glemsk mrav hjernen

kjenner den følelsen ja :(
føler meg paranoid innimellom... tror alle vil mitt verste og snakker om meg bak ryggen min :( de gjør sikkert ikke det, men...

har noen erfaringer med folk som har stemplet meg og det setter spor gitt...

takler ikke å dra ut heller, til min manns store fortvilelse. jeg hater å sitte å konversere med folk. blir bare dårlig av det :( føler meg dum og teit og klarer ikke å komme på noe å si.

om jeg er så "heldig" åkomme over et emne jeg vet noe og husker noe om, så kjeder jeg folk ihjel med å snakke om dette hele tiden...får ikke stoppet liksom.

jeg er blitt forferdelig asosial av denne sykdommen, lurer på om jeg noengang klarer å få tillit til meg selv og andre igjen :(

uff.. dette er sterk lesning..

det er så utrolig at en liten dum hormonmangel kan gjøre så mye med et menneske..

hvor lenge har du vært behandlet, Lissa?

har vært behandlet siden 1999... :( hatt sykdommen siden 1997 :?

Sitat:

---

føler meg paranoid innimellom... tror alle vil mitt verste og snakker om meg bak ryggen min de gjør sikkert ikke det, men...

---

Ã… hvor jeg kjenner meg igjen her gitt.... Kjenner meg igjen i nesten alt du forteller Lissa...

Ja, det er det ikke rart at du gjør, for alt dette er helt opplagte symptomer på lavt stoffskifte.. betyr bare at dere ikke er tilstrekkelig godt nok behandlet! Hva dere skal gjøre med det, om dere skal dra til legen og slå hånda i bordet, eller om dere skal gå for tid og tålmodighet, det er det bare hver enkelt som selv må vurdere..

klem

Jeg har fått korttidshukommelse som en gullfisk og leter ofte etter de riktige ordene i samtaler... Må også sjekke og kryssjekke ting jeg gjør på jobben for å være sikker på at det er riktig... :(

Men er det noen av dere som er blitt "klumsete" - dvs. velter glass og snubler i ting og sånn?

Må jo si at dete er blitt bedre ettersom jeg bruker større doser levaxin - men ekkelt er det... :wink:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nosy

Men er det noen av dere som er blitt "klumsete" - dvs. velter glass og snubler i ting og sånn?

---

Jeg gjorde det en periode. Endte opp med Ikea-glass, de er jo billige at man tåler litt svinn. Ting bare falt ut av hendene mine, hadde ikke grep i det hele tatt.

Jernstekepannen jeg arvet fra mormor ga jeg bort, jeg hadde slett ikke krefter til å håndtere den, den veide minst ett tonn!

Nå har jeg kjøpt ny, både panne og gryte, kan løfte dem med lillefingeren. :lol:

ja jeg mister alt mulig, dytter ned ting også... :?
jeg har som regel at brusflasker ikke kan stå på gulvet, for da kunne vi like gjerne kjøpt saft ... :roll:

Les denne linken da!!!

Her er det mye morsom (galgen)humor!!!! :D Selvom man ikke har stor grunn til å juble, så klarer folk å se det komiske i situasjonen.

Mange kule mennesker her 8)

Link? Hvilken link? *kikke forvirret rundt seg*