tiden selv om det ikke nødvendigvis var noe i livet mitt ellers som det var noe galt med og som kunne være årsaken. Det går an å føle seg nedtrykt uten grunn! Og det skal også behandles, sa legen. Selv om depresjonen kan komme av stoffskiftet........ Fine greier - hvis dette kan hjelpe...

Synspunkter?...

Jeg har blitt behandlet for depresjon samtidig som jeg går på Levaxin (og gjør det enda). Har gått på begge type tabletter siden november/desember 2006. Har prøvt flere typer antidepressiv-medisiner men sluttet pga ubehagelige bivirkninger. Har i det siste året gått på Zoloft, som fungerer veldig bra:) Dersom du har hatt depresjon over lengre tid burde du få medisin for det. Jeg vet selv av erfaring at det ikke er noe kjekt å gå slik å være lei seg og derpimert i lengden.

Takk for tips!! Jeg er lei av å gråte for ingenting og miste selvtillitt fordi man føler seg liten og svak. Dette er da ikke meg....

Jeg har forsøkt Cipralex før jeg oppdaget struma'n og ble operert. Men aldri forsøkt begge deler samtidig.
Skal spørre ut legen om Zoloft på mandag :)
Skal vel til Balder igjen i desember - de sier vel kanskje at depresjonen blir borte med Armour eller tilførsel av Lio.

For en jungel å finne ut av :)

Klem tilbake :)

"Personer med diagnosen hypothyreose og/ eller PCO er i stor grad plaget med depresjoner og angst. Ubehandlet binyretretthet vil også gi de samme symptomer, men her kan du legge til panikkangst og katastrofetanker.

Legen din vil høyst sannsynlig foreskrive antidepressivia /"lykkepiller" for å gjøre hverdagen lettere for deg. Dette er en helt feil tilnærming til problematikken.

Zoloft f.eks. har den fantastiske egenskapen at den senker nivået av T3 og T4, og nivået av TSH øker. Med andre ord så sørger Zoloft for at et allerede dårlig stoffskifte blir verre. Dette vil igjen sørge for at depresjonen du har pga. lavt stoffskifte også blir verre. Det vil også andre symptomer på stoffskiftet bli. Andre merker antidepressivia har samme effekten på deg.

Det du trenger er T3, ikke all verdens antidepressivia. Vi blir ikke deprimerte og får angstfordi kroppen vår mangler kjemiske stoffer i antidepressivia, men fordi kroppen vår mangler livsviktige hormoner."

Men dette gjelder kanskje hvis man ikke allerede får behandling for lavt stoffskifte.....? Hmmm....

hmm.. nå er ikke jeg spesialist på dette, men jeg ville trodd dette gjaldt dersom man ikke allerede får behandling for lavt stoffskifte. Vet om flere som er i samme situasjon som meg å går både på Levaxin og antidepressiva samtidig. Synes det er rart hvis mange leger ikke vet om dette (at en ikke skal ha antidepressiva samtidig som en blir medisinert for lavt stoffskifte), men på den andre siden er dagens leger ganske uvitende på en del ting...

Jeg hadde ikke depresjon før jeg hadde lavt stoffskifte, eller ble undermedisinert. Prøvd undermedisinering flere ganger.....
depresjonen blir bare borte eetter en dag eller to på riktig dose.
Da er min TSH lavlavlav men ft4 og ft3 over midten.
Det er individuelt hvor man må ha ft4 og ft3, og jeg tipper at noen trenger dem helt oppe.

det er uhyre viktig å gå på riktig dose thyroxin og evt. liothyronin, for de enge til å lage neurotransmitterne man skal ha. Antidepressiva virker veldig dårlig hvis man er feilmedisinert med stoffsikftemedisin/undermedisinert/umedisinert.

Det er flere på thyroid.about.com forumet som tar diverse antidepressiva eller mood stabilizers aller em av typen antiepileptika (visse skal som kjent ikke ha antidepressiva, de blir bare dårlige av dem, de skal ha de andre medisinene istedenfor, dem for bipolar som jo er mer lik antiepileptika, for det er mer en feil på hjernen)
Lisa som er sykepleier og gift med en lege og de tar alle sammen Armour inkludert bikkja, forteller at disse medisinene virker dårlig hvos man er dårlig medisinert for stoffskiftet, at det er aller viktigst å dosere stoffskiftemedisinene riktig og så de andre. Hun og døtrene tar vel et par-tre av psykofarmaka. Synes å være trendy å fortelle om sin bipolar eller depresjon eller hva enn man har i USA....

Her i Danmark har vi et UTROLIGT godt forum " overgangsalder.net ". Derfra er der mange gode henvisninger hertil " Sonjas stoffskifteforum " under -helbred- og her igen under tråden -stofskifte-. Men nu vil jeg henvise til " overgangsalder.net ", da der er et link til en dansk hjemmeside " Lykkepiller.info " igen under -helbred-, med mange oplysninger om depressiva (pas på – overgangsalder.net kan være ekstremt vanedannende :wink: ). Yder mere er der her på forumet " Sonjas stoffskifteforum " under tråden -Nyttige linker- henvisning til " Meretes thyreodea – side " under linket -En fin side om hypotyreose mm-.Her står der lidt om depressiva og hypothyreose (under binyrer). At det ikke er en god sammensætning.