Jeg er sint og drittlei

Frustrert og drittlei!

Var hos lege midt i desember fordi jeg hadde blødninger fra tarmen. Fikk ikke noen undersøkelse på legesenteret, fordi legen sa at jeg er for tjukk. Han skulle sende meg videre til undersøkelse på sykehus. Jeg venter fremdeles på time, jeg. Derimot har jeg fått time til noe hjertegreier! Antakelig fordi jeg klagde over ekstra hjerteslag. Men det har stoppet fordi jeg fikk beskjed om å ta magnesium, hvilket jeg har gjort. Jeg fikk aldri noe hjelp med tarmplagene mine de 14 årene jeg slet med daglig diare og løs mage før, enda jeg ba om hjelp flere ganger. Beste "hjelpen" jeg fikk fra en lege da var en som sa at jeg "bare skulle se på diareen som en fin måte å gå ned i vekt på!"
Om jeg ikke får hjelp denne gangen heller føyer det seg bare inn i rekken. Har absolutt ingen tro på at jeg blir kalt inn til time. Har heller ingen tro på at jeg får noen hjelp.

Har hatt for høy senkning ved hver bidige blodprøve de siste 17 årene eller så. For 9 år siden skulle jeg inn på Bærum sykehus for å få dette undersøkt. Takket være at sykehuset rotet bort henvisningen og journalen legen hadde sendt, ble ikke det noe av. De brukte forøvrig ett år(!) på å innrømme at de ikke hadde noen papirer! Og så presterte de å legge skylda på meg, det var jeg som hadde "misforstått legen", det var jeg som ikke hadde skjønt det riktig etc. etc. For papirer rotet de selvfølgelig ikke bort...

Halvannet år etter at første henvisning ble sendt, ble ny henvisning sendt, med alt dette innebar av nye prøver som måtte tas etc. Tre måneder senere hadde jeg ennå ikke hørt noe fra sykehuset, og da jeg kontaktet dem og spurte om når jeg ville bli innkalt, var svaret deres igjen "de hadde ikke mottatt noen papirer på meg"! Igjen hadde de altså rotet bort papirene mine! Og igjen het det seg at jeg hadde misforstått legen, jeg hadde sikkert oppfattet feil etc. for de rotet jo ikke bort papirene på sykehuset...

Å kontakte ledelsen ved sykehuset hjalp ikke, for de stilte seg 100% bak overlegen på avdelingen, og han påstod jo at det var jeg som hadde oppfattet feil. Det var ikke før henvisningen ble sendt for tredje gang nesten to år etter at den første gang ble sendt og jeg hadde kontaktet pasientombudet, at det endelig skjedde noe. Da ble jeg innkalt til undersøkelser jeg allerede hadde vært på det samme sykehuset og tatt to måneder før, og så fikk jeg ikke innkallelse til prøver jeg skulle ha tatt. Da jeg endelig fikk time hos lege, møtte jeg en lege som overhodet ikke tok noe som helst ansvar, og ikke en gang kunne komme med en beklagelse overfor meg. Da møtte jeg veggen, bokstavelig talt. Jeg satt på legekontoret og bare gråt av fortvilelse. Den dagen mistet jeg all tillit til dette sykehuset, og jeg har ikke fått den igjen.

Jeg var motivert første gang jeg skulle dit. Jeg var også motivert andre gangen, og jeg var delvis motivert siste gangen. Den motivasjonen mistet jeg, og jeg har heller ikke fått den igjen. Jeg driter egentlig langt i hvorfor jeg har så høy senkning! Jeg har levd med den senkningen i rundt 17 år, så hvorfor kan jeg ikke fortsette med det? Legene har jo ikke brydd seg mer med det enn de tre gangene jeg har nevnt, så hvorfor bry seg nå? Og hvorfor skal jeg nå på død og liv måtte vite om alt jeg lider av?? Jeg har tre kroniske sykdommer og en haug plager (ødemer i lårene, ryggplager, leddproblemer, muskelverk, tarmplager) som disse sykdommene gir meg, jeg synes faktisk det er mer enn nok å vite om! Jeg trenger ikke å vite om mer!

Og om jeg kommer til spesialister og leger nå, så maser de bare om en eneste ting; nemlig slankeoperasjon! Det er visst det eneste som kan hjelpe meg... den ene "spesialisten" - en endokrinolog - presterte også å si at dersom jeg skulle klare å gå ned i vekt selv, "så ville det bli en mirakelhistorie i ukebladene!"
Kyss meg i r*! Jeg fikk ikke den hjelpen jeg var henvist for, han skulle se på sammensetningen av medisinene mine. Men han maste bare om slankeoperasjon. Og rakket ned på all trimmen jeg tross alt gjør, det var ikke bra nok...
Har mistet tilliten til helsevesenet nå og så lenge jeg ikke har noen tillit til dem, blir det i alle fall ingen slankeoperasjon.

Å vite at jeg kunne ha sluppet de fleste plagene jeg sliter med nå, er bittert! For det kunne jeg, hadde bare legene gjort jobben sin skikkelig. Jeg har skrevet om det før, men det slipper ikke taket. De tre allmennlegene jeg gikk til fra 86 til 97 har ikke gjort jobben sin! Den første visste at stoffskifteprøvene mine var "i grenseland", likevel unnlot han å gjøre noe med det, selv om jeg oppsøkte ham for symptomene på et for lavt stoffskifte. Han maste bare om at jeg måtte ned i vekt. Den andre påviste at jeg hadde for lavt stoffskifte og ga meg thyroxin for det. Men, han unnlot å si at dette er en sykdom, han sa ingenting om at jeg måtte fortsette med medisinen, og det viktigste; han fortalte ikke et ord(!) om symptomene! Hadde han bare gjort det, så hadde jeg så klart fortsatt. Men da jeg skulle tilbake til ham for å ta nye prøver og fornye resepten, fikk jeg beskjed om at "nei han har sluttet ved senteret, så du må få en ny lege". Den nye legen fulgte ikke opp, enda det stod i journalen at jeg hadde lavt stoffskifte så fikk jeg ikke mer thyroxin. Han reagerte bare på at jeg hadde så høy senkning ved hver blodprøve... Og siden jeg ikke visste noe som helst om lavt stoffskifte, vel så sluttet jeg med thyroxinen da glasset var tomt. Dette var på begynnelsen av 90-tallet, og det førte til at jeg gikk uten behandling helt til 97, da jeg endelig fikk diagnosen - noe jeg også måtte kjempe for å få.

Jeg er sikker på at disse ca 11 årene uten behandling har gjort min situasjon mye verre enn den hadde behøvd å bli. Det er bittert å vite at mye av det jeg sliter med nå kunne vært unngått! Har ikke tall på alle de dagene jeg har startet med å gråte av sinne når jeg står opp av senga, og gråte av bitterhet når jeg legger meg.
Jeg har foreldre som får mye hjelp fra sykehuset, og de kan ikke forstå at jeg ikke er like fornøyd som dem, for de får god hjelp. De mener at jeg bør ta imot all hjelp de tilbyr for å finne årsaken til den høye senkningen og alt jeg sliter med. Hadde jeg fått like god hjelp som dem, så hadde jeg nok gjort det. Men det har jeg ikke opplevd å få. Så NEI TAKK! Nå er det nok! Jeg har ingen tillit til sykehuset! Jeg har ikke tillit til helsevesenet.

Jeg har heller ingen tillit til NAV lengre. For to år siden sa legen at jeg skulle søke om 50% uføretrygd. Jeg spurte om jeg ikke skulle søke attføring først, men nei - "søk uføretrygd med en gang" sa legen. Vel 4 måneder senere kom avslaget; jeg skulle søkt attføring først. Så søkte jeg rehabiliteringspenger. Avslaget kom i februar i fjor, etter et halvt års saksbehandling. Jeg klaget på avslaget, og har pr nå februar 09 ikke hørt et pip fra NAV. To år fullstendig bortkastet i venting. Nå tjener jeg heller ikke nok til å ha rett på sykepenger om jeg skulle bli enda dårligere, så ikke vet jeg hva jeg skal gjøre da. Men det driter jeg i. NAV og hele ruklet kan dra et visst sted for mitt vedkommende nå. Jeg får klare meg selv.

desp2

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av sonja

Jeg har heller ingen tillit til NAV lengre. For to år siden sa legen at jeg skulle søke om 50% uføretrygd. Jeg spurte om jeg ikke skulle søke attføring først, men nei - "søk uføretrygd med en gang" sa legen. Vel 4 måneder senere kom avslaget; jeg skulle søkt attføring først. Så søkte jeg rehabiliteringspenger. Avslaget kom i februar i fjor, etter et halvt års saksbehandling. Jeg klaget på avslaget, og har pr nå februar 09 ikke hørt et pip fra NAV. To år fullstendig bortkastet i venting. Nå tjener jeg heller ikke nok til å ha rett på sykepenger om jeg skulle bli enda dårligere, så ikke vet jeg hva jeg skal gjøre da. Men det driter jeg i. NAV og hele ruklet kan dra et visst sted for mitt vedkommende nå. Jeg får klare meg selv.

desp2

---

Litt om NAV....klippet fra linken under. Det komplette kaos om du orker lese det - uten at jeg/noen unnskylder det. Men en forklaring på manglende og dårlig behandling av brukerne. Apropos! Jeg la merke til at lønnsslipp for uførepensjonen min i januar kom fra Harstad. :shock: Jeg bor i Møre&Romsdal.

Ønsker å gi god service De er alle opptatte av brukernes situasjon. De ansatte får store problemer med å opprettholde informasjonsplikten sin, og brukerne blir skadelidte.

De tillitsvalgte forteller at det trengs masse ressurser for å få gjort en god nok jobb overfor dem som trenger det. Slik situasjonen er i dag, henger det ikke på greip i forhold til målet med reformen.

– De ansatte har det vondt, men det er enda verre for brukerne. Vi ønsker å gi dem god service og hjelp, men da må vi få ressurser til det, sier de.

http://www.frifagbevegelse.no/aktuel...cle4096429.ece

Sonja Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg bedre nyheter, men dessverre. Dette er bare et lite klipp av utallig artikler om kaoset som råder i NAV.

Ser at linken ikke funker. Prøver igjen.

Jeg kopierte fra første artikkel på denne siden:

http://www.frifagbevegelse.no/aktuel...temannsbladet/

Kjære Sonja!

Det gjør vondt langt inn i hjertet å lese det du skriver. Forferdelig at du ikke får hjelp i dag engang.
Når legene gjemmer seg bak noen ekstra kilo for å forklare "alle" problem, blir det nesten som de som har plager og som røyker. Da er tobakken roten og foten til all elendighet....
Du har hjulpet så mange med dette forumet, så er ikke en god følelse å sitte her uten å kunne hjelpe DEG!!
Er vi ikke knytta opp mot funksjonshemmedes landsforbund, eller hva det heter. Der tror jeg det gis gratis advokatbistand. Noen som vet noe mer om det?
Du burde få hjelp /avlastning mot både leger og NAV...

Beste hilsen og klem fra Gunnda.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av gunnda

Er vi ikke knytta opp mot funksjonshemmedes landsforbund, eller hva det heter. Der tror jeg det gis gratis advokatbistand. Noen som vet noe mer om det?
Du burde få hjelp /avlastning mot både leger og NAV...

---

De som er medlem av Norsk Thyriodeaforbund er også medlem av FFO:


http://www.stoffskifte.org/Webdesk/n...html?id=867574


Gjennom NTF får du også noen medlemsfordeler gjennom vårt medlemsskap i Funksjonshemmedes Fellesforbund (FFO). Det dreier seg om hotellrabatter på Choice Hotels Scandinavia, Scandic Hotels, og Thon Hotels. Det dreier seg også om juridisk bistand vedrørende arbeidsrett hos ArbeidsRettslig Consulting.

Jeg føler også med deg Sonja. tro2

Takk for svar begge to!
Innimellom blir jeg bare så oppgitt! Regner med at det er flere som møter veggen i helsevesenet og NAV, så derfor opprettet jeg denne kategorien hvor vi kan lufte frustrasjoner og få ut litt damp. Det er ikke så fornuftig å banke hodet i veggen sånn i lengden... desp1

NTF og jeg står dessverre ikke på så veldig god fot, så der er jeg ikke medlem.
I og med at jeg er selvstendig næringsdrivende, er det nok ikke noe hjelp å få hos advokat når det gjelder arbeidsrett og den type spørsmål.

Nå er jeg lei av smerter! Den hersens urinsyregikta hemmer meg sånn! Nå har jeg anfall igjen, for andre gang på under to uker, og i samme albuen!
Klarer nesten ikke løfte venstrearmen.

Ikke nok med det, så sliter jeg fremdeles med smerter på høyresida bak. Får nesten ikke sove, klarer ikke ligge i senga uten at det kommer noen alldeles dritvonde tak fra ryggen mot ribbeina. Våkner etter bare to-tre timer og klarer nesten ikke snu meg rundt i senga fordi jeg er alldeles stiv og støl og har noen vannvittige smerter i ryggen. Smertene pleier å gå over etter at jeg har kreket meg på do, så på dagtid merker jeg ikke mye til dem. Da er det bare enkelte vridninger som kan gjøre at jeg merker noe. Klarer stort sett fint å fungere på vanntrimmen, bare jeg får litt hjelp til å bære inn utstyret.

Men søvnunderskuddet jeg hele tiden opplever, gjør at jeg sovner når jeg setter meg i stresslessen. Å se på tv nytter ikke, jeg sovner bare fra den. Men jeg sover i alle fall da...

Var hos lege sist tirsdag og fikk konstatert urinveisinfeksjon igjen, noe jeg kan ha hatt helt siden jeg hadde det sist i november. Det fikk jeg antibiotika for, og fikk samtidig henvisning til CT-scanning da han var redd for at jeg kan ha fått steiner i nyrene eller galleblæra. Muligens takket være den hersens urinsyregikta. Ja, jeg har allerede steiner/krystaller i et pekefingerledd, så hvorfor ikke i nyrene også...

Nå begynner jeg virkelig å bli drittlei av å slite med så mye! Og det verste for meg er vissheten om at det meste av dette kunne ha vært unngått, bare legene hadde gjort jobben sin. Må innrømme at jeg er bitter, og tyr oftere til tårene av rent sinne hver gang jeg har vondt.

desp2

Skjønner deg vel Sonja. Ved å ta antibiotika blir det bare mer ulage i bakteriaflora'n i mage og tarm. Prøv å ta tranebærkapsler ( helsekosten ) mot blæreproblemer. Dette hjelper mye bedre og er dessuten mye bedre for mage og tarm.tro1

Kjære deg!

Kjenner meg igjen i så mye av det du skriver, og forstår fortvilelsen så utrolig godt.

Jeg ble syk for 12 år siden, dvs skikkelig syk, sånn at jeg ikke klarte å fungere i det hele tatt. Har som deg lang og vond erfaring med helsevesenet, ikke fått noe hjelp, bare nedlatenhet og spydigheter. Det er helt forferdelig å bli møtt så respektløst og absolutt ikke bli hørt, spesielt når du er i en så fortvila helsemessig situasjon, og "skriker" etter hjelp.

Jeg har også mye sinne i forhold til all "dritten" jeg har fått fra leger, jeg tilgir når jeg har det sånn tålelig greit, men når det eneste jeg har er smerter og intenst fysisk ubehag, blir det lett noen sinnatårer mot feil"behandlinga" jeg i alle år har fått.

Jeg klarer ikke å skrive mer nå, formen tillater ikke mye. Men jeg fikk iallfall sagt det viktigste: du har min fulle sympati og jeg føler med deg. Klem.

Hvorfor fikk du avslag på rehabiliteringspenger?

Da jeg hadde vært sykemeldt i ett år (har fast jobb), sa NAV at jeg skulle søke
yrkesrettet attføring. Jeg hadde legeerklæring på at jeg ikke kan utføre arbeidet mitt da det er av fysisk tung art.
Etter en mnd fikk jeg avslag, fordi jeg kunne utføre lettere type arbeid.

Jada, sa jeg. Jeg skrev jo det! Jeg bryr meg ikke noe om hva dere kaller pengene jeg må ha å leve for. Jeg må bare ha noen penger til jeg får en annen jobb!

De sa jeg skulle søke rehabiliteringspenger. Etter to mnd venter jeg fortsatt på svar. Har nå gått tre mnd uten penger.

Jeg har ikke ord lenger for hva jeg mener om NAV. :twisted:

Jeg tenker på deg Sonja. Du fortjener bedre nå. Det er nok nå. tro2