Har fått beskjed om at jeg ikke har lavt stoffskifte, men formen min "kræsjet" igjen

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lisbeth

Hei jolene vink11
Det er farlig på sikt, men ikke når det er snakk om et par dager tror jeg. Jeg setter et stort spørsmålstegn ved denne legen som ikke har foretatt seg annet enn det han har gjort. Har du ingen mulighet til også å få en annens mening? (Jeg forutsetter at jeg har forstått deg rett, at du har kalsiumprøver ute av ref.?)

Les og lær, jolene, det er det beste for deg (og oss alle) vink11

---

s-ionisert calsium(1,15-1,35) 1,29 1,28 1,32 1,37*


Her er prøvene på ionisert calcium, den siste er tatt i mai. S-calsium lå på samme blodprøe helt på topp av ref. verdi, mens den nå i august var lavere. Jeg ble veldig dårlig igjen nå for en uke siden. Det kan være som noen andre skrev at det var forgiftning av D2 medisinene mine.

Jeg vet jeg må lese slik som jeg gjorde for å finne ut av d-vitamin og bentetthet osv, men når formen er som den er nå har jeg glemt første setning før jeg begynner på neste, så jeg må vente til formen er litt bedre;)

Takk for svar kram1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av jolene

s-ionisert calsium(1,15-1,35) 1,29 1,28 1,32 1,37*


Her er prøvene på ionisert calcium, den siste er tatt i mai. S-calsium lå på samme blodprøe helt på topp av ref. verdi, mens den nå i august var lavere. Jeg ble veldig dårlig igjen nå for en uke siden. Det kan være som noen andre skrev at det var forgiftning av D2 medisinene mine.

Jeg vet jeg må lese slik som jeg gjorde for å finne ut av d-vitamin og bentetthet osv, men når formen er som den er nå har jeg glemt første setning før jeg begynner på neste, så jeg må vente til formen er litt bedre;)

Takk for svar kram1

---

Ja, det med å være tåkete i hodet kjenner jeg igjen. :sad:
Jeg skal ikke utgi meg for å kunne dette veldig godt, men den siste prøven din må jo legen reagere på. Jeg håper ikke det var etter dette han sa du skulle ta d-vit.? Det er etter det jeg har skjønt helt feil. Men, som sagt, jeg er ingen ekspert. Jeg har lest på den linken du fikk.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lisbeth

Ja, det med å være tåkete i hodet kjenner jeg igjen. :sad:
Jeg skal ikke utgi meg for å kunne dette veldig godt, men den siste prøven din må jo legen reagere på. Jeg håper ikke det var etter dette han sa du skulle ta d-vit.? Det er etter det jeg har skjønt helt feil. Men, som sagt, jeg er ingen ekspert. Jeg har lest på den linken du fikk.

---

Det var ikke etter dette jeg ble satt på d-vit. Men jeg fikk ikke beskjed om å slutte...

Jeg har bestilt time hos en privatlege i ettermiddag bare for å få drøftet blodprøvene for å slippe at jeg stresser meg mer opp med dette...;)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av jolene

Det var ikke etter dette jeg ble satt på d-vit. Men jeg fikk ikke beskjed om å slutte...

Jeg har bestilt time hos en privatlege i ettermiddag bare for å få drøftet blodprøvene for å slippe at jeg stresser meg mer opp med dette...;)

---

Fint at du har mulighet til å få en annen til å se på det også. Da er det bare å krysse fingrene for at han kan faget sitt vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lisbeth

Fint at du har mulighet til å få en annen til å se på det også. Da er det bare å krysse fingrene for at han kan faget sitt vink11

---

Da har jeg vært hos legen og han tittet litt uinteresert på prøvene mine og mente at de som var utenfor referanseområdet bare var feil i prøveresultatet. Og det med anti TPO burde jeg sjekke opp 1 gang hver 3. mnd for å se om tsh eller fritt t4 endret seg.

D-vitamin mente han var en risikosport for meg og at det ikke ville gjøre meg bedre, spesielt siden jeg har vært mye plaget med urinveiene, nyrestein og nyrebekkenbetennelse.

Han brukte kanskje to minutter på å sette diagnosen deprimert, og han mente at psykologen min hadde et forklaringsproblem når han sa noe annet. Problemet mitt er at jeg knekker sammen nesten før jeg kommer inn til legen pga. at jeg har kjempet for å finne ut hva som feiler meg i over 10 år, og ja da virker jeg nok deprimert...

Så nå godtar jeg det at det er psykisk og får evt. finne meg en ny psykolog som er villig til å sette diagnosen deprimert på meg. Hvis ikke så er det nok ikke lenge før jeg blir det kednej1

Takk for alle gode råd så langtkram1

Kjære deg.....
Slik du reagerer er jo det beste tegn på normalitet som finnes !
Hvis du bare syns det var fint å gå slik, ville det virkelig vært fare på ferde.
Så spørs det bare om den legen din hadde klart å sende pasienten til psykolog.......

Det er helt normalt, helt vanlig å reagere som du gjorde.

Jeg har forsåvidt vært innom det samme - i mitt tilfelle frikjente psykologen meg fra depresjonsdiagnoser. Men trur du legen ville godta det ?
Og trur du jeg bytta lege ?

Forøvrig er det noe faglig vås han kommer med !
En positiv anti-TPO er ikke nødvendig å ta mer enn en gang. Det er TRAS som er det, og her blandes kortne av ren uvitenhet.
Hvis ikke prøven er sikkert positiv, er det ingen annen måte å bli sikker på enn å henvise deg til en finnålsbiopsi.

Det er det for lave stoffskiftet som er årsaken.
Ikke bare til de mer synlige symptomer - det er selve årsaken til depressjonen. Derfor kan jeg ikke råde deg til noe annen enn å søke behandling for dette.

Det er forjævlig at folk skal gå gjennom dette .......

Takk for trøstende ord kram1.

Det var ikke tpo han ville jeg skulle sjekke igjen, men pga. positiv tpo sjekke de andre prøvene, bare sånn at jeg ikke får legen til å framstå verre enn han er.:wink:

Jeg synes det er så vanskelig å bytte en lege som jeg stort sett er så fornøyd med (han i dag var privatlege jeg gikk til for å forhøre meg om blodprøveresultatene mine), og jeg tror ikke jeg har mer kamp i meg i denne omgang.

Jeg krysser for at det som gjorde meg dårligere nå var forgiftning av dvitaminene og at det da går over om en liten periode!

Dette kan jeg ikke noe om, men jeg vil gjerne gi deg en virtuell klem og fortelle at det å bli depressiv når man ikke blir trodd og går og føler seg ille - det er en helt naturlig reaksjon som har sitt utspring rett og slett i det at man faktisk ER syk - og i tillegg må ta belastningen med å overbevise de som EGENTLIG skulle ha hjulpet.

Å "plastrere depresjonen" vil virke like godt som plaster på et beinbrudd....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av jolene

Han brukte kanskje to minutter på å sette diagnosen deprimert, og han mente at psykologen min hadde et forklaringsproblem når han sa noe annet. Problemet mitt er at jeg knekker sammen nesten før jeg kommer inn til legen pga. at jeg har kjempet for å finne ut hva som feiler meg i over 10 år, og ja da virker jeg nok deprimert...

Så nå godtar jeg det at det er psykisk og får evt. finne meg en ny psykolog som er villig til å sette diagnosen deprimert på meg. Hvis ikke så er det nok ikke lenge før jeg blir det kednej1

Takk for alle gode råd så langtkram1

---

Kjære snille deg
Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du sier. Jeg har i perioder også grått omtrent i det jeg trår over dørterskelen til legekotoret. For meg har dette flere årsaker som du kanskje kan kjenne deg igjen i:
*Det er ydmykende og slitsomt å gjenta sitt behov for hjelp gang på gang og aldri bli hørt. Når jeg har sagt en ting en gang, mener jeg det bør være nok.
*Du vet at problemet ditt nok engang får en forklaring du ikke kjenner deg igjen i (depresjon?)
*Du opplever et funksjonstap. Da er det normalt å ha en sorgreaksjon

Forklar legen hvorfor du gråter Jeg har gjort det med hell. Jeg sier ting som: Livet mitt er satt på vent, fordi jeg har et funksjonstap. De blir ganske satt ut av det og tar seg mer på tak.

Du må stole på deg selv og psykologen din: Du har ingen depresjon:!:

Takk for trøstene ord smgj og Blondie kram1

Jeg forsøkte faktisk både i dag og sist gang hos fastlegen å fortelle hvorfor jeg ble lei meg... Og jeg kjenner meg veldig godt igjen i årsakene du beskriver, det er absolutt slik jeg føler det.

Jeg må innrømme da etter så lang tid og at jeg nå har fått det fra to steder at det er psykisk så begynner jeg å tro det.
Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor jeg bare er deprimert på legekontoret.

Jeg er utrolig heldig for jeg har en flott familie som støtter meg og jeg har all trygghet jeg kunne ønske meg, bortsett fra helsa. Jeg skal nok komme meg gjennom dette også, det virker bare litt uoverkommelig akkurat nå...