Hjelp.... gått på veggen...

Vil bare gi uttrykk for den støtten jeg har opplevd i forumet. Jeg har ikke vært av de mest aktive enda, men hver gang jeg har vært innom så har det bare vært gode råd og støttende ord... :D

For mange år siden ble jeg satt til å analysere et dikt (hvem har vel ikke det). Men dette diktet gjorde inntrykk på meg og beskriver i stor grad hvordan "samfunnet" her inne på forumet fungerer.

Tung tids tale

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lukka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta i mot
Av lukka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange i kring deg som frys,
Ver du eit bål, strål varme ifrå deg!


Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varm imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!

Halldis Moren Vesaas



Er i det litt sentimentale hjørnet i dag... :oops:

Et godt dikt :D

Takk for at du deler det :)

Tåretrilling er visst også et hypo-symptom ;)

Sitat:

---

Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller...

---

Ã… hvor jeg kjenner meg igjen i det da!!! Det er groteskt vanskelig å be om hjelp når du vanligvis ikke trenger å gjøre det. Jeg gikk i gjennom samme prosessen da sykdommen tok helt knekken på meg. Det tror jeg var det vanskligste av alt. Det var vanskligere enn å ikke bli trodd av legen faktisk.

Men det er også en lettelse å bare gjøre det! Det er vansklig første gang du ber om hjelp, også blir det lettere jo fler ganger du gjør det. Ikke gi opp du. For du vil bli bedre, og mye av det du opplever er garantert symptomer på hypotyreosen din! Jeg brukte noen måneder på høyere dose enn det du har nå før jeg virkelig kjente at stresset og ustabiliteten begynte å forsvinne. Jeg kan love deg at det blir bedre både trettheten og psyken når hormonene har stabilisert seg og det har gått noen måneder :D

En akutt time høres ut som en vinner for meg!

Lykke til med det! Og hold oss oppdatert :)

Var hos fastlegen i dag....
Han har ferie fram til 14 august og har tidligst mulighet til å ta meg i mot rundt 3 september... Blir litt lenge å vente.

Fikk snakket med en annen lege per telefon på samme kontor. Han økte dosen min til 100 µg mot 50 µg i dag.
Han skulle også legge fram ny resept og blodprøverekvisisjon som jeg kunne ta om ca 3 uker.

Var også i kontakt med psykologen. Skal dit neste fredag for å ta flere prøver på ADHD m.m. Nevropsykologiske undersøkelser tyder på ADHD så nå er det innspurten på denne utredningen.

Trygdekontoret får jeg prøve å ringe i morgen hvis jeg klarer. (Har hatt en passe god dag i dag)
Får bare forklare problemene jeg opplever og at jeg ikke bevisst har unngått noe som helst... Får håpe de skjønner problemet.
:roll:

Hei Thomas :D

Så bra!!!! :D Jeg er imponert over hvor mye du har klart å få unna idag. Lykke til med trygdekontoret.

Hjelpes! :shock: Jeg ville IKKE økt dosen så mye - du sier jo lenger oppe at du ble dårligere av å starte med Levaxin, og da er jeg redd du kommer til å bli enda dårligere av en såpass drastisk økning... Var jeg deg, ville jeg ikke økt med mer enn 25 µg. (Dessuten er det vel tidlig å teste allerede etter tre uker, vanligvis sier man at blodnivåene først stabiliserer seg 4-6 uker etter en doseøkning.)

Mener ikke å skremme deg, men var jeg deg ville jeg forsøkt å få en "second opinion" fra en lege du vet kan en del om stoffskifteproblematikk før du dobler dosen.

Gratulerer, Thomas, med alt du har fått utrettet ;)

Og så vil jeg si at jeg er veldig enig med kris her.

Ja kan være enig i at det kan være en fordel å øke sakte. Ta heller 75 mg til dagen i 3 uker og kjenn etter hvordan du har det da og om du kan øke litt til. Kris har helt rett i at man vanligvis ikke tar blodprøver før etter 4-6 uker.
Hos meg økte jeg dosen i store sprang på 50 mg, og føler at det gikk alt for fort. Kroppen klarte liksom ikke å følge med på den hurtige økningen i hormoner. Bedre å ta det rolig for da slipper du å få så store nedturer.

Har gått på 100 ug levaxin i en uke uten å fått noen nye reaksjoner. Har blitt litt mer stabil i humøret, men fortsatt gjesper jeg MYYYYYYE...
I tillegg svetter jeg som en gris, men hvem gjør vel ikke det for tiden.

Har også fått time hos psykologen på fredag. (i morgen).
Resultatene fra nevropsykologisk undersøkelse viser at jeg kan ha ADHD så nå skal jeg inn til en "avgjørende" undersøkelse.
Viser det seg at jeg har ADHD i tillegg til Hypo, en skulder som nesten går ut av ledd og smertefulle håndledd så er vel sjansen for at trygdekontoret gir meg 50% uføre tilstede...

Men jeg har en mistanke om at jeg må forlenge ferien min med noen uker sykemelding. Føler meg ikke klar for noe stress nå...