Printable View
Noen har jo så høy fT4, og lever med det.
TSH-verdien kan tyde på at du kan være av dem som ligger litt over.
Men jeg synes jo også at fT3 er lav - har du målt selen ?
Andre relevante målinger ?
Noen medisiner kan også påvirke disse prøvene.
Og nikotin da.......
Jeg er en av de som må ligge høyt på FT4. Kommer jeg lavere enn 20 sliter jeg veldig. I tillegg har jeg ikke hatt symptomer på å være overdosert. Selv nå i vår med de verdiene jeg har hatt i vår har jeg perioder hvor jeg opplever at kroppen gir uttrykk for at den er underdosert.Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Jeg har ikke målt noen vitamin og mineralstatus på mange år, men har tenkt å får gjort det når jeg kommer hjem fra ferie. Skjønner jo etterhvert at det er mye en burde sjekke for å få et fullstendig bilde.
Har hatt lavt stoffskifte i 20 år og alltid fungert greit, både i forhold til utdannelse, jobb og fritid. Har klart å presse kroppen, selv om den går litt på reservene. Det er først det siste året jeg merker at jeg sliter litt mer med å presse meg. Vanskeligere å yte 100% både på jobb, på trening og ha overskudd hjemme.
Det er jo det der med å presse, som kanskje ikke er så bra for verken deg eller meg. Vi er litt skjøre, med et sårbart og allerede overbelastet hormonsystem. Så pressing oppleves vel kanskje som stress for binyrene og er nok ikke bra på lang sikt. Og å gå på reserver er nok heller ikke optimalt. Jeg har holdt på med den pressingen jeg og, og tror ikke det var så lurt. Jeg har alltid ønsket å klare like mye som alle andre, men må kanskje innse at det kan jeg ikke. Jeg må ligge under 100 %. Men det er ikke sikkert livet blir så verst av den grunn? Jeg forsøker å lære meg å kutte ut uvesentlighetene og fokusere på det som er viktig for meg. Men jeg har en lang vei å gå, jeg kjenner jeg lar meg veldig lett stresse. Så får heller vinduposten stå umalt ett år til :DSitat:
Opprinnelig skrevet av jorunnhf
Tja - sier jeg da....
Trening er vi jo av og til inne på nytten av, og jeg hører til dem som i utgangspunktet mener at alle har nytte av, og bør trene.
Barn med astma har stor nytte av tilrettelagte treninger - antagelig har alle det.
All trening skal jo være individtilpasset, og det er vel de vi ikke snakker om når vi snakker trening.
Og det bør vi vel ?
All trening er stress.
Du kan kalle det lystbetont så mye du vil, trening er stress, og krever at binyrene produserer.
Det er på linje med å gifte seg eller å se en hyggelig film.
For binyrene er det likegyldig - de skal bare produsere når det er behov.
Trening er en øvelse i stressmestring.
Man stimulerer fluktreasjonen når man trener.
En tredje treningslov er at man aldri skal passere smertegrensen, men trene opp under smertegrensen.
Og her syndes det !
En jogger skal ikke se ut som at det er en kniv i ryggen ! (du har sett ham?)
Oftere trening er bedre enn sjelden og hard, og fikk man ikke trent igår, så nytter det ikke å prøve å ta igjen det tapte.
For intet er jo tapt !
Tiden kommer - den går ikke......
Om binyrene er et tema :
Finn ut hvordan dere responderer på "trening", altså på en av øvelsene nevnt.
Disse kan trenes 10 -20 ganger om dagen, omtrent slik :
Sitt i en stol, reis deg fort opp og gå så raskt du kan et antall meter, snu deg gå rolig tilbake og sett deg. Ta en til om 5min.
Om slik trening er bra vil jo det enkelte tilfelle avgjøre, og en lege bør jo vite.
I slike tilfeller stoler jeg bare på meg selv, jeg prøver, og feiler jeg er jeg den erfaring rikere.
Binyrene har egentlig en fantastisk overkapasitet. Mennesker med en nyre har ingen idrettslige problemer som kan tilbakeføres til at det bare finnes en binyre.
Man merker ikke at man er fullstendig avhengig av dem, og det er ikke nødvenidig å ta hensyn eller stimulere binyrene i treningsprogrammer.
Ikke før man får problemer med dem - da forstår man hvor viktige de er.
Og stoffskifteaktiviteten legger på en måte grunnlaget for all aktivitet i kroppen - også for binyrenes !
Så stoffskiftet må bare være iorden.
Så mener jeg jo at man ikke kan bestemme den egentlige stoffskiftetilstanden bare ved å analysere blodet å finne ut hvor mange stoffskiftehormoner man har der.
Fritt T4 er en lagervare som er på vei til å bli stoffskiftehormoner. Denne må bare ha en viss størrelse for at det skal omdannes til tilstrekkelig mengde stoffskiftehormoiner - man kan bare ikke konkludere med at resten av stoffskiftet er Ok bare fordi det er nok på lager !
Men det gjør man !
Og vi som går på fremmede eller kunstige T4 :
De kan jo måles av et instrument, de er iallfa så like at instrumentet ikke kan se forskjell.
Men kan kroppen ?
Vel, vi blir jo ikke som før, så da er det vel ett eller annet man ikke vet ?
Er det sånn at noen celletyper i kroppen er mer ukritiske, og aksepterer "de fremmede" ? Altså at andre ikke gjør det, feks hos noen : binyrene ?
Det viktigste med treningen er oppbyggingen i hvilen mellom treningene.
Man ødelegger bare, hvis man trener før kroppen er restaurert.
Restaurering etter trening foregår om natta når vi sover.
Hvis vi sover.......
Og det er jo den aktivitet restaureringsprosessen skaper som fyrer oss, så sjekk morgentemp !
Har en for lavt stoffskifte vil dette ofte ta mer enn ett døgn.
