Dette kan da umulig stemme ut i fra alt jeg vet om vekt.Sitat:
(hvis du er overvektig rundt midjen så har du insulinresistens, trenger ikke å måle HbA1c engang)
Printable View
Dette kan da umulig stemme ut i fra alt jeg vet om vekt.Sitat:
(hvis du er overvektig rundt midjen så har du insulinresistens, trenger ikke å måle HbA1c engang)
Når man er tykk rundt magen så dannes det et hormon som heter resistin som er årsaken til insulinresistens,
Hvis man måler mer enn 31 og en halv tomme rundt midjen har man veldig stor sjanse for å være isulinresistent. Side 14 i The Menopasue Diet av Larrisn Gillespie, og jeg har sett artilker i jcem og medscape om damme tema.
hvordan finner man ut om man har antistoffer mot eggstokkene??
Det fins åpenbart en test, siden antistoffene er omtalt i medisinsk litteratur og FDA har sendt ut en advarsel eller påminnelse til helsepersonell om at kvinner med disse antistoffene har en økt risiko for addison.....
LinnJeg gikk til legen og sa at jeg trodde jeg hadde noe galt med kjønnshormonene fordi jeg hadde hørt om ei med så mange like symptomer som jeg som hadde det. Mange år siden nå, husker vel ikke så mye, men:Sitat:
hvordan finner man ut om man har antistoffer mot eggstokkene
- Ustabilt humør, mye irritasjon
- Aldri (noensinne!) regelmessig menstruasjon
Ja, det var ikke mye igjen i hypo-hjernen, men kanskje dette var de viktigste symptomene? Det ses i alle fall lett på en blodprøve. Svar i løpet av ei ukes tid. (Ã…ja, forresten, etterhvert fikk jeg forferdelige bølger av ubehag, føltes som om jeg skulle besvime - men dette var faktisk lenge etter at det var oppdaget. Hjalp med Trisekvens for dette - samme som folk i overgangsalder kan få, altså Østrogen-tilskudd.)
Hvis man har det, blir man sendt til spesialist. Snakker + ultralyd innvendig av eggestokker og livmor og litt rundt i området der :oops: :shock: Ca hvert 2. år. Fordelen er at han kan ta kreftprøve av livmorhalsen samtidig, så er man ferdig med den dritten (hvis jeg nå ikke husker feil...)
nora
Her hadde du jo mange nyheter å komme med, både gode og dårlige.
Føler meg i faresonen for Addison da :shock: Har vel egentlig også hørt om det før - ikke pga antistoffene mot eggestokkene, men pga den autoimmune delen. Nå ser det verre ut for meg, synes jeg, hvis det spesifikt kunne ha sammenheng med eggestokk-antistoffene.
Men så hadde du jo gode nyheter. :D
Ting som kan senke antistoffene/autoimmuniteten.
Prednison tar jeg ikke, kanskje ikke engang om det står om livet. Har tatt det før pga antistoffene mot blodplatene. For noe dritt! Kanskje derfor jeg er blitt så dårlig. Etter avslutning av Prednison så danner kanskje dine egne binyrer mindre kortison og så er h.... løs! Spesielt etter andre omgang i livet med dette, ble jeg skikkelig dårlig. Var vel da stoffskifteproblemene ble oppdaget, også eggestokkene... Var helt i koma. La på meg fryktelig etter en måned på denne dritten (store doser da), og da hadde jeg nettopp gått ned mange kilo (men var likevel ikke så stor som jeg har vært de siste årene). Fikk måneansikt m.m. Søvnproblemene ble vel enda verre... Men kan da ikke progesteronkrem hjelpe/gjøre samme/bedre nytte?
Ja, ja, vi får se på det andre da ;)
Selen får jeg i meg via kosttilskudd og paranøtter.
Har bedt å få sjekket D-vitamin flere ganger. Får håpe de har klart det denne gangen.
Men jeg ser jeg synder en del ang matvarer. Skal man kutte dem fullstendig ut, eller blir det OK av å spise lite/moderat av de ulike?
Hva er MSG og topmater?
Hva mener du om Chlorella (Sun-varianten. Kan ikke se at den inneholder jod. Men jod får man kanskje i seg både her og der?)
Og takk for hjelp ;) :D
De har kuttet ut predisolon for fort på deg!!!
Det er velkjent at man etter en sterk kur må trappe ned over måneder, hvis ikke år!
Ellser får man rett ogf slett sekundær addison (det er derfor du var så dårlig)
Det fins faktisk flere forums om dette problemet på internett.
Skal grave opp noen flere linker om antistoffer og nedtrapping når jeg får tid.
Jeg sunes det er fryktelig interessant hava man kan gjøre utenom steroider, slik som D-vitamin, omega-3 og karbohydrater og insulinresistens og matvarer og krydder.
Har lagt ut en side om slikt, faktisk.
Vet du hva, nora. Jeg er enig med deg: Jeg tror det ble kuttet for brått. Og det verste av det hele er at første gang var det "min" skyld. Men jeg var bare ca 19 år, og de begynte å snakke om å fjerne milten min. Jeg spurte da om jeg ble frisk, men det kunne de ikke garantere. Om de da ville fjerne noe mer neste gang? Ja, kanskje det. (Hørt noe så dumt? Selv om jeg sikkert var noe provoserende og oppstanasig.)
Så jeg satte pilleglasset på bordet og sa at jeg ville ha mer av den dritten. Nå gikk jeg hjem og glemte alt om hele sykdommen. Det ble ikke gjort et eneste forsøk på å stoppe meg. Det ble ikke sagt noe til meg. Det ble ikke skrevet noe til meg. (Om f.eks. at det var farlig å slutte medisinen brått. At jeg burde fortsette medisinen selv om jeg ikke ville fjerne milten. Informasjon om hva som skjedde hvis man fjernet milten m.m.) Intet.
Litt etterpå ble jeg gravid. Herlighet, kom jeg nå til å blø meg ihjel under fødselen? Ga legen beskjed om sykdommen. Sjekket - borte vekk. Aha, tenkte jeg. Det hjalp å bestemme seg for å glemme hele sykdommen.
Ja, ja, hva kan jeg si? Ung og naiv?
Men andre gang (8-10 år senere ca), fulgte jeg alle legens anvisninger, så der har jeg i alle fall ikke gjort noe feil. T.o.m. jeg som oppdaget sykdommen og ringte og informerte legen min om det. Prøver - i hui og hast på sykehus. Og det var DA jeg ble så grusom dårlig - stoffskiftet ble oppdaget, eggestokkene.... (Etter noen måneders behandling på Prednison. Men nå blir jeg litt forvirret... tror jeg fremdeles gikk på Prednison når stoffskiftet ble oppdaget.. ja, ja, har sikkert sammenheng uansett.)
Men jeg vil forsøke å gjøre hva jeg kan mht mat m.m. Selv om jeg ikke er den mest viljesterke og standhaftige personen i denne verden :mrgreen: Og jeg har lenge lurt på om jeg kan ha insulinresistens, så det er også noe jeg på sikt må forsøke å finne ut av.
Tusen takk, nora, for alle dine nyttige tilbakemeldinger :wink: :D
Du, jeg gikk ned 13 kg i år. Veier 57 kg nå. Gikk ikke ned noe før jeg prøvde noeAtkins-lignende. Lavkarbo er kjempebra for oss.
Mion egen mor har en svak diabetes 2 (hun hadde litt økt Hba1c og var dehydrert) så vi skal vel ikke ha noe særlig karbohydrater i familien.
Er ikke sulten når jeg er på lavkarbo.
Det var en diskusjon på thyroid.about.com forumet om noe med huden, blant annet flekker, og de nevnte at man kan ha brune flekker med diabetes 2.
Jeg tenkte etter og jeg har hatt en liten flekk på armen hvor jeg kunne skrelle av et hudlag en gang iblandt. Den hadde nesten blitt normal nå. Antar at jeg har hatt insulinresistens (første skritt mot diabetes 2) mens jeg har veid noen kg for mye......(og målt for mye rundt midjen. Skal være maks 80 cm ellers er man i fare for hjerte/karsykdom og diabetes 2 og mye annet)
Dette høres fantastisk ut, Nora :)
Har bare vært imot lavkarbo dietter fordi jeg synes de ofte fremmer at vi i vesten skal spise enda mer kjøtt. Som om vi ikke spiser alt for mye som det er!
Alt for mye korn og greier som skal til å ale opp alle dyrene. Derfor enda mindre korn og greier til ulandene. For å ikke snakke om kjøttet - hvis noen trengte det, var det dem.
Og i tillegg alle lidelsene som dyrene blir påført....
Men jeg har jo funnet fram til din lavglykemiske side nå, og jeg er oppmuntret over hva du skriver om egg. Selv om jeg blir veldig lei av det. Men så er der jo fisk.... Og reker....
Så jeg ser litt lysere på tingene nå. Blir vel aldri så veldig flink, jeg er i alle fall treg i vendingene. Men jeg gjør jo egentlig store forandringer rett som det - må bare bruke litt tid på det.
Du er en engel :wink: :D
