Lavt stoffskifte og arbeid? Hvordan takler dere jobben?

Gjest :) slik du skriver nå så er du egentlig i samme situasjon som min sønn var for 2-3 år siden. I sin føste jobb etter skolegang (han har ikke hypothyreose altså, men det er ikke relevant her), så fikk han arbeidsoppgaver som gjorde at han verket i alle ledd, og måtte ligge mesteparten av dagen etter jobb. Til slutt ble han sykmeldt, og så prøvde han igjen, men det fungerte ikke. Han klarte ikke jobben som var ganske hard fysisk. Legen forklarte det med at pga rett fra skolebenken og pga alder så var ikke muskel- og senefeste sterke nok ennå til slik arbeid.

Så ble han sykmeldt av legen - til Aetat og gikk på dagpenger ganske lenge fordi de ikke fant passende arbeid til han. Etter en tid måtte han gå et slags "motivasjonskurs", samtidig som han underveis gikk rundt på forskjellige arbeidsplasser der han mente han kunne greie å arbeide. Det lyktes til slutt, og han fikk jobb, men mottok kun dagpenger altså. Bedre å få dagpenger og være i arbeid enn å gå hjmme, mente han selv også, når han var frisk til slikt arbeid altså. Nå stiller det seg kanskje annerledes for deg med hypothyreose, men dette er en vei å gå altså :wink:

Kan legge til at han ble fast ansatt i denne bedriften, da de ble veldig fornøyd med han. Og han liker seg veldig godt. En god slutt på noe som såg håløst ut lenge. Så fatt mot gjest :)

En annen ting jeg kom på og som jeg mener er riktig. Du kan evt sjekke det hvis det er aktuelt for deg. Og hvis det er slik jeg tror, så pass deg for gradert sykmelding.

Jeg ble fortalt av en bekjent (med hypothyreose) som ble 50% sykmeldt. Det som skjedde da var at bedriften forlangte at hun skulle utføre det som tilsvarte 50% arbeid når hun var på jobb. Dette greidde hun ikke pga sykdommen, og da forlangte de at hun satt på jobb så lenge det var nødvendig for å utføre 50% arbeid. Noe som tok nesten hele dagen for henne fordi hun var så trett og uopplagt. Så hun endte opp med 100% igjen, selv om hun hadde lyst til å ha noe kontakt med arbeidsplass og kollegar.

Jeg tror faktisk dette er lovfestet. :evil:

Hei igjen!
Takk for innspill Yvette- tror jeg må gå i tenkeboksen ett par dager :roll:
Skal snuse litt rundt på aetat og har ikke time hos legen før den 8 aug. Jeg er i" midtimellom" fase -ikke sykemeldt og ikke friskmeldt, men har vært på arbeid innimellom. Har hatt gradert sykemelding også 25% og 50% også - det er ikke størrelsen på gradert sylemelding som er problemet, men rett og slett dagsformen min. Er jeg ok , kan jeg godt jobbe 50-100% uten store problemer. Det skal ikke mer til enn dårlig nattesøvn + litt ekstra stress før jeg blir satt ut og klarer da ikke 25 %.

Har fri en uke nå, og får bruke den aktivt til å undresøke litt rundt 8)

Hilsen søs

Lykke til du :D Går nok bra håper jeg. Kjenner meg igjen i dårlig søvn og stress og jobb. Ikke så greitt det. Føler med deg. Klem fra meg.

Jeg klarer ikke og sliter med 50-60 %.. :/ 4 timer på jobb og jg er "ferdig" liksom..

Holder på å bli sprø av dette, har bare 60 % nå...

Jeg føler meg skikkelig i en klemme på jobben om dagen...
Jeg har et vikariat nå, og jeg slet ganske lenge med å komme igang å jobbe før jeg fikk dette. Vill SÅ gjerne gjøre en god jobb her, slik at jeg kan få fast stilling. Men merker at jeg sliter skikkelig. Klarer ikke å konsentrere meg, er veldig trøtt og har alltid dårlig samvittighet siden jeg vet at jeg kunne gjort det mye bedre om jeg hadde vært frisk. Føles som om jeg "lurer" jobben min på en måte, at jeg ikke gjør en så bra jobb som de tror og at de kaster bort penger på å ha en vikar som ikke er frisk nok til å stå på i fullt tempo.
Samtidig har jeg fått bare positive tilbakemeldinger, men føler som sagt at det kanskje er ufortjent. Vi sliter veldig økonomisk så jeg har ikke råd til å jobbe en mindre stillingsprocent, og siden jeg bare får fornyet vikariatet mitt med 14 dager om gangen (snakk om stress) kan jeg heller ikke bli sykemeldt siden jeg da sannsynligvis ikke får noen forlengelse. Og jeg har nok ikke krav på sykepenger uansett siden jeg er via vikarbyrå..
Så dette med jobb er for meg en plage for tiden.
Virker som den beste strategien hvis jeg ikke blir bedre er å samle all energi til å prøve å bli fast ansatt der jeg er nå, for da kan jeg i hvertfall bli sykemeldt hvis jeg blir værre.
Men føler meg som en slem skurk bare av å tenke slik.
Huff det er ikke bra.

Hei

Jeg har hatt hypotyreose noen år nå og holder på med økning av dosen. Har lenge slitt med ledd og muskelsmerter, spesielt om natta.
Ser at flere av dere er sykemeldte og har problemer som følge av det.
Jeg jobber 100% stilling og tar deltidsstudier i tillegg. Dette er veldig slitsomt. Føler at studiene hele tiden blir satt til siden da det er vanskelig å sette seg ned med bøkene etter at man har vært på jobb hele dagen. Enkelte ettermiddager blir jeg bare sittende å se rett ut i lufta. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg "plager" meg selv med studiene. Men det er vel tilfredstillelsen av å få til noe. Har ofte dårlig samvittighet overfor jobb, familie og studier da jeg føler at jeg ikke klarer å yte noen av delene 100%. Har ikke fortalt noen på jobben om min sykdom da jeg ikke tror jeg vil møte noen forståelse for den. Tror egentlig ikke folk vet hva det innebærer å ha en slik sykdom.
Nå gleder jeg meg bare til sommerferien og kunne få slappe av å gjøre ikke noe!!

Jeg har nesten ikke vært i arbeid før. Men jeg har slitt med utdanning, hatt mye fravær og har ikke fullført noen form for utdanning. :sad:
Jeg jobbet et år som pleieassistent på et rehabiliteringssenter for eldre. Jeg stortrivdes, men kroppen min taklet rett og slett ikke mer, så jeg sa etter hvert opp. Hadde ikker opparbeidet meg krav til ledighetstrygd eller noen ting og de på sosialkontoret var rasende på meg. Jeg har jo ingen diagnose enda. Men jeg maktet rett og slett ikke mer.

Nå jobber jeg som våken nattevakt og har 10 timers vakter. ca 10-11 ganger i måneden. Det gikk veldig greit i begynnelsen, men nå er turnusen forandret seg litt og jeg sliter litt med det. I tillegg har jeg 1 times reise til og fra jobb, så jeg er borte fra hjemmet i 12 timer. Det er tøfft når jeg da må sove når jeg kommer hjem og har 3 barn hjemme. Jeg jobber som regel ons til søndag annenhver uke, så jeg føler at jeg taper så mye tid og jeg blir så utmattet de dagene jeg jobber at jeg kun fungerer på jobb og ikke i hjemmet i det hele tatt.

Jeg elsker virkelig det barnet jeg jobber med, og gleder meg til å dra på jobb og treffe han. Mitt mareritt kommer når jeg kommer hjem og ikke har krefter til å fungere som mor eller kone. Det tærer jo litt på familien her hjemme og det tærer på meg. Jeg kunne jo ønske at jeg strakk til på alle plan. Jeg har nå jobbet der siden 1 september.. men jeg må ærlig innrømme at jeg tror ikke at dette fungerer på sikt. Men det er lov å håpe.. jeg jobber på kontrakt pr måned så jeg kan liksom ikke sykmelde meg 50%, for da blir jeg bare satt opp på færre vakter neste måned. Er trasig med adecco sånn sett..
Så her får jeg jobbe på det jeg kan, så mange vakter helsen kan takle slik at jeg i alle fall opparbeider meg rett til en grei ledighetstrygd eller sykelønn. Man vet jo aldri hva som kan skje...