Haha, endelig en forklaring på merkelige symptomer!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lilje

- klarer ikke å stå for lenge (jeg setter meg heller ned på en grøftekant enn å stå for lenge)

- uleselig håndskrift (ja, jeg klarer nesten ikke å skrive ord riktig lenger, har en slags skrivedysleksi og skrifta er stygg som juling. føler meg svak i hånda)

- laktoseintoleranse (jeg har akkurat blitt testet ved en gentest - og fikk selvfølgelig svaret at jeg ikke er det - det er jo ikke laktase-genene mine det er noe galt med)

- intoleranse for andre mennesker (noen ganger blir jeg helt tullete hvis folk kommer for nær meg eller prater for mye o.l. Da må jeg rett og slett forlate rommet)

- får ikke til å spise om morgenen (jeg tvinger meg selv til å spise noe, men til og med ikke den fantastiske kindersjokoladen frister - jeg blir kvalm ved tanken på mat)

---

Helt i tråd med mine symptomer dette.
1) Klarer ikke å stå, enten fordi jeg blir trøtt, eller fordi det gjør så utrolig vondt i bena mine.
2) Tja... den har alltid vært uleselig, men har blitt værre med hypoen. Får kramper og vondt når jeg skriver for lenge (mer enn 1 minutt). Jippie for datamaskinen :-)
3) Joda, jeg reagerer kraftig på melk... og får ikke lov å drikke det heller av legen på Balder.
4) Jeg liker å være for meg selv. Det er greit å være sosial, men ofte er jeg glad for at ingen kommer på besøk, for å si det sånn :) Mange ville nok tro at jeg er ensom, og det er kanskje så. Men jeg må si at det er ensom på den gode måten :)
5) Har alltid hatt problemer med å spise om morgenen. Mange på jobb spiser lunch kl 11. Det er aaaaaaltfor tidlig for meg. Tidligst 12.30, helst en time senere... for frokost :)

Sitat:

---

Hvordan tester man sliten binyrebark da? Skal til legen om ikke så lenge så kunne jo ha spurt om prøver (får sikkert ikke lov å ta dem

---

Ja, du kan så si du, Lilje. Var nettopp til endokrinolog og det var en heller sørgelig affære. En lang tråd om den opplevelsen...

Men det er jo dette med å få målt kortisolet da, helst på ulike tidspunkt av døgnet, altså må man måle kortisolet i spytt. Veldig enkel affære (tror jeg), men veldig vanskelig å "få lov".

Si ifra hvis du finner på noe lurt for å få lov til dette da ;)

(Men en enkel blodprøve kan i noen tilfeller avdekke kortisol avvik - kanskje - selv om Nora (en av guru'ene våre) fortalte meg ei gang at man ofte ikke fikk målt rette verdier på denne måten, bla fordi en stresset for å komme seg til legen, og dermed steg kortisolet veldig. Så skal man bare ta det på blodprøve, så anbefalte hun meg dengang å forsøke å ta det rolig hele dagen før prøven og også forsøke å ikke stresse på vei til legen. Hm.. lurer på... komme 20-30 minutter før prøven og så sitte og roe seg helt ned før en gikk inn og tok den...

Haha, den forrige endokrinologen jeg var hos hadde krysset av for kortisol, men ga ingen beskjed om når prøven måtte taes osv. Dette endte med en P-kortisolverdi på 867 (det står under at referanseområde er s-kortisol som skal være 142-651 om morgenen og 50% av dette på kvelden). Og han nevnte heller ikke resultatet så ingen av oss ble vel egentlig klokere av det. Disse endokrinologene..... :?

Våknet i morges i en dam av svette. Stod opp og følte meg ganske stresset og plutselig begynte hendene å skjelve ukontrollert og pulsen raste avgårde (heldigvis gikk den verste skjelvingen over etter en stund). Jeg ble så redd! Skjelver i ben og armer, det vises ikke så godt nå lenger, men kjennes på innsiden. Skifter mellom å være glovarm og å holde på å fryse ihjel. Var på rolig trening i går, idag har jeg så vondt i lårene, armene og skuldrene at jeg nesten ikke får til noen ting.

Det viser seg at på under en måned så har TSH gått fra 2 til 0,06 og FT4 fra 19 til 24,6 og dette etter en doseøkning på 100 ug i uka i bare 2 uker. Har tidligere tatt 950 ug i uka. Jeg føler meg fryktelig overdosert. Sluttet med p-pillen for noen uker siden og synes å ha lest en plass at østrogen binder tyroksin eller noe sånt (jeg visste ikke noe om dette da jeg sluttet)? Jeg brukte å ta tyroksin og p-pillen samtidig på kvelden. Prøver å finne en logisk forklaring på at jeg er så overdosert, blir redd når ting endres så fort! Og selv om jeg er overdosert så føler jeg meg fullstendig tåkelagt og glemsk og humøret er forferdelig ustabilt.

Pga en kansellering har jeg fått time hos endokrinolog sent idag (ble henvist i forrige uke så det gikk fort) og burde vært glad for det, men føler meg så gal og skjelven nå og gruer meg fælt. Vet ikke om jeg kommer til å huske navnet mitt en gang. Han er min siste sjanse før de begynner å utrede meg for psykiatriske lidelser og slik som jeg er nå så synes jeg ikke det er rart om han tror jeg har et angstanfall. Beklager sytinga, men i dag har jeg det bare helt forferdelig.

Lilje

Hei!
det er velkjent at man må opp i dose rundt 25% når man begynner på p-piller. Det er en velkjent årsak, og det er at østrogener øker TBG som jo binder thyroxin.
Motsatt er også kjent, at man må ned i dose etter overgangsalderen eller når man slutter med P-piller.
Så du er helt normal.

Takk nora, det var godt å høre! Skal huske på å nevne dette til endoen.

Det verste som finnes er å gå til leger som ikke forstår at psykiske problemer, spesielt angst, er en stoooor del av sykdomsbildet når en sliter med hypo- eller hypertyroide problemer....

De endokrinologene jeg har vært hos, har heldigvis tatt det som en selvfølge at man sliter mentalt mens dette pågår. Det er bare "alle de andre" som ikke skjønner dette, og gjerne vil henge det på en knagg kalt depresjon eller noe lignende.

Hold ut, det årner seg..!

Hei Stølen og takk for hyggelig svar!

Har vært hos en ny endokrinolog i dag og han tok meg heldigvis seriøst!! Han sa at jeg kunne være sikker på at mine problemer IKKE var psykiske og at han skulle utrede meg skikkelig nå. Jeg er så lettet at det er like før jeg danser en macarena rundt på stuegolvet! :lol:

Håper ting årner seg for deg også! :D Har aldri blitt testet for jodmangel, men så har jeg heller ikke hatt store problemer med medisinen før nå den siste tiden. Tror verken kræsjing eller energikick er uvanlig for folk med stoffskifteproblemer, det skjer en del merkelige ting med kroppen før man blir stabil.

Heeeeeey macarena fra Lilje :wink:

Hei!

Jeg begynte med 10 Lio om dagen for ca 3 uker siden, masse problemer i starten med høy puls, pustevansker, irritabilitet og en generell følelse av å "bli gal" - dette fikk jeg en time eller to etter inntak og det varte kanskje et par timer. I det siste synes jeg det har gått bedre, har ikke merket så mye av pillen.

MEN.. igår tok jeg den og en time eller to etter havnet jeg tilfeldigvis i en krangel med min bedre/verre (kommer an på dagsformen) halvdel og jeg så RØDT! Flyr i flint og begynner å kaste ting rundt meg - jeg kan ikke huske å ha vært sånn siden tenårene. Pulsen raste avgårde og jeg var helt på styr. Etterpå sank jeg sammen og begynt å gråte, helt utslitt og skjelven i kroppen.

Jeg synes jeg funker bedre i hodet etter at jeg begynte på Lio, at humøret til tider er bedre/lettere og at jeg sover bedre om natten, men det virker som jeg ikke tåler stress - blir jo helt tullete. Spesielt like etter at jeg har tatt tabletten. Er det noen som har hatt samme problem med Lio? Er det en overgang eller er ikke denne medisinen noe for meg?

Hilsen Lilje

Du burde jo begynnt med 5µ om dagen da ........
Kanskje litt blidere da :)

Syns ellers at beskrivelsen passer best på lavt stoffskifte.
Tar du høy nok Levaxindose da ?