Noe godt er på gang :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Eirin

Ferie hjerte1 hjerte1 Jeg har hatt ferie hjerte1 hjerte1 hjerte1

Jeg er så glad, så sliten og jeg er så takknemlig.

Litt av alt: ferjetur i sol, timer i bil med kjærligheten, nye inntrykk på netthinnen, små røde torp, grønt, kuer, sauer, blå himmel med spredte sommerskyer, tisse på huk i skogen, lunsj i trädgården på et mysigt ställe. Overnatting i "prinsesseseng" på et slott nord for Stockholm. Pynte seg, gourmet (en mat-elskers drøm :)), rødt i glasset, nye mennesker, lun musikk, smil, hånd-i-hånd ned til bryggen, kyss og kjærlighet hjerte1. Mitt livs beste frokost hjerte1

Stockholm: Sol, shopping, gatemusikk, mennesker, liv, arkitektur, broer, gamla-stan, kirker, slott, hånd-i-hånd hele tiden, trygt, nytt, annerledes, varm sjel, uforskende, undrende, glad, lunsj i solen, oss i bilen på leting, kartlesing, gater på kryss og tvers, brygge, båter, grøna lund, dans, ála Carte, champagne, Djurgården, Ulla Winbladh, mer rødt i glasset, 16 timer i døgnet i farta, slitne ben på stilletter, slitne ben uten stiletter, brygge, dingle med bena, myse mot solen, båter, uterestauranter, Djurgårdsbrunn, kveldstur på Djurgården, solnedgang, sove borte, sove godt, utmattet av naturlige årsaker, deilige frokoster :)

Drømmer oppfyllt - nå varme minner hjerte1

---

Så fint å høre Eirin! Min tanke når jeg leser det du skriver er at du forteller om et helt alminnelig, normalt menneske. Og det er vel det som er drømmen for oss alle, ikke noe spesielt, bare et helt normalt livhjerte1

Det er så godt å høre at du har kommet så langt!

Jeg blir veldig glad av å lese dette vink11

Takk Vigdis for dine ord hjerte1

Det er nettopp det normale, det vidunderlige normale vi snakker om :) Det som har vært uoppnåelig i mitt liv så altfor lang tid. Det jeg har savnet i så mange, mange år. Det jeg har grått så mange tårer over ikke har vært der og umulig å nå. Det jeg så mange ganger har trodd aldri ville komme tilbake. Det jeg har savnet så inderlig. Det jeg har mistet troen på gang på gang, men aldri håpet om. Takk for at du forstår...

Jeg er så glad for alt som vender tilbake til normalt. Jeg er så glad at jeg føler meg helt skrullete til tider :lol: Og det er så deilig å dele dette med de jeg vet forstår, dere her inne hjerte1 Alt godt til dere hjerte1

Jeg forstår veldig godt, jeg er der selv og fryder meg som en unge over å ha energi og endelig orke det andre orker. Å ha en arbeidsdag, og tenke "Hva skal jeg gjøre nå" når den er slutt, i stedet for å vite at det er sengen eller sofaen som er stedet en stund fremover. Nyte å orke å gå på fest i stedet for å takke nei. Kjenne at kroppen tåler litt alkohol, litt kaffe, litt te, ikke føle meg så sær (litt sær, fortsatt uten melk og gluten!). Men gleden over at energien er der, den er deilig! Og det er bare det alle som er friske tar for gitt vi gleder oss over! hjerte1

Så godt å lese Vigdis at du også nyter gode dager og fryder deg over det :) Jeg fikk med meg at du har slitt litt noen dager nå og krysser fingre for at det snur snart. Som du skriver er ikke veien vi går uten humper, dumper, hull og skråninger. Det viktige er å glede seg over gode dager når de faktisk er der. hjerte1. God bedring!

Hei Eirin, det kjennes ut som om det er i ferd med å snu alleredehjerte1
Hormoner er interessante saker, vi bør bli venner med dem som holder oss oppe og i full aktivitet :D

Godt å lese Vigdis hjerte1

Her har det vært ufrivillig "hvile" i tre dager pga nakke/rygg. I dag er bedring å spore etter mye vondt, uffing og akking. Takk og lov for det som fort går over. Nå driver jeg og planlegger enda en ferietur som jeg håper å finne overskudd til i august :shock:

Ingenting går som en lek om dagene, men med litt "selvdytt" i ryggen så er i hvertfall ting gjennomførbart. Jeg nyter i det store og hele sommeren som er her med turer ut, middager på brygga, litt rødvin, gode desserter, dinglende ben på bryggekanten, sosialisering, hånd-i-hånd med kjærligheten, sol i ansiktet når den er fremme osvosv.

Jeg våger litt mer enn å drømme og har derfor skaffet meg pass til reisen og speilreflekskamera som jeg håper å fylle med opplevelser som igjen gir minner. Jeg gleder meg over at jeg går fra å bare drømme til våge tro på/handle, men samtidig skremmer det meg litt. Jeg er så inderlig redd for å snuble igjen. Jeg har snubla så mange ganger og erfaringene av dette sitter dessverre godt i ryggmargen. Det legger derfor noen ganger en demper på selve opplevelsen av å tørre/våge. Andre ganger tar jeg meg selv i å bare smile bredt når jeg litt fatter omfanget av de endringene som foregår i meg, både fysisk og psykisk vink11. Så må jeg bare tåle den lille tvilen, redselen og tankene som er preget av min "lange sykehistorie". Jeg kan jo både smile og være litt redd samtidig, sant? hjerte1

takk for herlige tanker!!
Jeg kjenner meg SÅÅÅ GODT igjen i dine tanker om dette..;frykten for å snuble igjen, og samtidig behovet for å tillate seg selv å glede seg til gode ting som kommer, selvom man ikke er "100 prosent sikker" på at man orker/har overskudd til å nyte når tida kommer for det man har planlagt...en veldig vanskelig linekunst..Men bare den som øver seg blir mester i kunsten...Og jeg velger som deg; jeg velger å glede meg, selvom frykten ligger på lur samtidig...

Heier på deg!

Og ønsker nyyydelig sommer...
Klem fra esmeralda..hjerte1

Og jeg heier på deg Esmeralda :) Takk for dine ord, varmer hjerte1

God sommer og sommerklem på deg vink11

Oppdatering:


Det humper og går. Med andre ord langt bedre enn stillestående eller det verste sengeliggende. Jeg er glad og jeg er fornøyd hjerte1


Den mulige ferien nærmer seg med stormskritt og det fyller meg med ett virvar av følelser. Mest positive, men det kommer snikende noen alá "hva skal spenne ben på meg denne gangen" av og til. Jeg sparker de unna så godt jeg kan og erstatter de med, det blir som det blir. Det gjør det alltid, den ene eller andre veien og noen ganger midtimellomdet vink11