Sitat:
Opprinnelig skrevet av
knokkel
Viktigste er at du får tatt blodprøver og får medisin snarest mulig! MEN jeg tror likevel at du kommer til å trenge legen din fremover. (Jeg pleier å tenke at legen er et nødvendig ondeikkemig1) Ikke minst i forhold til NAV. Jeg er litt bekymra for økonomien din skjønner du. Slik jeg har forstått det er du på dagpenger, men for syk til å jobbe. Som du vet kan det ta lang tid å finne riktig dose, og tiden går fort. Før eller senere vil det ta slutt med dagpenger. Jeg er ikke noen ekspert på dette her, (Såvidt jeg greier å orientere meg i jungelen for min egen del) men du burde komme over på noe annet. Jeg lurer på om avklaringspenger er det rette (?). Det du trenger nå er tid og fred til å lage en plan for framtiden. Og jeg synes du skulle få sjansen til å fullføre v.g. og ta en utdannelse, for det ER ikke din skyld at du ble tvunget til å slutte pga sykdommen. Dette kan legen din være med på å bekrefte overfor NAV. Slik at du ikke blir gående på dagpenger, for det blir urettferdig for deg nemlig. Ikke legg skjul på hvor vanskelig du har det overfor legen, si det som det er..... Tut han ørene full! Det er hans plikt å hjelpe deg! smilja1
Ja, økonomien min er absolutt ett stort problem for meg, å det bruker mye energi av meg bare å tenke på det og plage meg over det! Høres rart ut, å jeg synes det er litt flaut å si det, men jeg blir faktisk sliten av å tenke på det. Hvorfor? nei, det vet jeg ikke! men er vel fordi bekymringene er der hele tiden i forhold til om jeg greier å klare meg hver mnd, og tanken av at jeg aldri har muligheten til å gjøre noe gøy! de siste mnd har jeg klart å komme rundt, og tilogmed hatt mat i kjøleskapet, det er fordi jeg har hatt litt "flaks", ene mnd fikk jeg tilbake penger jeg hadde lånt bort for over ett år siden, noen ganger har pappa rydda i skapene sine å jeg har fått den maten han hadde tenkt til å kaste (tørrvarer og frysevarer), denne mnd hadde jeg bursdag.. Jeg har hele tiden klart meg, selv om jeg synes det er nedverdigende å spise "restemat". Dette er ikke akkurat noe jeg forteller med stolthet, men det er en realitet, å det gjør mye med dagsformen min! Det ødelegger også en del av mitt sosiale liv, for ofte når vi skal finne på noe så er det penger inne i bildet! Selv om mine nærmeste vet jeg ikke har så mange penger å rutte med, så blir det alltid en kaffelatte her, og en liten matbit der. Selv om det ikke koster så mye for andre, så er en kaffelatte ett helt brød og en boks leverpostei for meg. Jeg velger heller å komme med en hvit løgn å drar hjem fremfor å bruke de stakkarslige 35kronene å bli der med mine venner, uansett hvor mye det frister! De tenker nok at når jeg sier jeg er blakk, så betyr det at det ikke er noe vits å ta meg med på shopping, men jeg vil ikke si til dem at en kopp kaffe også er for mye for meg å spandere på meg selv. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg gått ferdig skolen og passet på å hatt litt økonomisk trygghet før jeg flyttet hjemmefra å sto på mine egne bein (nei, det var ikke frivillig). Selv om jeg vet at dette er noe jeg kunne fikset opp i for lengs ved å gå til nav, så har jeg ikke hatt lyst. Både fordi jeg vet det blir en kamp å komme igjennom, fordi jeg ikke har/har hatt noen "unnskyldning" til å ikke komme meg ut i jobb, og fordi jeg føler at jeg snylter. Jeg har aldri sett ned på noen som har fått nav-hjelp, selv når jeg jobba, men jeg ser ned på meg selv siden jeg vet jeg må. Jeg tror kanskje jeg kan være litt streng mot meg selv til tider. gok1
Men, da jeg la meg nedpå litt nå så lå jeg å tenkte litt.. Jeg har strengt talt en del skyld i min latskap.. Nei, nå fisker ikke jeg etter "det-er-ikke-din-feil-meldinger", men hvis jeg bare tar meg selv litt i øra å kommer meg opp av sofaen og ut døra, så er det bare deilig! Jeg kan godt gjøre masse fornuftig på en dag jeg, selv om jeg følte at jeg ikke orka FØR jeg kom meg ut! Jeg tror ikke jeg alltid er så sliten som jeg selv tror, men heller tiltaksløs. Jeg hadde før en stor vennekrets rundt meg, men jeg har klart å presse meg ut av den fordi jeg har vært redd for at jeg skal bli sliten og vil hjem! Hvis jeg vet det sitter en gjeng i parken, så kan jeg uten problem gå bort, for da vet jeg at jeg til enhver tid kan dra hjem. Hvis jeg skal finne på noe med kun en venninne eller kamerat, så er jeg rett og slett redd for at jeg blir sliten å vil hjem, å da ødelegger jeg for han/hun jeg er sammen med, å da vet jeg også at sjansen for at h*n spør om vi begge to skal dra hjem til meg, når jeg aller helst vil være alene eller gå å legge meg. selv om det er midt på dagen! Eller så er jeg redd jeg skal bli sliten å vil hjem, men vet jeg har lang vei og gå, eller at jeg må stå lenge å vente på bussen.. Skikkelig teit egentlig, for når jeg er med venner så blir jeg ikke ofte sliten før jeg kommer hjem, for da har jeg det gøy og tenker på noe annet. Når jeg tilbringer dagene på sofaen i pysjen, uten å gjøre noe som helst så blir dagene ødelagte, å man blir sliten av å slappe av synes jeg! Så jeg må ta meg litt selv i nakkeskinnet å ikke hele tiden skylde på stoffskiftet!
Jaggu klarte jeg ikke å lire av meg masse klaging i dag også! Jeg tror egentlig jeg skulle funnet meg ett annet forum jeg.. Ett klageforum! :P men dette er jo min store sorte dagbok, å det er faktisk litt godt å rape ut møkka xx8
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
n`Finn
Tok nettopp et søk, og man kan finne at nikotin både øker og senker stoffskiftet.
http://webcache.googleusercontent.co...g_sv%7Clang_no
http://webcache.googleusercontent.co...g_sv%7Clang_no
http://webcache.googleusercontent.co...g_sv%7Clang_no
Og da er det mest logisk å tenke seg at TSH øker.
Flere steder nevnes at kapilærene blir tynnere og dermed ikke kan frakte så mye næring til cellene - noe som jo vil medvirke til en lavere energiomsetning.
Finner ikke de studiene jeg en gang så.....
Men meningsdannende for mitt syn blir vektutviklingen og at den økte vekt legger seg der den gjør ved høy cortisol, når man slutter å røke.
Noe som indikerer at det har oppstått en viss over produksjon fordi det er blitt færre stoffskiftehormoner.
Selv om dette nok er forbigående, vil det være en rettesnor for hva som skjer/har skjedd.
Supert! Tusen takk :D Men da er det vel det smarteste å ikke røyke noe særlig først! hvis jeg ikke røyker på morgenen før jeg drar å tar blodprøva, så bør vel det holde! Er jo bedre å være på den sikre siden! Tusen, tusen takk n'finn :)
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Vigdis
I en slik samtale med legen er det sikkert lurt å få frem at du har vært syk, og ubehandlet lenge. Og at legen får fremført dette tydelig for NAV. Og at legen legger vekt på at dette er en SYKDOM, og at det kan ta tid før du blir bedre. Og i den tiden det tar å bli bedre, er det vikitg for ditt helbred at du får lov til å gjøre ting i kroppens tempo. Husk at i samtaler med NAV har du rett til å ha med legen om du vil det, og/eller en person du opplever kan hjelpe deg og føre din sak. En talefør god venn for eksempel. Når vi er virkelig hypo er det ofte treg tankevirksomhet og stor glemsomhet :sad:
Lykke til hjerte1
Tusen takk til deg også! Jeg tror jeg skal ta deres råd å ta en prat med legen jeg! for som jeg skrev i mitt nest siste innlegg, så tror jeg nav-hjelp kan hjelpe meg veldig mye.. Uavhengig om jeg har lyst eller ikke.. Noen ganger må man bare, å jeg vet at på sikt er nok dette den beste løsningen! jeg får høre med legen hva fornuftig han har å si :) Takktakk :)
