Sådane havde heg det åsgå før, men bu er deh blevet mebeg bedre :lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av janike
Printable View
Sådane havde heg det åsgå før, men bu er deh blevet mebeg bedre :lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av janike
Ja, men det var jo betryggende :wink:
Hvis jeg vved feiltagelse får i meg gluten merker jeg det ved at jeg får masse masse skrivefeil. Jeg trodde i noen år at det var neon feil ved tastaturet. Det kom plutselig, og jeg fikk også andre nevrologiske symptomer og begynte å miste ting i gulvet og løpe på vegger og dører og så visste jeg ikke hvor jeg hadde føttene og jeg begynte å merke at jeg reagerte på gluten. Så kuttet jeg det stort sett ut og når jeg gikk tilbake på gluten for å få en diagnose så kom symptomene tilbake etter nøyaktig 6 uker.
Ddiagnose fikk jeg ikke, forresten. De er omtrent middelalderske og krever flate eller forsvundne tarmtotter sett på biopsiprøver. Det vil bare fange opp en mindre del av dem som ikke tåler gluten.
jo - vi merker det vi også Nora.
Jeg har lenge tenkt på hvoran jeg kan gi deg en anerkjennelse for at du er som du er.
Det er flott ! Hvorfor skal alle være så korrekte og så petimetrisk med noe skarve bokstaver ? Vi forstår så allikevel til fingerspissene hva du skriver Nora !
Og takk for at du gjør akkurat det - skriver.
Det er jo bare hva du skriver som er så viktig.....
Henger meg på dere jeg... Noen ganger lurer jeg på om det er mulig å ha det sånn. Ikke bare skriver jeg feil, jeg snakker feil også! Stokker om på ord og noen gang er det akkurat som om tunga går fortere enn hjernen.
Slitsomt er det!
JA! så "hyggelig" at vi er flere. jeg sliter med å snakke til folk, spesielt om jeg er stressa, spent eller sliten - snakke foran forsamlinger er helt jævlig - glad om jeg får med hovedpoenget uten å rote for mye. føler at tunga ikke henger med og oppi hodet mitt er det masse forskjellige ord og meninger og jeg vil bare uttrykke meg, men så blir det bare rot, som om alt skal ut på en gang. setter ofte sammen to ord til ett, som blir helt uforståelig. pga dette sliter jeg veldig med å krangle - desverre - i kampens hete blir hodet mitt også helt blankt ... *sukk* heldigvis kan jeg ta kranglepause for å hente meg inn med mannen igjenSitat:
Opprinnelig skrevet av Shanita
jeg og.
av og til begynner jeg på en setning og så aner jeg ikke hva jeg egentlig prøver å si.
Det der, Reven, det skjer nå til stadighet med "funksjonsfriske" også - iallefall med mange som jeg kjenner :lol:
Tror at vi lever i et så stresset samfunn - at det kan gå litt i "ball" for noen og enhver :shock:
Jojo, når jeg tenker meg om, kan jo det stemme :lol:
Jeg glemmer ord og uttrykk, for ikke å snakke om navn. Jeg har to sønner, dem har mått venne seg til å svare uansett hva jeg kaller dem, bytter om på navnene hele tiden :oops: Alt blir værre de gangene jeg merker at jeg blir tregere i praten. Dette gjelder både prating og skriving, kan sitte i flere minutter for å komme på et ord, noen ganger må jeg bare skrive videre og heller komme tilbake til det ordet som mangler :roll:
