"Normale prøver" - har hypothyreose alikevel

Så barsk du var i uttrykket nå da AnneMA....
Jeg trur det sitter mye folk der som ikke burde sitte der - om jeg kan få formidle mitt inntrykk......

takk ;)

Jo da.
Det er vel slik i de fleste organisasjoner at det varierer hvem som sitter og ikke. Og ikke minst om man føler de bør være der eller ikke ;)

Hadde første dag med Armour igår og var kvalm om dagen og spydde som en gris om natta. Men aner ikke om det har med Armour eller om det bare var en tilfeldig spy-sjuke.
Noen med lignende erfaringer?

Ikke opplevd og aldri hørt om, tross 15 års vanking på ymse stoffskiftesider og MYE lesing om temaet, også om Armour.

Sats på at det var tilfeldig med mindre det fortsetter og slutter og begynner og slutter og begynner med armour.

Det går omgangssyke i Oslo/Akershusområdet akkurat nå, har jeg merket.

Jeg kan få vont i hodet og kaste opp om jeg er overdosert, men det er neppe du etter bare en dag.

JAAA, Tor - liknende erfaring - bare at spy-veien min er som stål, så det kommer nesten aldri noe den veien. Men forferdelig kvalm, en kvalme jeg ikke kan huske jeg har kjent maken til - den kom etter ei lita stund på Armour, og den er der enda + masse, masse magevondt... De påstår det går noe magesyke her også, men jeg har aldri før hatt magesyke mer enn 2 dager (bortsett fra et virus i forfjor? som kom og gikk - men likevel ikke det samme, og da var formen på en annen måte også...)

Men jeg kan heller ikke enda si helt sikkert at det er pga Armour. Jeg føler meg jo skrekkelig binyresyk og Nora bekreftet vel at noen på utenlandske forum fortalte om reaksjoner når de skiftet thyroxin-type.

Vanskelig å si hvorfor dere ble kvalme - jeg ble motsatt,
Jeg hadde gått med "obstipasjon" i flere år og var kvalm i perioder.
Da jeg skiftet til Armour forsvant dette på kort tid og har aldri fått det att.

Hvis jeg skal prøve å tippe, så blir det i retning av at noe har ligget dødt som blir vekket til live igjen når en får thyroxin som virker. Det kan ofte gi forbigående problemer av diverse karakter.

Jeg opplevde det når dosen ble høyere og jeg fikk ett skikkelig ømt punkt i nakken. Da måtte jeg ned i dose, og fikk det att hver gang jeg prøvde å øke dosen. Flere ganger.
Dette kunne blitt en begrendende faktor for resten av kroppen.
Hvis jeg hadde gitt meg på 3Grain hadde jeg ikke oppnådd den framgangen jeg har nå.
Men dette opptrer antagelig veldig forskjellig - hos noen er det "levra" som ikke henger med, hos andre er det "nyra" - men ikke ta de nevnte organer bokstavelig da :)

Det med vondt i magen henger kanskje sammen med at du ikke har spist kjøtt Stina? Kvalmen er et symptom jeg har hatt siden denne sykdommen blomstret ut i full blomst. Men, det kommer og går.

Da må det i så fall være Armour som "krever" kjøtt, for jeg har da vært uten kjøtt i 1 1/2 år før jeg begynte på Armour uten denne kvalmen.

Ja, er også nesten alltid kvalm i varierende grad, men dette er noe annet... Og de andre magetingene. Nå tåler jeg ikke karbohydrater engang, det tålte jeg i alle fall av og til før.

Jeg mente at Armour er et kjøtt produkt ;) = derfor du har mageproblemer ut over det vanlige?

Ã…åå - sånn å forstå ;)

Næææi, tror ikke det heller for jeg har jo sprukket på middagsrester med kjøtt i til andre her i huset er par ganger - ble uvel, blærk, blærk, blærk, men ikke på dette viset. Det er noe annet, noe som ikke har vært der før. Men hva - det er det store mysteriet. Kan godt være binyrene...

Tor, hvilken dose startet du på da?

Starta på 1 grain. En halv morgen og en halv kveld. Hadde dårlig matlyst hele dagen, unormalt for meg. Våkan midt på natta drit sjuk og spydde opp alt mageinnholdet. Gikk tilbake til syntetisk t3 og t4, for jeg skal i et viktig møte med NAV, og kan ikke risikere å ha ustabil form.
NAV er en brutal organisasjon.

Ja, det var noen sanne ord.

Du - det står på pakningsvedlegget at man skal starte på 1/2 Grain, så vidt jeg husker. Så øke med 15 mg (1/4 Grain) hver 2.-3. uke eller noe slikt. Og i noen tilfeller (slitne binyrer? hjerteproblemer?), så skulle en faktisk starte helt nede på 15 mg. Og så står det jo på noen nettsider at man kan få crash&burn - er det det jeg får? Altså hvis binyrene er slitne, så kan de ikke følge med introduksjon/økning av Armour - så da må vi støtte her også. Jeg forsøker med ulike remedier, men er ikke bra - enda. Men håper.

Uansett, kanskje du også skal ta dette mye mer forsiktig, hvis du ønsker å forsøke deg på Armour?

Interesant. Vil prøve igjen, for det kan ikke ver uprøvd. Skal da starte mer forsiktig. Takk for responsen.

Starta med Armour en uke siden. Gikk på 100mcg Levaxin og 40mcg Liothyronin før. Gikk over til 1.5 grain pr dag(dvs 117mcg thyroxin 22 mcg t3).

Hvor lang tid tar det før man merker om Armour har bedre virkning på enn, en syntetisk?

Min erfaring er antagelig ikke for andre enn meg selv Tor.
Jeg ble bedre bare jeg slutta med Levaxin - ei hel uke .........
Så alle mine symptomer forsvant sammen med 12kg av min bedre halvdel første måneden.
Ei uke er nok for kort......

for meg tok det 3 uker før jeg merket bedring.

For meg begynte det å bli bedre etter tre-fire uker, men ettersom jeg gradvis økte dosen ble jeg også gradvis bedre. Er på 2x2 av 120 mg Armour nå og føler meg veldig bra!

Denne sykdommen er ikke til å bære.
Lørdagskveld igjen og ligger på et mørkt rom med lap toppen på fanget, alt jeg orker å gjøre. Kona sitter på stua, makter ikke å prate eller sitte sammen med hun. Selv om vi har et fantastisk forhold og hun forstår.

Vurdere egentlig hva vitsen med å leve største delen av døgnet slik. Hverken våken eller i søvn, hverken død eller levende.

Huff! stakkars deg. Vet ikke hva jeg skal si, bortsett fra at det sikkert blir bedre en vakker dag :)

å, jeg skjønner hvor innmari kjipt det er ... har det sånn selv før jeg øker medisineringen.. du kan ikke gjøre det da - øke? du er jo åpenbart for lav

Vet godt hvordan du har det. Ligger på sofaen selv og har mye av de samme tankene. Men jeg vet at når det kommer en god dag vil jeg få en mye større glede av den en en frisk person og de fleste tunge tankene vil forsvinne.

De aller fleste har vel dager som det innimellom. Jeg vet JEG har det. Og ja, noen ganger føler jeg at "dette gidder jeg rett og slett ikke mer". Det er vel ikke så rart heller det. Denne sykdommen er ugrei på så mange måter.

En føler seg som en oppvarmet død og så kommer det en eller annen glup person og sier - "Jammen - du ser da så frisk ut så - du burde komme deg mere ut i frisk luft" :evil:

Men jeg vet jo også at innimellom så føler jeg meg slett ikke så værst og DA kommer jeg meg ut i frisk luft :twisted: og har det godt med meg selv.

Jeg har veldig mye sykdom rundt meg i nærmeste famile også - og av og til så setter vi oss rett og slett ned og ler av hele greia. "Alt blir en vane - sa reven - han ble flådd" Det har blitt kampropet vårt.

Håper du får en bedre dag i morgen, Tor.

Klem fra Ruth

Hei Tor,

Kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver. Håper verden er litt lettere å ha med å gjøre i dag og at du føler deg bedre også!

Vil også si at du må snakke alvorlig med legen din vedr. det du opplever. Det kan jo tenkes at du hadde hatt godt av å snakke med noen som du kunne få litt psykisk støtte av. Vet at jeg har hatt god hjelp av det fra tid til annen.

Kjære, snille Tor.

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det, føler det ofte slik selv.

Men vi har jo noen grunner til å ikke gi opp. Du har f.eks. kona di.

Og så har vi vel ikke forsøkt absolutt alt enda? Vet ikke med deg, men jeg har vel et par ting igjen å forsøke, f.eks. innta mer jern, forsøke papaya mot evt ME, forsøke kanskje Aloe Vera juice fra Forever Living Products, tror jeg det var, også for ME - noen en med trolig ME har hatt god effekt av, i alle fall etter 1-2 måneders bruk. Har også igjen å gi Armour en mye lengre sjanse tidsmessig og kanskje dosemessig.

Men innimellom kan f.eks. smerter og søvnløshet være helt uutholdelige. Jeg synes dog dette forumet har hjulpet meg en del spesielt med det å gi litt håp - for så lenge jeg fremdeles har noen ting igjen å prøve, så er jeg ikke helt uten håp - lengre. For å ikke snakke om at jeg har fått noen veldig, veldig fine nettvenner også her. Og det er jo venner som gjør sitt ytterste for å forstå hvordan man har det, noe man kanskje ikke treffer så ofte i den "vanlige" verden. Og folk har t.o.m. sendt meg ting som kanskje kunne hjelpe meg litt.

Så der er grunner til å ikke gi opp.

Hva har du ikke forsøkt enda? Sett deg evt opp ei liste og prøv ut ting etter ting - alt hva du måtte ha krefter, penger eller andre ressurser til. Begynn med det som er lettest å få forsøkt ut først og/eller det du tror kan hjelpe deg mest.

Og så er det altså noen med stoffskifteproblemer som kan ha nytte av antidepressiva, det har jeg lest utallige historier om, selv om jeg ikke tåler disse midlene. Har du forsøkt? Eller samtaleterapi for å snakke om byrdene/sorgen/håpløsheten ved sykdommen? Om du skulle synes det er flaut eller noe, så behøver du ikke fortelle noen at du går der. Og så kan jeg på det varmeste anbefale deg en hobby som du virkelig har glede av, noe som tvinger deg til å tenkte på andre ting enn egen situasjon fordi det kanskje er så artig eller krevende. Når man får brutt de dystre tankene i en liten periode bare, så blir de litt lettere å holde ut. Selv har jeg funnet Linedance som gir meg dette. Selvfølgelig ikke like gøy hver eneste gang og kan til tider være veldig krevene både for hodet og beina - men det gir mer enn det tar, selv om jeg ikke orker det minste neste dag f.eks. En tur i skog og mark kan også være balsam for sjelen, tankene får litt mindre betydning mens du er der (og det hjelper mer og mer hvis man går oftere og oftere), og kan da også bryte den evindelige tankerekken.

Vær så snill - hold ut litt til ;)

Ja tankene dine er noe jeg vil tro de fleste av oss har vært borti en eller flere ganger. Ikke noe kjekt akkurat, men som Stina sier det finnes fortsatt håp :)

Kjenner meg veldig igjen. Jeg har noen gode dager i året og det er de jeg lever for.

Tor, vi har ikke hørt noe fra deg siden du skrev innlegget.

Hvordan går det med deg??????

Hjertelig takk for responsen. Har ligget ekstrem slapp og uten "hjerneaktivitet".

Trist å høre folk har det på samme måte i perioder, men på samme tid beroligende å høre at man ikke er alene om å ha det sånn.

Fylkeslegen behandlet min søknad om å få trekt fra på skatten min behandling for sub-klinisk Hypothyreose.

Han avslo den på grunnlag av at det offentlige kan gi lignende tilbud.

Skal selvfølgelig klage på vedtaket, og håper å få kontakt med han på telefon så jeg kan spør han hvor i det offentlige det finns?

Skal bli interesant å høre svaret. Om jeg får noe.

Stå på, jeg trenger også å vite hvor det tilbudet fins. Jeg har lett etter det i 2 år, de har gjemt det godt.

Når jeg har vert litt for aktiv en periode, og presset meg selv litt. Da kollapser jeg fulstendig et par uker.
Opplever da at til mer sliten jeg blir, så blir jeg overfølsom.
Den minste lille usikkerhet angåend en situasjon eller noe annet, så bobler usikkerheten opp. Er dette typisk for andre eller?

Ikke lett å vite hva som er psykisk og fysisk, men det henger vel sammen. når jeg "kollapser" etter for høyt aktivitetsnivå blir jeg overfølsom for lyd og lys, ullen i hodet, snakker mye feil/surrer, jeg kan nesten begynne å gråte om jeg hører en høy lyd og musikk/radio i bakgrunn av en samtale ødelegger all konsentrasjon. jeg har faktisk ikke hørt på musikk på over ett år.
jeg tror mange av oss har det slik, men andre har ikke forutsetning til å forstå dette.
sliter ogsåmed mye muskelverk og feberfølelse. dette trigges om jeg feks går tur og blir svett.
lytt til kroppen din og ta de signalene den gir på alvor, man lærer seg å kjenne sin begrensning og disponere kreftene etter hva man prioriterer.
skulle gjærne hatt en tryllestav, da skulle jeg svingt den og spredt tryllestøv over oss alle!! klem :roll:

Fantastisk svar, en beskrivelse av hvordan jeg har det. Bortsett fra musikk, det kan jeg høre på, men kun på øretelefoner slik at alle utenfra lyder blir utestengt.

Tor: hva er de største plagene dine og hvor lenge har du vært syk og hvor gammel er du?

Får jeg lov å spørre om du har har gått på noe "lykkepiller" eller? (spør fordi jeg må kanskje begynne med det)

Kjenner meg også VELDIG godt igjen i beskrivelsen til snoopy. Gjør jeg mer enn jeg tåler (hvilket er meget lite) så kollapser jeg også. Faktisk så er det slik at jeg må gå legge meg rett etterpå. Sovner gjerne i noen timer, men det kan ta opptil flere dager før jeg henter meg inn igjen. Kjenner meg også veldig godt igjen i det med muskelverk etter veldig lite fysisk utfoldelse. Tar jeg en tur, så er det akkurat som noen drar all energi ut av muskelaturen min og jeg kollapser her også. Klarer ikke å gjrøe noe som krever noe fysisk av meg flere timer etterpå og det kan faktisk ta dager før jeg føler meg normal igjen her også.

Legen min (og andre leger jeg har nevnt dette for) mener at lavt stoffskifte ikke er årsak til at jeg har disse problemene. Når det er sagt så sliter jeg også med tarmproblemer og leddsmerter.

hei gutt 81, du spør jo ikke meg, men jeg svarer allikevel....med min erfaring da!! jeg var deprimert i våres og prøvde cipralex mot det, uten noe hjelp.. så jeg sluttet etter 4 mnd. det er vel ikke til å unngå å bli deprimert etter lang tids sykdom, man kan jo bare gruple på hva som er høna og hva som er egget da!!!
lurer på om de pillene har hjulpet noen andre??? tenket også på å rpøve helsekost, johannesurt som skal ha lik effekt. noen som har prøvd det da????
jeg har i flere perioder kjent at deprisjonen lurer rundt hjørnet, men jeg hr ikke tro på at piller kan ta vekk den vonde følelsen. men om det har reddet andre ut av det ( eller gjennom det...) er det veldig bra.
ingen kan forstå hvordan det føles å være deprimert uten å ha vært der selv. jeg synes det var skremmende, men det har gitt meg en ny innsikt jeg håper kommer til nytte en gang...
håper du får det bedre gutt 81! go'klem til deg

hvor gammel er du shanita??? vi har jammen hatt det likt!!! tenk om vi kjente hverandre i januar og kunne støttet hverandre da???
merkelig at man skal bli så glad for å høre at andre sliter med formen som en selv gjør.
jeg er jo ikke ute av døren når jeg er dårlig, da ser jeg ikke godt ut , men når jeg funker så ser jeg jo helt frisk ut så folk tror jo ikke på meg føler jeg.
jeg kunne også "ta meg sammen" før da jeg jobbet, sminket meg opp (utrolig hvordan man kan dekke seg til bak make up!!!) og spilte skuespill for verden,jeg lurte meg selv også. ..da fikk jeg komplimet at jeg så så fresh og godt ut!! ennå det var en pine for meg å være på jobb ( i barnehage av alle steder, i kaos og støy og fysisk slitsomt..) jeg holdt ut på vilje og paracet. jeg fikk en a-ha oplevelse da jeg kjørte hjem i feil fil helt fortomla, og nesten ikke kom meg opp trappa til senga. det endte med at jeg fikk blodforgifting og ble alvorlig syk. hadde 41.5 i feber en uke og 650 i crp. var omtrent pleiepasient.
det er ett år siden nå, og jeg sliter fremdeles. ta godt vare på deg selv shanita! du er viktigst i ditt liv :lol: klemm

sånn har jeg det også.. Om jeg bruker mer energi enn jeg bør, får jeg det dobbelt tilbake. Si at jeg har en dag med litt ekstra energi, da er det lett å gi litt ekstra også.. men da blir jeg dårlig mange dager etterpå..
nå skjedde det igjen, og endte med sykemelding enda jeg jobber 65 %..

Heisann,
Hva slags tilbud er dette? Jeg har ikke bodd i Norge på 8 år. Og ble syk i Nederland. Nå er jeg tilbake, og selvfølgelig interessert i om jeg kan få noe igjen pga denne sykdommen...