prøver hos legen i går...

Vet ikke helt hva jeg skal si når jeg kikker på meg selv. Jeg har jo blitt eldre da.. :cry: Ansiktet har vært stivt, men har blitt bedre. Har ikke fått kommentarer på at jeg har forandret meg. Kanskje de er høflige og vil ikke såre meg?

Mimikk? Jeg har en kompis som har en så ubegripelig morsom humor at jeg hyler av latter stadig vekk. Så jeg får trimmet ansiktsmusklene. Han er ikke norsk, så det blir stadig vekk misforståelser - derfor så ustyrtelig morsomt til tider. Når jeg tenker meg om så kanskje jeg "overreagerer". Merkelig hvordan jeg uttrykker følelsene mine. Jeg gråter aldri. Men gråter nok mye innvendig. Og når jeg ler så renner sminken. Der er liksom ikke noe mellom.

Jeg sminker meg så jeg kompenserer kanskje noe her. Med å se trist ut mener jeg. Tror ingen vil sette den merkelappen på meg nei. :?:

Men kroppen!! Fy søren som jeg ser ut uten klær. Med riktige klær og høye hæler er det ingen som aner hva som er under. Brøddeigmage og Rembrandtfolder på ryggen (har skrevet det før). Det er ikke til å holde ut. Jeg har vært forfengelig og trimmet i alle år, født bare 1 barn så jeg skylder denne forandringen på hypothyreosen ja :evil:

Men så er det dette da med at det nok er et luksusproblem egentlig. Vet jo det når jeg reflekterer. Det er jo bare å se Dagsrevyen så vet man jo at man har det rimelig bra uansett da. Men det trøster liksom ikke.

Baremei - har du det ikke bra med Armour??

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Yvette

Baremei - har du det ikke bra med Armour??

---

Brukte Levaxin i 3 år, etter 10 års tid uten diagnose (=toksisk knutestruma med høyst varierende form, fra hypo til hyper uten forvarsel). Ble bedre men aldri bra.

Fikk så prøve Armour, og derfra gikk det bare en vei - rett til værs! Knallform, begynte å jobbe igjen etter svangerskapspermisjon, to unger, svært hus, mann, hage og ikkeno' problem. Økte dosen sakte men regelmessig, merket at jeg trenge mer, men var forsiktig. Trodde jeg. Og legen.

Så dundret jeg i kjelleren igjen, jeg burde sett det komme. I etterpåklokskapens lys økte jeg nok for fort, selv en måned var ikke nok før jeg økte med 1/4 grain. Og jeg hadde jernmangel og b12-mangel og hele suppedassen, diare opptil flere ganger daglig. Rekorden i doflying satte jeg den dagen jeg rakk å løpe på do (og knapt rakk fram i tide) hele 6 ganger før klokken 11 en formiddag. Utredet for cøliaki og slikt, men det er negativt.

Fikk TrioBe som ikke hjalp, så sprøyter, og har nå en B12 på over 900. Ingen flere sprøyter på meg på en stund, nei. :)

Så ble jeg sykemeldt, og vi begynte egentlig på nytt med doseringer og slikt. Etterhvert ble litt Levaxin lagt til, og så har ting bare måttet ta tid.

Lang tid. Nå er jeg over på medisinsk rehabilitering, og ting går bedre hele tiden, men det tar tid. Laaang tid.

Så langt er det beste at jeg for første gang på flere år har vært stabil over tid, og hjernen fungerer igjen.

Glemskheten er nærmest borte, nå er jeg bare det som kalles normalt distré, men det også blir bedre. Trøttheten er ikke like ille, og jeg har bortimot sluttet å sovne på sofaen om ettermiddagen (men har noen dager innimellom hvor jeg bare sover og sover og sover og ikke er til å vekke - Bechterews er også en faktor for trettheten).

Jeg har en del symtpomer igjen, og tåler foreløpig ikke å jobbe mer enn 60%, men lysten til mer har kommet, så jeg nærmer meg et liv igjen.

Legen og jeg er enige om at årsaken til at det tar sånn tid nok skyldes at jeg gikk ubehandlet i så mange år at det også må få lov til å ta tid for å bli bedre.

Så det så. Og Armour er nok svaret, selv om jeg kanskje kunne forsøkt å øke til stor dose Levaxin. Men det gjør jeg ikke, forskjellen spesielt på hukommelse/konsentrasjon er enorm og jeg er ikke villig til å gamble mer.

Ufatterlige historier dere har å fortelle mange av dere. Begynner å ane meg at jeg også må forsøke tååålmooodighet, men det er ikke lett. Vil gjerne ta en pille og være frisk.

Kan jeg spørre deg baremei om "bivirkninger" av så høyt B12? Og hvordan er vekta? Ønsker meg Armour bare av den grunn nesten. Slik jeg leser så har dere alle positive erfaringer med at den går nedover. Stemmer det i ditt tilfelle også? Kanskje du har skrevet om det tidligere.

Så fint at arbeidslysten er kommet tilbake da! Det er noe med å være med i det normale pulserende livet igjen. For min del ønsker jeg meg bare pensjon ettersom jeg ikke fungerer i min nåværende jobb. Men jeg sliter litt med å fylle dagene. Er singel med en sønn på 25 år i kjelleren, men han stikker bare oppom av og til. Og jeg må anstrenge meg for å være sosial. Og som oftest så gidder jeg ikke. Tar for lang tid og for mye krefter bare å stelle seg. Men jeg forsøker.

Kanskje jeg har gått for lenge med sykdommen jeg også? Så jeg håper jo at jeg på sikt kan fungere i arbeidslivet igjen, men akkurat nå orker jeg ikke tanken en gang. Ønsker å prøve Armour, men legene her skriver ikke ut denne medisinen. :cry:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Yvette

Ufatterlige historier dere har å fortelle mange av dere. Begynner å ane meg at jeg også må forsøke tååålmooodighet, men det er ikke lett. Vil gjerne ta en pille og være frisk.

---

Ja, hvem vil ikke det...

Sitat:

---

Kan jeg spørre deg baremei om "bivirkninger" av så høyt B12?

---

Ingen jeg har lagt merke til. Kviser, kanskje? Men det fikk jeg av TrioBe også, selv om verdiene ikke gikk opp. Og kanskje litt økt apetitt? Men det kan like gjerne være mer normalt stoffskifte som sørget for det.

Sitat:

---

Og hvordan er vekta? Ønsker meg Armour bare av den grunn nesten. Slik jeg leser så har dere alle positive erfaringer med at den går nedover. Stemmer det i ditt tilfelle også? Kanskje du har skrevet om det tidligere.

---

Vekta, ja... Har egentlig "alltid" hatt mine 5-6 for mye, ganske stabilt. Bortsett fra svangerskapene - da la jeg på meg 8-9 kg totalt, og gikk i praksis ned i vekt. Mens jeg ammet var jeg i storform første gangen og tynn som en strek. Andre gangen var jeg også slank, men dårligere.
Hadde jeg sluttet å snope på kvelden hadde jeg nok hatt idealvekt, så jeg må si at stoffskiftet ikke har påvirket vekten.

Jeg har også registrert at folk går ned i vekt på Armour, hos meg var det litt anderledes. De kiloene jeg har for mye havnet ganske kjapt rundt midjen, og har blitt der. Og blitt et par ekstra... Akkurat det skjønner jeg ikke, men jeg nærmer meg 40, så det kan være alderen rett og slett.

Sitat:

---

Så fint at arbeidslysten er kommet tilbake da! Det er noe med å være med i det normale pulserende livet igjen. For min del ønsker jeg meg bare pensjon ettersom jeg ikke fungerer i min nåværende jobb.

---

Jeg har også hatt det sånn, men har nektet å gi meg. Stahet kommer godt med, selv om det har holdt hardt noen ganger. Min "fordel" er at stoffskiftet har vært svingende, så i gode perioder har jeg orket oppsøke hjelp og stått på litt. Hadde jeg vært bare hypo tror jeg ikke jeg hadde hatt verken jobb, hjem eller familie lenger, for å være ærlig. Selv om mannen min er en utømmelig kilde av tålmodighet.

Sitat:

---

Men jeg sliter litt med å fylle dagene. Er singel med en sønn på 25 år i kjelleren, men han stikker bare oppom av og til. Og jeg må anstrenge meg for å være sosial. Og som oftest så gidder jeg ikke. Tar for lang tid og for mye krefter bare å stelle seg. Men jeg forsøker.

---

Jeg skjønner hva du mener, men må si det likevel: det er kjempeviktig at du forsøker å beholde en viss rutine uansett. Vet det er lettere sagt enn gjort, jeg har selv sittet ved kjøkkenbordet og glodd i avisen i måned etter måned mens jeg frøys på meg ...ettellerannet... mens jeg slåss med oppvasken og hybelkaninene og dusjen og tannpussen. Fikk det ikke til da, men mener uansett at man må anstrenge seg for å _forsøke_ å få til noe.

Sitat:

---

Kanskje jeg har gått for lenge med sykdommen jeg også? Så jeg håper jo at jeg på sikt kan fungere i arbeidslivet igjen, men akkurat nå orker jeg ikke tanken en gang. Ønsker å prøve Armour, men legene her skriver ikke ut denne medisinen. :cry:

---

Hvem vet.

Hvor i landet holder du til? Det kan være verdt et forsøk å sende et brev med din historie til samtlige leger i området, også private, og spørre om de er villige til å ta deg imot og snakke om Armour. Tenk på det.

Heisann.

Dere er virkelig noen fine mennesker!
Dere gir råd og forteller hvordan dere har det.
De hjelper!!

Føler det kanskje er for tili å gi opp læll da, når jeg leser de dere skriver.
Men jeg bor på en liten plass og kjenner til flere på legekontoret men itj på den måten at de hjelper meg. Vet av ei på labben å, føler liksom at jeg blir stempla hypokonder der!

Lurer på å dra til en privet klinikk i byen å se om jeg får mer hjelp der.
Men koster mer det da, men får kanskje mer hjelp der... Noen meninger på det?????

Noen som vet hvorfor det er så store forskjeller på ref. verdiene fra plass til plass?
Noen sa at på aker var det 3,6 som er verdien på TSH og her er den på 5. Det er ganske stor forskjell da.... Og no når jeg har de sånn på 2,9 så ser jeg virkelig mørkt på kor ille det må bli hvis jeg skal vent til det kommer på over 5.
Har steget 0,8 på litt over et år.. Men selv synes jeg symptomene er mye verre....
Er det muligheter får å kunne dratt til Aker å tatt prøvene der om ei stund? evt. hvordan? må vel gjennom lege der det...
Skulle vært det samme ref.verdiene i hele landet.
Synes jeg leste det her en plass at det var snakk om at de skulle komme ned i 2,6 ref. verdien på TSH. Da er jeg plutselig over igjen.....
var ei som skrev at det var tatt opp på et møte, er jo så glemsk at jeg som vanlig husker bare halv veis....

Takk til dere alle!!
Føler jeg maser på dere.... Men setter veldi pris på at dere holder ut og svarer meg... Mye spm. jeg lurer på.... :roll:

Takk :D

Betraktininger om TSH-grenser er på trykk i www.tidsskriftet.no i en artikkel i de to numrene med flere artikler om hypothyreose.

Artikkelen er om HUNT-undersøkelsen.
Etter den så senket Aker sin referansegrense til 3,6.

Overalt i landet kan man få sendt blodprøver til Hormonlabben på Aker, det gjøres daglig.
Husk at det er lurt av legen å skrive en problemstilling. Det er en lege som kommenterer prøven på Aker. Da må man ha en problemstilling. Hvis det er en TSH på 3,5 og det ikke står i problemstillingen at pasintene er veldig dårlig, så får man bare svar at man skal ta mere prøøver senere.

Man kan holde seg oppe natta før prøver for å få høy TSH...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nala 30

Heisann.

Dere er virkelig noen fine mennesker!
Dere gir råd og forteller hvordan dere har det.
De hjelper!!

Føler det kanskje er for tili å gi opp læll da, når jeg leser de dere skriver.
Men jeg bor på en liten plass og kjenner til flere på legekontoret men itj på den måten at de hjelper meg. Vet av ei på labben å, føler liksom at jeg blir stempla hypokonder der!

Lurer på å dra til en privet klinikk i byen å se om jeg får mer hjelp der.
Men koster mer det da, men får kanskje mer hjelp der... Noen meninger på det?????

Noen som vet hvorfor det er så store forskjeller på ref. verdiene fra plass til plass?
Noen sa at på aker var det 3,6 som er verdien på TSH og her er den på 5. Det er ganske stor forskjell da.... Og no når jeg har de sånn på 2,9 så ser jeg virkelig mørkt på kor ille det må bli hvis jeg skal vent til det kommer på over 5.
Har steget 0,8 på litt over et år.. Men selv synes jeg symptomene er mye verre....
Er det muligheter får å kunne dratt til Aker å tatt prøvene der om ei stund? evt. hvordan? må vel gjennom lege der det...
Skulle vært det samme ref.verdiene i hele landet.
Synes jeg leste det her en plass at det var snakk om at de skulle komme ned i 2,6 ref. verdien på TSH. Da er jeg plutselig over igjen.....
var ei som skrev at det var tatt opp på et møte, er jo så glemsk at jeg som vanlig husker bare halv veis....

Takk til dere alle!!
Føler jeg maser på dere.... Men setter veldi pris på at dere holder ut og svarer meg... Mye spm. jeg lurer på.... :roll:

Takk :D

---

Det er helt håpløst det du skriver om de forskjellige laboratorienes referanseområder. Jeg kjenner en på jobben, som stanger hodet i den samme veggen. Hun har TSH på 3,5, FT4 på 13,4, og det laboratoriet som hennes lege bruker har de samme referanseområdene som din lege. Jeg blir så forbanna! :evil: :evil: :evil:

Det nr. av Tidskrift for Den Norske Legeforening som Nora viser til, er nr 10/2002. http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/p...SEKS_ID=525702

Tar vi utgangspunkt i denne definisjonen, selv om vi ikke kjenner til familieforekomst av thyreoideasykdommer og bare har opplysninger om påvist struma, ikke palpabel struma, vil referanseområdet for TSH basert på populasjonen i Nord-Trøndelag være 0,5 - 3,5 mIE/l

Det du synes å huske om grense på 2,6, var at amerikanske endokrinologer har diskutert å sette grensen så lavt. Du husker ikke så gæli! Men det er ikke gjort, og norske leger tar neppe hensyn til det.

Du har god grunn til å be om anti-TPO prøve: Vår studie viser tydelig korrelasjon mellom thyreoideafunksjonsforstyrrelse og positiv anti-TPO. Selv en liten økning av TSH-verdien innenfor referanseområdet fra 0,2 - 2 mIE/l til 2 - 4 mIE/l førte til en markert økning i prosentandelen av personer med positiv anti-TPO. Vanderpump og medarbeidere viste at jo høyere TSH-verdien var over 2 mIE/l, desto større var risikoen for å utvikle klinisk hypotyreose både hos anti-TPO-positive og -negative, men risikoen var størst for de anti-TPO-positive (17). Denne sammenhengen var uavhengig av alder. Trenger ikke å føle deg som en hypokonder av den grunn!

Denne linken har du kanskje fått tidligere? http://www.uib.no/isf/eyr/2002q1/009210.html

Det du skriver er jeg helt enig i Marge. Og det nytter ikke bare se på blodprøven når en skal bedømme en stoffskiftetilstand.
Hvis legen gjør det, er det kanskje lurt å sette seg ned sjøl å skrive ned de viktigste argumentene som en kan ta med neste gang.
Symptomer, morgentemperatur, vektutvikling, arvelige forhold osv.
Ta initiativ, før an i samtalen, bruk lang tid !