Opprinnelig skrevet av brits
Du spurte hvordan jeg har det for tiden.... jeg har lyst å svare at det er veldig leeeeenge siden jeg har vært i såpass akseptabel og stabil form gjennom dagen som jeg har vært i det siste. Det betyr at de fleste plagene nå er nærmest borte, men det er noe som henger igjen. Dette "noe" er vanskelig å definere, men det er som om gnisten er slukket Crying or Very sad
Bedringen har ikke kommet gradvis som en skrå oppadgående linje; nei, det har gått to skritt fram og et tilbake. Noen ganger har det gått både to og tre tilbake, men hver gang det har gått fram så har det vart lengre og lengre. Det samme med de dårlige periodene. De ble også gradvis kortere.
Jeg klager egentlig ikke fordi når jeg ser meg tilbake til desember og sammenligner med i dag så kan formen ikke sammenlignes. Er så mye bedre. Det har vært perioder underveis der jeg har trodd at jeg holdt på å bli alvorlig psykisk syk fordi jeg følte meg så rar. Jeg var virkelig redd. Det er jeg heldigvis ikke lengre.
Jeg har hele tiden fulgt med på blodprøveresultatene og sammenholdt de med form og dose med medisin.
