Haha, endelig en forklaring på merkelige symptomer!

nora! Takk for godt og forklarende svar! :)

Det hadde vært kjempefint med en slags Lio-depot tablett, håper de finner en måte å lage det på snart.

Jeg har hatt hypothyreose siden 1993, men det er kun nå i det siste jeg virkelig har begynt å tenke på hvor skummelt det er å tukle med kroppens hormoner. Og hvor utrolig det er at legene tar så lett på dette problemet. I og med at jeg har hatt mye svingninger i stoffskifte de siste månedene så får jeg tilslutt problemer med å vite hvem jeg er. Er jeg den dorsk, late personen som sover både dag og natt, eller den hyperfuria som kaster ting rundt seg og roper og skriker? Jeg håper at ingen av disse personene er meg, men i løpet av en dag kan jeg oppleve å være begge.

Hva heter boken du snakker om nora? Jeg har ikke hørt om den forfatteren. Kunne vært interessant lesning :)

Lilje

Hei Lilje,

Nå kan ikke jeg NOE om lio, siden jeg aldri har brukt det, ville bare si at sinne var et av mine verste symptomer før jeg visste at jeg var hypo. Det var også en av symptomene som forsvant etter at jeg ble medisinert.

Shanita

Jeg kjøpte boka av Ridha Arem, husker ikke tittelen, på Tanum flere år siden.
Det ersikkert noen andre som har den, kanskje du kan låne den.

Takk for svar begge to! :D

Shanita: Du gir meg håp om at sinneproblematikken min kanskje går over når dosen blir riktig - jeg håper virkelig at det stemmer. Holdt på å sparke inn en dør her tidligere idag - det føles som om det er så masse raseri som må ut. Bryter ut i krampegråt etterpå. Har ikke tatt Lio enda i dag så kanskje det faktisk er Lev-dosen som er for lav.

Endoen min lovte meg en time før jul, men igår fikk jeg vite at jeg ikke har fått time før i slutten av januar. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut med denne sinnstilstanden, det er jo like før jeg skader noen andre eller meg selv (holdt på å knekke ei tå i dørsparkingshendelsen, blir så sint at jeg kjenner ikke smerte før etterpå). Er redd for forholdet mitt også, jeg tror ikke han skjønner hva som skjer med meg og at det han ser av min oppførsel er bare 10% av hva som skjer inni meg. Det må jo være skummelt for han også å stå på innsiden av den døra dama hans prøver å sparke ned! Jeg begynner å føle meg som en typisk voldsforbryter som man kan se på dr. Phil - "jeg blir så sint at jeg mister kontrollen", "jeg slo fordi dama mi irriterte meg sånn" - det kan jo ikke være riktig at dette er meg? Har jeg virkelig sunket så lavt? Fytti f***, det er grusomt å ha det slik.

Har heldigvis fått en "krise-blodprøverekvisisjon" av endoen som jeg skulle bruke hvis ting ble for ille så jeg har vært og tatt blodprøver idag. Regner uansett ikke med at det er så store utslag at han vil ta affære, hos meg er ikke graden av symptomer proporsjonal med stort hopp i TSH eller FT4-verdi.

nora: Er det denne boken du mener?
http://www.thyroid-info.com/aremrevw.htm
Tror jeg skal bestille den fra amazon.

Frustrert hilsen fra Lilje

Hei Lilje!

Dette blir bare ei trøstemelding, for jeg kan så lite om dette sammenlignet med andre her inne... :wink:

Jeg har jo forøvrig aldri reflektert over at sinne kan ha noe med hypoen å gjøre. Føler vel at dette er sånn høvelig under kontroll generelt (bortsett fra noen dager før mensen :evil: ) . Men i likhet med deg forvandler jeg omtrent personlighet når jeg slutter å røyke. Jeg har nå vært røykfri siden september, og det tok halvannen måned før jeg "roet meg". Men himmel så "førrbainna" jeg har vært! Som en trykkoker innvendig som putrer og bobler konstant. Enkelte personer måtte jeg rett og slutt unngå i denne perioden fordi jeg irriterte meg noe så grenseløst over disse. Kjeftet og smelte på mann og unger. Klarte liksom ikke stoppe heller. Enkelte morgener hadde jeg bare lyst til å rope STOPP til alle som var på tur ut av døra i heimen og be dem komme inn igjen og legge seg i sengene sånn at vi kunne starte hele dagen på nytt. :lol: Sykt!

Og det som er interessant er jo at stoffskifteverdiene mine endrer seg når jeg slutter å røyke - slik jeg har lest mange eksempler på her inne på forumet. Da er det jo nærliggende å trekke en link mellom sinne og røykestopp og endrede stoffskifteverdier :? Driver nå og øker dosen - nye prøver neste uke - men kjenner meg ikke i form. Og trollet ligger liksom og lurer i magen.

Hadde en tredagers sprekk for tre uker siden. Jeg merket det på humøret med en gang etterpå - det skulle ikke mange sigarettene til før jeg fikk "humørabstinenser". Nok til at jeg har bestemt meg for at dette gidder jeg rett og slett ikke gjennomgå flere ganger!

Jeg har jo en plan om å teste t3 (som legen min aldri har testet) når jeg får TSH og Ft4 på et akseptbelt nivå med tanke på evt å prøve lio - men nå er jeg jammen ikke sikker lengre :?

Håper du får det bedre Lilje :) . Det er fælt å se seg selv utenfra som en annen enn den man ønsker å være, og ikke minst med egenskaper man vanligvis synes er usympatiske og uakseptable.

Trøsteklem fra meg!

Hei Berit S og tusen takk for fint svar!

Nå har det seg jo slik at jeg er ikke røykfri engang. Begynte jo på igjen etter 3 måneders røykeslutt (i sommer en gang). Det var akkurat som om kroppen ropte etter røyk og det har den gjort siden jeg begynte på igjen. Nå skal jeg ikke dra mine slutninger alt for langt, men det er nesten fristende å tro at kroppen hyler etter røyk fordi stoffskiftet ble for lavt da jeg sluttet og røyken øker stoffskiftet igjen. Jeg prøvde å si til legene at jeg ikke hadde hatt en TSH så høy som 11 før og at det eneste jeg visste jeg hadde gjort annerledes var å slutte å røyke, men ingen trodde på den teorien. Hvorfor jeg da gikk fra delvis stabil TSH på rundt 1 til plutselig nærmere 11 uten doseendring er det ingen som kan svare meg på.

Jeg vil slutte å røyke igjen, men jeg tør ikke uten at jeg får god oppfølging på stoffskftet for jeg er dødsredd for å gå igjennom denne prosessen på nytt. Det tar jo måneder av livet å bli bedre!

Jeg synes du skal prøve Lio hvis du har lyst - det kan jo hende at jeg rett og slett er for lav på Lev og at det fører til disse sinne-symptomene mine. Det er jo flere her som har blitt mye bedre med Lio så jeg håper at du ikke lar min historie skremme deg! Det er ikke sikkert det er Lio som er problemet mitt, kanskje jeg bare holder på å omdannes til Jack Nicholson i The Shining. Synes jeg ser meg selv hugge løs med øks på en dør for så å stikke hodet igjennom og se fæl ut...hehe.. :twisted: "Here's Lilje" :twisted:

Takk for støtten og stor klem til deg :)

Lilje

[quote="Lilje"] kanskje jeg bare holder på å omdannes til Jack Nicholson i The Shining. Synes jeg ser meg selv hugge løs med øks på en dør for så å stikke hodet igjennom og se fæl ut...hehe.. :twisted: "Here's Lilje" :twisted:

L/quote]

:lol: :lol: :lol:

Tror du har helt rett mht røyking og stoffskifte. Min nye lege (som sier hun selv har røyka :shock: :shock: :shock: ) har faktisk forståelse for røyke-stoffskifteteorien. Ikke verst! Enig i at alle ressurser må mobiliserers hvis du skal gjøre et nytt slutteforsøk. Men har full forståelse dersom det ikke står høyest på proiriteringslista di nå :) .

Det var så kjipt skjønner du for jeg har røyket i over 10 år og endelig klarte jeg å slutte nesten uten problemer! Savnet ikke røyken engang og kunne sitte og se på andre røykere og tenke "Stakkars". Men etterhvert ble jeg dårligere da, har nå begynt å huske at folk lurte på om det var noe galt med meg i den perioden, gråt veldig lett og var ganske ustabil, men så hadde det jo vært 2 dødsfall i familien med et par ukers mellomrom. Gikk jo til og med til legen for å sjekke stoffskiftet for sikkerhets skyld, men da passet det jo ypperlig at han "glemte" å gi beskjed om at noe var veldig galt og at jeg ikke fant ut av det før jeg hadde vært syk lenge. Har man vært stoffskiftesyk en måned så virker det som om man må gange den måneden med 3 (minst) for å finne antall måneder det tar å bli frisk igjen. For ikke å snakke om alle morsomme symptomer vi må igjennom i disse månedene.

Det som er så kjipt med denne sykdommen - alle symptomer vi har kan jo skyldes noe annet, gjerne morsomme psykiske lidelser. Egentlig er vi bare hypo hele gjengen, men legene har fått det for seg at det er mye kulere å ha "utbrente", "deprimerte", "slitne småbarnsforeldre"-pasienter enn hypo-pasienter. Min morsomme diagnose er "slitenhetssyndrom"... Nesten gang jeg er til legen skal jeg rope "JEG ER DA IKKE SLITEN DIN HÆSTPEIS, JEG ER HYPO - KAN DU FÃ… DET INN I DET LILLE, TREGE LEGEHODET DITT??"

Hilsen Lilje som nå skal legge seg i snøen og fryse ihjel som Jack i The Shining, kanskje jeg blir litt "coolere" da :twisted:

PS Så flott at legen din tror på røykehypo-teorien! Du er heldig :)

Kjenner meg så innmari godt igjen i så mye av det du skriver. Jeg hadde også anfall slik som du beskriver og samboer fikk dobbelt opp da jeg tvang meg til å holde igjen ovenfor ungene så langt det gikk. Han skjønte ingenting. Etterpå følte jeg meg helt elendig og brøt sammen i tårer.

Nå om dagen blir jeg bare lei meg. Men det har nok mer med at jeg har mange ting som foregår i kroppen min som jeg ikke vet hva er enda.

Jeg sluttet å røyke 2 dager før jeg ble akutt syk med mageproblemer som i ettertid viste seg å være Crohn's. Siden har jeg bare forfallt... hehe... Har både fått høyt blodtrykk og lavt stoffskifte og et eller annet til som ingen vet hva er enda..

Når jeg tenker på det på den måten, så er det nesten så jeg får lyst til å røyke bare for å se om jeg blir bedre... Neida, fra spøk til alvor. Akkurat det med røyk har kanskje litt å si, men jeg tror nok at de sykdommene vi har hadde kommet etter oss til slutt uansett om vi sluttet å røyke eller ikke!

Håper du finner ut av det innen rimelighetens grenser Lilje. Det er ikke noe morsomt å være sint!

Shanita

Takk for koselig svar Shanita!

Ja, jeg tror også at sykdommene kommer uansett, men jeg har vært stabil så lenge så jeg fatter ikke hvorfor jeg plutselig fikk et slikt hopp i TSH-verdi. Det verste er å ikke vite hvem man er lenger synes jeg, å føle at man ikke kontrollerer verken sin egen kropp eller eget sinn.

Tror nok ikke det er lurt å røyke uansett og jeg vil gjerne slutte igjen, men tør ikke nå siden jeg har hoppet opp og ned fra lavt til høyt og tilbake igjen de siste månedene. Føler at jeg må finne tilbake til "meg selv" igjen og så sørge for god oppfølging neste gang jeg slutter å røyke. Har ikke motivasjon heller, har nok med å holde meg oppegående om dagen.

Trist å høre at du ikke har det bra Shanita, det verste er når man ikke vet hva som er galt eller hva man skal gjøre for å få det bedre. Jeg har slitt i perioder selv, var stamgjest på legekontoret. De dyttet i meg sprøyter med jern og B12, antibiotika mot gjentatte UVIer og andre infeksjoner, div. medisiner mot sopp, syrepiller og gudene vet hva. Heldigvis var løsningen den gangen å bli glutenfri, men det tok lang tid og mange tårer og angstanfall før jeg kom så langt.

Håper du også finner ut hva som er galt med deg og at du får den hjelpen du trenger, det er ikke morsomt å være verken sint eller trist!

Klem fra Lilje som har måket bort snøen isteden for å fryse ihjel i den :)