Printable View
Her er et svar fra forumet, som jeg hadde postet her i pris-på-Armour-tråden:
noraSitat:
Hi Nora,
The thyreoidum in Holland comes from the company: Biofac in Kastrup, Denmark. It is in Holland imported by Fagron Farmaceuticals. They sell it to wholesaletrades and then it goes to the farmacies.
The farmacies make capsules.
A lot of us get our thyreoidum from the farmacie:
Rivieren Apotheek
Maasstraat 135-137
1079 BE Amsterdam
tel. 020-6425595
Naar boven
Jos
Gebruiker
Heisann,
Er det andre her som har opplevd at FT4 synker etter å ha started med medisiner ?
Jeg hadde TSH på 6.5, som dalte ned til 3.5 etter å ha started med 25microgram med Thyrax
FT4 var på 14,9 men dalte ned til 13,4.
Normalt skal vel egentlig FT4 gå opp mens TSH går nedover.
Vet at legen var litt bekymret over dette.
Skal ikke se han før i desember, for han vil se hvordan dobling av dosen gjør seg... men jeg lurer jo litt om andre har opplevd det samme?
For ordensskyld T3 (FT3) har hele tiden kost seg på 3.5, og vært urørt siden jeg begynte med behandling.
De sier noenganger på forumene (jo, det hender at ft4 går ned) at det kommer av at den exogene thyoxin senker TSH mer enn den endogene.
Du tar en bitteliten dose, og da går TSH noe ned. Da går din egen produksjon ned. Ft3 er ikke gått ned ennå fordi du ikke er kommet lavt på TSH. Et eller annet sted bestemmer kroppen din kanskje for at det skal lages rt3 av den økte t4. men det er ikke sikkert.
Derfor prøver legene gjerne om man kan klare seg på en lav dose thyroxin. En del mennesker gjør jo det.
Det var en på thyroid about.com forumet forleden so sa hun var bra på 1 grain Armour, med en TSH på 2. Eneste var at hun mistet hår.
nora
Hvorfor mister noen håret? Er det fordi man går på for lav dose medisin? Jeg lurer bare fordi jeg mister ingenting utover det normale, og vil jo selvfølgelig gjerne beholde manken min. Men er det doseavhengig eller bare ett av mange symptomer. Vi har jo så mange forskjellige symptomer, og jeg undres bare om symptomene er pga over-/undermedisinering. Blir vi aldri "normale" igjen?? :oops:
Er det mulig å forstå hva jeg snakker om her? Jeg ser selv at jeg uttrykker meg klønete, men får det ikke til bedre tror jeg.
Hei Nora,Sitat:
Opprinnelig skrevet av nora
Vet du om denne personen hadde kun lavt ft4 og "normalt" T3?
Legen min vurderte i begynnelsen Armour, men slo det ifra seg når det kun var FT4 som var lavt...
Jeg har hatt en periode i det siste hvor jeg føler meg litt værre... spesielt med armer, muskler og ledd... redd for at jeg holder på å utvikle RSI. Samt at jeg har problemer med å sove etc...
Har en liten bang anelse om at jeg kanskje er på vei til å bli værre... Men det får jeg svar på i november...
Men kanskje jeg skal spørre etter Armour allikevel... uansett om T3 er normalt eller ei... vi får se...
ft3 er alltid hanske høyt først i begynnelsen når man blir hypo .
(begynnelse og begynnelse--det kan vare mange år)
Det kommer av at deiosinaseenzymene og alt annet skifter til å bruke den vesle thyroxinine som er mest effektivt, og det er helt enkelt å lage mer t3 av det.
Når man så tilfører myt t4-medisin, går ofte men ikke alltid ft3 ned, fordi de ekstraordinære tiltak for å få mest mulig ut av lite har opphørt for å si det sånn.
Så det å ta bare Armour , og i lav dose, behøver alldeles ikke å være galt, siden det er nettopp t3 kroppen vil ha når den får litt lite stoffskiftehormoner.
Funker for noen.
Hvis du har mye vondt, eller egentlig har fibromyalgi, sier mange at nettopp Armour eller lign er det eneste som hjelper.
Historiene om dette går igjen i forumene.
Verdt å prøve.
Jeg ser altså ikke at høyt ft3 betyr at man ikke kan få noe t3-tilskudd.
Den høye ft3 er bare et krisetiltak.
Men det vanlige ville vært å prøve alle doser thyroxin først før man så tar t3 i tillegg.
nora
Er litt nyskjerrig på om dere også har samme erfaring.
Før det ble kjent at jeg hadde hashimoto og var hypo (pluss pluss) så var jeg alltid en medgjørlig person som alltid sa ja, og holdt mine meninger for meg selv.
Etter at sykdommen ble kjent og jeg begynte på medisiner så bruker jeg mye tid på frustrasjoner, sinne, irritasjon og har humør svingninger.
Lurer på om dere også har erfart dette?
Lurer på om dette er normalt etter å ha gått med mye drit innestengt i mange år?
Jeg synes det er utrolig godt å si nei til folk, spesielt når jeg ikke har lyst å gjøre ting. Men jeg synes det er helt forferdelig at folk nesten blir redd meg når jeg viser frustrasjon, sinne og irritasjon.
Merker også at det går opp og ned i forhold til været. I 3 uker har vi hatt hetebølge i Nederland (3 uker med mer enn 33 grader pr dag, hver natt har hatt mellom 25 og 30 grader). Jeg har vært ganske så happy og snill i disse dagene. Men i går begynte humøret mitt å svinge, akkurat som været.... (sukk) :evil:
Noen som har noen innspill?
Jeg sitter og tenker på å spørre etter psykolog eller lignende for å snakke om dette og for å se om det er noe jeg kan gjøre med det. Det er jo ikke så veldig behagelig å plutselig være den som er en bombe på to ben :twisted:
Jeg kan hive meg på den med frustrasjon og irritasjon, ja- både hjemme og på jobb. Man er rett og slett ikke den samme personen som før sykdommen.
Gemalen skal ikke gjøre mye galt før det smeller herfra. Prøver å jobbe med saken - men det er ikke lett. Tror for min del at jeg ofte føler meg såpass hemmet av hypoen og derfor ofte er sliten - og får veeeeldig kort lunte. Men det er vel ikke så mye å få gjort noe med? Eller hva :?:
Jeg hadde håpet på å kanskje gjøre noe med det :) Det er ikke så moro å være gretten hele tiden. Blir ikke så bra for selvtillitten :)
Men hva tror du det kan komme av? At vi har fått diagnosen og blir medisinert. Kan dette forårsake at vi nå blir grinete og grettne? :)
Jeg håper det er noe som kan gjøres... kjedelig at alle er redd meg liksom :oops:
Jeg trodde jeg hadde blitt en irritert, sint og frustrert person en tid. Men nå med Levaxin i kroppen, ser jeg, at alt det henger sammen med om jeg er sliten eller ikke. Jeg er på god vei tilbake til mitt glade og humoristiske selv. Til og med grublingen gjør meg ikke lenger gretten slik den gjorde en tid. Får tilbakefall altså, så jeg er ikke helt der enda :D Men jeg føler at jeg er på god vei :) Lunten blir lengre for hver måned som går. Håper dere får samme opplevelse :)
Når det kommer til menneskene rundt meg fant jeg ut at de får bare finne seg i at jeg ble sintere enn før. Jeg analyserte det dit hen at jeg ikke var særlig oftere sint enn gjennomsnittsmannen ;) Var også ei som alltid sa ja, alltid stilte opp og fant meg i andres humørsvingninger. Så det var liksom deres tur da ;) Gav beskjed om at det var fordi jeg var sliten og at lunten var blitt kjempe kort. Og at det ikke var noe jeg klarte å gjøre noe med.
