Printable View
Jeg hadde mange "skrekker" eller fobier tidligere, flyskrekk, høydeskrekk, menneskeskrekk, edderkoppskrekk. Nå går det bra, det meste er borte, litt flyskrekk av og til, men ikke som tidligere, hvor jeg unngikk å fly. Så det er svært endret. Kanskje grunnen til endringen er nok T3?
Binyrer? Lurt å ha dem i bakhodet, desverre. Eller litt lav dose som n`Finn sier? Førsøke å øke litt og se?
Dette hørtes kjent ut. En liten reddhare har jeg vel egentlig vært hele livet, men jeg er blitt en mye mer bekymret person etter jeg ble syk.
Det verste for min del er egentlig katastrofetankene, tenker hele tiden på alt fælt som kan skje... brann, ulykker, sykdom. Hvis jeg skal ut og reise så engster jeg meg nesten syk, for tenk på alt som kan skje mens jeg er borte chokx:
Binyrene ble sjekket på sykehuset, og de var ok.
Åh dette kjenner jeg meg veldig igjen i....:| før jeg ble diagnostisert med stoffskifte sykdom så trodde legen (og jeg selv også en stund) at jeg hadde det som kalles generalisert angstlidelse, nettopp pga. katastrofetanker og diverse fobier. Symptomene på den sykdommen kan nemlig lett forveksles med de på hypotyreose. Jeg er mørkeredd, redd for å være alene,redd for folk som på påvirket av feks. alkohol. Egentlig for det som er uforutsigbart, jeg trenger mye trygghet og faste rammer. Kan sikkert virke veldig kjedelig for omverden, men det er spenning nok i en vanlig hverdag for meg. Det med bilkjøring er akkurat det samme for meg som du beskriver - og har vært sånn lenge - jeg er veldig redd for å kjøre bil. Mest fordi jeg henger meg opp på forhånd i allt som kan gå galt også blir jeg redd for at jeg plutselig skal glemme hvordan jeg skal kjøre eller bare bli helt blank i en eller annen trafikksituasjon og bare få lyst til å skru av motorn å gå derifra. Merker at jeg blir veldig sliten av allt jeg går å bekymrer meg for, og det har desverre gitt meg mange fysiske symptomer og muskelspenninger.
Det positive er at det har blitt mye bedre etter jeg fikk behandling for stoffskiftet og sluttet på psykopharma av ymse slag. Jeg er ikke lenger så begrenset av disse tingene som jeg var. Kjørte faktisk på jobb idag! :wink:
Jeg håper du blir bedre du også, for jeg vet veldig godt hvor slitsomt dette kan være.
Kjenner meg igjen her; jeg var en tøffere sjåfør da jeg var ung, nå tør jeg ikke kjøre på veier jeg ikke er kjent. Jeg får slike episoder av "blank hjerne", og må rekapitulere: hvor er jeg, hvor skal jeg, hvorfor... osv. Det høver dårlig sammen med trafikksikkerhet. Det skjer jo i andre sammenheng også, når det kreves at man skal passe på flere ting på en gang. Tankene stopper opp og jeg får problemer med å tolke det som skjer rundt meg. Det er skremmende i situasjoner med mange mennesker osv., og har gitt meg litt angst. Føler meg jo så hjelpeløs og håpløs.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Carro
Nå er det litt over en uke siden jeg økte fra ett grain til to. Merker ikke noe. Kan jeg øke til tre grain nå, eller er det for tidlig? Eller burde jeg ikke øke så mye på en gang?
Har alltid vært glad i tivoli, og kunne inntil noen få år siden kjøre med disse der du blir skutt opp i luften og så fort ned igjen. Nå er slikt utenkelig. Men det finnes jo barnekaruseller :lol:
Jeg antar du kan øke til 3G nå.
Men det er en rask økning du har på gang.
Om du øker til 3 vil jeg nok bli der en måned, sånn for å finne ut om det er bra sånn. Så kan man øke videre med 1/4G om gangen.
Jeg økte jo til 5Grain, men reduserte til 3 etter at jeg startet på D-vitamin.
Det kan være verd å undersøke sin D-vitaminstatus om en trenger så mye.....
Jeg har vel mer eller mindre alltid muskelstrekk rundt om i kroppen. Akkurat nå er det øverst på den ene leggen. Holdt på å bli kvitt det, men så var det der igjen for fullt. Det rare er at jeg vet aldri hvorfor det kommer. Dvs. jeg gjør ikke noe utover det vanlige. Er det andre her som opplever muskelstrekk?
