Printable View
"Har mye vondt, som om jeg har tannverk i øvre, høyre del av torsoen. Disse er kroniske, dag og natt, intensiteten går i bølger. " ... og så tager du af sted tre dage med jobben :shock: Pas nu godt på dig selv!
Og så håber jeg, du får rigtigt meget ud af den operation hjerte1
Hei
Lenge siden jeg har skrevet noe her, og nå er det på tide med en oppdtaering, for nå har jeg i alle fall noe nytt å skrive om!
Jeg har hatt en fin sommer, etter tre behandlinger hos akupunktør og naturterapeut Ragnar Refsdal følte jeg meg mye bedre, mer energi enn på lenge. Så jeg har jobbet 100% en stund, men hatt mye vondt i mage, rygg, skulder. Har heller ikke tålst fysisk belastning i samme grad som før, fortere sliten osv. Jeg har valgt å ikke presse meg, men ta hensyn til kroppens signaler.
Forrige mandag var det så tid for å operere ut galleblæren, en operasjon jeg virkelig så fram til. Å ha stort flere plager med gallen enn det jeg har hatt i det siste tror jeg ikke er så vanlig. Konstant vondt og oppblåst mage, stadig gallesteinsanfall osv. Rart hva man faktisk venner seg til....
Lege fortalte at de hadde fjernet en totalt skadet og ødelagt galleblære som ikke har vært i funksjon på lenge. I galleveggen ved utgangen til gallegangen hadde 2-3 steiner grodd seg fast i veggen. Inni gallen fant de en stor stein på ca 2 cm i diameter som var gul, samt 40-50 sorte steiner på størrelse med en stor ert. De hadde fjernet en grushaug som han sa. I gallegangen fant de også 2-3 steiner på tur. Selve operasjonen gikk helt fint, de bare svuppet greiene ut og lappet meg sammen.
Jeg føler meg ganske så bra, er lettet over å ha gjort dette. Jobber igjen, men jeg tar noe kortere dager. Magen virker helt fin igjen, nesten litt rart....ingen oppblåst mage, normal fordøyelse. Er noe stiv og øm i ryggen, men det er nok ganske normalt og jeg håper dette vil gå over når jeg kan begynne å trene og bevege meg mer.
Min plan framover er å forsette med mitt lavkarboliv som ser ut til å fungere helt ypperlig nå. Snart skal jeg bestille time hos lege og ta nye blodprøver for å sjekke stoffskiftet og se om det er noen endringer. Jeg er egentlig ganske så overbevist om at dette har en sammenheng, selv om legestanden sier at det ikke har det. Jeg tror skjoldbruskkjertelen reagerte på den ødelagte galleblæren, at strumaen kom pga ubalanse i kroppen.
Uansett, jeg er optimist og har trua på at jeg blir bra nå.vink11
Så deilig og høre Vibeke kram3
Hei hei
Jeg kommer her med en fantastisk fin oppdatering!
Føler meg bare så utrolig heldig, for jeg er frisk igjen!vink11
Ble jo operert for 4-5 uker siden, hvor galleblæren og en "grushaug" ble fjernet. Etter to uker var jeg helt fin, og det er jeg fortsatt. Jeg kan spise stort sett alt, bortsett fra råkost har jeg merket meg.
Har noen luftproblemer enda, men ikke så mye.
I forrige uke var jeg hos min nye lege for å ta nye blodprøver. Ville sjekke Ft4 som jo har vært for høyt det siste året, samt de andre stoffskifteprøvene, B-12, D3 og magnesium.
Legen var utrolig hyggelig og tålmodig og ikke minst kunnskapsrik. På mandag fikk jeg svar på prøvene mine, og dette er faktisk helt utrolig!
Ft4 er 22,8 (9-22), så den er bare litt forhøyet uten de store konsekvensene av dette (jeg fryser ikke og blir fort full...), altså ingen stoffskiftesykdom nå.
Mitt magnesiumnivå ligger over referanseverdien! Det er mange år siden sist jeg klarte å komme opp innenfor referanseverdiene. Kan det komme av magnesiumoljen? I såfall skylder jeg kjære Vigdis en stor takkhjerte1
D3 er på 95 og B-12 er høyt (selv om det er lenge siden sist sprøyte).
Kan det ha noe med opptak av vitaminer og mineraler i tarmen, at jeg nå ikke har en syk galleblære å stri meg?
Og i tillegg til alt dette så krymper nå den forstørrede skjoldbruskkjertelen og strumaen er helt borte.
Jeg aner ikke hvorfor jeg ble syk og hvorfor jeg nå er frisk, men min egen lille teori går på at kroppen reagerte på en ødelagt galleblære og jeg fikk en betennelse i skjoldbruskkjertelen som heldigvis brendte seg ut. Vanligvis så får man jo lavt stoffskifte i en periode etter dette, men som endoen på Haukeland forklarte (Husebye), dette kan jo oppføre seg på utrolig mange forskjellige måter. Så krysser jeg bare fingrene for at jeg er frisk fra slt dette nå, uansett så nyter jeg livet og humøret og energien. Jeg jobber for fullt, leker med tre-åringen, er smamen med kjæresten, fikser leiligheten, trener og er i tillegg sosial og treffer venner og kan ha fritidsaktiviteter! Til helgen skal jeg på teaterworkshop. Når man har kjent på at det ikke er selvfølgelig at man klarer dette, så er jeg bare utrolig takknemmelig! hjerte1
Dejligt du gider opdatere når det går godt! Håber at det bliver du ved med, VibekeS hjerte1 Og tillykke med fremgangen, lige når man ellers var ved at glemme, hvordan det er at have det godt med krop og sind. xx9Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeS
Det var Hassan, der har bragt efterretninger om magnesiumolien til forummet, og Vigdis med flere har bragt nyheden videre, til virkelig stor nytte for mange. Tusind tak for din tilbagemelding. hjerte1
Herlig VibekeS. Nyt friske og glade dager hjerte1
Hej VibekeS. Du er ikke sådan nem at glemme. kaer1Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeS
Jeg skal køre om lidt, og når ikke sige så meget lige nu, men jeg har kopieret dit indlæg her til din Dagbok, så alle de der har før skrevet med dig, de får forum-melding om, at der er nyt fra dig.
Jeg selv kommer først tilbage søndag... Håber du hører fra andre snart. hjerte1
Hei Anisa vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Det var et utrolig hyggelig svar å få! Tusen takkhjerte1
Og lurt å kopiere det inn her i dagboken ja.
God tur og kjør forsiktig!
Hei Vibeke
Så hyggelig å "se deg" igjen. Har du forsøkt å endre dosen din? Andre ting du har prøvd? Trening forhøyer ikke stoffskifte hormonene i seg selv. Har du ikke nok hormon så er det kun en ting som hjelper. Men trening letter transporten av stoffskiftehormoner inn og ut av cellene. Ihvertfall etter min erfaring. Likevel vil du gjøre vondt verre med trening dersom det basale ikke er på plass.
Takk for et Blondievink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Jeg bruker jo ikke noe stoffskiftemedisiner, her har alt bare gått sin gang av seg selv.
Jegvforsøker å trene yoga et par ganger i uka, helst hot yoga som er godt for den stive kroppen min, også hår jeg jo daglig på tur med hunden min. Vi har ikke bil, så jeg er i grunnen mye på farten selv om jeg ikke tenker på dette som trening ( som å bære datteren min fra bussen til bhg på ryggen hjerte1) og nå begynner sykkelsesongen snart, håper bare jeg er pigg nok til å sykle, ikke lange biten tur/retur jobb.
Blir spennende å høre med legen og sjekke stoffskiftet. Sikkert ikke lav i forhold til referanseområdene, men lavere enn før, og i høst hadde jeg rundt 23 i FT4 og hadde det helt perfekt.
Men tenker det kan jo ha noe med stress å gjøre også?
Da har jeg vært hos legen. Tar fulle stoffskifteprøver, samt B-12.
han mente ganske sikkert at jeg nå har utviklet lavt stoffskifte, utfra sånn jeg beskriver symptomene.
Så får vi se hva prøvene sier.
Men hva om prøvene er mye lavere enn i høst, men fortsatt innenfor normalen?
Og hva om vi fortsatt ikke finner antistoffer?
nei, da gjør vi ingen ting. Da må vi gå videre for å sjekke om det kan være noe annet.
Det skal vel ganske mye til for at mitt FT4 har sunket fra 23 til under 9 siden september?
Og TSH og anti TPO har jo vært bra hele veien.
Men jeg får vente og se, og heller vurdere å gå til en privat om verdiene er mye lavere, men ikke lave nok til å få behandling.
Er jo litt merkelig at man bare må gå og vente til man har verdier under referanseområdet, kanskje mitt referanseområde er høyere?
Men skal ikke ta sorgene på forskudd her, jeg vet bare at jeg IKKE orker enda en runde i helsesystemet med mange blodprøver og undersøkelser for å finne ut hvorfor jeg ikke føler meg i form.
Jeg har tidligere falt utenfor referanseverdiene i det offentlige, og fått god hjelp hos det private som også kan behandle folk utfra deres beskrivelser.
Har forøvrig fått ny lege i høst, og denne legen er vikar for min nye lege. Men han var dyktig, grundig og relativt åpen synes jeg. brukte mye tid å å bla seg gjennom maaaange sider fra journalen for å danne seg et bilde.
Nå er jeg den pasienten med en merkelig og lang journal som får unge leger til å rynke brynene og si...hm...dette har jeg ikke hørt om før...hva var dette?
Vibeke? hjerte1
Det bliver interessant at se, hvordan dine hormon-tal ser ud nu... Hvornår regner du med, at resultaterne kommer? Det vil slet ikke undre mig, hvis dit TSH viser sig at ligge (meget?) lavt.
For to år siden, skrev du at din skjoldbruskkirtel var endel forstørret, på størrelse med en stor plomme. Hvor længe var den forstørret på daværende tidspunkt, og er den fortsat forstørret?
Takk for svar, Anisa vink11 Føler meg mye tryggere med dere her inne å konsultere med. Og hvis det så er at TSH nå ligger lavt, så er jeg jo i forkant av sykdommen på en måte, siden jeg nesten har forventet dette. (Og da slipper å lure på dette over lengre tid før jeg får det undersøkt og får behandling. Evig optimist :))Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Jeg tror ikke det tar så lang tid å få svar på prøvene, for jeg skal ringe hvis jeg ikke har hørt noe i neste uke. Han sa han skal ringe uansett, men om prøvene er fine kan det hende det glipper.
Skjoldbruskkjertelen var forstørret en god stund, men legen som kjente på den i september mente at strumaen nå var borte.
Så ca 1.5 år? (Men første gang jeg hørte at jeg hadde en liten struma var faktisk i 2006-2007)
Men hvor stor skal en slik kjertel være? Synes den er stor enda jeg....som en liten plomme? Men nå er den rund og fin og tyter ikke ut til siden som den gjorde da. Har heller ikke noe press i svelget eller denne fornemmelsen av at noe sitter fast der.
Forresten, Anisa. Hvis TSH viser seg å ligge lavt, er ikke dette symptom på for høyt stoffskifte?
Hvorfor tenker du at dette kan være aktuelt her? :)
Jeg har nævnt TSH fordi jeg mener, at dit TSH opfører sig underligt... Du får diagnose "hyperthyreose" på trods af at dit TSH på daværende tidspunkt var... 1.68 dvs. normalt. Du havde ikke anti-TPO og heller ikke TRAS (bliver spændende om du har nogen af disse antistoffer nu, men det tvivler jeg på). Det eneste hyperthyreose-agtige var FT4 på 27,1 og det var nok til at de diagnosticerer dig med "hyperthyreose"? :shock:Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeS
Underligt, at når os stakler med hypothyreose, som følge af en vellykket behandling får et supprimeret TSH, bliver der råbt og skreget: "hyperthyreose" og medicindosen skal reduceres, uanset at FT4 og FT3 er helt normale. Men hos dig er det omvendt: lægerne har ignoreret at TSH var normalt, og de baserede diagnosen kun på et højt FT4?
Hvad hvis du aldrig har haft hyperthyreose? Hvad hvis der var (er?) forstyrrelser i TRH-funktionen i hypothalamus, så den udsondrer TRH (TSH-frigivende hormon) forkert, f.eks. meget TRH = meget TSH selv om der er thyreoideahormoner nok i kroppen, eller for lidt TRH = for lidt TSH, selv om kroppen har thyreoideahormon-mangel? Man kan også udvikle f.eks. TRH-resistens, eller en autoimmun reaktion som blokerer for TRH-receptorer. Alle disse hypothalamus/TRH-afvigelser kan forstyrre hele stofskiftet, helt uden at det behøver være noget som helst galt med selve skjoldbruskkirtlen...
Eller, hvad med jodmangel?
Når du ikke havde Graves, og heller ikke Hashimoto's, måtte der være anden årsag til at din skjoldbruskkirtel blev forstørret. Har nogen læger, nogensinde interesseret sig for, om du evt. havde jodmangel?Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeS
Relateret til jodmangel: hvis man spiser moderat med jod, altså ikke nok til at udvikle jodmangel, men alligevel ikke nok til en afbalanceret hormonproduktion, da vil skjoldbruskkirtlen fortsat producere både T3 og T4, men syntesen bliver sløv og det påvirker sekretionen af TRH (thyrotropinfrigivende hormon, frigøres af hypothalamus) og TSH (thyroidstimulerende hormon eller thyrotropin, frigives af hypofyseforlappen). TSH stimulerer også tilvæksten af de hormonproducerende follikel-celler i skjoldbruskkirtlen, så den bliver større. Når jod i kosten er moderat lav, men ikke så lav at det kan ses i døgnurin-prøven, vil en del mennesker udvikle struma og alligevel være euthyroide (hverken hypo eller hyper) , fordi det udvidede skjoldbruskkirtel-væv er bedre i stand til at udnytte den begrænsede mængde jod der er til rådighed.
Fortsætter den moderat-lave jodmangel, eller bliver værre, kan selv den forstørrede skjoldbruskkirtel ikke længere magte at danne hormoner nok, og så kommer hypothyreose. Uanset det høje FT4 du havde dengang, mener jeg at det ville værd at overveje sammenhængen: jodmangel/struma kompenserende = højt FT4, og fortsat jodmangel, faldende FT4.
Jod eller mangel på jod kan få TSH til at opføre sig ganske underligt, og således er det set ret hyppigt, at når nogle af de hypothyroide påbegynder tilskud af jod, da kan deres TSH.... stige. Alle råber "forværret hypothyreose" og holder op med tilskud af jod, og forbliver hypo. Årsagen til at TSH kan stige hos nogle er, at når der (omsider) kommer jod nok i systemet, reagerer kroppen med at øge TSH for at stimulere produktionen af thyroglobulin, som anvendes til at binde jod i skjoldbruskkirtlens "hormon-fabrik". Enkelte kan have TSH på op til 75 i op til ½ år, uden nogen som helst kliniske tegn på hypothyreose, og med både FT4 og FT3 liggende pænt indenfor "normalområder". Men TSH-skrækken vinder også her og folk stopper med tilskud af jod, og selv om deres TSH falder som følge af jod-stop, falder også deres T-hormoner, og de forbliver hypo.
Jeg tror, at der er mere end rigeligt grund til at overveje andre diagnose-modeller, end lige "simpel" hyper- eller hypothyreose. Hvis det er jodmangel som er årsagen til hele misseren, da ville det være godt nok åndssvagt at pøse på med Levaxin, og Levaxin, og Levaxin... uden en optimal virkning alligevel, idet hvis man mangler jod, da selv Thyroid virker kun halvt.
Tror du, at din læge kunne evt. gøres interesseret i forsøg på at undersøge andre diagnose-muligheder, end den "almindelige" hypothyreose, som du måske slet ikke har?
Jeg gætter bare, at da dit FT4 styrtdykkede så langt ned, som 9, måtte det næsten være fordi der ikke var nok af TSH i systemet, til at stimulere kirtlen til at danne mere T4. Det bliver interessant at se, hvad prøverne "siger" næste gang.Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeS
Veldig spennende det du skriver om her! Tusen takk vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Men også komplisert, så jeg forstår bare noe av dette.
Det er nok ikke undersøkt om jeg har jodmangel, såvidt meg bekjent. Dette skal jeg virkelig undersøke nærmere!
Men legen virket ganske åpen i vår samtale. Spurte for eksempel om noen hadde vært interessert i å undersøke strumaen (og den har jo ikke vært til undersøkelse, bortsett fra at leger har kjent på den).
Han mente også at strumaen og utskillelse av forhøyet FT4 kunne komme av celleforandring.
Og avslutningen på samtalen var jo at om disse prøvene er ok, så må vi gå videre og finne ut av dette.
Så ja, tror absolutt han er med på dette. (selv om det er utrolig lite fristende med enda en runde.....men må man så må man ;))
Og ja, Anisa, hele sykdomsforløpet mitt i fjor er jo underlig! Det som jo er bra, er at de ikke begynte med noe medisinering mot for høyt stoffskifte, som kanskje kunne ha ødelagt mer enn godt var.
Jeg fikk jo egentlig aldri en skikkelig diagnose, kun noen antagelser. Noe som var helt sikkert var at mitt tilfelle ikke kunne plasseres innenfor noen av de mulige diagnosene de forsøkte seg med.
En antagelse om en betennelse i skjoldbruskkjertelen, hvor forløpet var helt anderledes enn det vanligvis er.
Kanskje det beste er å få legen til å henvise meg til en spesialist?
Men aller først må jeg jo vente på svarene. Men jeg er nesten helt sikker på at prøvene er innenfor normalen, men at FT4 har blitt vesentlig lavere. Og at antistoffene er fine, som de har vært hele veien.
Da har jeg endelig fått svar på prøvene tatt for en uke siden.
S-kobalaminer 398 (175-700) ( jeg vet ikke helt hva dette er prøver på, kan det være B-12?)
S-TSH:1.56 (0,40-4,50) resultatet er forenlig med en eutyreot tilstand.
S-FT4:22.4 * h(9,5-22,0)
S-Trijodthy.(T3) 1,0* L(1,3-2,6)
S-Metylmalonsyre:0,13 (<0,26)
I skrivet fra legen står det at stoffskiftet mitt er normalt og at jeg ikke har B-12 mangel. De harbikke fått svar på antistoffundersøkelsene enda.
Svarene er heldigvis ikke lavt stoffskifte som jeg var engstelig for!
Jeg hadde en ampull med B-12 liggende, og tok denne sprøyten på fredag, og føler meg mye bedre etter den. Fryser heller ikke i samme grad, så å fryse kan jeg sette på listen over symptom på når min kropp har en for lite B-12. Heldigvis har jeg en privat lege som tar seg av den biten.
Men hva sier disse svarene? Litt for høyt på FT4 og litt for lavt på T3?
Vi får håpe det bare er snakk om B-12, men om noen har noen tanker videre om dette, er jeg takknemlig. Skal også få undersøkt jod-nivået etter påske.
Jeg tenker høyt nå, men hva hvis du er som meg; kroppen bryr seg ikke om hva staten sier blodprøveverdien på FT4 skal være, men vil ha den høyere enn "normalområdet"? Tenker siden du hadde forhøyet FT4 tidligere også.
Nå er det ikke tatt FT3, men total T3 såvidt jeg skjønner, men den er lav. Hva hvis kroppen din når den fungerer optimalt vil ha FT4 på over 25 slik min vil. Når da FT4 faller, så vil jo også FT3 falle?
Det jeg prøver og si er at er det sikkert at FT4 er for høy for din kropp?
B12 er litt lav, men ikke så lav at den burde gi deg masse problemer. Har du sjekket D3 og ferritin den senere tid?
Har lest litt igjennom tråden her. Ser at jeg jevnt over ligger høyt på Ft4 og lavt på T3.
Blondie gav meg på et tidspunkt råd om å kutte ut glutenholdig kost. Tror jeg skal gi det et forsøk. Sånn helt 100% prosent....
Hei Bente vink11 så ikke svaret ditt før nå.Sitat:
Opprinnelig skrevet av BenteR
Jeg har skjønt såpass at statens normalområder ikke er noen fasit på hva som er normalområdet for den enkelte. Det har jeg mange eksempler på!
Det kan godt hende at min kropp har behov for et høyere nivå av Ft4 enn det som er innenfor normalområdet, det er i hvert fall ikke for høyt nå.
Det jeg lurer på er jo denne T3, men den er kanskje ikke av så stor betydning?
Jeg har jo merket dette før, at jeg har behov for en høyt nivå av B-12, vet ikke om dette kan være typisk når man har PCOS og tar metformin. Lindberglegen jeg år til ser dette hos flere av sine pasienter, og ei venninne med mye av det samme som meg trenger å ligge godt over 1000 på B-12 nivået for å fungere.
Jeg tror det kommer av dette, for etter at jeg tok sprøyta er jeg ikke kald lenger, er våken til langt over påskekrimmen, og det på tross av aktive feriedager sammen med min datter. Vi snakker ute i frisk fjell-luft fra tidlig til sent, kan ikke huske sist jeg var så sprek?
Det er utrolig merkelig å observere forskjellen. Verking i beina er borte. Jeg løper lett opp trappen, og drar ikke beina tungt opp trinn for trinn. Munnsår i tørre lepper er borte. Hoven og ru tunge er borte. Manglende matlyst er borte. Frost i kroppen er borte. Tørre øyene er borte. Søvnproblemer er borte.
Også kommer alt dette snikende tilbake en stund etter sist prøve. Ganske så merkelig, og egentlig ganske fascinerende.
Men skal følge med framover. Ta nye prøver hvert halvår, og til høsten er legen min tilbake som virker mer grundig enn han jeg var hos nå egentlig. Eller ikke grundig , men det virker jo veldig sånn at fastleger må følge normalområdene, mens de private , i alle fall den private jeg går til med min PCOS lytter mer til symptomer og stiller diagnose selv om prøvene ligger innenfor normalen.
B 12 er viktig for stoffskiftet hjerte1
Ja, leste den tråden du har lagt ut med stor interesse!Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Fant opp igjen en spennende tråd som Anisa la ut i høst:
https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=15036
Det kan jo faktisk virke som at dette kan være en mulig forklaring på det som skjedde og skjer med min kropp?
Hei
Lenge siden jeg har skrevet i dagboken. Alt i alt går alt veldig bra, men jeg var hos legen i dag for å ta nye stoffskifteprøver. Det er andre gang jeg har vært hos han etter at jeg skiftet lege, og jeg er veldig fornøyd. Jeg ba han kjenne på kjertelen, for jeg synes å merke at den vokser igjen, og han sendte meg nå til ultralyd for å sjekke. Det har jo ikke vært gjort før, så det er bra. Skal tilbake om to uker for kontroll. Han syntes også den kjentes forstørret ut, og jeg kjenner det presser på pusterøret også har jeg denne klumpen i halsen som ikke går vekk, så jeg hakker og kremter. Bedre å være føre var.
Ellers kjenner jeg ikke til noen plager av høyt stoffskifte, men legen sjekket tilbake i journalen, og fant ut at mitt Ft4 var forhøyet allerede i 2006. Det visste jeg ikke!
Jeg har forøvrig utviklet et voldsomt utslett i ansiktet denne høsten, og legen antok at det var en allergireaksjon på et eller annet, utløst av stress. Jeg har vært i en lengre stressperiode, som forhåpentligvis snart er avsluttet. Holder på å avslutte en doktorgrad og er snart ferdig med å skrive den. Er ferdig med å skrive innen jul, så følger korrektur og rettelser. Men snart er jeg ferdig! Tenk det, hadde ikke trodd jeg skulle bli frisk nok til å klare det etter forrige runde. Men det er beintøft, og jeg er glad jeg aldri skal tilbringe lang tid under lignende stress igjen. Jeg tenker hele tiden at jeg klarer dette, ikke på grunn av, men på tross av.
Ellers må jeg bare si at all kunnskapen jeg har fått gjennom å være medlem her inne, er utrolig nyttig. Man møter jo så mange med symptomer på lavt stoffskifte, så jeg har faktisk hjulpet ganske mange med å informere om forskjellige ting jeg har lest her inne. Så selv om jeg ikke kan gi tilbake til så mange her inne, så gir jeg tilbake IRL.
Ha en flott dag til dere allevink11hjerte1
Jeg husker at jeg fikk psoriasis da jeg holdt på med hovedfag. Jeg var helt ute av stand til å takle stresset jeg opplevde. Jeg ber deg, vær forsiktig med å stresse, ta time-out når du kan. Sett deg ned og bare pust, konsentrer deg om det. Du trenger ikke mange minutter på det før du får effekt. Etterhvert kan du bruke det mens du jobber. Bruk eventuelle lyder som forsterkning om du trenger litt hjelp til å koble ut: lyd av vann, fugler eller annet som virker beroligende, såkalt white noise. Eller mindfulness hvor du får veiledning, Andries Kroese, Jon Kabat-Zinn og mange andre bra guider der ute. Mye slikt på Spotify om du bruker strømmetjeneste. Sånne pauser kan tas hvor som helst, I bilen, bussen eller på toget på vei til stedet du skal, ingen merker at du sitter og finner roen dypt inne i deg selv. Jeg skulle ønske jeg kjente til slike ting da jeg studerte, jeg tror det stresset jeg opplevde der, og i den første jobben etterpå tok skikkelig knekken på meg. hjerte1
Ønsker deg lykke til med doktorgraden din hjerte1
Takk Vigdis hjerte1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Jeg har i mange år drevet med meditasjon (Bright Path), og uten dette hadde jeg vel ikke klart meg igjennom dette kjøret. Så det er utrolig viktig. Men noen ganger virker det ikke så godt, og akkurat nå er det slik. Jeg har jo utsatt innlevering flere ganger på grunn av at jeg velger å ta hensyn til kroppens signaler. Det må jeg jo! Men nå som jeg er sånn helt på slutten av det hele, så er tanken om å runde av så vanvittig fristende! Dessuten er jeg over værste perioden, nå vet jeg jo hva jeg skal skrive, og det er ganske så givende.
Håper forøvrig at denne ultralyden går bra. Leste henvisningen, og skjønte at det skal utelukkes tumor gjennom undersøkelsen. Sikkert derfor det er en hastetime.
Ultralydsundersøkelsen og all uro rundt dette gir deg nok en ekstra stressfaktor. Slike ting kan vippe meg helt av pinnen. Jeg håper det går riktig bra. Og så håper jeg at du har mulighet til å ta deg en liten hvileperiode når doktorgraden er fullført hjerte1
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Der findes lange indspilninger af "white noise" som fortsætter i baggrunden med f.eks. lyden af regn i 10 timer, eller lyden af rislende vand i skovbunden i 8 timer... Det sker, at hvis tankemylderet holder een vågen om natten, kan man falde i søvn til disse lyde, og vågne om morgenen, mentalt frisk igen. En ven som er mor til et hyperaktivt ADHD-barn, kan ikke få armene ned, efter at hun har fået linket til 10 timer med lyden af havets bølger... Eller ved koncentreret tankearbejde, lyden af skovens fugle i baggrunden, kan afstresse forløbet, selv med stramme frister. Meget enig med Vigdis, ja. hjerte1Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Du kan afprøve dette råd ved at teste et eller to forslag, som findes her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=16314
Jo, også jeg står på sidelinjen og hepper på dig, sammen med Vigdis. Det bliver en lykkens dag, når du er færdig. kram1
Vet du hva den lange regnlyden heter Anisa? hjerte1
Fy så utrolig ubehagelig denne strumaen er! Den vokser ganske så fort, og nå kjennes det som at jeg har et stramt skjerf om halsen. Virkelig ubehagelig, og jeg får litt småpanikk innimellom av pustebesvær.
I morgen har jeg jo time, og det er bra. Men jeg tenker at uansett hva de finner så må jeg jo gjøre noe med den strumaen. Hvordan får man noe sånt til å slutte å vokse? Det skal ikke mye til nå får det må vekk, for jeg må jo få puste? Kanskje jeg må ha en operasjon uansett funn?
Veldig kjedelig dette her, for jeg føler meg jo ellers i ganske grei form, selv om jeg er trøtt på grunn av dårlig søvn. Ikke lett å få sove når det føles som at jeg blir kvalt. På ryggen kan jeg ikke ligge, for da presser det på pusterøret. Denne strumaen er klart større enn den jeg hadde sist gang, og vokser mye hurtigere. Vokser innover i halsen. Vanskelig å puste, ubehagelig å spise og det strammer i hals, nakke og øvre del av ryggen.
Ellers var det nyttig å lese gjennom tråden her. Jeg skal jo til legen igjen på onsdag, så da skal jeg ta opp dette med jod. Det har jeg helt glemt i alt det andre. Er det andre ting enn jodmangel som kan være årsaken til dette? Hvorfor vokser den så fort? Jeg har altså ingen av hypersymptomene som jeg hadde forrige gang, og jeg tipper at stoffskiftet er helt prima.
Det er altså ultralyd jeg skal ta i morgen.
Forresten, forrige runde med struma målte jeg 34 cm rundt halsen. Sånne målinger er jo litt unøyaktige, men i går målte jeg 35 cm rundt halsen. Nå målte jeg 35,5!
Det er ultralyden som er vigtigst lige nu. I hvert fald før man kan begynde at gå i detaljer om hvad, hvordan osv.Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Du får nok et svar med det samme, i det mindste et foreløbigt svar, tror jeg. Så kan man tage det derfra.
Den sidste tids arbejdsbelastninger har nok også bidraget til, at din struma måske er løbet løbsk.
Jeg vil holde øje med din Dagbok i morgen. kram1
Du aner ikke hvor godt det var å lese dette, Anisa hjerte1 at du følger med her, at flere følger med. kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Har også tenkt på stressfaktoren. Men som du sier, det viktigste er ultralyd og veldig bra om jeg kan en form for svar med en gang!
Krysser fingre for at vi kan feire en jul uten sykdomsbekymringer!
Hei igjen
Da er undersøkelsen gjennomført (og Luciafeiring og julverksted i barnehagen - puh)
Det er ganske sikkert at det ikke er kreft, og det var en lettelse å høre.
Legen fant en relativt stor knutestruma på 2,7 cm, det betyr ca 30% større enn det de regner før øverste grense innenfor normalen.
Han skriver en rapport til legen som jeg skal til på onsdag,
og han mente det nok var lurt å få henvisning til en spesialist.
Var ikke nødvendig med en biopsi mente han, men det måtte en spesialist ta stilling til.
Knutestruma gir jo mening når jeg leser om det.
første gang en lege nevnte struma for meg, var i 2006.
Jeg har ikke lavt stoffskifte, men lett forhøyet.
Så får vi vente å se hva legen mener vi skal gjøre, men det er vel naturlig å ta en jod-prøve i alle fall.
Den var jo omtrentlig like stor for to år siden, den kjentes i alle fall like stor ut, og ble mindre igjen, så kanskje det skjer nå og.
Nå bare krysser jeg alt jeg har så jeg slipper operasjon.
Jeg er i alle fall veldig lettet og veldig sliten. Var ganske nervøs der jeg satt og ventet på å komme til, man vet det er noe, men hva?
Godt du har fått det unnagjort, men jeg syntes det var rart de ikke tok finnålsbiopsi av knuten; det gjorde de hos meg (og min er mye mindre enn din) og også hos broren min (han har mange, tre av dem er mellom 5 og 6 cm) og han venter nå på operasjon for og få fjernet dem.
Du får nyte helgen og så krysser vi fingrene for at den velger og krympe igjen hjerte1
Da har jeg vært hos legen igjen. Stoffskifteprøvene viser det samme bildet som hele veien, Ft4 på 27 og en normal TSH, 1,6.
På grunn av strumaen blir jeg henvist til endiokrinolog på Haukeland (og min erfaring tilsier at jeg ikke kommer til der med det første!).
På grunn av at det ikke er en aktuell problemstilling i Norge mer, sjekkes ikke mitt nivå av jod....
Sånn helsemessig føler jeg meg helt fin nå. Strumaen er der, men har holdt seg i ro i noen dager nå. Jeg tok en ny B-12 sprøyte, og energien er bedre igjen. Godt humør og ingen av de plagene jeg slet med for to år siden er her nå, og det er veldig deilig. Men jeg tenker på dette med jod, er det skadelig å ta et tilskudd av jod selv om det ikke er påvist at jeg har mangel? Hvis et lite tilskudd kan forhindre strumaen å vokse videre er jo det bedre enn at den vokser og jeg må operere?
Ellers så har ikke utslettet i ansiktet gitt seg, og jeg ble henvist videre til hudlege.
Jeg tok også opp mine søvnproblemer med legen, han er spesiealist på dette. Jeg skal nå føre en søvndagbok, og han sjekker jernlageret. Magnesium er bra (og har faktisk vært bra siden jeg opererte ut galleblæren og kuttet ut gluten). Men han har en teori om at selv om TSH er på et normalt nivå, så kan det være for lavt for meg. For lavt TSH kan føre til dårlig og urolig søvn. Så han tenker jo utenfor boksen og virker flink (selv om jeg synes det er rart at han ikke holder muligheten for jod oppe).
Jeg har i nærmest hele mitt voksne liv slitt med dårlig søvn. Jeg har et meget aktivt drømmeliv, og har i perioder vanskelig for å skille mellom drøm og virkelighet. Jeg kan gå rundt og ha virkelig dårlig samvittighet på grunn av utroskap, men så skjedde det i drømmen! Og da våkner jeg opp med helt klare spor av orgasme f eks. Og i søvnen er jeg samtidig våken. Jeg kan registerer ting rundt meg som om jeg var våken, og samtidig være i en drøm. Da jeg var liten husker jeg dette veldig godt, jeg måtte på do, og satte meg f eks i en stol og tisset.
Men det er ikke bare drømmene som er livlige, jeg sover også svært urolig, vrir meg rundt i sengen, våkner av den minste ting. Jeg kan våkne hver time en hel natt, og hver natt våkner jeg mellom 3 og 10 ganger.
I natt var en av de sjeldne, jeg opplever dette et par ganger i måneden. Da sov jeg godt gjennom hele natten, så jeg våknet helt uthvilt og våken i dag tidlig.
Det har tidligere vært snakk om at jeg har restless legs, men som jeg sier, det er jo ikke bare beina som er urolig, men hele kroppen! Men jeg kjenner meg jo veldig godt igjen i beskrivelsen av restless legs, og har forsøkt medikamenter som gav meg mange bivirkninger.
Litt rart å skulle undersøkes for så mye når jeg egentlig føler meg ganske frisk. Men det er jo mye bedre å ta det nå før det kan gå utfor igjen som jo har skjedd tre ganger før i mitt liv.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Det bliver du nødt til selv at tage hånd om - læse, lære og tage en beslutning. Der er no way in hell, at en skandinavisk skolemediciner kan vejlede dig om jod.
En ting er sikker: man dør IKKE af jod loading test, som den bedste mulighed for fastslå OM der er tale om jodmangel. Ved jod-loading test indtager man en bestemt mængde jod, hvorefter man indsamler urin til jod-analysen. Udskilles mellem 95-97 % af jod igen - har man ikke jodmangel. Udskilles under 95% jod - har man jodmangel, hvis grad afhænger af hvor meget jod er udskilt efter indtagelsen af "loading-dosen": jo mindre jod udskilles igen, jo større jodmangel. Det tager op til 2 år før jodmangel-tilstand er udbedret ved tilskud af Lugol's. Det tager så lang tid fordi - jo større jodmangel i udgangspunkt, jo længere tid det tager at få kroppen omstillet fra "jodmangel-management" til "jodmætning-management". Du kan finde relevante søgeord i denne Guide.
Problemet med jod er, at det er en af de eneste grundstoffer, som menneskekroppen IKKE kan deponere, og er derfor afhængig af daglig tilførsel af jod!! Daglig tilførsel. 1200 mcg er den mængde som bl.a. WHO angiver som den øvre grænse for safe indtag af jod pr dag. Det er sikkert som amen i kirken, at man kan ikke spise sig til blot det halve ved at spise vores moderne kost, idet de enorme mængder af Omega-6 i lakse-foder og ellers foderet til husdyr og fjerkræ, har kraftigt reduceret indhold af jod i kød og mejeriprodukter. Hvem orker at spise 2 kg u-opdrættede sild hver dag, for at få i sig jod nok til godt helbred? Ikke jeg... kednej1
Vores almindelig jod i døgnurin test er upålidelig, fordi den viser falsk "OK" ved kosthold indeholdende meget mere Omega-6 end animalsk Omega-3 - dvs. det meste af vores købe-mad. Vegetabilsk Omega-3 fungerer stort set lige så jod-goitrogent som Omega-6. Særlig alle afarter af rapsolier, dvs. ren rapsolie og ellers alle fødevarer produceret med rapsolie - hver eneste dag afmonterer og skyller jod ud i stride strømme, hvilket forfalsker resultater af jod i døgnurin-prøven. Alle er glade: ingen jodmangel på papiret, mens den stakkels menneskekrop bliver ved med forsøge at fungere med jodmangel.
Du bør insistere kraftigt på at lægen får fingeren ud og undersøger din struma for "varme" ("toksiske" hedder det også) knuder, selv om en enkel "varm" knude er allerede rigeligt til at give folk hyperthyreose. En ikke autoimmun hyperthyreose med varme-knude-struma (Multinodøs/nodøs toksisk struma), får man af jodmangel.... efter at man har haft en "almindelig" knudestruma - "kold" dvs. uden ekstra hormon-produktion, et stykke tid. Punktum! Det kan kun gå for langsomt med at få det undersøgt!
Du er nødt til at få det afklaret af flere grunde:
1. en "kold" knudestruma bliver i de fleste tilfælde til en "varm" - jo længere man går med jodmangel, og da kan antallet af disse "varme" knuder øges;
2. du kan risikere at blive sat på Neo-Mercazole, og få lavt stofskifte (berg og dalbane);
3. du kan risikere at blive behandlet med radiojod, og få lavt stofskifte (berg og dalbane);
4. du kan risikere at blive opereret, og få lavt stofskifte... (forever)
Man får ikke meget nytte af sin doktorgrad, med lavt stofskifte i farvandet... :sad:
Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
At "han ikke holder muligheten for jod oppe" udspringer fra at han ikke aner hvad han roder med... når "han har en teori om at selv om TSH er på et normalt nivå, så kan det være for lavt for meg. For lavt TSH kan føre til dårlig og urolig søvn". Jeg kan love dig for at tilsvarende sludder og vrøvl har jeg sidst hørt da en person har fortalt om at hendes læge mente at TSH på 146 var ikke noget at bekymre sig om, så længe hendes FT4 var lige under normalt område. :roll:
Du må virkelig være agtpågivende i forhold til, hvad denne læge kan finde på at byde dig. Og hvordan har han tænkt sig at hæve dit TSH? Med Neo-Mercazole eller radiojod? Eller operation af din skjoldbruskkirtel?
Jamen, Vibeke (kys1 ) - prøv bare at spørge folk herinde om, hvordan deres søvnkvalitet er med lavt stofskifte, fordi du er nødt til at få lavt stofskifte for at få TSH op! Jo! Vi sover vældig godt med hævet eller højt TSH. Både 12 og 16-18 timer i døgnet kan vi sove... og det mest spændende (NOT) ved denne gode (NOT) løsning er, at når vi endeligt vågner - er vi ikke en skid udhvilet alligevel, og efter et par timer på benene, drømmer vi bare om at dratte ned på den nærmeste sofa igen.
Denne læge bør du tage dig i agt for! Hvis dit liv og din doktorgrad er dig kære.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
En ting er sikker som amen i kirken: din beskrivelse af dine søvnoplevelser har (siger/skriver) INTET med TSH at gøre.
Prøv at nærlæse denne artikel om "parasomnia": http://emedicine.medscape.com/articl...erview#showall , som (jeg tror) kan skaffe dig et par AHA-oplevelser...
Der findes ingen decideret behandling indenfor skolemedicinen, undt. krampeløsende-lægemidler til dem som decideret går i søvne. Jeg har dog læst om folk, der har fået en pæn grad af kontrol over deres "parasomnia", ved at gå i gang med systematisk "stress-træning" via bio-feedback ("kvantemedisin" på norsk?). Flere af de kloge læge-hoveder ude i verden hævder at det er det "indbyggede" i den daglige tilværelse stress, som kroppen kommer af med under søvnen, som ligger til grund for manifestationer af parasomnais, uanset arvelige eller erhvervede.
Det "indbyggede" i den daglige tilværelse stress, er det stress som man håndterer ved (bevidst eller ubevidst) at acceptere og lærer at leve med, så det ikke længere føles som stress, men som i det underbevidste alligevel fungerer og påvirker, enten fysisk eller psykisk, eller begge dele. Går man i gang med at indøve biofeedback teknikker til håndtering af stress, som afstresser og forhindrer nyt stress i at rodfæste sig i kroppen og (under)bevidstheden, vil det mildne parasomnias hos nogle, mens hos andre vil det fjerne den helt. Dog bør denne autogene træning gentages (friskes op) med mellemrum, måske et par gange om året, for at fastholde effekten.
"Kvantemedisin" lyder som et eller andet alternativt hokus pokus, men jeg kan love for at det er alt andet end det. Jeg har en biofeedback "maskine" stående herhjemme siden 1990-erne, og jeg love for at jeg har meget at takke den for. Vi har snakket om det bl.a. i Sharons tråd her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=13661 I Danmark kaldes bio-feedback for "frekvensbehandling".
Nu lyder jeg som om jeg er helt sikker på både "diagnose" og "behandling", men i virkeligheden er intet i helbred, sygdom eller i medicin 100% sikkert. Det som har fået mig til at tænke i disse baner er alt det , som jeg husker at du har skrevet her på forummet i tidens løb... Jeg tror, at du er en stress-labil person, der har udviklet en effektiv, formidabel kontrol med stress-reaktioner i kroppen og sindet - for at kunne fungere og for at trives, og det fungerer det meste af tiden.
Når man er sensitiv og udadvendt (en guddommelig, men også belastende kombination), er det meget nemt at komme til at over-håndtere stress indtil og over grænsen, hvor det bliver fortrængt i stedet for bearbejdet dvs. uskadeliggjort. Fortrængt stress er endnu mere belastende end akut stress i hverdagen, fordi fortrængt stress kan man ikke længere forholde sig til = bearbejde. Det sidder der bare, under overfladen i kroppen og sindet, og skaber grobund for både fysiske skavanker/sygdomme, og for af-reaktioner som f.eks. parasomnias... alt imens man selv tror, at man er - øh - så afslappet. :mrgreen:
Uanset hvad, hvorfor og hvordan, føler jeg at du kan - under alle omstændigheder - få en masse godt ud af autogen stress-træning ved hjælp af bio-feedback teknikker. Det er bare bydende nødvendigt at finde rette fagperson med rette kompetencer, som sin biofeedback-træner i begyndelsen. Senere kan man fortsætte den autogene træning på egen hånd, nøjagtig som jeg har gjort gennem mange år. Det kan endda gå hen og blive en opdagelsesrejse i egen krop og psyke... lidt som at opdage Amerika om og om igen, på den gode måde. :mrgreen:
kram3
P.S. hold da helt op... :oops: Det blev langt igen. Jeg kan øjensynligt ikke fatte mig i korthed. uhada1
Kjære Anisa hjerte1
Tusen takk for ditt lange og omsendelige svar! Jeg har lest det flere ganger, og det gav meg veldig mye å tenke på :wink:
Da jeg satt hos legen i går hadde han med seg en medisinerstudent. En ung jypling som utstrålte en ubehagelige selvsikkerhet, og uten å snakke så mye deltok han i samtalen mellom legen og meg gjennom å nikke med hodet eller heve øyenbrynene. Jeg er ikke den som bryr meg nevneverdig over sånt, men det påvirker jo dialogen.
Legen snakker med meg og forklarer samtidig for studenten. Da jeg spurte om å få sjekket jod-nivået smilte legen overbærende og sa at jod-mangel nesten ikke forekommer i Norge. Nå synes jeg at legen også virker lyttende, men før jeg fikk sagt ifra om at jeg ønsker en sjekk for sikkerthets skyld, reiste faktisk medisinerstudenten seg opp og fortalte at siste jod-mangel epidemien fant sted i Sveits (husker ikke når, men det var sikkert for veldig lenge siden). Jeg skulle ønske jeg sa min tanke høyt: det er vel ikke snakk om en ny epimedi om jeg tilfeldigvis er en av de få med jod-mangel? :roll: Men som jeg så tenker, hva i all verden kan det skade å få det sjekket? Om jeg har struma pga jod-mangel er det vel titusen ganger bedre å få dette utbedret gjennom tilskudd av jod, enn alle de andre utveiene dette har?
Nå henviste jo legen meg videre til endiokrinolog, og legen skal faktisk ha kred for å få meg undersøkt med ultralyd. Det gjorde jo ikke den forrige. Dessverre er jeg nok min optimisme til legestanden noget svekket etter å ha vært medlem her inne i noen år :lol:, så mine forventninger til endiokrinolog på haukeland er vel heller små. Men jeg har lest at de er restriktive med operasjon. Og jeg skal helt klart ta med meg dette med å undersøke om det er en varm knute. Det kan jo faktisk tyde på det, siden jeg tross alt oppdaget det hele gjennom hypersymptomer for to år siden.
Jeg må forhøre meg litt rundt med hvordan jeg skal forholde meg til dette med jod. Har en venninne med struma som tar jod-tilskudd og har blitt mye bedre. Hun har vel drevet med egenbehandling. Jeg skal i allefall undersøke dette nærmere!
Når det gjelder søvnen min, var det nettopp fordi jeg mistenker at jeg har parasomnia at jeg tok dette opp med legen. Jeg har lest om dette før, samt sett på noen tv-program, og det er mange likhetstrekk her. Spesielt dette med å ha en bevissthet inn i virkeligheten og en i drømmeverden. Det er parallelt på en måte. I perioder har jeg gått mye i søvne og vært veldig aktiv, mens nå holder jeg meg stort sett i sengen. Men ofte integreres lyder f eks inn i drømmen, og jeg er i en våken bevissthet, samtidig som jeg er i en søvn.
i natt skulle jeg forsøke å være bevisst hvor ofte jeg våkner, for jeg skal føre en søvndagbok. Det var nok til en særdeles urolig natt hvor jeg har registert noe aldeles voldsomt! Til slutt sjekket jeg klokken, etter 4 - 5 oppvåkninger. Jeg trodde kanskje klokken var rundt fire, men den var 01.15, Altså hadde jeg sovnet dypt, og våknet helt og sovnet igjen fem ganger på litt over en time. Jeg mistet tellingen i natt, man anslagsvis hadde jeg 12-14 oppvåkninger fram til kl 05.00. Det jeg registrerte er at jeg er helt rolig når jeg våkner. Jeg bare våkner, mediterer og sovner igjen. Igjen og igjen og igjen. Jeg tenker ikke, er ikke urolig, bærer ikke på noe uoppgjort. Jeg hviler, men på en annen måte enn gjennom dyp søvn.
Men så, når du skriver om denne frekvensterapien, så begynner jeg å tenke. Det semmer jo at jeg er en sensitiv og utadvendt type, og at det kan være en slitsom kombinasjon. Det jeg begynte å tenke på i det du skrev, Anisa, var at da jeg begynte å bli dårlig med hypersymptomer, var jeg ekstremt sensitiv for alle inntrykk utenfra. Jeg meldte meg helt ut av det sosiale liv, jeg meldte meg ut av FB, så ikke på tv, hørte ikke på radio. Alt ble på en måte for mye, jeg klarte ikke å forholde meg til det og ble enormt stresset og fortvilet over alle inntrykkene. På en måte var det et filter som manglet. Kanskje dette filteret er det du mener når du snakker om at jeg er dyktig til å håndtere stress? At jeg gjennom livet har trent meg opp til å beskytte meg mot stress som nå er et slikt filter? Jeg er jo åpen og prøver det meste. Har gått i terapi, jeg mediterer, trener yoga. Og jeg opplever i alle fall meg selv som en ganske balansert person.
Jeg skal tilbake til legen 8. januar og jobbe videre med denne søvnen. Er spent på hvordan legen håndterer dette, men jeg mener å ha lest at han er restriktiv med medisiner. Her er jeg ganske sta. Jeg ønsker ikke medisiner. En gang tidligere fant en annen lege ut at jeg hadde restless legs, og skrev ut Ardatel (eller hvordan det skrives, medisiner som Parkinsonpasienter bruker), som jeg fikk kraftige bivirkninger av. Så for meg er det uaktuelt å bruke medikamenter for å bedre søvnkvaliteten. Jeg har jo levd med dette i minst 25 år, om ikke lenger, kan faktisk ikke huske å ha hatt et annet søvnmønster, så jeg undersøker kun dette for å se om det er noe jeg kan gjøre med det.
Igjen, tusen takk Anisa. Jeg skal virkelig undersøke lenkene dine nærmere.
Til slutt vil jeg si at jeg nå ser viktigheten av å oppdatere ulike tråder her inne. Har forsøkt å søke på knutestruma, og finner mange interessante tråder, men mest med mange spøsmål. Så stopper trådene etter at endel her inne har delt med råd og kunnskap. Det er synd, for jeg skulle gjerne lest hva som skjedde videre!
Ha en fortsatt fin dag hjerte1vink11
Vibeke W happy1happy1
Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Jo, men iflg. et gammel ordsprog (jeg ikke husker hvor stammer fra), er det altid "mørkest" under en tændt gadelygte... Problemet med, hvordan forskningen plejer at estimere graden af jodmangel eller hævde "ingen jodmangel" er, at denne forskning benytter næsten udelukkende undersøgelser af kosthold i det pågældende land/kontinent. Tilsættes jod til salt og hvor meget mcg pr gram salt osv. Ellers beregnes et lands jod-suficiency (jod-tilstrækkelighed) ved at lægge sammen summen af jod i f.eks. alment anvendte fødevarer, dvs. hvor meget jod PLEJER at forekomme i mælk og mælkeprodukter, æg og kød, laks eller anden fisk osv.
"Plejer" er det afgørende for resultatet ord, som forskningen går ud fra, som om indholdet af jod var uforanderlig siden f.eks. mælken var "opfundet". :mrgreen:
Forskningen tænker ikke på, at under opbevaringen på lager og i butikkerne forsvinder det meste af jod fra saltet allerede efter ½ år. Forskningen tager sig heller ikke af, at vegetabilsk foder til husdyr og opdrætsfisk, som for det aller meste er GOITROGENT, gør både mælken, æg, kød og opdrætsfisk jodFATTIGE, og dermed kan det ikke nytte at overføre fødevarernes fordums indhold af jod - til estimering af jodmængder i vores moderne kost. Når dyr/fisk er opdrættet med GOITROGENT foder, fortsætter denne goitrogene effekt i de mennesker, som spiser fødevarer fremstillet fra disse dyr...
Hvis man ser hvilke lande topper listen (PISA) over bedste score i kundskaber hos skolebørn, er det de lande hvor indtag af jod i kosten fortsat er omtrent ved WHO-grænsen for sikker jod-indtag på op til 1200 mcg pr dag. Dvs. hovedsageligt asiatiske lande med lang kystlinie. Hvorimod i vores vesterlandske lande, scorer børnenes skolekundskaber langt under. I alle vores lande fejes disse resultater under gulvtæppe og bortforklares med alskens fantasifulde forklaringer... Kun i Australien (så vidt jeg ved) begynder myndigheder at indse, at en ændring af arbejds-/produktiongange i bagerier og mejerier har medført en manko på jodindtag hos den almindelige befolkning på 90% i forhold til før... hvor australske børn scorede flot i deres skolekundskaber.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Jodmangel burde være det første, som en ordentlig læge burde undersøge når han/hun møder en patient med tegn på hyperthyreose, uden TRAS og med struma, uanset lille eller næsten usynlig. Men lige som jeg skrev lige før... lægernes "overbevisninger" om at fordi Norge er et gammelt vikingeland, kan nordmænd umuligt have jodmangel i dag - er den store misforståelse, som hvert eneste år koster børn tabet af IQ, og de voksne udvikler en række sygdomme af jodmangel. Intet af det bliver opfanget i tide, fordi lægen en gang for alle er stålsat i sin TRO på, at jodmangel findes ikke i Norge eller i Skandinavien i det hele taget.
Personligt mener jeg efterhånden, at skolemedicinen og dennes disciple ikke er tilliden værd. Der er for meget "tro og love" over skolemedicinen i dag, og alt for lidt benhård faktuel viden og bakket op af lige så benhård klinisk erfaring. Når lægerne har begået lægefejl - forsvarer de sig med at de "medicinske videnskaber" ikke er "eksakte". Hvorimod i kontakten til deres patienter, forud for diagnose og behandling, hævder lægerne nøjagtigt det modsatte: "tro på mig fordi jeg ved". Da er de "medicinske videnskaber" lige pludseligt "eksakte" alligevel? :roll:
Pointen må blive, at alle bevidste patienter, som besidder evnen til selv at undersøge baggrunden for deres egen sygdom og de undladte eller foreslåede behandlinger - de overlever selv en fejlbehæftet medicinsk behandling. Alle andre patienter må desværre forgå. :sad:
Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Jeg kan godt forstå din veninde... men jeg ville ikke kalde for "egen behandling". Det er et kosttilskud som alt andet, synes jeg.
Måske er vores problemer med usikkerheden omkring jodmangel og ellers den højst unøjagtige døgnurin-test for jod - er snart overstået? Se denne artikel Iodine and creatinine testing in urine dried on filter paper, der handler om en ny testmetode til måling af jodmangel. Man får tilsendt en testkit med papirstrimler, man sætter i urinstrålen et par gange samme dag. Strimlerne tørrer og sendes til laboratoriet, hvor de testes for jodmængder, kryds-refereret med creatinin.
Denne test sælges allerede for 85 dollars, men jeg må lige finde ud af, hvem sælger denne test til lande udenfor USA. Her er, hvad ZRT-Lab skriver om den: PROVIDER DATA SHEET. Iodine Testing in Dried Urine. Den er virkelig interessant at læse...
Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Sikke meget man kan læse sig til, om et andet menneske alene af det, som dette menneske, ellers ganske neutralt har skrevet på Nettet, hva'? kaer1 Ja, jeg tror at du kan få ganske meget ud af at indøve disse biofeedback-teknikker. Desuden kan jeg anbefale at google Viktor E. Frankl og hans bog "Psykoterapi og eksistens". Forfatteren er ophavsmand til "logoterapi" og begrebet "paradoksal intention", som udgør et sæt af vidunderlige, mentale redskaber til at håndtere alt der spænder imellem barndommens hæmninger/traumaer, til angst, stress, tvangshandlinger, søvnløshed... og alskens fobier i det daglige liv. Frankl har jeg også masser at takke for, og jeg tror at du er nøjagtig den rette person, der kan få maksimalt meget ud af hans værktøjer.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Hmm... hvad vil du gøre hvis lægen kun har pillerne at tilbyde? Blot de første ord du har skrevet om dit søvnmønster fik mig til at tænke på parasomnia, så jeg har mine tvivl, om denne læge overhovedet har lyttet, da du beskrev problemet for ham. Hvad så hvis han fortsat ikke lytter, eller værre - hvis han ikke aner hvordan det kan gribes ad? Jeg kender forresten til et tilfælde af parasomnia, hvor personen bruger en sovepille en gang ugentligt, "for bare fire gange om måneden, at kunne sove igennem". Det er så hendes måde at håndtere det på, siden ingen læger hvor hun er, aner hvordan hun kan hjælpes.
Ellers håber jeg at du kommer gennem højtiden uden stress og jag. http://www.cosgan.de/images/midi/xmas/a22.gif
Jeg selv har bestilt sushi-bord til alle dage, og har ikke i sinde foretage mig andet i køkkenet, end oprydning og opvask. :mrgreen:
kram3
Igjen Anisa, tusen takk!
Jeg skal svare deg mer utførlig senere.
Akkurat nå vil jeg bare svare deg med at sushie høres fortreffelig ut. Her i familien har vi i grunnen lav stressfaktor i julen, og med en mann som står for matlaging er det jeg som pynter. Ikke mye reising og farting, vi blir hjemme og slapper av bortsett fra en middag hos svigermor som pleier å være hyggelig.
Ønsker deg og alle andre noen fredelige dager vink11
Det viktigste for meg i jula er ikke å ha et skinnende rent hjem eller å ha bakt masse kaker jeg likevel ikke kan spise og som ingen andre liker. Det er den ene gangen i året vi alle samles, mine tre barn, mann og jeg. Det er ingen "voksne" her med sine forventninger om hvordan ting "bør" være. Her gjør vi det vi ønsker og føler for. Gjerne gå i pysj hele dagen, gjerne se på filmer på tv hele dagen. Men har lært fra tidligere år å gi beskjed til de store barna at de må være delaktig i å rydde opp etter maten. Så de ikke tror de kommer hjem til hotell.
Vi har en veldig hyggelig tradisjon, og det er å spille brettspill i jula. I år har jeg lyst til å finne fram et av de gamle spillene, Ringenes Herre.
Ønsker dere alle alt godthjerte1
Hei igjen, og godt nytt år!
Håper dere har hatt en fin juleferie, jeg har hatt det deilig og slappet av mye, samtidig som det var herlig å begynne på jobb igjen.....
Jeg har et spørsmål. Jeg har blitt henvist til bryst- og endokrinkirurgisk avdeling, hva gjør man der?
Har aldri hørt om det engang jeg, men skal det vurderes om jeg skal operere bort strumaen?
Jeg skal komme til relativt kjapt, i mars 2014, og det er jo bra, siden jeg kjenner strumaen ganske så godt.
Har også hatt endel hetetokter i jul. Det kan jo være alder og overgangsalderen på tur, men hadde jo det slik for to år siden da jeg ble så syk, så er litt bekymret her må jeg innrømme. Jeg er generelt veldig varm om dagene, etter å ha bodd i ull i høst.
Bortsett fra dette fungerer jeg veldig bra og ligger godt an til innlevering av avhandling i februar.
Men aller først skal jeg tilbake til fastlegen i neste uke og se nærmere på søvnproblemene. Da skal jeg ta opp igjen dette med måling av jod.
Ellers har utslettet i ansiktet blitt værre, og jeg skal til spesialist 13 januar.
Mye greier, men jeg blir i alle fall fulgt opp, selv om jeg kjenner en skepsis på den hjelpen som tilbys...dessverre....
Hei - ja du kan gjerne kjenne på skepsis angående den hjelp som tilbys! Om man kommer seg til en videre undersøkelse, så skjer det likevel lite og ingenting. Det er i hvert fall min erfaring - og så går man der og fortsatt føler på at ting ikke er ok ::cry:Sitat:
Opprinnelig skrevet av VibekeW
Men nå ville jeg bare nevne litt om det med bryst/endokrinologisk avdeling (poliklinikk): Jeg opplevde det samme i sommer, da jeg skulle få en grundig sjekk av mine knuter. Jeg stusset også litt over dette, men fant ut at de muligens har slått sammen disse to funksjonene pga praktiske hensyn. Så får de brukt ultralydutstyret til både bryst og skjoldbruskkjerteldiagnoser. Det er vel ikke så skrekkelig mange i hver kategori som skal innom der hver dag, så jeg ser for meg at om de skal ha en maskin til hver sin "greie" så ville de stå en del ubrukt. Da heller kombinere. Det var i hvert fall ingen kø i venterommet da jeg skulle inn. Jeg satt i samme rom som jeg gjør når jeg skal på mammografi, og de andre forsvant dit inn :roll: Muligens må noen av de (dessverre) inn i ultralydrommet for en grundigere sjekk senere, men de fleste slipper nok!
Jeg regner med at det var en endokrinolog jeg møtte, og ikke en "brystlege":lol:
Regner med at det er det samme opplegget du skal gjennom - at de skal vurdere strumaens "alvorlighetsgrad" og størrelse, og eventuelt ta en biopsi. Akkurat det slapp jeg, for legen mente knutene var litt for små til det :-) Men nå kjenner jeg jo ikke om de vokser eller ikke, sånn på millimeteren, så jeg får vel ingen ny undersøkelse før jeg får større plager.
Om du får fastlegen din til å ta jodprøve, så vil jeg komme ned til Bergen og snakke med samme lege :cool: Da tror jeg han får en stjerne i hatten! Jeg prøvde meg også med det jeg mente var et ganske legitimt spørsmål, da jeg atter en gang fikk bekreftet at det var ingen betennelse i kjertelen, men dog at det altså er kommet knuter og følbar hevelse på halsen. Jeg spurte da min fastlege om det ikke da var en ide å sjekke jodnivået, for en årsak må jo mitt lave stoffskifte ha. Svaret jeg fikk var ganske enkelt dette: Du spiser vel salt? Jo da, men ikke så store mengder akkurat, og jeg har liksom en tanke om at om det er en jodmangel så vil mitt lille saltinntak være som en dråpe i havet, og slettes ikke være nok til å gjenopprette en mangel! Og min andre tanke er jo at OM det nå likevel er lavt jodnivå som ligger til grunn, så går det i hvert fall an å rette på det! Så kan man kanskje slippe livslang medisinering, og på toppen av alt bli frisk igjen smilja1. Ja, tenk om det!! Men slike tanker forekommer visst ikke i de mer akademiske hjerner :-) Nå har jeg gått og fundert en stund på om jeg skal gå andre veier for å ta denne prøven. Det er kanskje noen private klinikker som ikke er så vrangsnudde. I alle fall: lykke til med den samtalen!
