Symptomer på lavt stoffskifte lenge, men har ikke hatt en diagnose før nå

Har endel sånne episoder jeg også, kan ikke si at jeg sovner vanlig inn, er mere som man slår av en lysbryter og borte er jeg. Utrolig ekkelt å ikke ha kontroll, kan skje overalt. Engang skulle jeg sette meg ned foran dvdhylla for å finne meg en film, våkna opp av at noen sto å ropte på meg hadde blekka ut på gulvet foran hylla, så det skjer veldig brått.

Jeg er veldig plaget av slikt. Og jeg husker at de veste tilfellene skjedde på tur - evt bytur.

Bytur er nok det verste, så handletur er helt utelukket her - må jo handle mat av og til, men da orker jeg ikke mer den dagen. Og må manne meg opp i flere dager før jeg orker...

Men jeg nekter å legge meg, for jeg har allerede et veldig alvorlig forsinket søvnfasesyndrom, så jeg havner i koma i stolen - flere timer hver dag. Noen ganger verre, noen ganger litt bedre. Altså en gang i mellom kan jeg unngå det, men en gang i mellom kommer jeg slett ikke ut av stolen (evt senga på det aller verste).

Men de begynte vel faktisk hjemme i stua. Prøvde i flere timer å reise meg for å rydde litt eller et eller annet. Men kroppen ville ikke lystre. Fikk vel diagnosen depresjon etter å ha fortalt om dette. Siden tenkte jeg selv apati når jeg leste om lavt stoffskifte. Siden har jeg funnet ut av at jeg har dette like mye om jeg er deprimert eller ikke. Kroppen lystrer rett og slett ikke.

Jeg tror jeg har fått ME, evt pga for langvarig kronisk sykdom og for store påkjenninger under dette. Kroppen kan jo bare ta så mye, så ikke mer...

Takk til alle for tilbakemeldinger! Setter stor pris på dere....

Har også dette ofte... Jeg klarer ikke å finne noen sammenheng med noe annet enn at det skjer når jeg har gjort noe. F.eks gått tur eller prøvd å vaske huset. Jeg kjenner det i dag også, selv om dagen i dag er mye bedre enn i går. Jeg verker nå fortsatt litt og kjenner at jeg ikke er opplagt i det hele tatt...

Er det noen av dere som har noen anelse på hva som er årsaken, eller skyldes det rett og slett stoffskiftet?

Shanita...

Har du vært syk i det siste? Eller hatt andre påkjenninger som du ikke har kommet deg skikkelig etter?
Jeg snakker bare ut fra min egen erfaring, men selv har jeg vært nødt til å slappe ekstra mye av når jeg har vært syk. Etter en influensa har kroppen vært utkjørt. For min del har det tatt flere måneder før jeg har vært frisk nok til å gå normalt lange turer uten å bli utslitt, få tunnellsyn, ømme lymfekjertler og bomull i hodet. Det har kommet en stund etter turen og fortsatt dagen etter.
Selv har jeg blitt bedre etter at jeg sluttet å prøve å komme i gang med trening. Nå kan jeg i hvertfall være i normal hverdagsaktivitet. Dvs gå tur, trapper, løpe etter bussen, men ikke lenge av gangen.
Legen min mener at det også kan ha med allergi å gjøre.

Det som ble beskrevet i første innnlegg skjer meg hver gang jeg sliter meg ut, fysisk og/eller kognitivt.

Shanita ;)

Er det du som ikke har begynt på thyroxin enda?

For min teori er for dårlig behandlet stoffskiftesykdom for lenge, så har binyrene kompensert i mange år, helt til de kollapset de også...

Sånn ca. Kronisk utmattelsessyndrom.

(Dessuten har både du og jeg flere andre tilstander i tillegg til stoffskiftet som belaster kroppen. Jo mer belastning; jo større utmattelse - til sist, hvis vi ikke finner botemidler. Ja, Reven er jo også inne på dette med forbigående sykdom i tillegg - også en belastning.)

Ble syk med forhøyet leververdier for 3 år siden, og det var vel det som gjorde at jeg begynte å tenke over andre små symptomer. Det ble aldri avklart hva problemet var og de slengte mono diagnose på papiret. Jeg hadde IKKE vond hals og synes selv at jeg kjente meg veldig godt igjen i hep A symtpomene selv om prøvene var negative. Jeg hadde en uke med utmattelse, dårlig appetitt, diare (lys), ble gul og verk i hele kroppen. Andre uken ble jeg kvalm, men var mer våken enn første uken. Det hele gikk over etter andre uke og prøvene mine normaliserte seg igjen og jeg har aldri hatt høye verdier igjen. (Har blitt testet mange ganger)

I fjor ble jeg akutt dårlig med mage problemer. Jeg ble lagt inn på sykehus og da ble det funnet sår i hele tykktarmen i tillegg til massive utposninger (divertikler). Har fortsatt ikke diagnose, men de mener det er en mild variant av enten UC eller Crohns.

Etter det har det andre kommet som perler på en snor. Lavt stoffskifte (er medisinert siden det ble oppdaget og prøvene er veldig fine). Rett etterpå fikk jeg påvist høyt blodtrykk. Noe jeg aldri har vært plaget med før. Du kan si at jeg har fått kvoten min nå!

Trettheten og verkingen er det som er aller verst. Jeg holder ikke ut og jeg har det ganske ofte, men det kan bli borte i perioder også. Jeg husker denne trettheten så langt tilbake som 2 år, men aldri slik som nå. Nå blir jeg mer eller mindre paralysert. Klarer som sagt ikke tenke, snakke eller noe. Jeg MÃ… legge meg og det er UMULIG å kjempe i mot. Jeg merker at jeg blir sliten etter at jeg har gjort husarbeid osv, men jeg kan også få det bare en time etter jeg har stått opp.

Huff.. dette ble mye lenger enn jeg hadde tenkt... Det er ikke lett å finne ut av alle disse symptomene og kjenner at jeg er ganske sliten både fysisk og psykisk.

Stakkar, stakkar, Shanita http://www.cosgan.de/images/smilie/traurig/k055.gif

Jeg forstår deg så godt! Og jeg er absolutt enig i at du har fått kvoten din. Dessverre blir ikke gleder og forbannelser likelig delt ut blant oss mennesker. Vi får se om vi kan hjelpe oss selv og hverandre, i slike tilfeller ;)

Helt enig i det med trettheten og verkinga. Og hadde en enda hatt masse overskudd, så hadde en taklet verkinga så mye bedre - det kjenner jeg når jeg en sjelden gang har en tålig god dag. Og man blir helt utslitt både fysisk og psykisk ja...

Paralysert er helt riktig (kan heller ikke tenke eller snakke som du sier). Man kan ikke om man aldri så gjerne vil. Før kunne man nok, men ikke lenger. Det er dette med å mobilisere krefter, er det noe å mobilisere av, så kan man. Er det tomt, så kan man ikke. (Binyrene?)

Hadde det også slik som deg før: Ble fort sliten, men etterhvert helt gåen t.o.m. rett etter at jeg endelig hadde stått opp og våknet til.

Det er skremmende og utmattende!

Vi må se om vi kan gjøre noe ;)

Har du forsøkt med progesteronkrem som skal stimulere til dannelsen av kortison? Eller hydrokortisonkrem som skal gi binyrene litt hvile, slik at de lettere kan produsere selv resten av døgnet? Jeg bruker en av disse nesten hver dag, det hjelper meg i alle fall litt uka før menstruasjon, men jeg kan ikke si noe om langtidsvirkninger enda. Og med dine tarm-problemer så tar du vel store doser med vitaminer? Kanskje spesielt B-vitaminer? (Altså jeg er bare en amatør på dette, vi får håpe en av guru'ene her inne slår til...) Spis mye C-vitaminer, også for å begrense forkjølelse og dermed skåne systemet for ytterligere belastninger.

Har du indre skjelvinger? Spesielt ved anstrengelser? Kaldsvetter du?

Jeg hadde en lignende episode i går.
Jeg var trøttere enn vanlig på morgenen.
Hadde vært "sent" oppe, dvs til ca 23:30 på tirsdag og 23 på onsdag, det er det eneste unormale jeg hadde foretatt meg. Jo også er det litt stressende på jobben...

Utover formiddagen ramlet jeg helt sammen, frøs og slet med å holde meg våken og måtte bare tillate meg noen dupper i kontorstolen. (Godt jeg har fått en ny med nakkestøtte...) I lunchen sovnet jeg nesten i maten. Fikk kommentarer på at jeg var stille :roll:

Vel hjemme fikk jeg laget middag til meg og gubben.
Vondt i bena, det verket i kroppen, jeg frøs og alt jeg ville var å sove.
Etter å ha ryddet av kjøkkenbordet og satt alt på oppvaskbenken (hvor det fortsatt står :lol: ) krøp jeg oppi sofaen. Selv med god fyr på peisen og teppe frøs jeg. Jeg sov bort kvelden :cry:
Krøp i senga da jeg våknet i ti-tida. Ved to-tida måtte jeg opp og ta en ibux og en paracet. Da verket det i bena og kroppen og jeg hadde hodepine.
Gubben kommenterte at jeg da var glo-varm å ta på, og utpå natta hadde jeg kastet dyna, noe som er unormalt til meg å være.
Men da jeg våknet i morges var jeg tilnærmet ok igjen. Merkelig.

Har ingen indre skjelvinger og kaldsvetter heller ikke, men jeg har allikevel varme intoleranse. Svetter mye og med en gang jeg gjør noe så enkelt som å henge opp tøy.