Trenger jeg binyremedisin?

Hei igjen!

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare meg :D

Er så nyttig å lese hva dere skriver. Dere får dradd meg litt opp av det mørke hullet jeg føler jeg befinner meg i. Det finnes håp, jeg kan bli frisk :D

Hvorfor er jeg så redd? Jeg føler at alt som har kunnet gå galt de siste årene, har gått galt. Vanskelig svangerskap, min sykdom, sønnen min sin sykdom osv. Forferdelige runder med helsevesenet, mye jeg ikke orker å tenke på uten å få lyst å kaste opp. Både meg og sønnen min har fått noen arr for å si det sånn. Også de dårlige erfaringene jeg har med Levaxin.

Jeg har rett og slett blitt katastrofetenker for tiden. Tenker at jeg nok kommer til å reagere dårlig på medisinene. Tenker worst case scenario hele tiden. Brent barn. Dere skjønner.

Også er det dette med at jeg har et fjernt håp om å få flere barn en gang i fremtiden. Etter som jeg har forstått det, kan man ikke bruke Cortef ved graviditet. Vil derfor ikke bli avhengig.

MEN, det er jo selvfølgelig dere som har rett! Binyrene mine fungerer jo ikke. Da trenger de jo behandling. Selvfølgelig. Slik som dette, er jo ikke noe liv uansett.

Det er bare så vanskelig å tenke logisk om dette. Å stole på seg selv. Blir jo hele tiden fortalt av leger at dette ikke er tilfelle. At binyrene er fine, og at jeg er "velsubstituert" ift. stoffskifte. Den eneste legen jeg har er en som holder til på andre kanten av landet, og som er ganske vanskelig å få tak i.

Dermed blir det ensomt, og lett å tenke "feil".

Har lest litt i tråden til Vigdis og Rufus. Kjempefint å lese hvordan dere har greid å bedre formen deres! Står respekt av kampen deres!

Jeg sier bare takk Gud for dette forumet her! Uten dere hadde jeg trodd på indremedisineren som sa at noen blir bare ikke bra av stoffskiftet, eller får ME.

Kan tenke meg det er mange som har gått i kjelleren etter en sånn beskjed, for ikke å snakke om de mange stakkarene som er feilplassert i psykiatrien.

Jeg forstår nå at jeg må prøve Cortef. Å ikke gjøre det vil være farligere for helsa.

Men, bør jeg gå en periode på Cortef før jeg gjør nytt Erfa-forsøk? Få binyerene mine litt stabile og mer rustet til å takle påkjenningen først? Eller bør jeg starte parallellt? Noen erfaringer?

Stor klem til dere :D

jeg startet på Erfa 90mg i to doser og avsluttet behandling med 100mcg levaxin og 20mcg liothyronin over natta. I praksis betyr dette at jeg fikk i meg 52,5mcg T4 og 13,5mcgT3. For meg ble den dosen alt for lav og jeg økte umidelbart til 135mcg Erfa. Det brukte jeg i ca 6 uker før jeg begynte på HC. Jeg så ikke noe problem med å først begynne på Erfa fordi jeg opplevde at overgangen ikke var så sterk for binyrene mine når jeg allerede hadde tatt lio i 10 år. Hvis kroppen din alt er vant til lio skal du ikke være bekymret for overgangen tror jeg. Jeg tror også binyrene tappes i styrke pga mangel på stoffskiftehormoner, så kanskje er det like greit å starte paralelt med erfa og HC.