Noe kurer som ikke ødlegger da mer for Lavt stoffskifte?

Ja jeg må gjøre den største jobben og det er den tyngste vet at ingen kan gjøre det for meg :,( Det går jo ikke jeg må klare det selv.

Men jeg kansje må velge et liv med Anorexia da viss det ikke går ann leve bedre eller få til noe :,( For alle som vil får til noe ivertfall når kansje noe de har som mål.

Jeg har hørt på andre og det de lovet blei ikke som de lovet derfor jeg er mye deppa har ikke et bedre liv, ikke landet jeg på vekten de sa, ikke har hodet blitt bedre :,( Så hva nytta og høre da du må snu før du dør det er ikke farligt, men det føles farligt da det ikke er som de man skulle stole på eller høre på :,(

Du er ikke slem jeg trenger høre sånt og sikkert strengere også :) Men ikke for strengt da tror jeg blir redd, for er nok streng med meg selv og viss andre kjefter så tror jeg ikke det går så bra.

Stakkar, vennen, jeg skjønner at du sliter.

baremei har igjen gitt deg noen veldig fine tanker. Klarer du å ta noe av dette innover deg?

Sitat:

---

Jeg må høre på andre og prøve gjøre det de sier men da får jammen det de sier stemme også ellers hva er vits da som jeg synes nå da at det er ingen vits at jeg er narra eller lurt på en måte da

---

Hva tenker du på? Husk hva jeg har fortalt deg før, folk på dette forumet har jo ikke så god greie på anoreksi, det er jo et forum for stoffskiftet. Du bør snakke med folk i lignende situasjon for å bli møtt mest mulig riktig. Samt psykologen og legen som har som yrke å ivareta din psykiske og fysiske helse.

Jeg var ute og gikk en liten tur langs stranda i kveld. Da tenkte jeg litt på deg, Lilja. Tenkte jeg skullle spørre deg:
Du veier nå 52 kg, ikke sant? Hva skulle evt ha vært målet ditt? 50 kg? Og så da? Ville du da ha vært lykkelig? Eller ville du da ha tenkt: Bare to kilo til? Er det ikke slik anoreksi er? Når du har gått ned noe, så vil du bare gå ned litt til, så litt til, så litt til? Helt til kroppens organer blir ødelagt og man evt. dør.

Jeg skulle ønske du kunne se dette, Lilja. Andre mennesker kan ikke fortelle deg nøyaktig hva du skal gjøre, eller hva som er riktig for deg. Men via konstruktiv samtale kan man være med på å lede deg inn på riktig vei. Og akkurat nå, så er det vel du som narrer og lurer deg selv mest.

Jeg tror ikke det er mulig for deg å bli lykkelig så lenge du tenker så mye på kiloene. Men hvordan du skal innse dette, vet jeg ikke. Og jeg vet slett ikke hvordan du skal forstå dette uten å føle deg lurt. Kanskje du inntil videre må stole på at andre har mest rett akkurat nå - du vet jo selv inderlig godt hvordan det går med ubehandlet anoreksi - så vil du kanskje forstå det når du har vært "frisk" en stund.

Men hvorfor du skulle føle deg lurt eller narret, vet jeg ikke. Ingen kan jo love deg å bli evig slank, pen, lykkelig, frisk eller noe som helst. Og bare det i seg selv, er jo egentlig tragisk, det vet jeg. Men verden er nå slik, du er i verden for en stund, og du kan ha en del innflytelse på om du skal ha mange gode dager eller mange dårlige. I alle fall hvis problemet ligger i hvordan man tenker om saker og ting.

Uff, vet ikke om jeg gjør meg forstått. Vet jammen ikke om jeg forstår så mye selv heller, jeg. :shock:

Men du fortsetter:

Sitat:

---

SNUFS må dø snart viss ikke det kan gå Liljas vei vil jeg ha en hvit lilje på min grav og dø av skam

---

Dette gjør meg da livredd. Tenk om du gjør noe med deg selv. Vi har jo forsøkt å gi deg råd og tips og veiledning. Men når du skriver over at du føler deg lurt og narret, mener du da oss? Skal vi måtte sitte igjen med en grusom dårlig samvittighet fordi vi sa noe til deg som kanskje ikke passet så godt eller noe?

Uff, Lilja. Det er nettopp derfor jeg har bedt deg så intrengende om å snakke med folk på forum for anoreksi og psykologen. Vi er ikke kvalifiserte. Ikke kvalifiserte til annet enn å bry seg om deg, og med alle de tilbakemeldingene du får, så tror jeg nok at du skjønner at mange bryr seg om deg her.

Men legg aldri makt hos andre til at du vil ønske å ta ditt eget liv. Ikke la noen få lov til å få så stor betydning for deg. Du er et selvstendig individ. Du er ikke avhengig av andres meninger for å opprettholde livet. Men du er syk - to kompliserte sykdommer, og dem trenger du hjelp for. Men legg heller ikke all makt over deg hos legene. For de gjør også feil. Hvis noe blir feil med en lege, så bytter du. Men du må være litt tålmodig også, ting tar litt tid.

Lykke til videre!

PS Ser at dere har lagt inn noen innlegg mens jeg holder på her, så det blir kanskje litt "rot". ;)

Takker for alt dere har skrevet og må kansje ta meg samme og være som jeg er selv om jeg får være trist resten av livet. Nei dere er ikke de som narrer nei nei.

Det er den forrige Psykologen jeg føler meg narret av at jeg hørte på han sa det var trygt, passe på at du blir på 45 kg men blei ikke så mye pass på den vekta gitt. Jeg veide meg 51,7 nå på Lørdag men er vell 52 man runder det av til da. Jeg har som mål 50 da jeg vet jeg kommer ikke ned til 45 kg så om jeg blir lykkeligere jeg tror ikke det :,( Men blir ikke lykkelig her jeg er nå eller om jeg går høyre opp.

Jo Anorexia er som du sier bare ned til det og det og så blir det værre og man er ute av kontroll, jeg startet da jeg veide 49 kg, da hadde jeg blitt gravid og la på meg og tok abort og begynte med P piller en stund og holdt meg på 49 kg men jeg ville ikke hete fin assa min samboer sa hele tiden så fin du er , men hva hjelper det da jeg uff likte meg bedre som 45 kg en finere kropp og da blei det mitt mål ned ditt skulle jeg men så kom det ut av kontroll det blei 40 så 38 så 35 ja det var det minste og hvordan jeg klarte og snu uff ja det var for at jeg stolte på Psykologen som sa det er trygt men gud hvor hard den veien var og gå og nedturer av og til værre blei det og bedre og værre og bedre og for bedre nå som jeg kaller det for frisk for at jeg veier 52 kg og har veid også 53 kg så jeg føler hjeeeeeeelp når skal den stanse liksom derfor jeg ikke tør helt slippe taket for er redd redd nå :,(


Jeg har sagt til Psykolog det jeg sier her inne så hun vet, men som jeg har sagt til henne så klarer ikke jeg ta mitt liv og er kansje noe jeg sier for at jeg er lei mitt liv på en måte at jeg er sliten og sier det bare jeg vil dø slippe ha det som jeg lever. Så hun har tilbudt meg tvangsinnleggelse men jeg vil ikke det for jeg foklarte meg sånn at hun stoler på meg :) Og det er bra :)

Jeg snakker med andre med sykdommen men vet ikke om jeg er på rett forum for vet at det jeg lurer på kan man ikke prate om der så mye men jeg burde fordufte herfra også jeg skammer meg for at jeg er her og skal forsvinne herfra for jeg vil ikke at noen her skal tror de narrer meg eller noe det vet jeg dere ikke gjør. Dere har vært for hyggelige mot meg og ennå dere ikke kan så mye om sykdommen har dere vært til hjelp.

Jeg får trekke meg unne og tenke på alt dere har sagt og ta meg selv i nakken og prøve ikke være så redd men er ikke lett med denne sykdomme la vær og være redd og stole på seg selv det er ikke så lurt men det er det man tror på og så er det het feil :,(

Nei Stina eller andre dere skal da ikke være redd for meg eller tro at det er deres ansvar da dere sier noe og tror det er galt nei ikke vær det slapp av :)

Så nå skammer jeg meg og tør ikke komme her mer vondt i magen nå Unnskyld for meg. Takker for all hjelpen dere er koslige mennesker og fine flotte som hjelper til her inne jeg og mange andre setter stor pris på det :) Lilja takker for alt :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Stina

Men du fortsetter:

Sitat:

---

SNUFS må dø snart viss ikke det kan gå Liljas vei vil jeg ha en hvit lilje på min grav og dø av skam

---

Dette gjør meg da livredd. Tenk om du gjør noe med deg selv. Vi har jo forsøkt å gi deg råd og tips og veiledning. Men når du skriver over at du føler deg lurt og narret, mener du da oss? Skal vi måtte sitte igjen med en grusom dårlig samvittighet fordi vi sa noe til deg som kanskje ikke passet så godt eller noe?

---

Nei bevare meg vel da Stina! Du kan da ikke mene at noen skal sitte igjen med dårlig samvittighet for andres handlinger! Lilja, som oss andre her inne har fått masse gode råd og tilbakemeldinger. Ikke sikkert det alltid var de smarteste vi tok til oss og gjorde noe med, men herre min hatt da altså! :shock: Det er jo ingen som skal stilles til ansvar for hva vi gjør med råd fra et forum?? Da blir jo mye av betydningen av det å ha et slikt forum borte? Vil nå jeg hevde da.

Tør snart ikke åpne kjeften jeg da lenger. Så mye sprøtt som jeg har lempa inn her. Nei - visse kjøreregler må vi ha, og mange av disse er vel nedskrevet i Forumets...(hva heter det nå..?)...la gå. Kaller det Forumets kjøreregler. Og ALLE :wink: skjønner hva jeg babler om? Hehe:=) Jeg mener det som vi godkjente når vi registrerte oss. Gru så frustrert jeg blir over manglende ordforråd! :evil:

Gå og legg deg Stina og vær litt snill mot deg selv og ikke bare mot andre! Og det mener jeg! Basta! Ta en runde med denne manisk-depressive katten din først. Han synes å kunne trenge det. :wink:

Sitat:

---

hun stoler på meg :) Og det er bra :)

---

Hun stoler på deg. Gjenta det. Hun stoler på meg. Hun gjør ikke det for moro skyld - hun GJØR det! Vis deg tilliten verdig.

Sitat:

---

jeg burde fordufte herfra også jeg skammer meg for at jeg er her og skal forsvinne herfra for jeg vil ikke at noen her skal tror de narrer meg eller noe det vet jeg dere ikke gjør.

---

Det er nå du skal holde ut og bli. Hadde du hatt grunn til å skamme deg hadde ingen giddet å brukt tid på å svare deg.
Mange har brukt mye av sin tid på deg, og det skal du ta som et kompliment.

Sitat:

---

Så nå skammer jeg meg og tør ikke komme her mer vondt i magen nå Unnskyld for meg. Takker for all hjelpen dere er koslige mennesker og fine flotte som hjelper til her inne jeg og mange andre setter stor pris på det :) Lilja takker for alt :)

---

Du, nå må jeg få lov til å si du er på viddene. Hvorfor stikker du av? Noen mennesker er bare sånn - de hjelper gjerne hvis de kan. Og akkurat nå er du en av mange her som får hjelp. Mange av oss har vært her lenge og alle har i en eller annen form fått hjelp, noen mye og noen lite, noen mer nyttig hjelp enn andre. Akkurat nå er det deg - neste gang er det meg.

Jeg skjønner ikke hvorfor du plutselig skammer deg sånn og trekker deg unna - kan du forklare det? Jeg har et par teorier, men det skulle vært interessant å høre det fra deg.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lilja

Så nå skammer jeg meg og tør ikke komme her mer vondt i magen nå Unnskyld for meg. Takker for all hjelpen dere er koslige mennesker og fine flotte som hjelper til her inne jeg og mange andre setter stor pris på det :) Lilja takker for alt :)

---

Neida Lilja. Du trenger ikke å stikke av og du har ingenting å skamme deg over. Du er som du. Og nå siterer jeg n`Finn for dette husker jeg han skreiv og jeg syntes det var bra. "Du skal være den du er, og IKKE den du burde være". Så ta det med ro kjære deg. Du får lov til å være den du ER her i forumet - og ikke den du BURDE være. Vær deg selv og ikke stikk av er du snill. :wink:

Alle er like verdifulle her inne, og du har jo lært oss mye om hvordan det er ha det slik som deg. Dette er jo berikende for oss. Vi lærer ikke bare om deg, men det gjør noe med oss slik at vi lærer litt om oss selv også. Og det trenger vi. Så vi trenger deg også Lilja. Dette må du tro på da. Du ER verdifull. Jeg gjentar visst meg selv.

Derfor jeg trekker meg er for at jeg vil da ikke plage folk med det som jeg sliter med da jeg er på viddene som du sier er vell det jeg er da på vidda et sted :)

Jeg trekker meg for at viss folk tror at de har et ansvar for meg og skal bekymre seg over meg, den vil ikke jeg ha på meg at jeg gjør noen sånt for det er jo vondt at et anneet menneske skal bekymre seg for meg som de ikke kjenner en gang uff :,(

Er jeg feig så er jeg feig. Men setter stor pris på at jeg får være her og men skjønner ikke hvorfor da jeg bare bla bla bla om noe som mange ikke vet nok om en rar sykdom. Men dere kan mye om Lavt stoffskifte som jeg sliter med også og det er jeg veldig glad for at dere får meg til og forstå den bedre :) Men vil ikke være feig da he he :) Så jeg LILJA er ikke feig :)

Jeg holder ut er ikke svak :) Så jeg kan kjempe på jeg selv om er staere enn et Esel :)

Ja jeg er viser meg tilliten verdig da Psykolgen min sier hun stoler på meg. Men kjenner henne ikke så godt ennå har ikke kommet helt igang med min behandling der og da tar det litt tid at jeg stoler på henne. Men så klart vil jeg det hun vil meg bare godt og det må jeg tro. Selv om jeg føler noe annet så er en følelse en følelse.


GODNATTA

Lilja, det kan nok virke som om den forrige psykologen din ikke hadde særlig god greie på anoreksi, jeg tror han har rådet deg dumt.

Jeg synes absolutt ikke du skal forsvinne herfra. Men jeg mener kanskje at det ikke er alle ting vi burde snakke med deg om, så som vekt - da de sier i noen forum at det kan ha ugunstig virkning på folk med anoreksi. Det oppmuntrer vel til det å være for opptatt av vekta. Og siden vi ikke kan noe særlig om denne lidelsen, så er det veldig lett for oss å si noe feil.

Og ja, Lilja, jeg er redd for deg. På det du sier, så forstår jeg at du sliter hardt. Og jeg er også redd for å gjøre vondt verre pga uforstand. Men jeg synes ikke du skal skamme deg og trekke deg tilbake. Tvert i mot synes jeg du skal være stolt over å ha kommet så langt som du har. Du er flink til å sette ord på tingene, og du skjønner nok at den er litt gal fatt med anoreksien siden du snakker såpass mye om det, og du har fortalt mange ting til psykologen i dag.

Følg nå opp dette med psykologen og alt vi har snakket om mht dette på din neste time. Hvis det er vanskelig å holde ut, og du trenger noen å snakke med raskt, så kan du f.eks. ringe til:
- Mental helse – Tlf 810 30 030 – døgnåpent
- Angstringen – Tlf 22 22 35 30
De vil nok lytte til det du har å si.

Kjære Yvette, jeg vet alt det, jeg er bare redd for å si noe galt, akkurat som jeg er redd for å ikke si noe i det hele tatt. Noen ganger er jo folk veldig fortvilet.

Jada, skal nok legge meg :wink: Vet ikke hvilken do katten har falt i - kanskje ikke den eneste i huset som er mansik-depressiv?

Og du ordforrådet - kjenner meg så godt igjen, kan formentlig se røyken din hele veien hit, jeg.

Lilja, ser du skriver her til slutt:

Sitat:

---

Jeg trekker meg for at viss folk tror at de har et ansvar for meg og skal bekymre seg over meg, den vil ikke jeg ha på meg at jeg gjør noen sånt for det er jo vondt at et anneet menneske skal bekymre seg for meg som de ikke kjenner en gang uff

---

Jeg regner med at du mener meg her, selv om jeg ikke tror at jeg har ansvaret for deg. Bekymre meg, gjør jeg nok likevel, det gjør jeg alltid når jeg hører om noen som ikke har det bra. Men da er det bedre om jeg lar være å svare deg en stund. Det er viktig at du har denne kontakten, tror jeg.

STÃ… PÃ… :!:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lilja

Derfor jeg trekker meg er for at jeg vil da ikke plage folk med det som jeg sliter med da jeg er på viddene som du sier er vell det jeg er da på vidda et sted :)

---

Nå minner du om sønnen min. :lol:

Vi snakket om da han gikk i barnehagen heromdagen. Jeg stresset og kavet for alltid å hente så tidlig som mulig, og som regel ble han hentet mellom to og fire. Sånn ca. En eneste gang i hele hans barnehagekarriere kom jeg for sent.

Gjett hva han husker? "Jeg ble alltid hentet sist, jeg". Og det sier litt om hans hode og hvordan det virker, og vi jobber stadig med saken, men poenget mitt var at med utsagnet over har du bare plukket opp "på viddene". Ikke sammenhengen det ble sagt i.

Les en gang til - og se at meningen er den motsatte av hva du tror. Du er på vidda fordi du tror du må trekke deg tilbake. Det synes ikke jeg. See?

Hei Stina

Du skal ikke være redd for meg vettu :) Det går bra :) Så ikke vær redd :) Takker for mange fine svar du har gitt meg og er ikke noe du har sagt eller andre som er galt for meg , jeg trenger og høre sånt som dere sier for dere er friske. Det blir ikke det samme og prate med en som har Anorexia for den tror jo bare på seg selv og mener noe helt annet en friske.

Derfor godt og prate med friske mennesker som ikke strever med en SF som du spurte hva var en gang det er bare en forkortelse på Spiseforstyrrelse.

Hei Baremei

Ja noen ganger så føler jeg meg som en unge he he så kansje derfor jeg minner meg om din sønn :) Takker for svar :)