Printable View
Tusen takk for grundig forklaring! Som jeg skrev i svaret til smgj, så spiser jeg nå veldig sjelden kornprodukter. Men det hender i selskap en sjelden gang. Og da blir jeg ofte mer hoven i beina dagen etter. Jeg har selv mistenkt en sammenheng her, så jeg skal be om nærmere utredning om dette. For selv om jeg alt spiser lavkarbo, kan det jo være en god grunn til å vite det mer sikkert.Sitat:
Opprinnelig skrevet av rexxy69
:)
Når det gjelder candida, har jeg ikke blitt utredet noe om det, men jeg kan godt tenke meg at det er en god del mer av det enn hva godt er.Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Men det jeg har lest om candida-overgroing, og behandling for det, ser ikke helt lystelig ut. Jeg spiser jo alt veldig lite sukker, og jeg har virkelig ikke lyst til å ta noen antisoppmidler systemisk for dette. De midlene er jo selv veldig tøffe for magen, har jeg hørt. Har du erfaring med det selv?
Nei heldigvis ikke - bare andrehånds. Har en venninne som har gått på en 3-måneders(?)kur. Det var hardt (å unngå alkohol, gjær i alle former, sukker - tror også hvetemel... jeg vet det ble noe vin, men det gikk greit likevel). I tillegg er hun allergisk mot melkeprotein og grønn te. Det var ikke mye hun kunne spise igjen da. Men hun ble helt fin av candidaen etter kuren (melkeallergisk og allergisk mot grønn te er hun selvfølgelig fremdeles, men det er lettere å håndtere sier hun).Sitat:
Opprinnelig skrevet av Tanina
Takk for svar, smgj! :)
Betyr det at venninnen din ikke tok noe medisin for å redusere på candidaen? Hun bare avsto fra de nevnte tingene?
Når det gjelder alkohol, så smaker det meg dårlig nå, og har gjort det det siste året, da problemene med magen virkelig blomstret opp. Så det blir veldig lite av det.
Det skulle altså la seg gjøre å få det til, men det kan jo være at det ikke er candida som er problemet, siden jeg tross alt ikke boltrer meg i noen av disse matvarene hun skulle unngå.
Statusrapport
Jeg blir liksom sliten av å prøve å finne ut av disse tingene. Overveldet av all informasjon som er her, hvor mye folk har erfart, hvor mye de har funnet ut, prøvd ut og delt. Og jeg har på en måte latt det skure en stund. Og nå føles det omtrent som om å ha kommet fram til foten av et fjell. Og fjellklatring er ikke min sterke side...
Jeg er veldig glad for at det finnes så mange ressurssterke og hjelpsomme mennesker her, men veldig lei for at det skal være nødvendig, om dere skjønner hva jeg mener.
Så er jeg litt bekymret for utviklingen av hypotyreosen min. At det er veldig mange ting som tyder på at det kommer til å gå en vei. Og jeg liker det ikke. Det kan altså bli enda tyngre å bestige fjellet.
Da jeg begynte med lavkarbo løste mange helseproblemer seg, men ikke alle.
Jeg må jobbe med dette. Fordøye det. Godta det, og så... gjøre det som trengs.
Det skal gå bra!
Mmmm... jeg tror hun tok noe medisin også, men vi snakket ikke så mye om den siden av saken . Vi var på en tur sammen med 5-6 andre og det var problemene vedrørende samkjøring av mat som ble mest diskutert.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Tanina
Hun måtte også avstå fra en mengde frukt husker jeg. På grunn av det høye fruktsukkerinnholdet.
Men det er jo ingen vits i å begynne med noe sånt uten å finne ut av om det er nødvendig først.
Håper du finner ut av det. Vet at det er vanskelig å finne ork og energi til å ta fatt i ting, men jeg håper du finner det ett eller annet sted. kram1
Takk for svar, smgj!
Ja, det med å samkjøre mat er ikke bare, bare, når man har spesielle hensyn å ta. Det vet jeg en del om.
Ellers trives jeg veldig godt med lavkarbo. :) Før det var blodsukkeret på en evig berg-og-dalbane, med alt som det førte med seg.
Håret raser av meg, for tiden, og jeg har veldig motstand mot å stå opp morgenen. Jeg skriver mye feil på tastaturet, og må stadig rette skrivefeil og rare setninger.
Det kan være greit å nevne disse tingene her, så jeg kan følge med på forandringer.
Ellers er det viktig for meg å fokusere på andre ting også. Men det virker ikke helt etter planen å overse det som ikke fungerer, så derfor er dette forumet noe jeg kommer til å lese mye i framover.
Jeg har bestilt ei bok av Thierry Hertoghe, om hormoner og kosthold, etter at jeg så noen refererte til han her. :)
Det er mye å lære!
Etter å ha gått nøyaktig 1 uke på antibiotika-dråper i dag, som øyelegen sa skulle være nok denne gangen, har nå øynene blusset opp igjen. (Jeg har altså ikke sluttet ennå). Det er særlig det ene øyelokket som er hovent og det kommer hvitt verk fram i øykroken.
Jeg har hatt besøk, og har derfor vært noe slurvete med vitaminene og mineralene mine. Fra og med i dag tar jeg igjen full pakke. (Det er i grunnen ganske mye, synes jeg.) Jeg skal lese det rexxy69 skriver om kosttilskudd. Jeg vil gjerne ha K2 og E-vitaminer av god kvalitet og uten soya i.
Har du forsøkt å skylle øynene med kamillete? Trekk kamillete ca. 5 minutter og avkjøl. Bruke et øyeskylleglass og skyll øynene så ofte du føler behov for det. Bruk teen på en bomullspad for å vaske ut vet gule fra øyekroken.Sitat:
Etter å ha gått nøyaktig 1 uke på antibiotika-dråper i dag, som øyelegen sa skulle være nok denne gangen, har nå øynene blusset opp igjen
Hadde en periode med øyebetennelser/katarr for en tid tilbake og det funket.
I motsatt fall bør du ha annen antibiotika som tar betennelsen raskere - 1 uke og blusser opp igjen er ikke rett type antibiotika.
H:-)
Tanina, jeg hade en slik øyeinfeksjon tidligere i vinter. Først gikk jeg på Kloramfenikol. Så kom jeg til øyelege og han satte meg på Cilox, han sa at den var mer bredsprektret enn Kloramfenikol.
En annen ting er at leger kan si forskjellig om hvor ofte du skal dryppe øynene. Jeg fikk en uåpnet Kloramfenikol av mannen min, og hans lege skrev "Hver 2. time første 2-3 dager, deretter hver 4-6 time". Legen min skrev hver 4. time, det blir litt forskjell. I tillegg er det viktig med vaselinsalve med samme antibiotika på natten, ellers blir det for langt opphold.
rexxy69, kamille var et godt tips! Jeg har nå min femte øyeinfeksjon siden jul, og føler meg litt oppgitt over hvor sårbare øynene er blitt etter at jeg ikke lengre produserer tårevæske.
