Printable View
Hei igjen dere
Jeg har vært kvalm i 3 uker. Kommer og går. Hjelper å spise noe..tror jeg. Jeg går på Levaxin og stoffskifte skulle være bra. Dvs: Tsh4 på 19. Er det noen andre som opplever langvarig kvalme? Tsh en min var lav, men antistoffene er borte så Gravesen er borte. Jeg har utelukket graviditet, men det er slik det føles...:eek:
Mvh
Tar det som at fT4=19 ?
Men det er ikke nok hvis du trives best på 23 da.
Det er eventuellt ikke store økningen sin skal til, og har du ikke hatt dosen mer enn noen måneder så kan det komme senere.
Kvalme fester jeg personlig til lavt stoffskifte - men ikke alle gjør det.....
Som n,Finn forbinder jeg kvalme,i dag,også med lavt stoffskifte. Før diagnosen kunne jeg ikke skjønne kvalmen som varte" i flere svangerskap"...ja, gikk kvalm i mange år- om enn ikke sammenhengende..Jeg tilla alle mine symptomer ulykken min, og mange er felles..Jeg har nok hatt dobbel dose. Men, så dum eller sløv går det an å bli- jeg klaget aldri, bare trodde at slik skulle livet mitt være.
Etter medisinering opplever jeg kvalme fortsatt, men i kortere perioder...men er nok ikke riktig medisinerte heller!
Så- jeg tror du kan håpe på bedring med lengre og bedre medisinering.
(Blir det ILLE, fins det medisiner mot kvalme).
Noen har det ok med en høy TSH, men generelt når du går på Levaxin, bør den UNDER 1. Det tyder på at du skal høyere opp i dosen din!!
Jeg opplever kvalme når jeg er for høyt dosert. Var veldig plaget av kvalme da jeg hadde høyt stoffskifte.
Takk for svar!. Jeg mente ft4 er lik 19 ja. Skrev feil. I følge min endokrinolog er ikke kvalme symptom på hverken høyt eller lavt stoffskifte. Hun mener jeg er høyt nå på 19 og at for å vekke skjoldbrukskjertelen så den skal begynne å funke selv så må jeg trappe ned på Levaxin. Gradvis skal jeg ta bort 50 mcg hver annen uke. Er nede i 400 mcg nå, fra tidligere 700. Håper ikke jeg blir gradvis kvalmere også da for det orker jeg nesten ikke. Det er så JÆVELIG ubehagelig, Hadde ekstrem svangerskapskvalme i 8 av 9 mnd og jeg orker ikke gå å ha det sånn nå uten å i hvertfall ha ett barn å se frem til. AAArg! Bruker Postafen reisesyketabletter, men synes de virker veldig kortvarig. maks 30 min. Apifran eller hva det nå het funker ikke. Har noen sterke saker jeg fikk i graviditeten, men bivirkningene er ikke ønskelige som letterere psykisk forvirring... er nok forvirra fra før! Føler at dette var dråpen. Jeg orker snart ikke mere. Hvor mye skal man tåle? Kvalm stort sett HELE dagen, trøtt, umotivert, sløv, deppa, mareritt om natta, overfølsom(gråt av Tore på sporet!)ja ja, hvem gjør ikke det? he he. Hadde jeg ikke hatt ett bitte lite barn og en mann så tror jeg faktisk ikke jeg hadde giddi detta her. Vet at livet går i bølgedaler og bla bla, men det får da være måte på nedturer på rad og rekke... Ja dette var utblåsninga for i kveld. God natt og takk for at dere gidder å svare. selv har jeg lite og ingenting å gi. men der har kanskje vært der selv.. håper å kunne være en ressurs for andre en dag... klem
Jeg var borti en lege som mente at svimmelhet ikke var relatert til lavt stoffskifte, det sier mye om kunnskapsnivået angående sykdommen hos enkelte. Det var heldigvis ikke snakk om min fastlege :) Men han innrømmer gjerne at det skorter på kunnskapen hans og at han har lært mye ved å ha meg som pasient, med først høyt og så lavt stoffskifte. Den kunnskapen han har tilegnet seg under mine år med sykdommen kommer godt med i behandlingen av andre sier han. Så aldri så galt, så godt for mye :)
Jeg forstår at du har det vondt og vanskelig for øyeblikket og jeg har dessverre ingen gode råd å komme med som kan hjelpe deg der du befinner deg akkurat nå. Det er neppe noen trøst at vi er flere i samme bås og at vi har slitt og sliter. Du ønsker bare at livet skal bli bedre, i likhet med meg. Jeg kan også gråte når jeg ser Tore på sporet.:wink:
Takk for svar Eirin.
Så kvalm og svimmelhet er ikke uvanlig for lavt stoffskifte altså. Ja da er det ihvertfall ikke noe mer:wink: Har vært hos fastlegen og tatt noen prøver, men ikke den prøva jeg ville ta. Jeg har hatt reaktiv cytamegalovirus før. Så tenkte det kunne være det nå, men den stod ikke på lista.. ja ja, han har vel sine egne tanker. Jeg selv mistenker ME, eller noe annet dritt. Men er vel stoffskifte mest sannnsynlig og det er jo bra. Vurderer antidepressiva for symptomene mine. erfaring med det noen? Tenker at jeg ikke kan gå å være så lei meg mens jeg venter på at kroppen selv skal produsere tyroksin..
Håper dere er friske og raske og glade i dag:)
Synd du har det så hårdt, at du ligefrem håber på at antidepressiva kan hjælpe... Problemet med denne løsning er, at antidepressiva kun hjælper, hvis man i forvejen lider af en endogen (ikke reaktiv) depression, dvs. en depression som stammer fra en "medfødt" fejl i balancen mellem hjernens signalstoffer.Sitat:
Opprinnelig skrevet av uheldig
Depression som følge af, i årevis at skulle slås med stofskiftesygdom kan, som regel, ikke afhjælpes med antidepressiva. Ikke andet end man bliver jo påvirket, så det bliver efterfølgende svært at afgøre hvad skyldes medicinen og hvad skyldes stofskiftesygdom. Desuden - er jo også vægtøgning. Hvis man i forvejen har besvær med at holde vægten, vil depressionsmedicinen gøre problemet endnu større. Hvis man ikke har et vægtproblem, kan man så få det som bivirkning af antidepressiva.
Antidepressiva kan reducere følelsen af håbløshed. Ikke ved at håbløsheden forsvinder, men ved at den bliver ignoreret. Under overfladen bliver den dog ved med at nedbryde og svække, så hvor meget egentlig fordel er der ved pillerne kan diskuteres.
Håber du kan klare finde andre fokuspunkter for dig selv, udenfor sygdommen (ja, jeg ved, at nemmere sagt end gjort). Du bliver nødt til gå tilbage i dine erindringer om dig selv og finde tilbage til det gode selvbillede, som før var kilden til dine glæder og andres glæder. Denne pige findes jo fortsat, selv om hun nu er begravet under sygdommen og dennes følger. Alligevel er hun der og hvis det lykkes dig at finde tilbage til hende - er det ikke umuligt at det du ser (mindes) kan trække tænderne ud på sygdommens værste håbløshed og du kan sender den hvor den hører til - i helvedet!
Uanset om man er rask eller syg, og uanset hvor tunge tider man er midt i - er livet for kort til at overlade det til sygdommens nåde og barmjhertighed, som aldrig kommer, da den slags kender ingen nåde, medmindre man selv afviser at ligge under for den. Det håber jeg du vil forsøge - uanset hvor lidt du tror på det kan lykkes, men glem at tænke for langt ud i fremtiden og bestem dig for et skridt ad gangen. Du kan jo ikke bestemme over sygdommen, men du kan så sandelig bestemme over din indstilling til det, som sker dig.
Jeg har fulgt så tæt med i hvad du skriver her på forummet og alt dette vidner om et godt, klogt menneske, som blot af og til er ved at knække sammen, præcis som alle vi andre gør.... Så du er slet ikke alene. Slet ikke! kram1
Tusen takk ANisa for langt og flott svar:)
Jeg har tenkt litt på det du skriver om at man kan bestemme instillingen til sykdommen og jeg har bestemt meg for at sykdommen ikke FAEN skal få eie hele meg. Jeg har fått litt kampvilje tilbake! Jeg skal aldri miste håpet om å bli frisk uansett hvor jævlig symptomene er. Jeg skal prøve å leve litt og jeg skal gjøre alt jeg kan for å fokusere positivt og takke for 3 ting jeg har hver kveld. Jeg ser ikke helsvart på det hele nå. Men håpløsheten og følelsen av å være ødelagt kommer innimellom, men jeg lokker mitt indre inn og skåner mitt egentlige selv når stormen raser utenfor for jeg skal ikke miste kjernen av meg selv. Jeg skal ikke tape alt av det fine menneske jeg har vært og fortsatt er innimellom:) Ja, det må vel være lov å si man er flott..innimellom...skal hvertfall bli det igjen. Jeg mister IKKE håpet. LIvet er kort og spennende, uansett hvilken veier de tar. Jeg ble sendt ut på en humpete vei, men asfalten er der fremme ett sted, NÅ HOLDER jeg på saken mine så jeg ikke skal miste de på den humpete veien...før fikk jeg lyst til å kaste dem av på veien for jeg kom til å miste dem alikevel.. i værstefall for jeg gå av kjerra og finne igjen noen av tingene jeg har mista på veien.. ja jeg tror jeg må det.. takk for fint svar igjen. Jeg skal kjempe meg til en instilling som sier at dette takler jeg, dette skal gå bra, og kjempe om å finne de gylne øyeblikkene i all driten. klem fra Uheldig
Ja - sånn skal det låte !
Tror du har en heldig hånd med dette tross alt jeg da - uheldig :)
