Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet

Jeg sluttet etter en stund med Phosphatidylserine og høye doser med sink (50-100 mg) på kvelden. Søvnproblemene kom tilbake, jeg mistenkte at kortisolet var lavt. Jeg gikk tilbake til å ta T3 på natten, sov godt igjen. Sant og si sover jeg helt vanvittig godt etterhvert. Melatonin har jeg sluttet med, det ser ut som om jeg klarer meg uten den nå.

Jeg er nå på dag 4 uten hydrokortison! xx6 Jeg som trodde at jeg måtte bruke det livet ut klarer meg nå fint uten det, det føles helt godt. Jeg har energi hele dagen og kvelden. Jeg har faktisk masse energi! Og det er bra, for hjemmet mitt ser rett og slett forfallent ut etter flere år med svært lave energinivåer. Det er bare å brette opp ermene og ta i et tak her. Jeg er en evig rotekopp, det slutter jeg nok ikke med :lol: men det er mye som må gjøres her nå. Så langsomt skal vi få dette stedet på fote, få malt huset utvendig og ta en god del turer på fyllinga med gammelt skrot. Jeg føler virkelig at jeg på nytt har fått livet i gave.

Jeg kjente også at ved å øke dagens, eller rettere sagt nattens dose med T3 fra 20 mcg til 25 mcg, så fikk jeg en skikkelig boost. Denne dosen er den viktigste, det er den som gir energi til resten av dagen. For meg er tidspunktet for å ta den rundt kl 3 på natta, for andre kan det variere. Jeg tror at det var den økningen som var vippepunket for å klare å slutte helt med hydrokortison.

Jeg har rekvisisjon med spyttprøve, men har ennå ikke tatt den. Jeg mistenker at selv om jeg nå føler meg i fin form, er nok kortisolet litt lavt fortsatt. Jeg velger å vente en stund, det kan være interessant å se hva det ligger på. Kanskje kan legen min skrive ut enda en spyttprøve jeg kan ta enda lengre frem i tid for å se hvordan det ligger an.

Jeg mistenker også at T3 kan påvirke alle de andre hormonene jeg fortsatt tar. Jeg har valgt å gå ned fra 25 til 12.5 mg DHEA. Jeg kommer til å ta litt hyppigere blodprøver nå for å følge med hva som skjer med de andre hormonene. Kanskje kan jeg etterhvert slutte med flere av steroidhormonene, ikke bare hydrokortison. Jeg kjenner til mange andre tilfeller hvor de har sluttet med andre hormoner. Når kroppen får nok T3, påvirker det hele hormonsystemet. Det er jo ganske logisk, er det ikke?

Min doseøkning med LDN opp til 3 mg gjorde meg litt forvirret. Jeg gikk ned på T3, for mye viste det seg etterhvert. Jeg er nå tilbake på 70 mcg daglig, det kjennes ut som om det er den rette dosen for meg. Jeg får se når jeg øker LDN neste gang, opp til 4.5 mg, om jeg må justere både T3 og andre hormoner etterhvert.

Jeg har sikkert sagt det før, men gjentar at jeg tror at det med nok T3, og T3 på rett tid er mulig å klare seg uten hydrokortison. Mange mennesker verden over erfarer det ved å bruker Paul Robinsons metode http://recoveringwitht3.com/ https://www.stofskifteforum.dk/forumdisplay.php?f=245

Jeg skriver dette og håper at dette kan gi håp til flere, det er en vei ut av tunnellen hjerte1

Hei vigdis
Så godt at du deler at det er arbeidslyst i enden av tunellen. Vi har alle et berettiget håp om å komme dit. Fikk en opptur som varte for kort tid. Da jeg begynte på thyroid. Så jeg bare gleder meg.Viktig med HÅP.hjerte1

Hvordan merket du at det ble bedre med kalk balansen? Eller var det bare blodprøver som viste det. Jeg forstår hvor viktig elektrolysebalansen er vann, salt osv så jeg bruker nu kalium som tilskudd. Det viste blodprøvene da jeg var på sykehus med rosen infeksjon. Tenker/viste ikke om slikt.

Du bruker enda DHEA og litt kolestrol hvilke flere steroidhormoner snakker du om, kan jeg spørre? Jeg bruker forannevnte og venter på gele av testosteron som er vanskelig for apoteket å få inn råstoff til. Leser og lærer.:roll:

Jeg har hentet alle medisnene til tarm rens til høsten så noe er stadig under "jobbing". Jeg vet jo hva alterativet er.

Fin dag og takk for informativ deling.

Fruemå hjerte1

Hormoner: jeg har altså sluttet med hydrokortison, Florinef og pregnenolone. Fortsatt bruker jeg DHEA, progesteron, østrogen og testosteron. Jeg har nylig startet med veksthormon, denne har ligget svært lavt lenge.

Du sier at du fikk en opptur da du startet med thyroid, men at det ikke er slik nå lengre. Bruk hodet, kanskje er det så logisk at du i likhet med meg er en dårlig konverterer av T4 til T3? Endelig fikk kroppen mer T3, men ikke nok? Du får en opptur, kroppen blir glad over å få det den trenger. Men den trenger muligens enda mer, og da går det nedover når den ikke får det. Det er ikke sikkert problemet ligger der, men det kan være en mulighet. Jeg vet via utenlandske forum at noen bruker T3, altså Liothyronin sammen med thyroid for å få en optimal dosering. Vi er ulike. Diskuter det med legen din. test ut. Noen annen vei enn å teste ut forskjellige løsninger tror jeg ikke finnes hjerte1

Hei
Ja vi har snakket om muligheten for dette med T3 ikke når frem. Jeg har tatt allergi test og holder meg unna slik mat. Men min virus inf. i hals står å går og jeg må bruke dobbel dose av cortef for ofte pga det. Så derfor tarm rens først nu til høsten.

Bruker også pregnenolone så jeg føler at det er mye å holde orden på. Så jeg iler langsom frem. Er utolmodig men vet at dette med hormoner er følsomt og ikke til å tulle med. Så jeg prøver å kjenne etter, skrive opp osv. Jeg må vite hva som er hva, ellers så yter jeg ikke kroppen retferdighet når den sier i fra.

Så neste steg for meg kan være T3. Spennende/slitsom og ikke minst dyrt dette her men en kan ikke regne god helse om i kr og øre. Noe blir satt til side av andre investeringer.

Har du fått testosteron gel på apotek?

Takk igjen.vink11

Hei igjen fruemå vink11

Ja, testosteron gel har jeg kjøpt på apotek. Lykke til med ferden din videre, fint at du forsøker å notere og forstå, jeg tror det er gull verd i denne prossessenhjerte1

Nedtur. Den kommer av og til. Jeg har fått en binyresleng, en liten nedtur siste tre dagene, kjent på den gamle følelsen av å være utmattet. Jeg har hatt den klassiske binyrefølelsen: gira og utmattet samtidig. Jeg har blitt anbefalt å senke CT3M dosen fra 25 mcg T3 til 10, samt flytte tidspunktet for å ta CT3M dosen frem til 1.5 time før jeg står opp. Deretter øke T3 2.5 mcg hver dag, og flytte CT3M dosen ett kvarter tilbake.Til jeg kjenner at jeg er på riktig tidspunkt og riktig dosering. Mange har erfaring for at binyrene da kommer på plass igjen. Jeg tok i min fortvilelse litt sterioder, DHEA og hydrokortison som jeg sluttet med for 14 dager siden. Det skal jeg holde meg unna, binyrene skal klare jobben nå.

Jeg har vært helt i hundre i det siste, alt har vært så fantastisk, jeg har kjent på krefter som jeg ikke har kjent på minst tjue år! Jeg har hatt full aktivitet fra morgen til kveld, det har vært helt vidunderlig! Men det kommer tilbake, dette er kun et slags tilbakefall, det er visst mange som får det. Jeg er optimist:D

Nå blir det sikkert noen litt tøffe dager med fall i T3 dosen før alt reguleres tilbake.

Heivink11

Du får en dose med tolmodighet herfra og god bedring. Kjenner så god den følelsen av å være gira men utmattet.:mrgreen:
Da jeg byttet på doseringen av levaxin så kjente jeg at det gikk ca 2.5 mnd før jeg var 100% sikker på at den var riktig. Da lærte jeg noe om viktigheten av tolmodighet. Nu bruker jeg natulig thyroid og det skal i kroppen på riktige tidspunkter. En annen type tolmodighet som læres nu.tro1

Det viktigste er at du har kjent på det å være "frisk" og at du vet at du kan komme dit igjen. Det har du oppmuntret meg til, så vi får bare holde ut og gjøre de "riktige" tingene.

Fin dag til degvink11

Takk Fruemå! Vi har så lett for å tenke at veien frem til et positivt resultat består av en jevn oppoverstigning. Men den består av to skritt tilbake, falle ned i en grøft, karre seg opp, og så gå videre fremover. Jeg har kommer så langt nå at jeg er helt sikker på at det er liv der fremme, jeg er jo så mye bedre enn jeg var :lol:

Spyttprøve viser:
kl 08 12.8 nmol/l ref 4.0-27
kl 16 4.9 nmol/l, ikke oppgitt ref
kl 22 4.1 nmol/l ref <6.0

Jeg tror nok at kortisol på dagtid vil kunne gå opp enda mer ved hjelp av CT3M, men det kan ta litt tid.

Jeg har altså litt høyt kortisol på kveld/natt og har begynt å ta Seriphos og høye sinkdoser på kvelden for å få det ned. Jeg merker at kortisolet er høyt. Jeg har sovet helt fantastisk godt lenge, nå er søvnen urolig, jeg våkner og føler meg ikke rolig. kan også kjenne svake anstrøk av angst når jeg våkner på natten. Angsten er ikke der på dagtid. Det er lenge siden jeg har kjent angst.

I tillegg strever jeg igjen med å finne en optimal T3 dose. Grunnen til at den må senkes nå, er nok at jeg for en ukes tid siden gikk opp igjen på LDN dose, opp til høyeste nivå på 4.5 mg. Jeg har vært på 70 mcg T3, nå forsøker jeg 62.5 mcg. Men kanskje må jeg lavere. Jeg må bruke tid på dette, slik at jeg ikke går for langt ned. For høy dose kan jo også gi varmefølelse og uro på natten.

Ellers kjennes det som om jeg har hoppet inn i et annet menneskes støvler og overtatt dennes liv! Jeg har så mye energi! Huset har vært det jeg vil kalle patologisk rotete i alt for mange år. Det har stått kasser stablet i stua som jeg ikke har orket å forholde meg til. Nå har vi ryddet og sjokkert venner som har kommet på besøk! Vi har hatt mange turer på fyllinga, vi har sortert det vi skal ha, kastet annet. Det har vært en vidunderlig prosess, en del står fortsatt igjen i kjeller og skap. I går startet vi med å vaske huset. Det bærer preg av å ikke ha blitt malt skikkelig over for lang tid. I dag skal vi benytte at det endelig blir sol et par dager i strekk uten regnbyger, og male en vegg. Så får vi se hvor langt vi kommer.

Å ha hypotyreose synes! Alt rundt meg har båret preg av det. Men jeg tror nok at noen av de mer perifere vennene mine har trodd at jeg bare var rotete. Det er jeg. Men det er ikke bare det. Det at alt utenom de mest nødvendige gjøremål hver dag blir en uoverstigelig fjelltopp å forsere, er nok vanskelig å forstå for mange. At hypotyreosen setter slike helt synlige spor rundt oss har blitt svært tydelig for meg.

Å ha energi hele dagen er en helt fantastisk følelse. Fortsatt kan jeg ikke trene hardt. Men jeg kan trene en time, med vekter, med intervalltrening. Men å bli med på fellesøkter med høy puls og høye krav, det er litt tidlig. I går var jeg først på trening, deretter vasket jeg vegg i tre-fire timer. Å stå i stige og vaske er slitsomt. Jeg var temmelig sliten etterpå. men jeg kjenner ingenting i dag, utenom litt stølhet i nakken. Binyrene klarer dette! CT3M er helt fantastisk. I vinter hadde jeg ikke trodd at jeg skulle være i stand til å slutte på kortison. Livet leker :lol:

Hei
Så hyggeligå lese at du er så mye bedre. Det gir oss andre håp og det er gull verd. Ser at det fortsatt er ting å jobbe med for deg. Synd at jeg ikke kan bistå med annet enn en oppmuntrende hjertflag1hjertflag1

Hei Fruemå hjerte1

Det føles som om jeg har kommet langt på kort tid. Jeg fungerer nå normalt, kan ha normale arbeidsdager. Jeg trenger å få kortisolet litt høyere på dagtid. Dessverre var 2/3 av blodprøvene ikke ferdige sist jeg var hos legen. Jeg lurer på hvordan testosteron og de andre hormonene ligger nå.

Jeg blir så glad over å lese at du har kommet så langt at du kan si at du fungerer normalt og har normale arbeidsdager. kram1
Kjempeinspirasjon til de av oss som ikke har kommet dit enda.
Tusen takk for at du deler slike gode nyheter med oss andre hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Jeg blir så glad over å lese at du har kommet så langt at du kan si at du fungerer normalt og har normale arbeidsdager. kram1
Kjempeinspirasjon til de av oss som ikke har kommet dit enda.
Tusen takk for at du deler slike gode nyheter med oss andre hjerte1

---

Hei BenteR kram1

Gode nyheter er vesentlige for alle, for å opprettholde at det finnes et håp. Jeg ser så mange steder at mange bare bruker forum til å klage sammen. De virker ikke så interesserte i å lete etter informasjon. De er unge, de har blitt satt, som gamle mennesker, og sier slikt som at "dette må finne oss i", "sånn er det å ha hypotyreose" "det er ikke noe å gjøre med det, alle med lavt stoffskifte har det slik" osv. Det synes jeg er forstemmende. Hvor har de dette fra? Fra legen sin? Er det sin egen fremtidspessimisme de legger frem? Eller hvor kommer slike meninger fra?

Jeg tror at etter hvert som tiden går og man ikke blir bra selv om legen sier vi skulle vært friske som lopper siden blodprøvene er bra, så mister man håpet.
Akkurat derfor er dette forumet så viktig siden vi kan dele erfaringer om hva som helper, uansett om hjelpen kommer med babtsteps. For mitt vedkommende så kan jeg si at jeg har det mye bedre med mitt stoffskifte etter at jeg begynte og stole på meg selv og kunnskapen jeg har tilegnet meg både her inne og fra flere bøker, og ikke en lege som mente det måtte være en depresjon eller noe annet psyksik som gjorde at jeg ikke ble frisk.

Sitat:

---

Å ha hypotyreose synes! Alt rundt meg har båret preg av det. Men jeg tror nok at noen av de mer perifere vennene mine har trodd at jeg bare var rotete. Det er jeg. Men det er ikke bare det. Det at alt utenom de mest nødvendige gjøremål hver dag blir en uoverstigelig fjelltopp å forsere, er nok vanskelig å forstå for mange. At hypotyreosen setter slike helt synlige spor rundt oss har blitt svært tydelig for meg.

---

Så 100% tatt på kornet, Vigdis! Akkurat slik er det - og nesten umulig å forstå for den som ikke har opplevd det sjøl! Jeg kjenner meg så godt igjen i det med kassene i stua....

BenteR, du sier nå vesentlig. Jeg tror at det som er av betydning, er at vi går fra å være passive og passivisert av for eksempel "prøvene er fine, jeg finner ikke noe galt", til at vi blir aktive, handlende mennesker som tar del i vår egen tilfriskning. Jeg begynte på egen hånd med ren T3 behandling. Det er kanskje ikke helt å anbefale, det beste er selvsagt å ha en lege med seg når nye tiltak settes igang. Jeg har det nå, jeg har faktisk tre leger som støtter meg i det jeg nå gjør :lol:

Det jeg prøver å si, er at det er så lett å bli offer. Og det å være i offerrollen er ikke noe godt sted å bli værende. Vel har vi en ubalanse i thyreoideakjertelen, vi som er her. Men vi trenger ikke bli ofre av den grunn! Hvem har sagt at livet skal være lett, glatt og uten motstand?

Jeg tror nå, basert på egen opplevelser, at det er mulig for mange av oss å komme tilbake til der vi var før vi ble syke. La oss kjempe for å komme dit. La ikke andres uvitenhet bli en brems på utviklingen din.

For snart 14 dager siden økte jeg LDN til høyeste dose på 4.5 mg. Etterhvert ble jeg endel plaget med varmefølelse og mistenkte at doseøkningen gjorde meg litt hyper. jeg har lært at blir du hypo av LDN, vent og se! Men blir du hyper, gå ned! (oj, slik skrevet ble det rene rim og regler!)

Nå er jeg nede på 62.5 mcg T3. Det kan hende jeg skal enda litt ned, men jeg tar det rolig, å bli hypo i stedet er ikke så morsomt. Jeg brukte 70 mcg T3 på det meste. Her som ellers er individuelle behov forskjellig. Jeg tror jeg leste at Dr. John Lowe brukte 150 mcg T3 hver dag.

Siden jeg har gjort to ting samtidig, gått over til ren T3 og begynt med LDN samtidig, vet jeg ikke hva som har gjort hva. Men at LDN har spilt en viktig rolle der jeg er nå, er jeg ikke i tvil om :wink:

kjære herlige vigdis!!:)

så FANTASTISK å høre at du fungerer normalt og har normale arbeidsdager...Det gir så HÅP for meg også, at tårene står i øynene her...Tusen takk..
Jeg har fått time hos skogli i oslo islutten av august, nå skal jeg til pers for å kartlegge mangler av vitaminer, mineraler, signalstoff, kortisol-nivå også videre...Blir veldig spennende å se hva han sier etter gjennomgang av alle prøver fra tiden før jeg ble syk i 2005, og frem til nå...og hva han tenker når nye prøver er klare...Har også begynt å smake på tanken om å gå over til naturlig medisin, må ta det opp og høre hva han mener om det...Det med stressmestring er et stort spørsmålstegn for meg; det er liksom ikke noe "ekstragir" å bruke når jeg blir sliten...Og da kommer lett angsten snikende. Jeg kjenner meg så igjen i den kampen; det er kanskje "enklere" å bare forsone seg med tingenes tilstand enn å kjempe seg til et bedre liv..Men jeg tilhører definitivt gruppe 2; er ikke en som gir seg..:):) Så nå spares det penger for harde livet-haha, til prøvetaking og konsultasjoner i oslo..Life here i come!!:)
Takk til alle dere som deler fra egen erfaring, det er til stor hjelp og trøst:)

hjerte1Klemmer!

Esmeralda, min anbefaling er å kjøpe Paul Robinsons bok. Der er det veldig mye å hente for å bli frisk http://recoveringwitht3.com/

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg begynte på egen hånd med ren T3 behandling. Det er kanskje ikke helt å anbefale, det beste er selvsagt å ha en lege med seg når nye tiltak settes igang. Jeg har det nå, jeg har faktisk tre leger som støtter meg i det jeg nå gjør :lol:

---

Og hvis jeg har forstått deg rett; du bruker KUN T3, og du tar alt i én dose om natten ?

Nei, Tilly, ikke helt rett.
JA, jeg bruker kun T3, altså Liothyonin ca 60 mcg nå.
NEi, det er ikke kun en dose, jeg tar T3 fordelt utover døgnet i fire doser.
For meg ligger CT3M tidpunktet rundt kl 3 på natta. Inntil for noen dager siden tok jeg 25 mcg da. Nå har jeg gått ned til 20, jeg hadde en periode problemer med å sovne igjen, og regnet med at kortisolet var på vei oppover, og at jeg kunne senke denne dosen litt. Når CT3M tidspunktet er, er forskjellig fra person til person.
Dose to tar jeg kl 10, dose tre kl 16 og siste dose på 2.5-5 mcg til jeg rett før jeg legger meg ca 22 på kvelden.

Så T3 dosene er langsomt fallende fra den første til den siste dosen. Alt dette må prøves ut. Når og hvor mye? Hva fungerer best? Å notere underveis har vært min beste hjelp siden 2009.

Dr. John Lowe brukte kun ren T3 i 2 år, visstnok en dose på 150 mcg. Han tok alt i en dose på morgenen.
Jeg har tidligere tatt 5-6 doser i døgnet, men etterhvert som jeg har blitt bedre har jeg tålt at det har gått lengre tid mellom hver dose.

Når man bruker syntetisk T3, bør man være klar over at T3 blir som bølger i kroppen. For å få maksimalt ut av T3 er det smart å finne ut det ideelle tidspunktet for hver dose. Kommer dosene for tett, føles ikke det bra, blir det for lang avstand kan du få hyposymptomer. Syntetisk T3 har ikke de myke overgangene som thyroid har, der har ikke dette med titrering av tid så mye å si som med syntetisk T3hjerte1

Nå har jeg vært hos legen, den holistiske. Endelig hadde alle prøvesvarene kommet, det hadde de ikke da jeg var hos fastlegen. Og det var tankevekkende lesning. Jeg har sluttet en periode med DHEA og testosteron, og selvfølgelig kortison, som beskrevet tidligere. Det var nok for tidlig å slutte på DHEA og testosteron. Mange som bruker CT3M erfarer at testosteron og kortisol og DHEA går opp. Hos meg har alt gått ned. Så jeg skjønner jo hvorfor formen har vært litt jo-jo i det siste. Legen sa også i dag at min opplevelse av at jeg ikke kan trene hardt (hvis jeg trener skikkelig hardt bruker jeg dager på å restituere meg) har med binyrenivåene å gjøre, ikke stoffskiftet. Treningen min har lenge vært mellomhard, jeg kjører intervall, løfter vekter osv i ca en time. Men jeg gjør det alene. Når jeg hopper inn i grupper, opplever jeg altfor ofte at instruktøren får meg til å yte litt for mye, dermed kjenner jeg det 1-4 dager etterpå, og det blir jo helt feil. Je ghar testet ut dette med litt ujevne mellomrom, og det er det samme som skjer hver gang, det slår meg i bakken. Da vet jeg at dette er et tegn på hvor bra eller dårlig binyreaktiviteten er.

Jeg har jo merket denne svake binyreaktiviteten i bølger gjennom dagen. Enkelte dager har den vært nesten fraværende. Andre dager har det vært mer. Samtidig er det ikke alltid like lett å skille lave stofskifteverdier fra lav binyreaktivitet.....

S-testostron var i mars på 1.7 (ref <3.0) nå ligger den på <0.5
S-Dihydrotestosteron i mars 0.31 (ref. 0.20-1.00) nå ligger den på 0.14 med en stjerne

S-DHEA-Sulfat i mars 3.1 (ref. <7.5) nå 0.6

Bånn i bøtta med andre ord. Nå har jeg startet med DHEA og testosteron igjen, så får vi se om jeg kan få disse verdiene opp, og formen til å bli enda bedre.

Vet noen om det er ugunstig å bruke DHEA og ikke kortison? jeg glemte å spørre legen om dette. Men han sa ingenting, så jeg regner med at det ikke er et problem.
Av andre hormoner bruker jeg østrogengel og progesteron.

Ellers var det interessant, jeg nevnte for legen at jeg bruker phosphatidyl serine (PS) sammen med høye sinkdoser for å senke det litt forhøyede kortisolet på kveldene. Denne behandlingsmåten var ukjent for ham. Men han googlet det og sa at dersom jeg får effekt av PS, så kan det tyde på undermetylering. Tenkte på deg, Dennis, som får behandling for undermetylering!

Uansett var dette veldig verdifullt. Jeg ser nå at hovedproblemet nå er binyrehormonene, ikke stoffskiftet. Jeg skulle gjort som jeg tenkte med en gang da jeg leste om alle som opplevde økning i forskjellige hormoner når de bruker CT3M: Jeg skulle heller ha ventet til blodprøvene viste at hormonene rant over, enn å gå på en liten smell som jeg har gjort nå. Men dette er en lærdom det og. samtidig er dette svært individuelt. Jeg ser det når jeg leser om andre. Noen får nærmest en rakettreaksjon på hormonene som øker. Andre kan bruke lengre tid, som jeg tydeligvis gjør. Uansett har CT3M, og LDN ført meg langt fremover i retning å bli frisk og velfungerende. Jeg er langt unna der jeg var på våren før jeg startet.

Jeg formidler dette videre, slik at andre som bruker CT3M, eller tenker å gjøre det, kan unngå å gjøre mine feil vink11

I tilllegg til Erfa thyroid, så bruker jeg DHEA. Jeg bruker ingen andre hormoner enn det. vink11

Takk for info, Karatekid vink11

Det har hjulpet masse å bruke DHEA og testosteron igjen. Jeg har hatt en ubehagelig varmefølelse, og en lett utmattelse på kvelden. Så fikk jeg tips om å ikke ta så mye T3 i den perioden jeg har høyt kortisol, altså på kvelden. Jeg senket denne dosen, kl 16-17, fra 15 mcg T3 til 10 mcg. Og kuttet samtidig vekk 2.5 mcg T3 på døgndosen. Varmefølelsen forsvant, likeledes utmattelsen på kvelden. Jeg var overdosert. Oral temp viste 36.7, enten er termometeret ikke til å stole på, eller så må det finnes en annen forklaring. Nå bruker jeg 55 mcg T3. På det meste brukte jeg 70 mcg. Jeg har også forsøkt å ta Seriphos og sink litt før toppen av det høye kortisolet kommer, slik at jeg får full effekt av at disse senker kortisolet. Jeg forsøker også å ikke ta så mye sink som før, det kan visst være negativt for andre ting. Nå virker det som om jeg klarer å balansere kveldskortisolet ved å først ta 30 mg sink og 1 Seriphos, så tar jeg en Seriphos et par timer senere. tidligere har jeg brukt helt opp til 120 mg sink på kvelden, ble rett og slett litt småkvalm av det. Sover som en stein om natta. Hodet er klarere. Det er snålt, å være litt for høy på T3 gir mange av de samme symptomene som lavt: problemer med å tenke og konsentrere meg, lavt energinivå.

Å finne rett dose er rett og slett fikling. LDN har jo selvsagt rotet det til. Det er nok derfor jeg har måttet gå ned, ned, ned. Følelsen av balanse i kroppen når dosen er rett er helt nydelig :D

Så flott at formen er totalt sett bedre. Oral temp på 36,7 må regnes som helt normalt. Skjønt jeg vil understreke at denne måten å måle temperatur på i beste fall kan betegnes som upålitelig. Skal du drive med temperatur måling må du ta deg bryet med å måle rektalt. Jeg kjenner meg forøvrig veldig igjen i at dosen er vanskelig å justere. Like mye fordi kroppens behov ikke er konstant. Det vil svinge fra dag til dag og mellom årstider og ulike belastninger. Derfor prøver jeg nok en gang å kutte ned på binyre medisinene mine. Spiser per nå en kvart florinef og 12,5 mg kortison. Så nå vil tiden vise. Ø sker deg lykke til med din prosess. Følger deg hele tiden👣

Samme Blondiehjerte1 Jeg følger med i det du forteller. Du får ikke lyst til å forsøke å ta en dose av thyroiden din på natten for å slippe kortison og florinef? Uansett, du er jo ikke så langt fra målet å klare deg uten kortison.

Ja, jeg er klar over at oral tempmåling er upålitelig. Noen ganger har jeg målt tre ganger etter hverandre og fått veldig ulik temp. Jeg synes det beste nesten er å ha litt overoppsyn med symptomer. Men det vriene er at det er ikke bare ett hormon som er ute og kjøre, det er flere. Og symptomene på for høyt eller for lavt på det ene hormonet kan likne på det andre :D

Hei
Leser med god følelse at det går bedre med deg.:D
Jeg følger tråden din og vet opp og ned turene. Du har i det minste lært å høre på kroppen og jeg ser at du ikke kjører "alt" samtidig. Tror at dette med hormoner er så senibelt at det må et argusøye til for å vite sånn nogelunde, hva er hva av symptomer.xx7

Du har holdt på lenge og jeg startet i høst. Så jeg tror nu på at de enegistøvlene som passer meg er der fremme. Om noen år, om det er det som skal til.
Skal på tarmskyll nr 2 i morgen, så ting går sin gang og det tar tid. Jeg er ikke med på noe som jeg ikke har tro på selv og at det høres fornuftig ut i min situasjon.
Fin kveld til deg og de andre som er på din trådvink11vink11

Jeg tar thyroiddosen min kl 0415 om natten. Har prøvd meg frem til det tidspunktet. Variert endel på kl slett. Har slitt endel med at det kl slett som funket bra en stund ikke funker like bra når det har gått en tid. Så det blir vel riktig å si at jeg ga opp kl kvart over fire😄. Så hvis du har et godt tips til å finne det ideelle kl slett så sier jeg jatakk😜

Det kan være at du har funnet det rette tidspunktet, Blondie. Det varierer fra person til person.For meg var det klokka 3 på natta, andre har klokka 5.

Hvor mye T3 er det i den thyroiddosen? Det bør være nok. Kanskje bør du også eksperimentere med å legge til Liothyronin i akkurat den dosen for å binyrene akkurat den dytten de trenger og heller ta bort litt thyroid. Jeg brukte først 20 mcg ren T3 i nattdosen, men det var først da jeg fikk tipset om å øke til 25 mcg T3 at det slo til. Etter en stund merket jeg at det virket for godt (litt hyperfølesle på morgenen), og da tok jeg dosen ned til 20 mcg. Litt etter det måtte jeg flytte tidspunktet frem for å ikke få høyt kortisol på morgenen. Jeg har inntrykk av at når du finner tiden og får nok T3, virker det fort. Helt unødvendig å bruke masse penger på hydrokortison nå som vi vet om denne metoden. Nå bruker jeg 20 mcg T3 kl 4 på morgenen

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg har også forsøkt å ta Seriphos og sink litt før toppen av det høye kortisolet kommer, slik at jeg får full effekt av at disse senker kortisolet. Jeg forsøker også å ikke ta så mye sink som før, det kan visst være negativt for andre ting. Nå virker det som om jeg klarer å balansere kveldskortisolet ved å først ta 30 mg sink og 1 Seriphos, så tar jeg en Seriphos et par timer senere. tidligere har jeg brukt helt opp til 120 mg sink på kvelden, ble rett og slett litt småkvalm av det. :D

---

Senkes produksjonen av kortisol om kvelden på denne måten, eller er det effekten av kortisol som allerede er produsert som settes ned ?

Ja, STTM skriver om at høyt kortisol er like galt som lavt kortisol http://www.stopthethyroidmadness.com/ps/ . Og Phosphatidyl serine og sink senker kortisolet. Jeg kjenner at det er viktig å treffe rett med dosen. I dag glemte jeg å ta den frem til klokka 19, da kjente jeg at det var litt sent, kortisolet var på vei opp. Jeg pleier å ta 1 Seriphos som inneholder Phosphatidyl serine pluss 30 mg sink ca kl 18. Men når man tar det varierer jo ut fra når toppen av kortisolet kommer. Det finnes også mat med mye Phosphatidyl serine, men det kan bli litt kvalmende å spise et par hundre gram makrell hver kveld for eksempel. Wikipedia har en liste med matvarer, søk på Phosphatidyl serine.

Sitat:

---

Senkes produksjonen av kortisol om kvelden på denne måten, eller er det effekten av kortisol som allerede er produsert som settes ned ?

---

Ha-ha Tily, dette er sånn høna og egget spørsmål! Jeg kan ikke så mye om dette at jeg kan si kategorisk ja til den ene og nei til den andre. Jeg kan bare konstatere at Seriphos og sink virker og at det er veldig ålreit å merke dethjerte1 Over tid håper jeg at det høye kortisolet på kvelden går ned til normale verdier, slik at jeg kan kutte ut Seriphos og sink

Forhåpentligvis er det selve produksjonen som går ned, da får vel bi-nyrene avlastning, og hjelp til å komme i riktig rytme.

Jeg tar 2 og trekvart 60mg tablett med Erfa. Det burde vel være tilstrekkelig T3? Tenker nok som du at for høy dose og for lav dose gir mye av de samme plagsomme symptomene, hvilket gjør det utfordrende å velge om man skal trappe opp eller ned om noe synes plagsomt. Nå har jeg som sagt på nytt kastet meg ut i nedtrapping. Begynner å glemme å ta kortisondosen innimellom og det anser jeg som et godt tegn. Tenker liksom at jeg hadde husket det hvis jeg merker at kroppen trenger det. Har prøvd å lage lengre tid mellom dosene nå istede for å brekke disse tablettene altfor små. Tror det er rette måten å gå frem på for å trene binyrene til å klare seg noen timer alene, for deretter å få litt avlastning når det er tid for neste dose. Så ved neste nedtrapping vil jeg brekke dosene litt mindre, også blir neste steg å fjerne nok en dose. Har aldri slitt med høyt kveldskortisol, så det slipper jeg å forholde meg til. Morgenkortisolet er et problem hos meg...altfor lav

Beklager sent svar, Blondie! Ja, den dosen som CT3M høres bra ut, der er det nok T3.

Siden sist tror jeg at det tidvis høye kortisolet mitt har stabilisert seg. Jeg har sluttet med Seriphos og sink for å senke det. Det bør vel bety at Seriphos og sink har gjort jobben sin? Jeg lærte etter litt tid at det lure var å ta tablettene i god tid før symptomene på det høye kortisolet dukket opp hver kveld.

Fra 2. september begynte jeg med litt thyroid, først 30 mg eller et halvt grain, for å se om jeg kan omdanne T3 av T4. Nå, etter en del uker, er det økt til 45 mg eller 3/4 grain. Jeg kommer til å trappe opp thyroid svært langsomt. Fungerer det ikke blir konklusjonen min at det beste for meg er å bruke kun ren T3. Jeg bruker nå ca 57.5 mcg T3. Har økt dosen litt, kroppen sier at det er vinter. Det kan hende jeg skal opp på 60 mcg T3. Jeg tar det litt rolig nå med å øke..

Jeg har sluttet med å bruke vekkerklokke på natten for å ta den første dosen med T3. Første dose inntas når jeg våkner første gang etter klokka 04, altså etter at mitt kortisol har blitt sluppet ut for dagen. Det varierer fra dag til dag når jeg tar denne dosen. Det er kanskje ikke helt etter Paul Robinsons protokoll for oss som har hatt en vellykket bruk av CT3M, men for meg fungerer det best å ta denne dosen utfra når kroppen våkner selv på morgensiden. Så det er alt fra klokka 04 til jeg står opp. Jeg har ikke merket om det er noen forskjell fra dag til dag på når jeg tar denne første dosen. Eneste ulempen er at jeg hver dag må endre når jeg tar alle de andre dosene fordi dose nummer en ikke har en fastlagt tid...

Og ellers? Jeg føler meg temmelig frisk vink11

Siste innlegg skrev jeg samme dag jeg kom hjem etter å ha vært på sommerferie. Så begynte jeg å jobbe. Og merket at ikke alt sto så bra til som jeg opplevde da jeg gjorde nesten ingenting.

Jeg hadde gjort en veldig dum feil som jeg forteller om for at andre ikke skal gjøre samme idiotiske feil. Jeg sluttet med CT3M da det virket. Jeg fikk jo høyt kortisol på kvelden og forsøkte å få det ned med sink og Seriphos.

Jeg har tatt en ny spyttprøve nå nettopp. Den er sannsynligvis lav. Det som er riktig fremgangsmåte når CT3M virker så bra at kortisolet er på vei opp er enten å forskyve tiden en halv time frem eller senke T3 dosen i CT3M. Jeg gjorde ingen av delene. Jeg bare kuttet ut å bruke mmetoden. Formen har vært laber nå. Men jeg begynner å merke litt bedring, jeg orker mer nå enn for en og en halv uke siden. Jeg måtte droppe trening, arbeidsdagene ble kortere, jeg orket mindre sosialt. Jeg følt meg satt ti skritt tilbake, omtrent som da jeg spilte stigespill og jeg falt ned en lang stige, bare noen terningkast fra mål. Så det ble en dyrekjøpt lærdom.

Lærdommen er at kortisolet er skjørt fortsatt. Noen dager lurte jeg på om jeg skulle begynne med hydrokortison igjen. Nå tror jeg ikke det. Men jeg var fristet. Så deilig det ville være å få det kroppen ville ha.

I går var jeg på trening og i dag merker jeg ingen ubehag av det. Jeg trente for en uke siden og merket det i flere dager etterpå.

vink11

Ikke slutt å dele slike viktig ting. Jeg har lest og jeg har forstått pluss prøvd. Dette kan jeg tryggere gjøre med en god lege(sees bare ca hver annen mnd) og forumet her.

Vi er ikke like og alt passer ikke på meg som deg. Men vi som er her er kanskje innstilt på å lytte til oss selv og lese så mye vi kan om vår egen situasjon. Det skaper en platform for utprøving. Og blir det galt skriver en å spør etter råd. Som oftes får du en kommentar som kan gi hjelp.:)

Vi er jo virkelig vår egen lege uten dette. Er nu så glad for at brain foogen har lettet og at jeg leser og forstår lettere.

Så er det bare det fysiske igjen

Lykke til videre til toppen igjen, du vet hvor godt det er å være der.hjerte1hjerte1

Nå: Får sove kun halve natta. Er som en propell andre del av natta. Full av uro, både i hodet og armer og bein, det nærmer seg en følelse av angst innimellom. Jeg tror at det er noen andre hormoner som kan ha økt med CT3M. Jeg skal ta blodprøve i morgen, men det tar minst to uker før jeg får svar. Veldig irriterende, nå har jeg vent meg til at god søvn er i ferd med å bli en selvfølge. Jeg oppdaget nå at denne søvnmangelen de siste dagene har gjort meg så sløv at jeg har glemt å ta LDN i minst to døgn. Nå er det tilbake til ruteark på kjøleskapet hvor jeg krysser av for hver medisin som tas hver dag :lol:

Jeg tester nok ut å forsinke CT3M dosen litt, eller minske den, for å se om det også kan bedre søvnen. Akkurat nå føler jeg meg litt sprø av for lite søvn :mrgreen:

Jeg har forsøkt å senke DHEA til det halve, men uten effekt.

Jeg driver også svært langsom nedtrapping av kortison. Svetter mye om natta, særlig siste halvdel. Er dette noe du har erfart? Kan det være et tegn på at kroppen er klar for ytterligere nedtrapping?

hjerte1 Ja, Blondie, du bør nok kutte ut kortison, ellers vil ikke CT3M virke noe særlig, etter det jeg skjønner. Jeg har ikke brukt kortison på mange måneder, men bruker fortsatt mange andre hormoner, de var på bånn