Printable View
Ja, dosett er kjempepraktisk. Og så gjelder det å huske å ta den fram, da. Jeg har tanntråd og tannpirkere liggende oppå dosetten, for tannpussen er noe jeg aldri glemmer. Så da ser jeg esken samtidig. :)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Atina
Konsentrasjonen og det andre blir nok bare bedre etterhvert!
God jul!
supert! dosetteske skal jeg definitivt kjøpe meg. var med søstra mi på apoteket i går faktisk, å jeg skjønte ikke hvorfor de solgte ett "do sett" på apoteket.. hehe :wink: det gikk litt fort i svingene :P
jeg tok jo blodprøve for 2uker siden ellerno, men har ikke hørt noe fra legen. betyr det at jeg starta rett på riktig dose tro? hm.. jeg tenkte jeg skulle ringe ned, men trodde de skulle ta kontakt.. hadde jo vært supert om det hadde gått så fort.. hehe..
ellers har jeg hatt en super jul.. sovet veldig mye, og forsov meg faktisk til begge julaftenene (feirer en dag hos mamma og en dag hos pappa).. da jeg skulle til pappa våkna jeg ikke før maten sto på bordet. da var det bare å hoppe inn i dusjen og løpe til en taxi. hadde det hyggelig, men jeg var så utslitt at jeg helst bare ville hjem. begynte nesten å gråte :oops:
men så var det dette med vekttap når man starter på medisiner. jeg prøvde å se etter noe av det her på forumet, men jeg er så ukonsentrert og sliten nå så jeg tror jeg bare skal legge meg litt.. jeg har forresten gått ned 5kg..
nå har jeg brukt en time på dette innlegget, å jeg er fremdeles usikker på om jeg har fått med meg alt.. heheh :lol:
skal fortelle senere om noen tanker jeg har rundt GRUNNEN til jeg har fått stoffskifteproblemer. men jeg orker ikke nå, for jeg ser dobbelt og jeg må sove :lol:
Natta og ha en fortsatt fin jul og godt nyttår kaer1
Heia Silje
5 kg er bra. Sikkert mye væske (myksødem) som det føles deilig å bli kvitt. Vil bare minne deg på at det er du som vet når du har riktig dose...ikke blodprøvene og ikke legen. Høres ut som du fortsatt har litt å hente på formen selv om du beveger deg i riktig retning. Unner deg en fortsatt flott fremgang.
Heisann!
Er spent på hvordan det går med deg?
Har fulgt med innleggene dine, og håper det går bra med deg nå etter du har begynt med medisiner:-)
Hei. Så hyggelig :)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Marina73
Det går vel greit. Har ikke skrevet noe her iom. at jeg rett og slett ikke har merka så mye forskjell, men det er vel litt min egen feil siden jeg har sluntret litt med medisinene :P har heller ikke vært hos legen noe mer. Føler det er litt håpløst, men skal ikke gi opp ;) på grunn av at legen ikke vil sykemelde meg, og at jeg ikke lenger får dagpenger så har jeg nå besluttet at jeg trosser formen og finner meg en jobb. Kan jo ikke sitte med 0,- i inntekter vedikke1 hehe.. Tenker at jeg ikke kommer noen vei hvis økonomien skal være en beskymring. å da kommer jeg meg jo heller ikke til legen :lol:
Er inne her iblant å leser hva dere skriver da.. Å hyggelig at jeg ikke er helt glemt også.. hehe :wink: kys1
Har du vært innom NAV - sosial? De hjelper deg mye! Har hatt veldig god hjelp av de. Har dårlig erfaring med å trosse helsa. Så det er nok ikke så lurt, for deg heller. Det kan jo hende at du bare blir enda værre. Slik jeg ble. NAV (tidl. trygdekontoret og arbeidskontoret) trodde ikke på meg, og "tvang" meg å jobbe til jeg gikk i bakken til slutt.
Men sosialkontoret er greie de! xx2 Ingen skam å gå til de! :wink:
Hei!
Det høres skummelt ut at du trosser helsa sånn... Det gjorde jeg lenge, og det gjorde alt mye verre... Jeg er enig med Helgemann at NAV kan være skumle greier, men det kommer veldig an på kontoret. Jeg ble først veldig skremt av min saksbehandler, så flytta jeg og fikk nytt kontor, og de har vist seg å være veldig greie og hjelpsomme :) Så nav er definitivt verdt et forsøk! De kan hjelpe deg med arbeidsavklaringspenger, karriereveiledning så du finner en jobb du kan takle (når du orker), de sponser kurs hvis du finner ut at du vil utdanne deg innen noe annet som helsa tåler bedre osv.
Jeg har aldri lest på dette forumet om noen som har vært oppegående den ene dagen, å brått falt sammen å ikke huska en dritt den andre dagen.. det må jo feile meg noe. jeg må være hjerneskadet!
kjæresten min har sett noe av mitt hukommelsesvikt.. han har forstått mer enn jeg håpet på.. han støtter meg mer enn noen annen kan. MEN, selv kjæresten min kan ikke vite hvordan det er, jeg tror ingen kan vite hvordan det er på kroppen, uten å føle det selv.. jeg vil ærlig talt si jeg er tapper.. ja, jeg klager, men kun når det betyr noe. jeg har holdt mye inne, men nå kan ikke mye komme ut, men noe! jeg er heldig som har den støtten jeg har i min kjæreste. hvis han orker så kan han kanskje si noen ord han også.. men han er kanskje sliten..
Hei!
Jeg er den heldige kjæresten til Siljenta.
Jeg har i dag chattet med kjæresten min i snart to og en halv time. Det startet med at hun var trøtt åsliten fordi hun ikke har sovet ett sekund i natt og etter en halvtime- tre kvarter så begynte hun å surre og rote noe veldig. Skriver usammenhengende og det virker som at hun glemmer veldig fort om ting vi snakket om for bare få minutter siden. Jeg må jo si at jeg blir bekymret for henne.
Hun nevnte også for første gang nå at hun har hatt hjertebank i 3-4 dager, men sier hun ikke er bekymret for det lenger nå. Men jeg må jo bare være ærlig og si det at jeg ikke helt tror på henne der fordi hun vil helst ikke gjøre de som er rundt henne urolige og bekymret. Jeg kjenner deg litt jenta mihjerte1. Ikke vil hun at jeg skal ringe henne bare for å høre henne snakke sånn at jeg vet athun har det bra og det bekymrer meg også litt, men for all del jeg kan også forstå at hun er sliten og ikke orker det. Men det ertyggheten også bare ved å høre stemmen hennes og få bekreftet at hun har det bra.
Jeg vil at hun skal til en lege på volvat som har litt mer ekspertise på hypothyreose enn hennes fastlege. Men hun nekter hardnakket på å dra dit fordi hun må bare arbeide med seg selv så løser alt seg. Men jeg mener jo at det ikke kan skade med en annen lege for å høre meningen til på volvat(som har jobbet med hypothyreose som sitt felt i flere år).
Dette er hvertfall litt om mine tanker og meninger. Men uansett så vil jeg ALLTID støtte jenta mi og være der for henne.
Håper ikke mine lese og skrive vansker gjør det for vanskelig å forstå:p
Og jenta mi, jeg er er glad i deg og er alltid der for deghjerte1
Sitat:
Opprinnelig skrevet av joaca
Jeg er så glad for at jeg har deg!
Jeg vet det ikke alltid er helt greit å være deg, spesielt når jeg setter meg på bakbeina. men jeg tror jeg trenger det. jeg tror nå også at jeg treneger å være litt sta, å jeg trenger å ha tid tid for meg selv. helt alene.
MEN.. jeg trenger også kjæresten min. ikke bare for det fysiske og det følesesmessige. også vil JEG at familien min vil meg bra. Det kan jeg! Jeg vet de ønsker meg alt godt, å det gjengjelder jeg med ett æresord!
Dette forumet er selvsagt forbeholdt stoffskiftesyke.. de pårørende har en liten underside som aldri blir brukt..
Hvem skal passe på de som alltid passer på oss?
