Et slag midt i fleisen...
Noen av dere husker kanskje at jeg skrev så gledesstrålende om den fantastiske endokrinologen jeg var hos for noen uker siden. Jomen sa jeg smør...
I dag fikk jeg brev fra samme lege. Der står det (ordrett med skrivefeil og alt):
Sitat:
Prøvene viser nå endelig høyt nok stoffskifte. Du trenger ikke øke dosen med levaxin, jeg anbefaler at du fortsetter med 100 mcg Levaxin daglig. Andre prøver er normale, du har ikke addison sykdom.
Jeg tror at slappheten nå er på grunn av søvnplagene. Det er mulig at behandling hos psykolog som har spesialkunnskap om søvnplager kan hjelpe. Jeg har informert din lege om dette, du må snakke med henne om videre behandling.
Med vennlig hilsen
Dr. N.N.
Lege, spes. indremedisin
For pokker... Jeg fikk jo inntrykk av at den timen jeg var hos ham var den første av flere...?
Han foreslo jo at jeg "etter hvert" kunne forsøke Liothyronin...? (Nå har jeg faktisk T3 i nedre halvdel av ref.området, og FT4 over.)
Hvordan kan han slå fast at jeg ikke har Addison - når han ikke har tatt 21-OH-antistoff-prøve? S-cortisol er faktisk enda lavere på disse prøvene enn da jeg tok den sist, selv om jeg hadde tatt 10-20 µg hydrokortison daglig en lang periode forut for dette (senest dagen før - ved en forglemmelse - og det husket jeg ikke da jeg var der og tok prøvene)... Og selv om jeg ikke har Addison, hva med å undersøke videre om binyrebarken min fungerer dårlig?
Og søvnbehandling har jeg faktisk vært gjennom, og forsøker å følge behandlingsregimet som ble satt opp selv om det ikke fungerer helt. Jeg kommer liksom aldri ordentlig "over kneika". Min teori er jo at det henger sammen med cortisolnivåene mine - og at regimet, som består av Melatonin før innsovning og lysbehandling etter oppvåkning, ikke klarer å kompensere. Uansett - der er det ikke mer å hente. Takk skal du f... meg ha, doktor.
Nå er jeg oppgitt... og lei meg... og begynner å bli litt sint, kjenner jeg. Det var skikkelig nedtur, dette - jeg fikk jo sånn enorm tillit til denne legen og følte meg så godt ivaretatt... :(
Merkelige prøveresultater...
Har vært hos fastlegen i dag, det var faktisk en helt OK time - kanskje fordi jeg ikke hadde så mye viktig på hjertet, men bare kunne tenke litt høyt sammen med ham og spekulere litt om dette og hint. Han tok en MADRS på meg i dag (depresjonsskala), og jeg kom ut med en skåre på 10-18 (nei, jeg klarte ikke helt å bestemme meg...) :wink: Dette er i grenselandet mellom normal fungering og lett depresjon, og de symptomene jeg hadde høy skåre på var konsentrasjonsproblemer og tiltaksløshet - og de utslagene mener jeg selv kommer av noe annet enn en underliggende depresjon. Og legen var enig i det.
Det var altså ikke det som var de merkelige resultatene.
Derimot hadde FT4 på to måneder hoppet opp fra 19,5 (ref.omr. 7,6 - 19,7) til 30,9...! :shock: Mens T3 lå og putlet nede på 2,3 (ref. 0,9 - 2,8.); opp fra 2,0, og TSH var gått ned fra 2,39 til <0,05. Anti-TPO økte fra 118 til 205.
Disse prøvene ble tatt hhv. 2. mai og 30. juni. (Jeg økte dosen til 100 µg Levaxin 1.juni). Den 17. august tok jeg prøver hos endokrinologen, og da var FT4 nede på 20,9 igjen, og T3 hadde ramlet ned til 1,7 (faktisk det laveste jeg har målt siden jeg fikk diagnosen). TSH: 0,26 - anti-TPO 268.
Er det fordi T3 hele tiden har vært såpass lav at jeg ikke har merket antydning til hypersymptomer?
Dessuten hadde endoen sett på TRAS... og den var positiv. Den var på 2,2 (ref. <1,5). Har ikke peiling på TRAS - trodde det hørte til hos høyt-stoffskifte-gjengen, jeg? Er det ikke det som kan tyde på Graves...? Eller Hashi-toxicose, ja - det sier kanskje bare noe om at jeg har flere autoimmune prosesser gående i skjoldkjertelen på en gang? Da er det kanskje enda mer sannsynlig at jeg har rett i at stoffskiftet mitt har svingt i noen år før jeg fikk diagnosen - rett før jeg ble gravid tror jeg for eksempel at jeg hadde en ganske lang periode med høyt stoffskifte.
Hjelpes meg... (til endo igjen)
Her sitter jeg, og skal av gårde til endokrinolog på Haukeland om en time. Har ikke forberedt meg i det hele tatt... Satt i sted og forsøkte å finne fram det jeg har hatt med av papirer tidligere til diverse leger - men fant ingenting i papirelefantene mine, bortsett fra et ark med prøveresultater fra juni og en artikkel om "21-Hydroxylase-Autoantibodies". Jaja. Jeg får ta med meg dem i det minste.
Helt tydelig at jeg ikke har så store forhåpninger til denne timen - og jeg som jobbet som en helt for å få henvisningen for noen måneder siden! I mellomtiden har jeg jo innsett at endokrinologer ikke anser mild binyrebarkinsuffisiens som "eksisterende". Den eneste muligheten jeg har for å få behandling for dette, er nok hos Balderklinikken (siden jeg har en meget lite eksperimenteringsvillig fastlege). :roll:
Snakket om for en stund siden at jeg kanskje skulle prøve å medisinere meg for fullt med hydrokortison før denne timen, sånn at jeg kunne få se på blodprøvene hvordan det fungerer på nivåene. Men det har jeg delvis glemt bort, og delvis gått fra. Nå har jeg ikke brukt hydrokortison på over en uke, og heller ikke lakrisrot. Jeg bruker kun en kvart tablett med rosenrot daglig, i tillegg til alle vitaminer og mineraler.
Det jeg er fast bestemt på i dag, er å grine meg til en sånn 21-OH-antistoff-prøve. Den har ennå ikke blitt tatt på meg, og er visstnok den eneste prøven som spesifikt viser om man har Addison eller ikke. Og så må jeg for en gangs skyld klare å huske å vise fram alle fregnene mine! (Hyperpigmenteringen min har jeg uten unntak glemt å nevne for alle leger jeg har vært hos... Den ser nesten ut som vanlig brunfarge fordi "fregnene" står så tett, så jeg ser kanskje bare brun og frisk ut?) Utover det har jeg som sagt ingen forhåpninger eller forventninger...