Kostråd for multiallergiker

Lidt off topic og måske alligevel ikke helt... ?

Ca. 3-4 år efter påbegyndt behandling med Eltroxin bemærkede jeg at jeg "lige pludselig" ikke længere kunne tåle æggehvider. En ganske almindelig æggemad eller et enligt spejlæg gav mig mindst en dag med voldsomt dårlig mave, kramper, luft, tyndmave i tillæg til, at jeg også blev bare dårlig "over det hele".

Nu i Påsken blev jeg budt på kartoffelsalat og først til sidst opdagede jeg at der var også rigeligt med hakkede hårdkogte æg i. Jeg har ventet på reaktionen hele dagen og dagen efter, men den kom ikke. Alle dage siden har jeg testet 2-3 hårdkogte æg hver dag, og der er fortsat ingen reaktion.

Det må betyde at jeg "lige pludselig" igen kan tåle hele æg, hvor jeg før kun kunne spise æggeblommer, og jeg tror nu at det må være det seneste af de mange små "Thyroid-mirakler" (en række af "spontane" helbredelser af forskellige skavanker) som er sket for mig siden jeg gik over til behandling med "naturlig" Thyroid i 2006/2007.

Det kan derfor nok betale sig, med jævne mellemrum - måske et par gange om året - teste sine intolerancer eller madallegier, hvis man på et tidspunkt har udskiftet syntetisk behandling, med "naturlig". Jeg kan ikke se, hvad ellers kunne have repareret min overfølsomhed, hvis det ikke er min "naturlig" behandling af lavt stofskifte, der lidt efter lidt reparerer hormonmangel-skader efter mange år i syntetisk behandling ?

Det er spændende, dette her... smilja1

Jeg har ikke klart å somle meg til å ta en test med å fjerne eggehvittene fra kostholdet mitt, selv om tasten viste at jeg var allergisk mot dem.
Jeg bruker eggehvitter i mat der det er nødvendig, men bruker bare hardkokte plommer på f.eks. "brødmat" og i salater.
Er tilnærmet helt god i magen (ikke oppblåst, ikke smerter), men har fremdeles løs mage/nesten diarê hver morgen og så normal mage resten av dagen,
Testet med å bruke litt epler igjen, men selv om det gikk greit å spise et kvart eple de tre-fire første dagene, så fikk jeg gradvis mer og mer problem med oppblåst mage på kveldene, så nå har jeg fjernet eplene fra kostholdet igjen for å sjekke om de er synderen.

Håpet mitt er at på sikt vil jeg kanskje kunne tolerer enkelte av tingene jeg nå reagerer på, men uansett så har jeg nå funnet en måte og leve og trivst med.

Jeg har hele mitt liv vært ekstremt glad i egg og har spist mye av det i alle år. Aldri har jeg merket noe ubehag av å spise egg.
Før jeg begynte på lavkarbo hadde jeg i mange år registrert at brødmat gav meg oppblåst og vond mage, så gjennom årene byttet jeg ut hvetemel der jeg kunne, og brukte mye bygg og rug i stedet. Jeg spiste lite brødmat også før lavkarbo nettopp fordi jeg kjente at magen min ikke var glad i gjærbakst. Har ikke illusjoner om at jeg noen gang kan spise gluten igjen både med tanke på diabetesen og på grunn av at gluten har irritert magen min selv i gamle dager da jeg var frisk.

Å være allergisk mot soya er ikke noe problem, fordi jeg spiser ikke soya.

Når det gjelder fisk, så har jeg funnet ut at torsk og sei er fy-sorter (reagerer fort med magemerter, diarè og også tett bryst), men jeg kan fint spise fjellørret, laks og sjøtunge iallefall.
Jeg ble ikke testet mot skalldyr men har alltid reagert med diarè på fersk reke, krabbe og skjell, men merkverdig nok kan jeg godt spise reke i lake......

Hasselnøtter har jeg ikke spist siden jeg var ganske liten, annet enn at det finnes jo spor av det i mye mat. Hasselnøtter har jeg alltid reagert på med blødende gane/tannkjøtt, kvalme og oppkast selv etter noen veldig få nøtter. Valnøtter og paranøtter gav meg også blødende gane + kvalme, men ikke i så stor grad, så jeg har spist paranøtter (6-8 pr dag) sammen med en frukt, oftest en halv kiwi, men har selvsagt kuttet ut alt av nøtter siden nøtter var det jeg ragerte mest på testen.

Melkeallergien lurer jeg på om er en konsekvens av at jeg har spist MYE fete meierivarer deisse årene på lavkarbo, spesielt oster. Før jeg gikk over til lavkarbo/fikk diabetesen så drakk jeg 1-2 glass H-melk daglig og brukte hovedsaklig ost på brødmaten min. Hadde ikke problem med mage da. Jeg slo sterkt ut på denne prøven, bare slått av allergien mot nøtter, så kanskje må jeg leve med den også, men helt klart et poeng å få sjekket det igjen, selv om noe sier meg at det ikke blir helt lett å få legen til og ville ta slike tester jevnlig siden de er kostbare såvidt jeg har forstått.

Selv har jeg tro på at det i utgangspunktet er en "synder". Med det mener jeg at man feks reagerer på en enkelt ting som feks gluten. Når man likevel spiser gluten sammen med annen mat skaper gluten så mye irritasjon og ødeleggelse i tarmen at man begynner å reagere på andre proteiner også. Så vil man havne i slik situasjom som du har med multiple allergier. Og da er det så mange ting man må fjerne fra kostholdet. Jeg har også tro på at man etterhvert kan "vokse av seg" de fleste allergier, men at noe vil sitte igjen er det ikke tvil om. Noen proteintyper vil det også ta utrolig lang tid å fjerne intolleranse mot.

Tiden går, og jeg finner stadig ut mer om hva min kropp liker og ikke liker.
For tiden pleier jeg å starte dagen med chiagrøt. Enten med litt ekte kakao i (nesten sjokoladepudding som frokost :) ) eller med bær over. Har også testet med å blande inn litt limesaft (demper kokossmaken) og rabarbrasuppe. Alle varianter jeg har prøvd så langt er gode, men favoritten min er nok en helt basic grøt (1 boks kokosmelk, 3 ss chiafrø og 1 ts sukrin+) med et raust lag med jordbær. Med litt fantasi kan jeg nesten innbille meg at jeg spiser riskrem med jordbærsaus på igjen :)
Ellers har jeg funnet at flere asiatiske oppskrifter ganske lett kan tilpasses min meny, så vi har testet mye spennende mat i det siste. Har også fått dilla på hjemmelaget sweet chilisaus (i følge min bror er det ikke sweet chilsaus, siden min ikke er sterk nok), og merkverdig nok så senker den blodsukkeret mitt, selv om det er både tomat, chili, løk og hvitløk i den...?
Vi har filosofert litt her hjemme, og f.eks. blackeyed bean-salaten min senker også blodsukkeret. Felles med disse to er at de inneholder eddik. Teorien vi nå snuser på er om kanskje eddik kan på en eller annen måte øke insulinfølsomheten min slik at insulinen slipper inn i cellene?
Hadde nylig en rar dag der jeg våknet med normalt blodsukker (5,2). Helt umotivert steg det kjapt til over 16. Jeg valgte å sette hurtigvirkende insulin selv om jeg aldri vet om den virker eller når den virker. Den dagen virket den ikke i det hele tatt. 3-4 timer etter at jeg satte den hurtigvirkende insulinen var blodsukkeret mitt fremdeles alt for høyt (16,7). Eldstesønnen min foreslo at jeg skulle spise litt sweet chili, noe jeg gjorde, og i løpet av en snau halvtime falt blodsukkeret mitt til 6,5.
Tilfeldig?
Kanskje, men jeg driver iallefall og tester om det kanskje går å øke insulinfølsomheten min slik at jeg kan bruke hurtigvirkende insulin og vite at den virker. Ville iallefall åpnet mange flere muligheter for meg.

Ellers har vi kjørt et helt glutenfritt regime for alle her i huset i tre uker fordi Dr.Øverbye mente at gubben min må finne ut hva som gir ham magesmerter/sure oppstøt og halsbrann i stedet for å knaske i seg store mengder syrenøytraliserende. I tillegg mistenker dr. Øverbye at eldstemann ikke tåler hvete.
Begge to tok rødbetetesten, men ingen av dem fikk farget urin.
I løpet av de tre ukene merket ingen av dem de helt store forbedringene. Etter tre uker førte jeg igjen inn gluten i kosten. Ingen av dem merket de store forskjellene da heller, men så kom det etterhvert frem at min eldste plutselig har masse høysnue etter å ha vært fin i den glutenfrie perioden og gubben klager på løs avføring og "stikk" i magen i venstre side.
Nå skal de fortsette å spise gluten ut neste uke, og så fjerner jeg gluten igjen.
Kostholdet deres inneholder ikke så mye gluten akkurat, men de spiser nå begge to hjemmebakte grove brød daglig, unner seg f.eks. is med kjeks og takker ikke nei til kaker med gluten. Siden minsten reagerer ganske så kjapt på gluten, så finnes det ikke gluten i middager hos oss.
Litt morsomt at gubben mente at det å måtte leve glutenfritt ville være utrolig komplisert og vanskelig (jeg har hele tiden sagt at siden cøliaki i dag er så vanlig som det er, så finnes det glutenfrie alternativer til det meste), men i løpet av sin glutenfrie periode så oppdaget han at glutenfri kost ikke betyr de helt store endringene. Man må bare velge bevisst.
Hos meg fikk de daglig nybakte rundstykker:
1 pakke Semper
1 dl Fibrex
1 toppa ss Husk
1 revet gulrot
2 dl tørka frukt (jeg brukte en blanding av tranebær, gojibær og rosin)
1 ts salt
1/2 pakke gjær
5 dl lunka vann
3 ss olje.

Bland alt og la svelle i 10 minutt. Med våte hender lages 10 avlange rundstykker som legges på bakepapirkledd stekebrett. Hever i en halv time og settes inn i varm ovn og stekes ved 225 grader varmluft i ca 12-15 minutt. Smakte en slik selv den dagen jeg satte feil insulin (som selvfølgelig virket som en kule akkurat den dagen) og jeg måtte spise og drikke kontinuerlig i mange timer for å holde blodsukkeret oppe. De er saftige og kan spises slik de er, eller også med pålegg om man vil det.

Belgvekster har vært problematisk for meg den senere tid, da disse, selv i små mengder, gir meg vondt i magen + jeg blir oppblåst.
Dro frem spiretårnet mitt igjen og det viser seg at jeg uten problem kan spise spirte bønner/linser/erter :)
Nå passer jeg på å hele tiden ha fine små spirer tilgjengelige. Det er godt og sunt, og så er det jo rett og slett litt dekorativt.
Jeg har forresten denne
http://www.sanabona.no/nettbutikk/de...tta-spirekasse

Det er for mye karbohydrater for meg i dette brødet (ca 435 i hele brødet), men jeg får enormt mye skryt for dette fra de andre som lever glutenfritt. Utrolig gøy og lettvint måte å bake på
http://matutenmelkglutenogsukker.blo...d-med-spr.html

Jeg har brukt Semper i det.

Har funnet en spennende blogg
http://www.utenalt.com/2013/09/bursdagstips.html
der det finnes mye mat "uten alt". Det er bare karbohydratene jeg må jobbe ned, men for de andre i familien er det masse mat jeg kan lage til dem akkurat slik oppskriftene er.
Har bestilt meg en ny kokebok med glutenfrie brød siden nesten alle i familien nå spiser glutenfritt. Valgte denne
http://www.forfatterensforlag.no/sho...e00000001.html
Kokebøker er noe jeg har mange av, og jeg er veldig glad i dem alle.
Gubben mener selv at det ikke var så stor forskjell, men han klarer seg iallefall med langt mindre syrenøytraliserende når han lever glutenfritt.
Min eldste sønn oppdaget til sin store forbløffelse og glede at allergien som plaget ham, spesielt i øynene, forsvant da han lever glutenfritt, men kommer umiddelbart tilbake når han prøvde gluten igjen. Min nesteldste sønn har ikke tatt steget helt ut enda, men har fått påvist hveteallergi.....
Min nestyngste strever fælt med å finne sin måte og leve på uten gluten og egg, og opplever at han nå ikke har magesmerter og blod avføringen lenger, men han synest det er vanskelig å finne gode alternativer. Har hatt flere "opplæringstimer" med ham, utstyrt ham med mine utprøvde oppskrifter + lånt ham noen av mine kokebøker og også gitt ham en aldri så liten startpakke med en del forskjellige gluten og egg-alternativer slik at han kan teste ut oppskrifter og slikt uten å måtte handle masse forskjellig som han ikke en gang vet hvordan ser ut.
Min minste blir umiddelbart dårlig (smerter, kvalme og kløe) om han får i seg gluten, så han skygger unna.

Jeg har levd glutenfritt ganske lenge nå, og det går egentlig helt fint.
Likevel så finnes det tider der jeg savner et skikkelig grovbrød, som nå når krabbesesongen begynner.
Man kan sikkert lage både det ene og det andre av krabbe, men personlig synes jeg den smaker best på en skive brød med hjemmelaget majones :-)
Så jeg prøvde denne brødblandingen som et siste forsøk i tema brød. Og jeg synes brødet smaker helt fantastisk godt! Derfor vil jeg gjerne anbefale det videre: http://detglutenfrieverksted.no/brod/
I lenken står det ikke hva det inneholder, men det er:
Maisstivelse, havregryn, sammalt teffmel, bokhveteflak, flak av fullkornsris, solsikkefrø, chiafrø, fortykningsmiddel guarnkjernemel, havsalt.
Og så skal man tilsette skummet kulturmelk (kan bruke vann), gjær og vann.
Dette er det eneste glutenfrie brødet som jeg ikke har fått forstoppelse av, og som jeg synes smaker vanvittig bra. Har også prøvd pizzadeigen fra samme produsent. Hmm.... den likte jeg ikke..

Dette brødet falt også i veldig god jord her hjemme
http://herligblanding.blogspot.no/20...nfrie-brd.html

Jeg lager tre brød av denne oppskriften. Væsken er halvparten vann og halvparten melk, og siden jeg hadde bare Semper Mix hjemme brukte jeg det. Jeg bruker to pakker av dette melet og ikke tre som oppskriften sier. Kanskje har det en sammenheng at jeg bruker toppede ss med Husk?

Dette brødet holder seg ikke så saftig som det jeg har linket til tidligere, og derfor fryser jeg det ned slik at det bare er brød nok for en dag fremme.

Har enda ikke fått min nye kokebok....

Sitat:

---

I lenken står det ikke hva det inneholder, men det er:
Maisstivelse, havregryn, sammalt teffmel, bokhveteflak, flak av fullkornsris, solsikkefrø, chiafrø, fortykningsmiddel guarnkjernemel, havsalt.
Og så skal man tilsette skummet kulturmelk (kan bruke vann), gjær og vann.

---

Ikke bare har jeg glemt at det skal tilsettes honning og olje i tillegg til kulturmelk, gjær og vann.
Men jeg har greid å hoppe over en linje i hva brødblandingen inneholder. Som er sammalt hirsemel og linfrø:oops:
Og hirsemel er ikke bra: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=15967
Sorry, kanskje like greit at mod sletter innlegget....

Jeg har laget glutenfri gulrotkake mange ganger i det siste, og den blir kjempegodt mottatt her i huset (holder seg saftig i flere dager) og vil derfor dele oppskriften med dere. Kaken er ikke lavkarbo.

1 og 1/2 dl sukker
3 dl Semper mix
1 ts natron
1 toppa ts kanel
1 revet gulrot (100 gram)
1,5 dl kaldt vann
1 dl olje
1 ts eddik

Alt blandes kjapt og has over i bakepapirkledd liten kakeform (20 cm) og stekes midt i ovnen ved 180 grader i ca 35-40 minutt.

Glasuren lages slik:
1 pakke mandarin/ananas smelteost
40 gram mykt smør
110 gram melis
Saften av 1/3 lime.

Smaker visst aller best nystekt, men er også kjempegod i dager etterpå.

Jeg har variert denne oppskriften noe og laget
appelsinkake med sjokoladetrekk
Da fjerner jeg kanel og gulrot og tilfører i stedet revet skall av 1 stor appelsin . Jeg bruker også appelsinsaften og tilfører vann slik at det blir de 1,5 dl det skal være.
Sjokoladetrekket er veldig enkelt;
Jeg varmer 0,5 dl fløte (skal ikke koke!) og smelter 1 plate 70 % sjokolade i fløten. Smaker til med ca 1 ss rom og sper med fløte til ønsket konsistens og bler det utover kaka.

Etterhvert er det flere som skjønner at glutenintoleranse ikke kun gjelder for de som har Cøliaki. Det er vel så viktig å vite at alle med en autoimmun sykdom må kutte ut gluten.

http://immuneprogram.com/the-immune-...-medicine.html

Sammenheng mellom stoffskifte og gluten

På en rekke forskjellige måter bidrar overfølsomhet overfor gluten til hypothyreose. Glutenindusert mage- tarm skader er en av flere virkningsmekanismer, en mekanisme som fører til dominoeffekteffektlignende prosesser som lekk tarm (Leaky Gut).

Når tarmveggen er svekket, vil flere betennelser, immunoverstimulering og molekylær imitasjon oppstå. Over tid vil dette føre til Hashimotos sykdom, en autoimmun thyroid reaksjon.

Gluten kan også endre normale tarmbakterier. Disse bakteriene spiller en avgjørende rolle i stoffskiftehormonkonvertering. Likevel vil mange leger hevde at det ikke eksisterer forskning mellom gluten og skjoldbruskkjertelsykdom, men der tar de feil!

http://www.glutenfreesociety.org/glu...ase-naturally/

Farene ved gluten

Jeg har samlet en del informasjon fra ulike leger som alle forteller farene ved å spise gluten når man har en autoimmun sykdom. Dette gjelder absolutt ikke kun for de med Cøliaki, noe som gjør at det finnes en del misoppfatninger angående gluten og sammenhengene med alle autoimmune sykdommer.

Vanlige symptomer ved ubehandlet Cøliaki:

• Periodevis/langvarig diaré
• Kronisk forstoppelse samt luftansamlinger
• Følelse av oppblåsthet
• Kronisk jern- og vitaminmangel
• Vantrivsel
• Påfallende tretthet
• Uforklarlige magesmerter
• Benskjørhet
• Manglende vektøkning (vekttap), og dårlig høydevekst (hos barn)
• Emaljeskader på permanente tenner

Glutenintoleransetester

Det finnes tilgjengelige tester for å identifisere ulike former for allergi eller overfølsomhet for gluten eller hvete:

• IgA anti-gliadin antistoffer
• IgG anti-gliadin antistoffer
• IgA anti-endomysiale antistoffer
• Vevstransglutaminase antistoff (IgA og IgG i tvilstilfeller) er prøve på autoantistoffer mot transglutaminaseproteinet
• Totalt IgA-antistoffer
• HLA DQ2 og DQ8 halotype for cøliakitesting (brukes ved genetisk mistanke).
• Tarmbiopsi (sjelden nødvendig hvis man tester positivt på glutenantistoffer)

I lys av ny forskning på farene ved glutenintoleranse uten fullt utviklet Cøliaki, betrakter dr. Hyman høyning av antistoffer som viktig i å eliminere gluten for å se hva nye tester sier. Mange leger vurdere kun målingene på forhøyet anti-gliadin antistoffer uten å ha tatt eller fått positiv tarmbiopsiprøve, som ville vist at skaden kan gi "falske positiver".

Det betyr at testen ser positiv ut, men er egentlig ikke signifikant.
Men, positiv er positiv, og som med alle sykdommer viser dette en sammenheng mellom sykdommer fra mild glutenoverfølsomhet til Cøliaki. Hvis antistoffene er forhøyet, bør pasienten kutte ut gluten og selv finne ut om han/hun blir bedre. En brødskive er kanskje ikke så sunn likevel!

http://drhyman.com/blog/2011/03/17/g...ight-kill-you/

A:
Glutenintoleranse: Én årsak - mange sykdommer av dr. Mark Hyman

I en gjennomgang av dokumenter i ” The New England Journal of Medicine”, var det oppført 55 "sykdommer" som kan forårsakes ved å spise gluten (iv). Blant disse er osteoporose, irritabel tarmsykdom (IBS), inflammatorisk tarmsykdom, anemi, kreft, tretthet, kanker sår (aftøse sår) (v), reumatoid artritt, lupus, multippel sklerose og nesten alle andre autoimmune sykdommer.
Gluten er også knyttet til mange psykiatriske (vi) og nevrologiske sykdommer, som angst, depresjon (vii), schizofreni (viii), demens (ix), migrene, epilepsi og nevropati (nerveskade) (x). Det har også vært knyttet til autisme (xi). Canker sår, også kalt aftøse sår, er små, ​​grunne lesjoner som utvikler på myke vev i munnen eller i bunnen av tannkjøttet. I motsetning til forkjølelsessår, trenger canker sår ikke å forekomme på overflaten av leppene og er ikke smittsom, men kan være smertefulle og kan gjøre spising og snakking vanskelig.

Vi pleide å tenke at glutenproblemer var begrenset til barn som hadde diaré, vekttap. Nå vet vi at du kan være gammel, feit, og forstoppet og fortsatt ha glutenintoleranse.

Glutenintoleranse er faktisk en autoimmun sykdom som skaper betennelse i hele kroppen, og har vidtrekkende effekter på tvers av alle organsystemer, inkludert hjernen, hjerte, ledd, fordøyelseskanalen m.m. Det kan være den eneste årsaken bak mange ulike "sykdommer." For å korrigere disse sykdommene, må du behandle årsaken, som ofte er glutenoverfølsomhet, ikke kun symptomene.
Selvfølgelig betyr det ikke at alle tilfeller av depresjon eller autoimmun sykdom eller noen av disse andre problemene er forårsaket av gluten hos alle, men det er viktig å se etter det hvis du har en kronisk sykdom.

Mark Hyman, MD, er dedikert til å identifisere og adressere underliggende årsaker til kroniske sykdommer gjennom et banebrytende helhetlig tilnærming innen medisin kat Functional Medicine. Han er en familielege, har en åtte ganger vært New York Times bestselgende forfatter, og er internasjonalt ledende i sitt felt. Gjennom sin privatpraksis, utdanning, skriving, forskning og påvirkningsarbeid, utdanner han andre leger til å slutte å behandle symptomer, men begynne å behandle de underliggende årsakene til sykdom, for dermed å takle vår tids kroniske sykdomsepidemi.

Så hvordan finner du ut om du er glutenintolerant? Dessverre er standard blodprøver ikke veldig nøyaktige. De tester for antistoffer mot gluten i blodet, men antistoffer i blodet finnes bare i tilfeller der tarmen har blitt så gjennomtrengelig (lekk tarm) at gluten kan passere gjennom. Dette er et relativt avansert stadium av sykdommen. Blodprøver vil ikke avdekke de mange mildere tilfellene av glutenintoleranse, som ennå ikke har nådd det stadiet.

Avføringsanalyse er langt mer følsom, fordi den oppdager antistoffer produsert i fordøyelseskanalen, som ennå ikke er sluppet ut i blodbanen. Ved hjelp av denne metoden har dr. Kenneth Fine, en pioner på feltet, ved Entero Lab, funnet at opp til 35% av pasientene er glutenintolerante.
I tillegg til avføringsanalyse, bruker dr. Fines laboratorium et vattpinne i munnen for å teste for genene i forbindelse med glutenintoleranse og cøliaki. Personer med HLA DQ gener har mer sannsynlighet enn den generelle befolkningen, til å ha en autoimmun sykdom og glutenintoleranse. Dr. Fines forskning viser at mer enn 80% av amerikanerne har en av disse gen-typer. https://www.enterolab.com/StaticPage...Diagnosis.aspx

Dette er intet mindre enn et offentlig helsekatastrofe i en nasjon der kilde nummer én i kosten er raffinert mel. De fleste er klar over farene ved sukker, trans-fett og annen usunn mat, mens færre enn 1 av 8 personer med glutenintoleranse er klar over sin tilstand.

En grunn til at glutenintoleranse i så mange tilfeller går uoppdaget, er at både leger og pasienter feilaktig tror at pasienten bare har fordøyelsesproblemer. Men glutenintoleranse kan også vise seg i betennelse i leddene, hud, luftveier og hjernen - uten noen åpenbare tarmsymptomer.
Til tross for dr. Fines metoder, er de likevel ikke perfekte. Hos noen pasienter med autoimmune sykdommer, er deres immunsysten så utslitt, at de ikke lenger klarer å produserenok antistoffer.
Hashmiotos, den vanligste autoimmune tilstanden mot skjoldbruskkjertelen, er først og fremst en Th1 dominerende tilstand.

Man trenger å forstå at i Th1- dominerende forhold, er Th2 systemet undertrykket. Th2 systemet er del av immunsystemet som er ansvarlig for å produsere antistoffer.
Når Th2 systemet er alvorlig undertrykket, svekkes kroppens evne til å produsere antistoffer. Nivåene kan være så lave at de ikke vil dukke opp i en test.
Så, selv om du har glutenintoleranse, kan testen for glutenantistoffer være falskt negativ hvis du har Th1 dominant Hashimotos.

Dette er grunnen til at dr. Mark Hyman anbefaler at du unngår gluten hvis du har AITD (autoimmune thyroid disease), uavhengig av om tester viser en aktiv antistoffrespons. Dette gjelder spesielt hvis du har en av de genene (HLA DQ1,2, eller 3) som predisponerer deg til å utvikle gluten intoleranse. Har du en bekreftet autoimmun tilstand, er det rett og slett ikke verdt å risikere å ødelegge immunforsvaret ved å fortsette å spise gluten.

Jo mer en lærer om gluten og virkninger i kroppen, dess bedre vil alle være av å ikke spise det. Farene ved gluten og glutenholdig korn, er at disse matvarer (både hele korn og mel) inneholder stoffer som hemmer næringsopptak, skade slimhinnene i tarmene, og aktiverer en potensielt destruktiv autoimmun reaksjon. Næringsstoffer i glutenholdige matvarer kan man få fra andre matvarer. Er du AITD og glutenintolerant, eliminér gluten helt fra kostholdet og du vil oppleve at helsen blir dramatisk forbedret, sier dr. Hyman.


Referanser:
(i) Ludvigsson JF, Montgomery SM, Ekbom A, Brandt L, Granath F. Small-intestinal histopathology and mortality risk in celiac disease. JAMA. 2009 Sep 16;302(11):1171-8.
(ii) Rubio-Tapia A, Kyle RA, Kaplan EL, Johnson DR, Page W, Erdtmann F, Brantner TL, Kim WR, Phelps TK, Lahr BD, Zinsmeister AR, Melton LJ 3rd, Murray JA. Increased prevalence and mortality in undiagnosed celiac disease. Gastroenterology. 2009 Jul;137(1):88-93
(iii) Green PH, Neugut AI, Naiyer AJ, Edwards ZC, Gabinelle S, Chinburapa V. Economic benefits of increased diagnosis of celiac disease in a national managed care population in the United States. J Insur Med. 2008;40(3-4):218-28.
(iv) Farrell RJ, Kelly CP. Celiac sprue. N Engl J Med. 2002 Jan 17;346(3):180-8. Review.
(v) Sedghizadeh PP, Shuler CF, Allen CM, Beck FM, Kalmar JR. Celiac disease and recurrent aphthous stomatitis: a report and review of the literature. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod. 2002;94(4):474-478.
(vi) Margutti P, Delunardo F, Ortona E. Autoantibodies associated with psychiatric disorders. Curr Neurovasc Res. 2006 May;3(2):149-57. Review.
(vii) Ludvigsson JF, Reutfors J, Osby U, Ekbom A, Montgomery SM. Coeliac disease and risk of mood disorders–a general population-based cohort study. J Affect Disord. 2007 Apr;99(1-3):117-26. Epub 2006 Oct 6.
(viii) Ludvigsson JF, Osby U, Ekbom A, Montgomery SM. Coeliac disease and risk of schizophrenia and other psychosis: a general population cohort study. Scand J Gastroenterol. 2007 Feb;42(2):179-85.
(ix) Hu WT, Murray JA, Greenaway MC, Parisi JE, Josephs KA. Cognitive impairment and celiac disease. Arch Neurol. 2006 Oct;63(10):1440-6.
(x) Bushara KO. Neurologic presentation of celiac disease. Gastroenterology. 2005 Apr;128(4 Suppl 1):S92-7. Review.
(xi) Millward C, Ferriter M, Calver S, Connell-Jones G. Gluten- and casein-free diets for autistic spectrum disorder. Cochrane Database Syst Rev. 2004;(2):CD003498. Review.

B:
Glutens 50 nyanser av dr. Chris Kresser


Denne artikkelen ble først omtalt i The Huffington Post. Les den opprinnelige artikkelen.
Cøliaki ble først beskrevet i det første århundre e.Kr. av en gresk lege ved navn Aretaeus av Cappadocia. (1) Men verken Aretaeus eller noen andre visste at Cøliaki er forårsaket av en autoimmun reaksjon mot gluten, et protein i hvete. Dette ble ikke kjent før 1950 - flere århundrer senere, da dr. Willem Dicke, en nederlandsk barnelege kunne bevise at gluten var årsaken. (2) Dickes oppdagelse har reddet millioner av barn og voksne fra farene ved ubehandlet cøliaki, inkludert underernæring, hemmet vekst, kreft, alvorlig nevrologisk og psykiatrisk sykdom og død.

Siden den gang har det ordinære synet på glutenintoleranse vært relativt svart - hvitt: enten har du cøliaki, hvor selv en liten mengde gluten vil få pasienten til å “fly på do” på sekunder, eller du har det ikke og kan drikke øl og kake uten frykt.

Dette synet "alt-eller-ingenting", har ført til at enkelte leger fortelle pasienter som mistenker at de er glutenintolerante, men testene viste negativt for Cøliaki, at de rett og slett innbiller seg en lidelse.
Det viser seg disse legene tar feil.

Chris Kresser M.S, L.Ac, underviser og praktiserer funksjonell medisin, en personlig tilnærming til helsevesenet som gjenkjenner det biologiske unike for hver pasient. I motsetning til konvensjonell behandling, som nesten utelukkende er fokusert på å undertrykke symptomer, eliminerer funksjonell medisin symptomer ved å ta opp den underliggende årsaken til et problem. Det er en evidensbasert helseområdet som ser kroppen som en sammenhengende helhet, og anerkjenner betydningen av disse forbindelsene i helse og sykdom.

Chris Kressers arbeid begynte med hans egen erfaring med en kronisk, kompleks sykdom som begynte da han som 20-åring var på reise i Sørøst-Asia. I håp om å få en diagnose og behandling, hadde han oppsøkt over tjue leger rundt om i verden, uten resultat. Dermed bestemte Chris seg for å ta sin helse i egne hender. Det var omfattende studier og forskning, kontinuerlig eksperimentering på seg selv og formell opplæring i integrerende medisin, som gjorde at han ble frisk fra en ødeleggende sykdom. Siden har han gjennom sin privatpraksis, blogg og podcast fortsatt med å fortelle det han har lært.

Glutenintoleranses mange nyanser

For å forklare hvorfor, gir dr. Kresser en rask leksjon i biokjemien til hvete og fordøyelsen.
Hvete inneholder flere forskjellige typer proteiner. Gliadiner og gluteniner er de to viktigste glutenkomponentene i brøkdeler av hvetekorn. (De er vesentlig for å brødets evnen til å heve seg under baking). Innenfor klassen gliadin er det fire forskjellige epitoper (dvs. typer): alfa-, beta-, gamma- og omega-gliadin. Hvete inneholder også agglutininer (proteiner som binder seg til sukker) og prodynorphiner (proteiner som er viktig for cellekommunikasjon). Når hvete fortæres, vil enzymer i fordøyelseskanalen kalt vev transglutaminaser bidra til å bryte hveten ned. I denne prosessen, vil flere proteiner dannes, inkludert isoaspartatholdig gliadin og gliadorphiner (eller gluteomorphiner).

http://chriskresser.com/50-shades-of-gluten-intolerance