hvilken bok snakker dere om?
tittel og isbn nr takk :D
Printable View
hvilken bok snakker dere om?
tittel og isbn nr takk :D
Jeg har boken, men den er borte vekk...typisk!!!
Her er en link:
http://www.leet.no/index.php?page=auth& ... e&lang=nor
Håper du finner ut av det. Skal lete mer, men det er alt jeg har akkurat nå.
da er den bestillt! :DSitat:
Opprinnelig skrevet av Yvette
Jeg har lest boken og må si at hun beskriver virkelig hvordan det er å ha lavt stoffskifte og hvordan omgivelsene kan være og hvilke følelser som griper fatt i den som sliter med dette, en virkelig god bok. Syntes at hun får godt frem dette med at selv om en er medisinert betyr ikke det at man blir bra på en to tre og at noen aldri får tilbake den samme livskvliteten de hadde før. En bok alle rundt en som har stoffskifteproblemer bør lese.
Foreldrene mine skal få den til jul. :lol:
Var på Linedance-kurs i kveld.
Der var ei som fomlet veldig. Gikk stadig feil vei, det var ei pine å se på. Hun kikket på meg og flirte forfjamset.
"Du skal bare gjøre slik", sa jeg og smilte - og hadde da gitt henne et tips som gjorde at hun kunne klare seg hele veien igjennom.
"Ã…ja", sa hun. "Og hvorfor var ikke du på oppvisningen?"
(Istedenfor å legge ut med en hel utredning om hvor ille jeg verker for tiden og ikke føler meg i form til noen oppvisning, for ikke å snakke om hvor forvirret jeg blir hvis jeg kommer i andre omgivelser, og da sikkert kommer til å gjøre alt feil.... Så grep jeg tak i noe en av de andre nettopp hadde sagt: "Huff så varmt det var på oppvisningen.")
Så jeg smilte og sa: "Nei, det var for varmt. Jeg får så vondt i hodet da (og dette er også 100% sant - får alltid vondt i hodet når det er varmt)."
Så nå hadde jeg vel sluppet unna?
Ã…neida. "Vondt i hodet", flirte hun. "Det er da ingen grunn til å ikke komme på oppvisning. Alle kan holde ut med vondt i hodet i 15 min." Så kikket hun seg megetsigende omkring for å se hvor mange andre hun kunne få medhold fra. Og jeg tenkte: ("Jo, 15 min du, men du kan jo forsøke med 15 år ++")
Jeg bare smilte og kikket en annen vei.
Så når hun fomlet seg videre i sin kråkedans og lette etter blikk å få støtte fra - vel, hun fant ikke mitt resten av den kvelden.
BOB BOB :evil:
(Back off bitch! - med forbehold om skrivefeil på en skikkelig hypo som har glemt utenlandsk.)
:lol: Det hadde den bitchen godt av du!
Dessuten er det forskjell på hodepiner. Jeg er selv mye plaget med hodepine og vet hvordan det kan være. Ikke for å være slem, men hun hadde fortjent en skikkelig hodepine hun bitchen så hadde nok pipen fått en annen lyd tenker jeg. Og kanskje hun hadde fått litt mer forståelse for andres plager. :twisted:
Jæa - bitch!
Ja, jeg tenkte rett etter at hun hadde sagt det, at hun nok aldri noensinne hadde hatt selv eller hatt noen nær seg som noensinne hadde hatt migrene eller noe.
Og jeg er åpen for at hun "forsnakket seg" - talte før hun fikk tenkt seg om. Stakkar, hun hadde vel nok med å stokke beina, om man ikke skulle forvente at hun skulle stokke et par hjerneceller i tillegg. Men da kunne hun bare sagt noe til meg i pausen, eller noe. Hva som helst, om hun så tøyset det vekk, bare for å vise at hun ikke mente noe vondt med det.
Men nå kan hun ha det så godt. Nå kan hun danse sin egen vals. Skal kikke i taket hver gang jeg ser henne, jeg.
Bitch - yeah! :lol:
Er det oss på denne siden av gjerdet som har feil, eller er det de på den andre siden av gjerdet? :?:
- Kom bare til å tenke på det da jeg leste samtalen mellom Stina og Cat. Ikke for at noen av dem er noe ille på å dømme folk. Var absolutt ikke slik tenkt!
Jeg undrer bare av og til hvor mye folk her på forumet tenkte på hvordan andre hadde det i sin sykdom før de selv ble slått ned. For meg er det en del av det å granske seg selv, men en viktig tanke er det allikevel. Det er så vanskelig å forestille seg andres problemer, til og med nå etter jeg har hatt sykdom i livet i mange år.
Rart det der, men vi blir jo opphengt i hvordan vi har det i vår lille "egosentriske" boble. Vi mot de andre osv.
Ja,ja litt hverdags filosofi midt på natten har jeg vel ikke vondt av. :wink: Og forhåpentligvis ikke dere heller :lol:
Jeg forstår godt hva du mener. Lurer selv på hvor mye jeg ville forstått av andres "elendighet" hvis jeg ikke hadde vært gjennom så mye selv. Vel, jeg hadde vel ikke forstått så mye som jeg gjør nå, men til gjengjeld hadde jeg kanskje hatt litt mer tålmodighet med det jeg i dag anser som "fille-problemer". Så det er ikke så lett å svare på. Håper likevel at jeg hadde hatt såpass mange hjerneceller og "hjerteceller" i aktivitet at jeg hadde forstått litt mer enn mange av de jeg støter på. Og er det ikke noe med at på seg selv kjenner man andre? Så hvis de selv syter og klager for lite og/eller lyver - vel, så er det jo ikke noe rart at de ikke tror på andre.
Men når folk regelrett latterliggjør det du sier, så synes jeg bare de er noen toskeskaller, sånn er det bare. Og som oftest er det seg selv de dummer ut, også i dette tilfellet.
Alt i alt - det folk velger å gjøre forteller mer om dem selv enn den de gjør det mot.
Og ellers - ja, jeg synes mange av oss syke blir selvopptatte, derfor interesser jeg meg for andre levende vesener og forsøker å komme meg ut på det jeg kan, f.eks. Linedance som jeg synes er veldig gøy. Og det var ikke jeg som var selvopptatt her - synes jo synd på toska jeg, helt til bitchen gikk til angrep. Da synes jeg ikke synd på henne lenger, synes bare hun var dum. Men det varer ikke så lenge, har allerede fått det ut ved å fortelle det her - bærer aldri nag lenge. Men om jeg gidder å hjelpe henne en annen gang, det vet jeg ikke, men egentlig ligger det i min natur, så antakeligvis klarer jeg nok ikke å la være hvis begredeligheten blir for ille.
(Men egentlig - kjenner du ikke igjen "mobberen"? For å få vekk oppmerksomheten fra sitt eget usikre jeg, kaster de seg over den første og beste i håp om at svartmaling av denne får folk til å overse den lille fluelorten?)
