Hoven i halsen....

...bladde litt her inne for å få litt oversikt til jeg skal til legen på onsdag... Ser ut til at jeg startet med dosøkning ca 6 februar og da gikk jeg fra 50mcg til 75mcg.....(startet med p-piller i desember)...tror jeg gikk på dette 1,5 uke eller no og følte gråteriene forsvant litt....så tok jeg litt i og gikk opp fra 75mcg til 100mcg siden jeg nok tror jeg skal en del opp fra 50mcg. Det er nå på onsdag 7 uker siden doseøkning og jeg har da vitterlig bare blitt verre. Skal også sies at jeg i en uke (inntil for 3 dager siden) gikk opp fra 100mcg til 125mcg.

Ja, det er vel drastisk økning i løpet av 7 uker (jeg har gått ned til 100mcg siste 3 dagene etter lesing her inne ang at overdoseringssymptomer kan komme sent), men jeg føler økningen har gått passe greit. Følte ingen fysiske store plager ved å gå opp til 125 heller annet enn litt tydelig puls ved leggetid og litt trang hals og følelsen av jobbende kjertel innimellom....men gråteriene har altså blitt bare verre og verre hele tiden....

Syns 7 uker faktisk er en god stund jeg da.....er spent på blodprøvene jeg skal ta onsdag, skal jeg bare fortsette å ta 100mcg da?? Jeg lurer så veldig på hvorfor jeg sitter hjemme nå på heltid og gråter ihjel meg....om det er grunnet for lite eller for mye eller what......Synd det er lenge å vente på blodprøvesvarene også...

Denne gangen skal jeg få de til å sende de til Aker i det minste...! Det må vel gå an...

Forresten...når jeg nå har gått ned fra 125 til 100 i bare 3 dager har jeg fått kjempefet hud i ansiktet og veldig uvanlig dårlig hårkvalitet samt mister hår igjen og hatt dårlig søvnkvalitet....har også kløe i hodebunnen igjen noe som jeg ikke har hatt siden jeg endelig startet på Levaxin for ett år siden...og har veldig stinn/utstående mage (men vanlig, god fordøyelse) Tårene det samme veldig lenge nå....det samme med at jeg drømmer UTROLIG mye og er veldig likegyldig.... Hårkvaliteten spant jo forresten OPP den uka nå med 125mcg. Vi jenter trenger da pent hår må vite...!! :wink: Sukk.... Jeg opplever også glimt at normale tilstander i humøret i løpet av en dag...som at humøret svinger VELDIG...og i disse gode periodene så forsvinner også sammensuriet av tanker og hele meg slapper av egentlig. Husker ikke hva jeg tenkte på og bekymret meg over for 30 sekunder siden liksom. Så kan det gå 2 timer hvor alt er greit før man kaster seg over lommetørklet igjen....lenge siden jeg har hatt det sånn!!

Dette ble rotete....uansett; jeg føler at de 3-4 dagene jeg nå gikk ned fra 125 til 100 (selv om kun 1 uke på 125) så har jeg fått utrooolig mange symptomer tilbake! Som jeg ikke har hatt på månedsvis...bortsett fra gråteriet, da...som har vart opp og ned siden jul og som nå er grunnen til at jeg burer meg inne og ikke kan forholde meg til folk...

Hva betyr dette da tro...at 125mcg egentlig er min dose til syvende og sist?

Gosh.... :roll:

Hei NETTVERK!!
Bare noen tanker om medisinene. Som du vet spiser vi T4- dvs. et molekyl her har 4 atomer. Det tar hele 3uker før det ene atomet blir frigjort slik at det(t3) i det hele tatt kan gjøre nytte for seg i kroppen(halvveringstida blir da hele 6 uker). Så det tar tid før den tabletten du putter i munnen i dag gjør nytte for seg. Det som virker i kroppen din i dag er medisin du tok for flere uker siden.Det er derfor vi må ha så stor, stor tålmodighet.Og ikke er det sikkert at deiodinaseenzyma får virke slik de optimalt bør heller--kan bli kluss i vekslinga fra t4 til t3!!
Dette bare slik at du tenker over at det tar tid før EN DOSE får fortalt hva den gjør i kroppen. En doseøkning kan ta hele 3 mnd. før den er fullt utnytta; i verste fall enda lengre etterslep.
Vennlig hilsen Gunnda.

Har akkurat lest igjennom tråden din igjen. Ser at FT4 i des.-07 hadde gått såpass ned at det skulle indikere en med.økning, ja. FT4 nivået der ville jeg tippe var for lavt til å lage nok FT3-- der ligger jo ofte sårhet, gråtetokter. You name it.... Men- du har vært medisinert såpass lenge nå- har du aldri fått målt Ft3 som er det aktive hormonet?!

Hei Nettverk :D

Da jeg startet med Levaxin brukte jeg i sikkert 1 år før kroppen roet seg ned. Jeg svingte heftig på symptomene akkurat som du beskriver. Det tok faktisk lang tid før "overdose symptomene" forsvant (skjønner at det var det jeg hadde selv om blosprøvene var ok), i hvertfall 6 mnd. Jeg synes ikke du skal øke og senke så mye pr dag. Hold deg på en dose og la det være slik i hvertfall 6 uker. Jeg vet nå at jeg økte alt for fort for kroppen da jeg fikk diagnosen, og jeg reagerte lignende som du skriver om. Kanskje du skal la det gå enda lenger mellom dose endringer.. Eller så kan du øke med max 12,5 µg pr dag. Det er enklere for kroppen å venne seg til det da. Litt ubehag kan man få av å øke så mye om gangen, akkurat som du kan få reaksjoner av å senke dosen så mye.

I mitt tilfelle ble kroppen overgiret på en måte når jeg økte dosen raskt etter jeg fikk diagnosen. Det slo også ut psykisk. Jeg ble hyper i hodet rett og slett, mens kroppen ikke har sjanse til å følge med. Følelsene mine var like drastiske som jeg var hyper i hodet ;) Alle disse tingene roet seg med tiden, og nå eksisterer de ikke lenger. Så litt råd om gråting og alt, la kroppen få tid til å tilpasse seg. Det er hormoner vi snakker om. Og de fleste kvinner vet hva hormoner kan stelle i stand i kroppen bare ved å være voksen kvinne! Kroppen trenger tid på å justere seg rett og slett.

Og ikke glem at det å gråte kan komme fra langt mer enn bare hormoner. Det er ikke bare, bare å få en kronisk sykdom. Man skal jo sørge over det også på toppen av å klare livet sitt. Sorgen skal man heller ikke undervurdere, selv om man ikke alltid skjønner hva som koker i sjela, så kommer det ut på en eller annen måte.

I motsetning til hva Gunda skriver så reagerer jeg fort og heftig på dose endringer av FT4. Stemmer ikke med teorien, men slik er det for meg.

Ja,som Anne Ma skriver, det var tanker om kjemi/teori jeg kom med. Det som teller er jo hvordan vi reagerer som enkelt personer. Det en ofte kan lure seg litt på er at overmed.dosering symptomer ikke behøver være reelt for mye medisiner,men at en har økt for fort. .Det gir samme symptomer hos mange. Er jo derfor jeg personlig syns dette er vanskelig. Ikke minst å lære EGEN kropp og ulike symptom å kjenne.....

Tusen takk for svar, Gunnda og Anne Ma....vet jeg må være tålmodig og at jeg har kjørt litt opp og ned nå, men har ihvertfall gått på 100mcg stabilt i 4-5 uker. Skjønner nå at kroppen girer opp og ned fordi jeg også trappet ned fra 125 ganske fort. Jeg roter det til sjøl :-) Blir desperat... Spesielt fordi jeg sitter inne alene og kan ikke snakke med noen og ikke jobbe og ikke være kjæreste, så ille har jeg det.... Skjønner det du sier om sorg Anne Ma, det er IKKE det jeg har nå. Dette er formen. Man sitter og gråter uten grunn helt plutselig, en uhorvelig mengde tårer som om noen skulle dødd liksom...også knips er det over så sitter man der og skjønner ingenting og lager seg en brødskive som om ingenting har hendt liksom. Merkelig greier........ikke minst slitsomt.

Og Gunnda - min siste T3-måling som jeg har fått opplest og skrevet ned her er fra midt i mai 2007 og den var da 3.3.....står ikke referanseområde dessverre. Men er Furst.... Samtidig var da min TSH 1.3 og T4 20.6.. Det var da jeg nærmet meg godformen som slo til i juni... Da hadde jeg gått på Levaxin i 3 mnd uten å kjenne noe foreløpig.

Vil tilbake dit, jeg :-)

Kjenner igjen den følelsen av desperasjon..så i panikk tyr en til det som er nærmest- nemlig forandre dosen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ønska det kunne virke som en antibiotikakur- "bra" etter en 8-10 dager, messom.....Ja, en blir alene med denne situasjonen. --Nå er jeg en "gammel "dame, så er verre med dere som er yngre, men skulle gjerne oppleve litt bedre form for det!!
Husker jeg ikke feil, skal du til legen over påske.Jeg ville da be om FT3- jeg er "redd" den kan ha krabba nedover for deg.
Da kan du evnt. prøve bli enig med legen om den dosen DU føler for å prøve, og så se etter en seks uker. Skulle det bare være ille fortsatt, ville jeg allerede nå spørre om du da evnt. kan få prøve "Lio". Kanskje det kan virke litt betryggende at du har noe i bakhand??
Det er iallfall kjempefint å kunne møtes her på forumet... da er en ikke helt alene med alle spørsmål og tanker som raser rundt. Familie og venner sier de forstår, men tror ikke de gjør det- ikke i min verden iallfall; men noe ser de jo- at det er lite som er som det var før en ble syk.

Ja desperasjonsfølelsen din kjenner jeg også godt igjen Nettverk. Og gråtingen din er sikkert bare hormonene :) Og det er godt nytt egentlig siden kroppen din vil balanserer seg før eller senere :D

Jeg trodde jo 100% at jeg ville bli "frisk" da jeg fikk diagnosen og leste om den gode prognosen. Men, slik har det jo ikke gått for meg. Og jeg har som du blitt rimlig desperat til tider, siden det passer meg midt i fletta å sitte passiv. Det rare er vel at etter 2 1/2 år, så har jeg vel på mange måter godtatt at jeg ikke vil bli den jeg var, og funnet en slags fred med det. Det betyr ikke at jeg har gitt opp, men at jeg har sluttet å pese så enormt som jeg har gjort tidligere. Og for meg har det gjort underverker på humør og livskvalitet. Ting tar tid her hos meg ;) Og jeg gir meg ikke, men kan ikke la det som hemmer meg spise opp det lille jeg har igjen.

Som Gunda skriver lenger opp så lærer man å kjenne sin egen kropp med tiden. Det er rart for meg å å se på utslagene av gråting f.eks. for nå vet jeg at det er ubalansen i stoffskiftet som lager slike ting hos meg. Tidligere var jeg vel mer redd for at jeg ville være slik for evig og alltid, men det har gått over heldigvis. Nå kan jeg heller observere hva som skjer med meg når jeg er høy og lav, og der i fra analysere det med en porsjon distanse. Vet jo at det forsvinner når stoffskiftet normaliserer seg. Og da mister det sin virkning også på veldig mange plan.

Håper du klarer å stabilisere deg fort Nettverk, for det er en jævlig periode å leve igjennom..

http://www.cheesebuerger.de/images/s...liebe/d054.gif Stor trøste klem fortjener du!!

Hei igjen Nettverk!

Den psykolog-greia har jeg også fått. Legen mente jeg hadde mange tegn på depresjon så han skrev ut antidepressiva han mente jeg skulle prøve. Jeg var så desperat at jeg gikk og kjøpte medisinen, men tok heldigvis aldri en eneste pille. Jeg fortalte senere til endoen min hva legen min hadde sagt og da ristet han bare på hodet. Jeg måtte tilslutt forklare fastlegen min at det er godt mulig at jeg har tegn på depresjon, men jeg vil ikke ha noen behandling for det før stoffskiftet mitt er i orden - så får vi se da ;)

Håper du føler deg bedre :)

Hilsen Lilje

Hei Lilje, Anne Ma og Gunnda - takk for koselige svar og oppfølging... :-) Godt å lese svarene deres...selv om jeg også føler med alt dere har gått og går gjennom såklart...

Angående det med lykkepille og psykolog, så startet jeg faktisk med lykkepille før jeg fant kulen på halsen 1 år etterpå eller no....den legen jeg hadde da så bare at jeg gråt og gråt og gråt i mengder uten at noe var galt og gav meg lykkepiller uten å ta en eneste blodprøve for at jeg skulle få slippe unna gråten. Det fungerte jo det, 14 dager på lykkepille også slo pillen inn. Men da den gjorde meg apatisk og likegyldig (som den selvsagt skal) så fant jeg liksom ikke igjen meg sjøl og sluttet. Når man slutter på lykkepille FØR det har gått minst 1 år med forbruk så blir man verre når man slutter enn det man var før man startet.....så, there you go.... :evil:

Ikke før jeg fant megakulen på halsen så begynte vi sjøl å sjekke litt rundt det med stoffskiftet og herregud så mye som falt på plass.....syns jeg SJØL da. Legestanden syns jo ikke det. Ref blodprøver.....zzzzz.

Whatever. Litt historikk bare :-)

Jeg sitter her med nervene i høygir - skal til legen idag. Jeg har det bedre nå, gråtetoktene har stoppet, men jeg er fortsatt veldig lettrørt og skjør hvis dere skjønner.....så tårene kommer for ingenting om jeg vil. Men mye mer stabil enn jeg var. Håper forøvrig at jeg begynner å grine hos legen; sammen med tårer og kvinnelist må det vel gå an å få litt forståelse. Har ikke tenkt å mase på så mye annet enn å få blodprøvene mine sendt til Aker for en gangs skyld, henvisning til ultralyd av halsen og henvisning til utredning på Aker. Så får vi se hvordan det går..... Orker ikke kjempe så mye kjenner jeg - er uansett i humør til å bytte lege etter dette siste møtet nå - starte med blanke ark ett annet sted.

Uansett skal jeg ihvertfall få sagt hva jeg synes om at min fastlege (skal til nabolegen på kontoret bortenfor idag) satte meg på jern i januar uten å si hva dette kunne gjøre med Levaxin-opptaket i kroppen, samt det at han satte meg på p-piller 3 uker før uten å si at dette også påvirker Levaxinforbruket...det går virkelig ikke an!! Jeg regner jo med at det er disse to tingene som gjør at jeg nå har hatt 3 dårlige måneder hvor man har gått likegyldig rundt og surra som nå har endt i 14 dagers fravær (uten lønn....) fra jobb.....

Man blir sinna!!!! :evil:

Fortsettelse følger - ha en god dag!!!! :)