Legen mener jeg er overdosert, jeg er uenig...

Takk Vigdis og Thomas!

Ja, dette er et fantastisk forum å tusle rundt på, og noe av det jeg liker aller best er at det finnes så mange forskjellige erfaringer her, og at personene bak erfaringene får lov til å skinne gjennom i det man skriver. Derfor blir det litt trist for meg at svar på et spørsmål jeg har stilt fører til en stor debatt om respekt og hva man skal få lov til å skrive eller ikke. På den andre siden er en debatt om at vi skal vise respekt for hverandre alltid viktig og velkommen for min del iallefall...

Som Vigdis skriver, så er venner også uenige fra tid til annen, og selvfølgelig kommer det både diskusjoner og krangler. I det store og hele er dette bare sunt, for man vet at man er glad i hverandre og respekterer hverandre. På et forum som dette skal det selvfølgelig være på samme måte. Vi er her fordi vi trenger støtte, opplysning osv på grunn av vår situasjon, og finner venner/samtalepartnere her inne. En viktig forskjell mellom din venn i nabohuset og din venn her inne, er at din venn her inne kanskje kun kjenner en meget begrenset del av deg, og da er det ekstra viktig å tydeliggjøre at du respekter vedkommende når uenighetene kommer. Det ligger vel også noe i å tydeliggjøre at man diskuterer sak og ikke person. Selv om jeg tåler denne debatten og ikke forsvinner av den grunn, så kunne debatten like godt kommet av en annens innlegg som ikke var like trygg.

Så håper jeg vi kan fortsette å snakke med hverandre, og dele både erfaringer og uenigheter på en måte som ikke ødelegger for forumet og enkeltpersoner.

Håper alle får en så fin dag som mulig!hjerte1

Jeg ønsker deg en fantastisk dag, og håper at jeg en dag vil være fylt av like mye optimisme og styrke som deg, Vimse! :) - Jeg innrømmer at jeg har taklet de 12 årene som har gått etter diagnosen svært dårlig. Men man lærer, og får nytt håp av slike forum som dette. Og ikkeminst, personene som danner forumssamfunnet! :)

Mvh.
Thomas

Hei Vimseliten! Jeg har smugkikket på nettsiden din. Så vakker du er! Og gifte deg skal du snart! Så bra!

Oi, takk! Ble nesten litt flau jeg nå.. Hehe!:oops: Men veldig koselig å høre :D

Snart blir det bryllup ja, og målet er å gå opp kirkegulvet uten krykker (og middelet en sterk og stødig far...Hehehe) Kanskje ikke rart jeg er positiv når jeg har noe sånt å se frem til...:lol:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av ThomasWH

Jeg ønsker deg en fantastisk dag, og håper at jeg en dag vil være fylt av like mye optimisme og styrke som deg, Vimse! :) - Jeg innrømmer at jeg har taklet de 12 årene som har gått etter diagnosen svært dårlig. Men man lærer, og får nytt håp av slike forum som dette. Og ikkeminst, personene som danner forumssamfunnet! :)

Mvh.
Thomas

---

Takk!
Det kommer Thomas! For meg har det nok hjulpet at diagnosen kom på "et godt tidspunkt" (det finnes vel egentlig ikke, men inni mitt eget hode gjør det det likevel :D ), dvs på et tidspunkt hvor jeg hadde det godt med meg selv og allerede hadde jobbet meg gjennom ulike ting som f.eks mobbing gjennom hele oppveksten, at jeg var et uønsket barn, et ødeleggende forhold osv. Jeg lærte svært mye om meg selv i disse prosessene som jeg har kunnet bruke når diagnosen kom, og tror nok ikke jeg ville vært like positiv og rasjonell dersom diagnosen hadde kommet før eller under disse prosessene...
I motsetning til deg fikk jeg heller ikke ungdomsårene ødelagt av sykdom, og ungdomsårene er svært viktige år! Både det og det faktum at ingen helt klarer å bli enige og bestemme seg for hva som feiler deg er selvfølgelig med på å gjøre livet med sykdom vanskeligere å takle. Jeg syntes det var vanskeligere å takle sykdommen før jeg fikk diagnosen, og for meg ble diagnosen en lettelse. Jeg kunne slå meg til ro med at "nå har jeg den diagnosen", og så kunne jeg gå videre fra akkurat det stedet. Når man ikke helt vet eller får bekreftet hvor man er, så er det også vanskeligere å forsone seg med det og gå et skritt videre på veien...
Jeg synes det har skjedd store endringer med deg bare på den tiden du har vært aktiv skrivende her inne, og det er jo bra! :)

Uha! Jeg ved ikke hvad jeg skal sige! Jeg er så rørt og bevæget af, hvor fint I alle håndterer denne dialog! Hold da helt op, hvor er det godt at læse... Og så opløftende! Det har virkelig, virkelig, virkelig gjort mig glad.

Tak skal I have for denne oplevelse. http://www.cosgan.de/images/midi/liebe/a095.gif

Hei Lille Vims!

Du trenger ikke være flau når jeg sier du er vakker! For det første mener jeg det. For det andre er jeg kunstner. Og da har jeg lov til å se, kikke, glo, glane. Hendene mine, hodet mitt og synet er mine arbeidsorganer. Og hjertet, ikke minst, eller sjelen.

tror ikke det vi kaller hjertet og sjelen finner noen plass i moderne anatomi, psykologi og så videre. men litt gammeldagse kan vi være i språket. Ikke helt oppdatert. Hovedsaken er at vi kan snakke sammen

Og du er vakker.

jeg er helt sikker på at din tilkommende er 100% enig med meg.....