Det er vanlig med kontroller både med diagnose og hvis du har noen i familien som har stoffskifteproblemer. Når du er stabil på medisiner bør man ta kontroll prøver en gang i halv året.
Printable View
Det er vanlig med kontroller både med diagnose og hvis du har noen i familien som har stoffskifteproblemer. Når du er stabil på medisiner bør man ta kontroll prøver en gang i halv året.
Jeg spurte legen om dette med kontroll av blodprøver. Mine har ikke akkurat vært stabile. Da sa han at det var ikke så viktig å ta blodprøver og jeg trengte ikke å gjøre det så ofte, men jeg kunne jo gjøre det hvis jeg ville hos ham eller en annen lege ( jeg er nok ikke så populær) så jeg tror jeg venter til primærlegen er tilbake fra permisjon i september jeg. Men det er jo lenge til da...
Mener du når en har vært hypo lenge eller i oppstarten når en skal finne ut den riktige dosen?
Jeg er svært treg i hue idag serru!!!! :oops: Så jeg velger å svare på begge!! I starten da jeg var hypo (mener å huske att det var på slutten av 1800-tallet engang?!?) tok jeg prøver ganske ofte, antagelig for ofte, for etter en dose-justering skal en vente i rundt 6 uker for att TSH skal stabilisere seg.
Nå som jeg har vært hypo i mange år tar jeg prøver litt opp og ned, men fra 3-6 mnd, og ellers v behov. Og behovet mitt er ikke tilstede da jeg er livredd sprøyter!!!! :roll:
Under dosejustering er det lurt å sjekke etter 6-8 uker.
Når formen er stabil bør et par ganger i året holde. En gang i året mener jeg er for lite, så snikende som dette er. Man rekker å bli ganske mye dårligere uten å skjønne det i tide, og prøve to ganger i året vil hjelpe til å forebygge fall i formen. Eller overdosering. Synes nå jeg.
Jeg følger den rutinen, og tar ellers blodprøver når jeg kjenner en forandring i formen som ikke gir seg i løpet av et par ukers tid.
Jeg er hos legen hver 3. mnd, men så har jeg også diabetes2 :( skjekker alt hver gang, men har ikke tenkt på å spørre etter resultatene før, det skal jeg nå. Legen min er flink til å ta prøver, men det tok for mange år før han tok den første prøven for hypo :roll: Har vel følt meg elendig en stund, men trodde at jeg bare var sånn og at det skulle være slik :oops: Mangler overskudd til å ta tak i mine egne problemer.
Har jobbet veldig med eldste sønn som har dysleksi og ADD (ADHD uten hyperaktiviteten), :cry:
Han fikk diagnosen først når han var 13 år :roll: har kjempet i mange år for å bli hørt :x
Men nå går det fint med han på videregående, han trives og er fornøyd :D bruker medisin mot ADD, dem hjelper :D
Litt avsporing på slutten her :oops: men håper det går greit :?:
hele tiden. Sto på jobb i dag og hadde mest lyst til å kjefte en kunde huden full fordi hun ikke skjønte hvilken vei hun skulle dra kortet. Er det mulig å ha så kort lunte!! Kjenner det sliter på forholdet til sambo også....er ikke noe gøy det her altså....dagen synteinnlegg.
Kjenner meg veldig igjen.
Er vel mer eller mindre kjent for å være mannevond :evil: - spesielt uka før menstruasjonen, da skjer det noe med meg som er så "bort i natta" at det er vanskelig å forklare (men det har hjulpet meg litt å ta Levaxin om kvelden + litt Progesteron-krem i denne perioden).
Men bortsett fra det - jeg er veldig snill på bunnen http://www.cheesebuerger.de/images/s...engel/d050.gif
bra det ikke bare er meg da, ellers ville jeg trodd jeg var iferd meg å bli gal!
Jepp, betryggende å høre at andre også har problemer på den fronten.
Men kan man gjøre noe? Trene eller noe når man har det som verst?
Går til noe gruppetrim av og til. Hun er så gøy og artig og PMS hun som driver det, at der er det helt OK å snakke om disse tingene. Men noen ganger hvis jeg har gått tur når jeg har det slik, så blir jeg faktisk mer "energisk" og ilter etterpå. Og denne "energien" kan jeg ikke bruke til noe fornuftig - går bare rundt og freser.
Oi, oi, oi ...
jeg har prøvd noe som heter BodyCombat på treningssenteret her....spark og slag og ut med all frustrasjon du har. Det hjalp veldig, men nå har jeg begynt å jobbe igjen så nå går det ikke...jobber bare kvelder....blir fryktelig sliten og da blir lunta ikke-eksisterende. Stakkars sambo får så øra flagrer titt og ofte. Er så kjipt når jeg vet han blir lei seg for det, prøver å liksom ikke si noe, men når jeg først blir sint da blir jeg jo tre ganger så sint. Er jo ikke noe bedre det. Prøvde å snakke med legen min om det, men jeg er frisk jeg så så greit var det. Har ikke mensen lenger jeg så kan ikke skylde på PMS heller!
