Printable View
En kan nok kjenne litt til endringen kanske fort, men selve stoffskifteendringen tar flere uker.
Levaxin har en halveringstid i kroppen på en uke. De regner 4 uker før doseendringen kan måles og karakteriseres som stabil.
Det tar ofte lengere tid enn det, før vi merker det !
En kan nok kjenne litt til endringen kanske fort, men selve stoffskifteendringen tar flere uker.
Levaxin har en halveringstid i kroppen på en uke. De regner 4 uker før doseendringen kan måles og karakteriseres som stabil.
Det tar ofte lengere tid enn det, før vi merker det !
hei
Har fremdeles de samme smertene knærne. Har sluttet hos akupunktøren. synes ikke det hjalp så mye. har nå fått en senebetennelse i høyre skulder. Hadde senebetennelse i venstre skulder for 4-5 år siden og da virket akupunktur som bare det. Så det er vel forskjellig fra gang til gang. I grunnen merkelig det også.
Skal prøve noe som heter Gelenk. Det inneholder haibrusk, gurkemeie og noe annet som jeg ikke husker navnet på.
hei
Har fremdeles de samme smertene knærne. Har sluttet hos akupunktøren. synes ikke det hjalp så mye. har nå fått en senebetennelse i høyre skulder. Hadde senebetennelse i venstre skulder for 4-5 år siden og da virket akupunktur som bare det. Så det er vel forskjellig fra gang til gang. I grunnen merkelig det også.
Skal prøve noe som heter Gelenk. Det inneholder haibrusk, gurkemeie og noe annet som jeg ikke husker navnet på.
Jeg hadde jo slike symptomer og min fysioterapeut, som jeg brukte ved idrett ellers, kalte slikt for "småskader". Men dette ble tatt alvorlig.
Men hos meg virka ikke hans vanlige tiltak og da det ble klart at jeg hadde lavt stoffskifte sa han bare at "det forklarer jo en masse da".
Så det helt korte versjonen er at Levaxin hjalp ikke, tross at flere regnet med at det ville det.
Men Armour hjalp.
Ikke bare hjalp det - det ble helt borte.
Og da sier det iallfall meg at stoffskiftet ikke var helt bra den tia jeg brukte Levaxin.
Jeg hadde jo slike symptomer og min fysioterapeut, som jeg brukte ved idrett ellers, kalte slikt for "småskader". Men dette ble tatt alvorlig.
Men hos meg virka ikke hans vanlige tiltak og da det ble klart at jeg hadde lavt stoffskifte sa han bare at "det forklarer jo en masse da".
Så det helt korte versjonen er at Levaxin hjalp ikke, tross at flere regnet med at det ville det.
Men Armour hjalp.
Ikke bare hjalp det - det ble helt borte.
Og da sier det iallfall meg at stoffskiftet ikke var helt bra den tia jeg brukte Levaxin.
Har du sjekket om det er mensiskskade? Det er jo veldig vanlig med smarter i knærne. Ikke alle almenleger klarer å finne ut av det. Jeg fikk vite av allmennlegenn at knærne var bra, mens spesialisten sendte meg til kikkhullsoprasjon. Senere fikk jeg vite at jeg har slitasjegikt i knærne. Hvordan jeg fikk det som noenogtrettiåring uten å være spesielt idrettsgal, vet jeg ikke. For meg har trening en helbredende effekt på knærne. Sykling skal være spesielt bra, du "smører" leddene uten å belaste dem så mye.
Men, er det menisk, må du fikse det. Ellers kan du bli ille ute om du for eksempel er på fjelltur alene. Det er vanligvis en enkel sak på poliklinikk. Inn og ut samme dag, og krykker 1-14 dager.
Lykke til da!
Har du sjekket om det er mensiskskade? Det er jo veldig vanlig med smarter i knærne. Ikke alle almenleger klarer å finne ut av det. Jeg fikk vite av allmennlegenn at knærne var bra, mens spesialisten sendte meg til kikkhullsoprasjon. Senere fikk jeg vite at jeg har slitasjegikt i knærne. Hvordan jeg fikk det som noenogtrettiåring uten å være spesielt idrettsgal, vet jeg ikke. For meg har trening en helbredende effekt på knærne. Sykling skal være spesielt bra, du "smører" leddene uten å belaste dem så mye.
Men, er det menisk, må du fikse det. Ellers kan du bli ille ute om du for eksempel er på fjelltur alene. Det er vanligvis en enkel sak på poliklinikk. Inn og ut samme dag, og krykker 1-14 dager.
Lykke til da!
Glukosaminer er bra for å styrke brusklaget i ledd.
Så spis den hvite brusken i kyllingen.......
Glukosaminer er bra for å styrke brusklaget i ledd.
Så spis den hvite brusken i kyllingen.......
Ft4 har vært veldig høy siden i vår, og jeg har begynt å redusere dosen som et råd fra legen. Reduserer med 100µ tre dager i uken og 50µ fire dager fra ca 218. Ble nesten helt utslått da han foreslo å redusere så pass mye. Vet fra tidligere erfaringer at jeg blir veldig slapp av en dose som er under ca 180.
Hadde økt dosen gradvis fra i fjor høst til i vår pga slapphet. Så omlring mars/april økte jeg også D3 vitamin til 50µ. Det var da Ft4 gjorde et stort hopp fra ca 20 til 26.
Legen sier også at jeg må ta nye blodprøver etter 3 uker. Jeg har alltid ventet 5-6 uker.
Huff, nå er jeg redd jeg må ha sykmelding :sad:
Heia Bille.
Det derre er jo voldtekt - av livet ditt altså !!!!
Det hadde jeg bare ikke funnet meg i - råde andre vil jeg ikke, men jeg hadde fanken ikke gjort noe mot meg selv som jeg visste ikke kom til å bli bra !
Det jeg mener er at hvis du syne det er ok å¨ha 26 - så er det det !
Du er facit - blodprøver bare fake !
Men det jeg ble veldig intressert i hva det du skriver om D-vitaminets påvirkning på dosen !
Jeg har etterlyst slike erfaringer - så skrive meget gjerne alle som har !
For jeg oppdaget også at jeg måtte halvere stoffskiftedosen da jeg kom litt opp i D3-dose. Et år senere måtte jeg øke den litt igjen, men er fremdeles på 70% av hva jeg hadde.
Er i grunnen veldig forbauset over hva legen foreslo. Han har alltid sagt man kan ikke seg se blind på blodprøver, men på hvordan man har det. Det er helt fortvilende å skulle redusere så mye siden jeg blir så slapp. Skal redusere dosen med d3 vitamin til25 µ 1-2 uker før jeg skal ta ny blodprøve.
Jeg synes muligens reduksjonen er litt i overkant jeg da. Hvorfor redusere med så mye hvis du ikke har klare symptomer på overdosering? Min erfaring av noe forhøyet FT4 går bra en stund, men etter en stund har det smellt. Men så er det hva din kropp trives best med da og hvordan du tåler en FT4 litt i overkant. Hvordan har du det nå kontra da du hadde en FT4 på 20?
Hei Eirin
Har det mye bedre nå enn da ft4 var på 20. Det har blitt mer muskelsmerter etter hvert, men det er lettere å leve med enn slappheten, da orker jeg ingenting.
Energiløshet er slitsomme greier det er sikkert og visst. Jeg tror legen din frykter at du vil tippe over i hyper og derfor ønsker denne reduseringen, men det er til syvende og sist du som bestemmer over din egen kropp her. Jeg synes som sagt at dosereduseringen virker i overkant med tanke på at du har det bedre selv om du har muskelsmerter. Har du derimot symptomer fra hjertet, som høy hvilepuls og galopperende hjerte ved forsiktig aktivitet, så bør dosereduksjon være et tiltak.
jeg glemte å svare n'Finn her. Jeg har tatt 30 ug (finner ikke denne rare u-en her) siden starten av august av D3. Har måttet øke Levaxin-dosen to ganger i høst, så jeg erfarer foreløpig ikke at jeg kan redusere. Mulig jeg må opp i høyere doser for at det skal ha noen påvirkning i forhold til Levaxinbruken?
AltGr + mSitat:
Opprinnelig skrevet av Eirin
:)
Jeg tok også 30µg/dag første året, men økte ikke mer enn fra 39 til 59, og jeg ville ha den høyere.
Så i sommer gikk jeg på 100µg i 40 dager så har jeg gått på 50 siden da og skla måle snart.
Du fikk jo svar på "den rare u-en" - det er den greske bokstaven my (noen sier mju) og den betegner størrelsen : en milliontedel.
Her altså ett milliontedels gram.
Skal ikke mye til gitt......
mg, som er milligram er jo 1000 ganger mer : en tusendel.
Så feks 0,1mg er det samme som 100µg.
Nå har jeg lett med lys og lykte etter denne u-en og gitt opp, men takk for forslag Lisbeth :) Jeg har en ny Mac og vi er i bli-kjent-fasten den og jeg. Jeg skal lete videre en dag jeg orker bruke tid på det eller sagt på en annen måte, en dag jeg har litt mer tålmodighet. I dag er nemlig ikke en slik dag....
Jeg hadde noen og femti på siste D-vit måling n'Finn, så da tenkte jeg at 30 myg (min nye betegnelse av noe jeg foreløpig ikke kan finne) var en grei start :) Skal se hvordan det slår ut på neste prøve. Om det vil øke D-vit statusen eller bare holde det stabilt, så får jeg handle videre derfra. Takk for ny lærdom, dette var små saker ja :)
Den som leter, den finner sies det. Så jeg har lett og jeg fant :D
µ µ µ µ µ - og svaret på hvor den var, var så enkelt som alt+y.
Nå må jeg bare skrive at jeg tar 30µg d-vit daglig, selv om jeg har sagt det før på mitt vis hehe. Takk for innspill alle sammen :)
Det har gått forbausende bra å redusere dosen. Har likevel ikke redusert så mye som legen ville, men det er mer enn jeg tidligere har gjort. Har ikke merket noe til slappheten. Bare jeg reduserte med 12µ tidligere ble jeg slapp. Rare greier.
Var hos legen i går for å ta nye blodprøver. Tidligere i høst reduserte jeg dosen med ca 31µ etter at ft4 var på 26. Målingene etter denne reduksjonen var på 31!! Ikke rart legen ville redusere mye. Skjønner ikke hvordan ft4 kan stige til 31 når jeg reduserte med 31µ :shock:
Har ikke følt noe til overdosering heller.
Det er en viss tidsforsinkelse i systemet.
Du kan jo ha målt og redusert dosen mens du var på opptur.
Så nå først måler du resultatet av denne oppturen.
En ending av en T4-dose gir ikke endret T3 før om 2-3 uker. Mange kan kjenne endringer før det, men det er andre forhold enn stoffskiftet man da kjenner.
Så er det som kjent vanskelig å spå - især om fremtiden.
Hvordan står det til nå ?
Du kan være på videre tur opp, du kan ha begynt en nedtur, eller det kan være stabilt.
Det er egentlig bare hyppige målinger som kan bekrefte slikt.
Men du føler vel noe til det ?
Ikke alle symptomer gjør vondt eller er vanskelige å ha med å gjøre.
Det er jo mange som bare må ha høyere fT4-tall enn referanseområdet gir grunn for. Du kan være av dem ?
Mange ville fått symptomer på fT4=31. Når ikke du gjør det, kan det være fordi det skal være slik.
Du får se hvordan du liker den nye situasjonen etterhvert og merke deg eventuelle symptomer.
Ser jo nå at det var deler av denne perioden da ft4 steg så mye at jeg tygget Levaxin og lot resten smelte under tungen. Gjør ikke det nå. Merket ikke noe fra eller til etter hvert som ft4 steg for mye. Skal ringe til legekontoret neste uke og høre hvilke verdier jeg hadde etter siste måling, nå før jul
Det er 1,5 uker siden jeg begynte med Throid og bruker nå 2 grain. Kuttet ut Levaxin før oppstart med Throid. Tar det generelt kortere tid før Thyroid virker enn Levaxin? Merker ingenting ennå.
Siden jeg fikk påvist lavt stoffkifte for snart fire år siden, har jeg fått ymse skrekker. Mener nå at å få slikt ikke er vanlig i min alder(middelaldrende dame), eller? Har fått tannlegeskrekk og klarer ikke en gang å se bilder av dårlige tenner, eller lese om tannproblemer. Har aldri likt å kjøre bil, men nå tør jeg rett og slett ikke lenger. Har hatt reisefeber siden jeg var i begynnelsen av 20 årene, men nå er det så ille at jeg ikke kan konsentrere meg om noe noen timer før jeg skal reise. Går rundt meg selv :roll: Det hele forsvinner når jeg er på vei til flyplass eller jernbane, heldigvis :)
Disse skrekkene kan sikkert ha andre årsaker enn lavt stoffskifte. Men jeg lurer på om andre har merket noe lignende?
Jeg var virkelig elendig før jeg begynte, så det er jo med i mitt bilde. Jeg merka forbedringer med en gang, men også etterhvert.
Er jo litt forskjellig når man merker det.
Nå kjenner endringer i dosen etter 1uke.
Du får gi det litt tid til, for du er jo ikke oppe i stor nok dose enda vel ?
Håper det blir bedre etterhvert Bille :)
Sånnt har jeg lest mye om, og opplevd noe av det selv.
Jeg hadde høydeskrekk (om men kan kalle det høyde da)
Tårnet på slottsfjellet i Tønsberg og det i Zoo i København. De er omtrent like høye (les lave) og jeg fikk det skikkelig.
Men er ikke sånn nå i det heletatt.
Ble også skvetten for det minste.
Får håpe Tyroidet kan hjelpe deg også.
Min tærskel for alt muligt, man kan blive bekymret eller bange for, blev lavere sammen med stofskiftet. Da jeg fik medicin (Eltroxin) blev det bedre, men ikke meget.
Jeg oplever det sådan, at jeg er blevet ret slidt af at have lavt stofskifte. Ud over, at jeg nemmere bliver nervøs/ bange /forskrækket, bliver jeg også nemmere ked af det, bekymrer mig alt for meget om alt muligt etc.
Mon ikke, man kan sammenligne det med, hvis en almindelig, rask person skal være stresset igennem flere år? Det tror jeg, eftersom et dårligt /dårligt behandlet stofskifte ligesom giver en baggrundsstress, som alt andet skal lægges oveni.
Og så er der vel ikke noget at sige til, hvis stakken føles lidt for høj ...
Jeg håber, det bliver bedre, når jeg kommer i gang med det naturlige stofskiftehormon.
Jeg hadde mange "skrekker" eller fobier tidligere, flyskrekk, høydeskrekk, menneskeskrekk, edderkoppskrekk. Nå går det bra, det meste er borte, litt flyskrekk av og til, men ikke som tidligere, hvor jeg unngikk å fly. Så det er svært endret. Kanskje grunnen til endringen er nok T3?
Binyrer? Lurt å ha dem i bakhodet, desverre. Eller litt lav dose som n`Finn sier? Førsøke å øke litt og se?
Dette hørtes kjent ut. En liten reddhare har jeg vel egentlig vært hele livet, men jeg er blitt en mye mer bekymret person etter jeg ble syk.
Det verste for min del er egentlig katastrofetankene, tenker hele tiden på alt fælt som kan skje... brann, ulykker, sykdom. Hvis jeg skal ut og reise så engster jeg meg nesten syk, for tenk på alt som kan skje mens jeg er borte chokx:
Binyrene ble sjekket på sykehuset, og de var ok.
Åh dette kjenner jeg meg veldig igjen i....:| før jeg ble diagnostisert med stoffskifte sykdom så trodde legen (og jeg selv også en stund) at jeg hadde det som kalles generalisert angstlidelse, nettopp pga. katastrofetanker og diverse fobier. Symptomene på den sykdommen kan nemlig lett forveksles med de på hypotyreose. Jeg er mørkeredd, redd for å være alene,redd for folk som på påvirket av feks. alkohol. Egentlig for det som er uforutsigbart, jeg trenger mye trygghet og faste rammer. Kan sikkert virke veldig kjedelig for omverden, men det er spenning nok i en vanlig hverdag for meg. Det med bilkjøring er akkurat det samme for meg som du beskriver - og har vært sånn lenge - jeg er veldig redd for å kjøre bil. Mest fordi jeg henger meg opp på forhånd i allt som kan gå galt også blir jeg redd for at jeg plutselig skal glemme hvordan jeg skal kjøre eller bare bli helt blank i en eller annen trafikksituasjon og bare få lyst til å skru av motorn å gå derifra. Merker at jeg blir veldig sliten av allt jeg går å bekymrer meg for, og det har desverre gitt meg mange fysiske symptomer og muskelspenninger.
Det positive er at det har blitt mye bedre etter jeg fikk behandling for stoffskiftet og sluttet på psykopharma av ymse slag. Jeg er ikke lenger så begrenset av disse tingene som jeg var. Kjørte faktisk på jobb idag! :wink:
Jeg håper du blir bedre du også, for jeg vet veldig godt hvor slitsomt dette kan være.
Kjenner meg igjen her; jeg var en tøffere sjåfør da jeg var ung, nå tør jeg ikke kjøre på veier jeg ikke er kjent. Jeg får slike episoder av "blank hjerne", og må rekapitulere: hvor er jeg, hvor skal jeg, hvorfor... osv. Det høver dårlig sammen med trafikksikkerhet. Det skjer jo i andre sammenheng også, når det kreves at man skal passe på flere ting på en gang. Tankene stopper opp og jeg får problemer med å tolke det som skjer rundt meg. Det er skremmende i situasjoner med mange mennesker osv., og har gitt meg litt angst. Føler meg jo så hjelpeløs og håpløs.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Carro
Nå er det litt over en uke siden jeg økte fra ett grain til to. Merker ikke noe. Kan jeg øke til tre grain nå, eller er det for tidlig? Eller burde jeg ikke øke så mye på en gang?
Har alltid vært glad i tivoli, og kunne inntil noen få år siden kjøre med disse der du blir skutt opp i luften og så fort ned igjen. Nå er slikt utenkelig. Men det finnes jo barnekaruseller :lol:
Jeg antar du kan øke til 3G nå.
Men det er en rask økning du har på gang.
Om du øker til 3 vil jeg nok bli der en måned, sånn for å finne ut om det er bra sånn. Så kan man øke videre med 1/4G om gangen.
Jeg økte jo til 5Grain, men reduserte til 3 etter at jeg startet på D-vitamin.
Det kan være verd å undersøke sin D-vitaminstatus om en trenger så mye.....
Jeg har vel mer eller mindre alltid muskelstrekk rundt om i kroppen. Akkurat nå er det øverst på den ene leggen. Holdt på å bli kvitt det, men så var det der igjen for fullt. Det rare er at jeg vet aldri hvorfor det kommer. Dvs. jeg gjør ikke noe utover det vanlige. Er det andre her som opplever muskelstrekk?
