Legen, muskler i nakken, Armour og hele min galskap!

Louise :D

Ja, om noen har positive erfaringer, hadde det vært hyggelig om de fortalte om det.

Ellers, hvordan er prøvene dine? TSH, FT4 og FT3. I Norge (ja, kanskje også i Danmark?), kan noen av oss få lov til å forsøke Liothyronin av legen - den øker direkte FT3. FT3 går visst mest på psyke og kroppsvarme. Jeg har forsøkt Liothyronin i et halvt år nå, og noen måneder i fjor. jeg blir dessverre ikke bedre av det heller, men mange her inne har skrevet om positive erfaringer med Liothyronin, så det er enda en ting du kan ha i bakhodet ;) Hvis både din FT4 og FT3 er lav, så er det kanskje den vanlige thyroxinen din (Eltroxin, er det det den heter?), du skal øke litt. Thyroxinet skal jo omdanne seg til FT3 i kroppen, for det er visst FT3 som kroppen bruker - det er det aktive hormonet.

Ang antidepressiva sa legen min en gang når jeg klaget over hvor dårlig jeg var blitt etter 3-4 uker og egentlig skulle hatt ny resept på noe av denne "dritten", at hvis jeg til da, altså på de 3-4 ukene, ikke var blitt bedre, så kunne jeg bare kutte det ut, for da virket ikke det medikamentet på meg.

Kære Stina.

Mine prøver:

TSH 0,93 (0,15 - 4,5)
Thyroxin 135 (60 - 140)
Thyroxin frit 15,1 (9,3 - 23,8)
T3 1,2 (0,7 - 2,1)

Jeg kan ikke finde ud af at lægge det ind i et regneark, men det er jo tal, som lægen er meget tilfreds med. Jeg har også prøvet Liothyronin for nogle år siden, men syntes ikke, jeg fik det bedre. Nu havde jeg egentlig besluttet mig for at prøve Armour, men tør ikke, før jeg er kommet bare en lille smule ovenpå.
Jeg har været sygemeldt i 4 måneder, og jeg vil bare gøre alt for at komme tilbage på arbejde. Mine symptomer er en underlig blanding af den sædvanlige træthed, "brainfog", tristhed, tørre slimhinder, ulyst til socialt samvær - ja, du kender jo selv alle symptomerne. Men oveni i alt dette har jeg fået ondt i brystet, hjertebanken, hovedpine, høj puls og noget, der ligner angstanfald. Jeg tror, at det er en blanding af overgangsalder, rod i stofskiftet og måske en depression, som jeg altså aldrig har haft før. Jeg har selv opsøgt en psykiater, så det er altså ikek min endokrinolog, der har antydet depression. Hun har ledt efter fysisk sygdom, men jeg fejler intet ud over stofskiftet, som hun jo af gode grunde synes er velreguleret.
Så jeg prøver de antidepressive, omend jeg her på 5 dagen har det frygteligt! Angst og uro er værre end det var før, jeg har stadig ondt i brystet, hjertebanken og uro, fryser m.m. Men jeg prøver at holde ud indtil videre. Hvis det så ikke har nogen effekt, må jeg i gang med Armour.
Det er dejligt, at du vil skrive om dine egne erfaringer.
Jeg er spændt på at høre dine erfaringer med Armour. Håber meget, at de hjælper dig.

Mange hilsener
Louise

Kjære Louise :D

Ja, du har jo utallige hyposymptomer, akkurat som meg, på tross av medisineringen.

Jeg kan ikke si det helt sikkert, mht prøvene dine, men jeg ville tro du kanskje kunne øke dosen noe? Du må selvsagt høre med legen, men det er snakket om mange ganger her inne at mange mennesker trenger å ha FT4 og FT3 i øvre halvdel av referanseområdet, kanskje veldig høyt for noen også.

Hjertebanken kan jo virke litt skummelt, har du for høy dose? Prøvene sier jo ikke det, men.... Jeg har i mange år nå vært plaget av hjertebank. Men hva mener du med hjertebank egentlig? Er det raske slag? For jeg har ikke raske slag, men langsomme og tunge slag, som om hjertet jobber veldig tungt. Går jeg opp bare noen få trappetrinn, så dunker det veldig hardt. Har også vanskelig for å puste. Det er altså en del som forteller om hjertebank også når de er hypo. Uka før menstruasjon er det helt forferdelig. Hvis jeg kommer til å ligge på magen, så dunker hjertet så hardt at det smeller i madrassen (høres sikkert drastisk ut, men vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg...).

Men så sier du høy puls? Hm... kan det være et hyposymptom? Det har jeg aldri hørt. Det er vel mer et hypersymptom/overdoseringssymptom, men jeg vet det altså ikke. Eller det kan være andre årsaker til at du har fått høy puls.

Ja, noen av de antidepressiva jeg forsøkte ga meg veldig angst og uro. Jeg husker den første, da lå jeg i 14 dager på sofaen og holdt meg for brystet. Forferdelig... Husk da på dette med at bedring skal inntreffe etter maks 4 uker, eller så virker de ikke. Ikke pin deg selv lenger enn nødvendig, vi har det jammen meg ille nok fra før av.

Jeg tror nå at den angst og uro jeg har slitt mye med, hører til hormonforstyrrelser. Og det har jeg egentlig mistenkt i mange år, for jeg kjente jo forskjellen uka før menstruasjon.

Du kan jo forsøke med progesteronkrem. Du kan også få østrogentilskudd hvis du er kommet i overgangsalderen.

Ikke tro på at stoffskiftet ditt er velregulert. Når vi har så mange symptomer som vi har, så er det jo noe som ikke stemmer.

Ja, jeg håper også at Armour hjelper. Jeg er veldig, veldig sliten av å være så syk i så mange år, og også at jeg føler at jeg blir mødt med så lite forståelse og respekt. Håper også at du snart blir bedre ;)

Kære Stina.

Tak igen for dit lange, gode svar.
Jeg er slet ikke i tvivl om, at det hele skyldes hormonforstyrrelser, stofskifte, overgangsalder og andet. Så derfor er jeg også for en måned siden begyndt på østrogenbehandling. Jeg føler mig snart som en hel kemisk fabrik! Som du ved, får vi ikke nogen hjælp af lægerne, jeg tror, de bliver trætte af os, når de ikke kan kurere os. Så derfor forsøger jeg efter bedste evne - som du og andre også har gjort - at finde på et eller andet mirakel.
Når jeg har afprøvet de antidepressive, vil jeg prøve Armour. Overvejer i mellemtiden at forsøge med et lille tilskud af Liothyronin, men kan ikke beslutte mig. Jeg orker næsten ikke flere ændringer, hverken fysisk eller psykisk.
Ja, du har ret i, at mine plager tyder på både over- og underdosering, så jeg ved hverken ud eller ind. Jeg har absolut heller ingen appetit og har tabt mig 6-7 kilo. Er i forvejen tynd. I tillæg har jeg konstant kvalme.
Forsvandt de værste bivirkninger af den antidepressive behandling hos dig efter 14 dage?
Hvornår begynder du på Armour?

Mange hilsener
Louise

Hei igjen Louise :D

Stakkars deg, du har det slett ikke godt, forstår jeg. Huff og huff, det er jammen meg ikke lett å ha det slik over lang tid. Spesielt når psyken også går i bunn. Vi kan jo holde ut alt hvis vi bare kan holde humøret opp, men når det også svikter, da har vi ikke så mye igjen.

Ja, vi må visst forsøke å hjelpe oss selv. Er helt enig med deg i at legene blir trette av oss når de ikke kan kurere oss. Ja, kanskje de t.o.m. blir litt fortvilet. Og de har jo en del tidspress, de skal behandle mange pasienter.

Nei, bivirkningene av antidepressiva forsvant aldri hos meg. Men det var ikke et kjedelig liv nei, det var jo ingen grenser for hvilke nye og forferdelige bivirkninger jeg kunne få av de diverse midlene. Noen fikk jeg som sagt angst av. Noen fikk jeg "myrekryb" av - har småkramper i kroppen som jeg ikke merker selv, og det har vist seg senere at jeg da reagerer ved å få enda mer av disse ved visse typer antidepressiva. Det var helt forferdelig. DEN uroen i kroppen, mens hodet var som bly. Noen fikk jeg allergisk reaksjon på. Husker en, det var den 2. antidepressiva jeg forsøkte (den første het Seroxat, tror jeg, og den fikk jeg angst av), den het Aurorix, den fikk jeg allergisk utslett av rundt øyene og på hendene og klødde og klødde. Så da fikk jeg "sosial-fobi" i tilegg, kunne jo ikke gå ut slik ;) Jeg har alltid hatt forsinket søvnfasesyndrom, men før var jeg slik at når jeg endelig sovnet, så sov jeg som en stein - du kunne rive ned huset rundt ørene på meg, og jeg hadde ikke merket en ting. Etter å ha brukt en antidepressiva, den eneste som jeg tvang meg til å bruke, for jeg ble skjelt ut for å ikke være normal, det måtte jo være noe galt med meg, for dette middelet virket på resten av Norges befolkning - så trasset jeg meg til å bruke det i det helt år. Det skulle jeg aldri ha gjort, for etter at jeg begynte med det, så begynte jeg å våkne etter at jeg hadde sovnet, og jeg har aldri sovet ordentlig etter at jeg brukte det middelet, selv om det er mange, mange år siden nå. Jeg har forsøkt ca 10 forskjellige, de aller fleste bare 3-4 uker pga alle bivirkningene. Jo, det er jo en som virket en stund, men den tok jeg ikke pga depresjon, men pga smertene i musklene, og det var Sarotex, men jeg måtte opp i 5 om kvelden før det virket litt avslappende, men etter ei stund reagerte kroppen voldsomt på denne også. Så ikke mer antidepressiva her, nei ;)

Jeg er også alltid kvalm (unntatt når jeg er ganske mett), og spesielt de første timene etter at jeg har våknet. Leser at mange som sliter med kvalme og tretthet mister matlysten. Jeg er omvendt. Det hjelper å spise. Men det blir jo like galt; om vi får i oss for lite eller for mye mat. Kunne de bare høre hva vi sier, de legene, men de vet kanskje ikke hva de skal gjøre? Du, jeg kom til å tenke på - kan man ikke få noe for kvalme hvis man er gravid? Kanskje vi kan få det?

Østrogenbehandlingen tar kanskje litt lenger tid før du merker det? Og så er det da at mange mener at kroppen kan bruke dette østrogenet, men ikke det progesteronet som er i samme tabletten, så da får vi for mye østrogen (egentlig litt merkelig, for jeg er veldig lav på prøvene på østrogen, men det hjelper uansett med progesteronkrem). Og hvis du er i en "vanlig" overgangsalder, så mener jo mange at problemet nettopp er for mye østrogen - altså ikke at får mangel av østrogen i overgangsalderen, men tvert imot, kroppen sender ut store doser av østrogen. Derfor er det noen som ikke tar østrogen, men soya-produkter i stedenfor, for å lette symptomene. Men så er det noen igjen som mener at soya kan påvirke hormonbalansen, og kan være ekstra skadelig for oss med stoffskifteproblemer.

Du store allverden. Det skal ikke være lett!!!

Men her inne har vi i alle fall hverandre til å trøste og tipse og forstå litt, jeg synes det hjelper en del det. Har vel aldri blitt møtt med særlig forståelse for det jeg sliter med. Så det er en lettelse at jeg slipper å "forsvare" meg her. Og at jeg blir trodd på mitt ord.

Jeg vet ikke hvornår jeg får Armour. Ringte jo til legekontoret dagen etter jeg hadde vært hos legen og ba dem si til ham at han måtte bestille det på registreringsfritak for meg. Det er ofte mye kluss på det legekontoret, så jeg blir ikke overrasket over om jeg må ringe og si det på nytt. Andre forteller tidligere i tråden her at det gikk fort bare de fikk bestilt. Men jeg håper det kommer snart, jeg er veldig sliten av å verke så mye, sove så dårlig, og når hodepinen har vart lenge og vel nå også pga varmen.... :roll:

Gi meg styrke! Og Louise også! Vi trenger det ;) Og alle andre som sliter hardt.

Knus og kram :D

PS - må bare si... når du etterlyser et mirakel. Jeg opplevde progesteronkremen som et lite mirakel i seg selv. Ufattelig at litt krem kunne hjelpe en god del på de fæle marerittene f.eks. ;) Tenk om den kunne hjulpet for alt det andre også ;) :lol:

PSS - ohoi, jeg kan visst slett ikke holde kjeft ;) ;) Men altså, man mener at Liothyronin hjelper på psyken, så kanskje det hadde vært noe for deg å forsøke? Men jeg forstår at du har mye forskjellig å forholde deg til nå, så det er vanskelig å beslutte seg.

Nå er jeg litt deppa :cry:

Har ringt apoteket igjen i dag, de har fremdeles ikke fått søknaden fra legen på Armour. Forstod det slik at de først måtte motta søknaden, så skal de sende den til Statens legemiddelsentral for godkjenning. Det var uvisst hvor lenge det kunne ta før de fikk godkjenninga for det kom an på hvor mye Statens legemiddelsentral har å gjøre. Men apoteket kan jo ikke engang få sendt den videre før de har mottatt den. Ringte legekontoret for et par dager siden, de sier at søknaden er sendt 26.06. Det er altså så mye vas og rot på legekontoret og i verden generelt. Hvor skal man få krefter fra til å stå på for at den minste ting skal gå i orden? Og nå vet jeg ikke hvor lenge jeg holder ut alle de smertene. Hadde håpet på at Armour skulle hjelpe. Smertestillende hjelper jo ikke, ikke noe jeg har forsøkt i alle fall, da må det morfin til, og det er jo nyttesløst - virker jo kun noen få ganger, og hva da hvis man VIRKELIG trenger det? Utvikler toleranse så fort for slike produkter. Jeg vet jammen meg ikke hva jeg skal gjøre, jeg...

(Hjelpe og trøste, kunne ikke huske om det var Statens legemiddelsentral eller hva det var de sa, så jeg tenkte jeg skulle google. Se hva jeg fant, og jeg som er så imot antidepressiva fra før: http://www.motkur.no/diverse.htm Les under "Utrolig!" - her kommer vedkommende også inn på stoffskiftet! Og til innlegget mitt over her, hvor jeg forteller at jeg gikk på en antidepressiva i et år og den ødela søvnen min fullstendig - den het Buspar!)

Hei.

Fra jeg leverte søknaden på apoteket og til de fikk den tilbake tok det 1 uke. De sender den til trygdekontoret for godkjenning.

Kære Stina.

Ã…h, hvor jeg føler med dig! Håber du snart får pillerne.
Jeg fik mine Armour for 4 dage siden fra Glostrup Apotek, leveret med posten. Har ikke turdet går i gang, men i dag har jeg erstattet 25 mikrogram Levaxin med 15 milligram Armour. En meget, meget forsigtig start, men så er jeg da kommet i gang. Jeg tror nu, at det er pillerne mod depression, som har fået mig en bitte lille smule ovenpå, så jeg i dag har turdet begynde. Har taget dem i 11 dage, så der er lang vej igen. Jeg har ikke haft andre bivirkninger, end jeg kunne holde ud. Så jeg holder fast lidt endnu. I dag har jeg kunnet gå en tur og nyde fuglene, duftene og regnen. Har også fået lidt håb om måske at kunne begynde at arbejde igen og slippe for at gå sygemeldt i tid og evighed.
Stina, jeg håber sådan for dig, at du ikke skal vente så meget længere, så du forhåbentlig kan få det lidt bedre snart.

Mange hilsener
Louise

Hei, hei :D

Ja, heisann, så det gikk fort med deg. Men jeg har jo ikke fått med meg søknaden fra legen. Får ringe på mandag igjen (om jeg orker), og hvis jeg da husker det kan jeg be om å få hente den der og levere den selv på apoteket (om jeg orker). Men hvorfor i alle dager skal den til trygdekontoret? DET har i alle fall ingen snakket om....

Kære Louise
Hvor er du dog sød http://www.cosgan.de/images/smilie/liebe/h035.gif
Blir også spennende å se hvordan det går fremover med deg. Du må være en tålmodig sjel som starter så forsiktig med Armour, men det er sikkert det beste. Tenkte jeg kunne tåle 60 milligram + 50 mikrogram Levaxin, men kanskje jeg skal ta et par uker på 30 milligram/en halv tablett først. Også hyggelig å høre at pillerne mot depresjon hjelper deg, ja, det er jo mange som forteller om det. Jeg tenker ofte at ulik behandling hjelper hvis man er så heldig å treffe akkurat med det som det enkelte menneske måtte trenge og tåle.

Håper også at du får det bedre snart :D Og deilig at du har kunne nyte noen av "de små ting" i livet, det høres veldig bra ut!

Og tusen takk for tilbakemeldinger, begge to.

Ja, da klarte jeg å få ringt legekontoret i dag.
Om det var sendt dette med Armour? Joda, det var sendt den 25. (hun forrige jeg snakket med, sa den 26.). Okidoki, men de har ikke fått det på apoteket, så hvor er det sendt hen? Jo, det var et godt spørsmål. Rikstrygdeverket, trodde hun. Men det er apoteket som skal ha det, sa jeg, og så skal de sende det videre.
Hun ville da forsøke å snakke med de andre legene (for min har ferie) og forsøke å finne ut av hvor de sendte slike ting.

Noen timer senere ringte hun meg opp på mobilen. De har fått det på apoteket, mente hun. Javel, det var jo bra, for de hadde ikke fått det sist jeg ringte. Nei, de mente heller ikke de hadde fått det når hun ringte, men etter mye om og men, så klarte de å finne det likevel! :shock: For et rot. Så nå var altså "de" på legekontoret ekstra flinke og behjelpelige med å finne ut av dette, mens apoteket har vært helt på bærtur, i alle fall tre stykker jeg har snakket med der nede (sist gang ble jeg satt over til en som skulle ha ekstra god greie på dette...). Hvem skal man egentlig ta et tak for å ikke gjøre jobben sin? http://www.cosgan.de/images/smilie/figuren/a020.gif

Og så var det all galskapen min da. Ja, huff, det er mye mer enn bare syt og klag og syt og klag, om igjen og om igjen :shock:
Nå har det vel stort sett bare gått nedover og nedover fra nyttår av. Trener jo en del, men orker ikke så mye eller hardt. Så i dag etter en times tid, kjente jeg at jeg kunne jo begynne å bevege meg litt (jeg var jo så varm og musklene begynte vel å mykne + litt endorfiner eller dopamin eller ka farsken det er som skjer når man får litt smertelindring ved trening). Sa da begynte jo tilværelsen å se litt lysere ut. Så jeg gjorde jo litt til da, men orket ikke så veldig mye. Men plutselig ble jeg helt "hyper" - en vitamindose kom fra en eller annen plass. Så jeg tok vel fatt i en av torturinstrumentene og tråkket i vei. Og det gjorde jeg lenge og vel - 20 minutter - bare avbrudt av "drikke-vann-pauser" og "skru-opp-lyden-pauser". (Har fått techno-CD av sønnen, så noen av vitaminene kom nok derfra.) Etter en litt lengre pause etter de 20 minuttene, tok jeg meg 10 minutter til. Etter det... http://www.cosgan.de/images/smilie/konfus/g040.gif rant jeg av apparatet.

Visst hadde jeg fremdeles veldig vondt mens jeg stod der, spesielt i nakken, halsen, skuldrene, men med all den energien kunne jeg vel holde det ut! E' de' no' problem'a?

Men nå sitter jeg skjelvende her og lurer på hvordan noen klarer å recover from something like that? Og hvor kom det fra? Er det kjertelen som har hatt en krampetrekning? Er det for mye tran? Eller er dagslyslampa som jeg har fått tilbake fra reparasjon og som jeg brukte alt for mange timer i går? (Var jo så godt å få det lyset igjen....). Ikke vet jeg, men det står i bruksanvisningen at hvis man opplever ekstremt mye energi, så skal man kontakte lege. :lol: Nja, nok ikke de fire første årene - jeg har litt å ta igjen!

Jeg - en simpel dagslyslampe-misbruker http://www.cosgan.de/images/smilie/figuren/c030.gif