Sådane havde heg det åsgå før, men bu er deh blevet mebeg bedre :lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av janike
Printable View
Sådane havde heg det åsgå før, men bu er deh blevet mebeg bedre :lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av janike
Ja, men det var jo betryggende :wink:
Hvis jeg vved feiltagelse får i meg gluten merker jeg det ved at jeg får masse masse skrivefeil. Jeg trodde i noen år at det var neon feil ved tastaturet. Det kom plutselig, og jeg fikk også andre nevrologiske symptomer og begynte å miste ting i gulvet og løpe på vegger og dører og så visste jeg ikke hvor jeg hadde føttene og jeg begynte å merke at jeg reagerte på gluten. Så kuttet jeg det stort sett ut og når jeg gikk tilbake på gluten for å få en diagnose så kom symptomene tilbake etter nøyaktig 6 uker.
Ddiagnose fikk jeg ikke, forresten. De er omtrent middelalderske og krever flate eller forsvundne tarmtotter sett på biopsiprøver. Det vil bare fange opp en mindre del av dem som ikke tåler gluten.
jo - vi merker det vi også Nora.
Jeg har lenge tenkt på hvoran jeg kan gi deg en anerkjennelse for at du er som du er.
Det er flott ! Hvorfor skal alle være så korrekte og så petimetrisk med noe skarve bokstaver ? Vi forstår så allikevel til fingerspissene hva du skriver Nora !
Og takk for at du gjør akkurat det - skriver.
Det er jo bare hva du skriver som er så viktig.....
Henger meg på dere jeg... Noen ganger lurer jeg på om det er mulig å ha det sånn. Ikke bare skriver jeg feil, jeg snakker feil også! Stokker om på ord og noen gang er det akkurat som om tunga går fortere enn hjernen.
Slitsomt er det!
JA! så "hyggelig" at vi er flere. jeg sliter med å snakke til folk, spesielt om jeg er stressa, spent eller sliten - snakke foran forsamlinger er helt jævlig - glad om jeg får med hovedpoenget uten å rote for mye. føler at tunga ikke henger med og oppi hodet mitt er det masse forskjellige ord og meninger og jeg vil bare uttrykke meg, men så blir det bare rot, som om alt skal ut på en gang. setter ofte sammen to ord til ett, som blir helt uforståelig. pga dette sliter jeg veldig med å krangle - desverre - i kampens hete blir hodet mitt også helt blankt ... *sukk* heldigvis kan jeg ta kranglepause for å hente meg inn med mannen igjenSitat:
Opprinnelig skrevet av Shanita
jeg og.
av og til begynner jeg på en setning og så aner jeg ikke hva jeg egentlig prøver å si.
Det der, Reven, det skjer nå til stadighet med "funksjonsfriske" også - iallefall med mange som jeg kjenner :lol:
Tror at vi lever i et så stresset samfunn - at det kan gå litt i "ball" for noen og enhver :shock:
Jojo, når jeg tenker meg om, kan jo det stemme :lol:
Jeg glemmer ord og uttrykk, for ikke å snakke om navn. Jeg har to sønner, dem har mått venne seg til å svare uansett hva jeg kaller dem, bytter om på navnene hele tiden :oops: Alt blir værre de gangene jeg merker at jeg blir tregere i praten. Dette gjelder både prating og skriving, kan sitte i flere minutter for å komme på et ord, noen ganger må jeg bare skrive videre og heller komme tilbake til det ordet som mangler :roll:
De som har lavt stoffskifte får anatomiske forandringer i hjernen.
Funker den som andre likevel ?
Ikke min iallfall, men det går å jeg får kranglet til det meste.
Her er et par tester som det hadde vært artig å få noen synspunkter på :
http://www.news.com.au/dailytelegraph/s ... 95,00.html
Hjernen har ganske enestående databehandling og fikser ord den har lært gjennom vanlig lesning selv om de er helt feilstavet.
Feks :
Iøfgle en uerndsøeglse på Cmabrigde Uinvertisy bteyr det ikke noe i hivklen rkekefløge bkotsavene såtr i et ord, det esente vgitgie er at den frøtse og sdiste bkosatv i odret er på de rtete paslsene.
Rseten kan lgnie vloaypk men du vil satdig vræe i snatd til at lsee det. Det er frodi den mnenesekilge hejrne ikke leser hevr bkotsav, men odret som en hleeht.
Hvor mange feil fant du ? ikke svar :)
Når man leser er første og siste bokstav viktigst - rekkefølgen mellom dem er nestenldig uten betydning.
Min danser snurret hvertfall med klokken.
Og siden jeg ikke får lov til å svare hvor mange feil jeg fant, så vil jeg ikke svare på det. :D
så rart, først snurret hun med klokken, så mot og så snudde hun igjen :shock:
jeg gjorde det ikke med vilje.... :oops:
Med klokka...
Med klokka her og. Men fram og tilbake først noen ganger.
Ordene i vilkårlig rekkefølge, det var masse feil med det gikk helt greit å lese. Har sett den før, den var artig også.
Morsom danser.. :D
Hun dansa i hytt og gevær, begynte med klokka første gang jeg så bildet men hver gang jeg fokuserte på teksten snudde hun! Så jeg kunne få henne til å danse frem og tilbake, frem og tilbake, uten å ta en eneste hel runde. Ble nesten litt irritert og trodde det var et triks, ropte på mannen og for ham danset hun motsatt av det hun gjorde for meg på samme tid...da ble jeg overbevist :shock: .
Artig...
Teksten har jeg lest før og den går på skinner nå som sist.
Mot klokka! Og klarer ikke snu andre vei! Mannen min så med klokka.
Først med klokka. Så mot klokka. Og jo mer jeg så, kikket vekk, kikket på, rotet litt.. jo fortere "fikk" jeg henne til å snu etterhvert.
Kan lese teksten, men det koster irritasjon og energi. Har problemer med feil i skrift jeg....
Fant et triks. Når jeg stirre på teksten ved siden av ser jeg i øyekroken at hun danser andre veien :D .
Denne var så artig at jeg rappa den over i bloggen min 8)
God natt alle sammen!
Med og mot, - om hverandre! :lol: Stemmer sikkert bra overens med min sviktende hjernekapasitet. :?
Denne var veldig tøff! :)
Hun danset mot klokka for meg (altså ventre hjernehalvdel) , men da jeg ikke fokuserte danset hun plutselig med klokken, etter noen minutter fant jeg metoden for å "snu" henne som jeg vil :wink:
Artige tester!!
Etter en stund klarte jeg å få henne til å snu når jeg ville:-)
teksten gikk fint. Det var noen ord jeg ikke forsto helt med det samme, men jeg kom til at det hadde sneket seg inn noen sikrvefiel. Men et ord klarte jeg ikke å forstå i det hele tatt:
Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Til å begynne med danser hun med klokka, men jeg kan snu henne når jeg vil.
Det går helt greit å lese teksten også.
Så det betyr vel at hjernen min egentlig fungerer, den bare nekter å dele de fleste opplysningene med meg. :roll:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/do ... ?id=105403
Her må man bla - laaangt nedover til kapitlet "andre sykdommer" Der omhandles endokrine sykdommer.
Så kan man jo danne seg en mening om hvilken prioritet vi har i helsenorge. Hva de som bestemmer synes om oss.
Er ikke sikker påhvor mange vi er - det var dette jeg prøvde å få klarhet i - men 50.000 ? Og like mange uten diagnose ?
Likevel er vi ikke nevnt.......
Jeg skal lete videre jeg, men kanskje noen av dere har linker til opplysninger om oss ?
Jada, Finn, det er akkurat dette jeg har prøvd å formidle. Vi er et av punktene på salderingsposten til helsemyndighetene fordi det er eneste måten å oprettholde det systemet vi har. Blant annet med det akuttsystemet vi har som er bra så langt jeg har opplevd det. Der finnes det mange flinke mennesker. Dessverre har det skjedd noen ekle glipper her også, men det er heldigvis sjelden.
Det er meningen at vi skal behandles kun av primærlegen. Jeg la ut en link her en plass hvor en endokrinolog svarte en pasient med hypotyreose når hun spurte om hun ikke hadde krav på å komme til en spesialist. Da svarte han at det er rundt (jeg tror det det var dette tallet) sytti tusen med hypotyreose her i landet, derfor kunne ikke alle behandles av endokrinologer.
Så det er de som ikke har fått så mye kunnskap om det som skal hjelpe oss.
Det er fint hvis du legger ut flere lenker hvis du kommer over noe mer.
:) fra Lie
Takk for at du fortsatt leter og står på, n, Finn. og mange,mange flere. Vi andre kan lese oss opp pga. av det. Min erfaring med helsevesenet generellt er at vi blir møtt som om vi er friske, ikke at vi i utgangspunktet ER syke. Så går tida ,og mange må bite i det sure eplet. Opplevde det etter bilulykka mi da de først la meg i MR, og nå med hypotyreosen når jeg gradvis mister evnen til å gå,bl.a.
Sykdommer hvor kvinner er overrepresentert har vel den somatiske del av medisinen gjene hatt en tendens til å legge under den psykiske delen- akkurat som vi ikke har like stor troverdighet! Vi har sterke overlevelsesgener. helt fra urtida, dette sikkert mye fordi vi har hatt ansvaret form kommende generasjoner, og hvis avkommet vårt er trua feks, er vi langt fra det svake kjønn.. vi er sterke og overlevelsesdyktige....!Som den mannlige, selvfølgelig. .......Så kommer økonomiske og politiske faktorer med i bildet. Når vi med stoffskiftesykdommer kommer så dårlig ut ( av de 70000 er det kanskje 80 prosent kvinner) ville vi vel koste for mye dess høyere opp i hierakiet vi ble behandlet. Og innen legestanden selv og har de rangering. På mange måter har de ikke kommet så veldig mye lengre siden Hypokrates,s tid.Jo mere prestisje,dess større investering fra det hold. Vi burde kanskje begynne med korridorspolitikk på Stortinget og ?.......Vet ikke om NTF har forbindelse den veien.
Jeg har alltid tenkt som så at har du symptomer, så er dosen for liten.
Det er nok litt hold i det - mange sliter med for liten dose, men man kan jo få symptomr av for høy dose da. Mine var først symptomer fra hjertet, og jeg satt ned dosen litt, så fikk jeg hælsmerter som var så store at jeg hadde vansker med å gå. De ble langsomt borte når jeg satte ned dosen ytterligere.
Når jeg hadde hatt dennne dosen et halvår så fikk jeg mer ubestemmelige symptomer som jeg var usikker på om stammet fra for høy eller for lav dose.
Jeg ble verre etter få dager på en høyere dose og satte så ned til enda lavere dose nå nylig og bedringen kom etter få dager.
Overgang fra Levaxin til Armour i mai04 gjorde at de verste symptomene forsvant, så som influensafølelse, obstipasjon og vektøkning. Og jeg var bra i vel et år på 2G Armour, men etterhvert så glemmer man jo de plagene man hadde og synes det hadde vært ok å bli kvitt resten også.
Så da begynnte jeg å øke denne dosen - sakte og pent, men på grunn av usikkerhet litt opp og ned, til 5G ifjor som ga hjertearytmier etter et par måneder.
Dosereduksjon var da nødvendig men selv på 4G fikk jeg hælproblemer etter et halvår.
Jeg måtte gjøre noe radikalt og har etterhvert fått sansen for kombinasjonsbehandling med Levaxin og prøvde dette i 06, men da ble leggkrampene mye verre og jeg gikk over til Armour igjen.
Tidlig i 07 oppdaget jeg at kalsiumtabletter øyeblikkelig fjernet krampene og at D-vitamin gjorde det akkutt mye verre.
høsten 07 oppdaget jeg at salt var bedre ! En almindelig borsaltmengde man får fatt i med peke og tommelfinger fjerner krampene. Tar jeg dette før og etter trening så har jeg ikke kramper.
Og nå fikk jeg mot til å forsøke litt levaxin igjen og innførte 25µ+3,5G som gikk bra til jeg etterhvert fikk høydose symtomer og nå er jeg nede på 2,25G+50µ Levaxin som blir snautt 1000µgT4 i uka.
Saltbehovet har økt med inføringen av Levaxinen, men klarer å kurrere krampene.
Så hvorfor trenger jeg ekstra salt for å stoppe krampene ?
Noen som har innspill på det ?
Natrium, som det heter reguleres av aldosteronet fra binyrebarken.
Jeg har flere blodprøver å referere til som alle har vært "normale".
Jeg lot meg vel påvirke av statlig styrte kampanjer som hevet pekefingeren mot saltbruk, så jeg har ikke hatt salt på maten siden, ja, i 80åra vel ? Har stolt på at jeg har fått nok gjennom maten uten å strø på noe ekstra.
Så husker jeg fortellingen om personer som dyra slikker......
Og jeg er nødt til å bruke svettereim når jeg trener - svetten er så sterk at det svir i øynene.
Med salt mener vi gjerne Natrium, men så enkelt er det ikke.......
http://no.wikipedia.org/wiki/Aldosteron
http://www.matoghelse.no/salt-et-livsvi ... 49278.html
http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=555
Jeg tenker her litt på homeopatien, og nat. mur . (natrium muriatricum) er et av de essensielle saltene.
Her står mer om nat. mur.
http://www.aaimedicine.com/jaaim/jun06/ ... tional.php
I gamle dager var salt det eneste de hadde til å hjelpe ved Addison. (du kom jo inn på historien om personen som alle kalvene kom for å slikke, de mister salt og trenger ekstra tilskuddd av salt)
Forresten så er det en litt tragisk historie om en gammel senil dame i Norge somdøde av å spise for mye salt pga trøbbel med smaksløkene, står nå i legetidsskriftet. de regnet ut hvor mye/lite salt m skulle til for hennes del, og det var ikke mye. Men jeg tror ikke at friske mennesker spiser så mye at det er farlig. Nyrene skiller det bare ut.
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1650490
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1650605
Du kjenner saltbehov når dosen levaxin øker,jeg blir Gal :twisted: av søtbehovet-0-kontroll kaller jeg det...
Kanskje en bivirkning som Levaxin gir??
Men siden du nevner kramper, Svetter du mye eller Drikker mye vann så skilles natrium ut og kan gi muskelkramper(vegetarianere har og behov for større saltinntak),har man hatt diare øker og behovet for salt, noen har og redusert opptak av natrium..
Jeg kjente stor forskjell på uro i kroppen,kramper,dirring i beina etter at jeg starta med Magnesium.(for de som lider av treg mage,forstoppelse så setter dette igang tarmsystemet over natta..igjen kramper,for det er jo den stimulansen tarmene til oss med lavt stoffskifte mangler).
Magnesium er og effektivt for å normalisere hjerterytmen.
Første tegn på magnesium mangel er gjerne muskelkramper.
Dette mineralet fins i store mengder i skjoldbruks kjertelen og skulle da tro vi har bruk for tilskudd?
magnesium blir brukt som medisin (inntil 3000 mg)ved Hormonelle forstyrrelser,bla svak binyrebark(en av symptomene er salthunger) ved hyperparatyreoidisme og syk bukspyttkjertel.
Jeg tar ca 500-1000 mg hver kveld,og merka fort stor forskjell!!
Visste du at Magnesium er søvndyssende og?Jeg har sovet ganske godt siden jeg starta med midlet for ca 5-6 uker siden. :)
Skal du skremme meg nora :)
Har vært oppmerksom på magnesium og har lest om funksjonen.
Jeg har en boks og tok det regelmessig i fjor da jeg testa ut D-vitamin, men merket ingen effekt av det. Siden har jeg ikke tatt noe, men skal prøve igjen nå.
Er sånn at jeg prøver ut ting en stund, men kutter ut det som ikke virker etter en tid.
Har ikke tenkt på salt og det var tilfeldig at jeg oppdaget virkningen.
Ta stor nok dose magnesium!
Og det er ikke alle merkene som fungerer like godt (uansett vitamin/mineral)
Jeg leter etter "renest" mulig,pga allergier osv,og synes Bio life sin fungerte aller best.Bruker og demses kalsium/magnesium pga beinskjørheten.men var ikke før jeg kom opp i stor nok dose magnesium virkningen kom.(1000 mg pr dag/kveld)
Jeg husker ikke hvor jeg skrev om salt og at jeg oppdaget at salt er meget viktig for meg. Inntak av noen klyper salt hver dag hindrer iallfall leggkrampene mine. At jeg har hørt på "kostholdseksperter" og levd saltfattig fordi jeg trodde på "ekspertene" har bare ført til at jeg har hatt et mangeårig helvete.
Jeg husker en TV-reklame om en liten unge som satt ved siden av et kjempe saltberg - og en fyfy-stemme som sa at salt var skadelig.
Så - idag titta jeg litt på Anisa's Danske side - og vips, der er det faktisk meget fornuftige mennesker som har viktige ting å skrive om - og som gjør det grundig.
Tak for den tante Ana !
Les selv : http://www.overgangsalderen.net/forum/s ... hp?t=10688
Salt hjeper mot "maurene" i beina mine, som kommer etter jeg har lagt meg. :shock:
Jeg har et åpent sinn for alternative løsninger - også medisinske.
Før 1987 visste jeg jo bare at jeg ofte var syk, og legen hjalp jo ikke. De sa bare at nå har vi tatt alle de prøver som finnes, og du er frisk.
Det medførte at jeg prøvde svært mye alternativt - som heller ikke hjalp.
Etter at jeg fikk diagnosen og ble behandlet med Levaxin, ble det kun skolemedisin i noen år. Levaxin virket alt for dårlig til at jeg fikk et brukbart liv.
Etter at internett kom og søkemotorene ble raskere og mer omfattende dobbeltsjekket jeg og som oftest med motsatt resultat enn hva jeg var blitt fortalt.
Jeg må si at de alternative behandlere skuffer meg minst like mye som skolemedisinens behandlere gjør.
Skolemedisinens behandlere er opphengt i lover og regler og avtaler med medisinindustrien - både officielle og av Bahamastypen - som gjør at de ikke kan opptre på pasientens vegne uten at det kan gi dem personlige problemer.
De alternative behandlere jeg har besøkt mangler helt basal kunnskap om hvordan stoffskiftesystemet fungerer, og tiltak de foreslår baserer seg på tro om hva som virker.
Jeg skal ikke gå nærmere inn på det enn å opplyse at samtlige jeg har kontaktet selv, tror at kelp er bra for det virker som en stimulant - noe som er helt på jordet.
Jeg har ofte lest om andre som melder om det samme.
I det siste har man dessverre også avslørt betydelig juks i bransjen.
http://www.forskning.no/artikler/2003/d ... 1579783.94
Vi minnes kanskje vektløfteren Stian Grimseth som be avslørt for doping fordi et kostholdspreparat inneholdt forbudte stoffer. Ingen mistenker Grimseth for bevisst juks, men han merket jo at tilskuddet virket og det var ingen hemmelighet at han brukte det.
Men derfra til å avskrive den alternative søken etter en behandling som virker er lang.
Jeg vil på ingen måte avskrive den - heller ikke selv om en hel bataljon som kaller seg alternative behandlere alri så mye - ikke har lest leksa si, eller bruker hodet sitt fornuftig. De skal ikke ha hverken ære eller kredit for hva dedikerte forskere finner av nytte på områder som den skolemedisinske forskning ikke søker, eller ikke kan søke på grunn av risiko for å inkriminere seg selv i tidligere resultater.
Det er jo feks. dumt å komme opp med resultater som gjør at man blir erstattningspliktig...
Eller at man av egen filosofi (les tro) rett og slett ikke vil.
Man vil feks. ikke kjøre en klinisk studie Levaxin/Armour.
Iallfall vil man ikke offentligjøre resultatet.........
Ett eksempel :
De produserer jo kortisonpreparater som de tjener fett på. Og det selges selv om man meget vel vet at behandlingen ingriper uheldig i kroppens egenproduksjon, og at bivirkningene er store og lett kan ødelegge mer enn det gavner. I enkelte situasjoner har man ikke noe bedre.
Så hvorfor klarer man ikke å finne andre og bedre stoffer ?
Grunnen er vel gitt i avsnittet over ?
Røkelse forbinder vi mer duften av jul og med religiøse forestillinger, men det er kvae fra et ørkentre som vokser i Jemen og rundt der. Boswellia sacra er det latinske navnet, og lokalt er det brukt som legemiddel, særlig sårheling. Man skjærer i barken og høster kvaen.
Tyske alternative forskere har lenge kjempet en lang kamp mot byråkratiet (les legemiddelindustrien) for å få forskningsmidler, men kan likevel vise til oppsiktsvekkende resultater med denne harpiksen. Den kan bli meget viktig i infeksjonskampen i tiden som kommer.
http://www.dermaviduals.de/deutsch/publ ... tikel.html
http://www.juglan.com/prod306.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Boswellia_sacra
Bilde : http://bio.fiu.edu/trees/images/Boswellia_sacraHa.jpg
http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodi ... /1.6158366
Budskapet i artikkelen er viktig og nyttig, men :
Første line er : "Urten Boswelia i som fins i røkelse har blitt brukt mot gikt i indisk medisin".
For det første er Boswellia et digert tre, altså botanisk sett tilhørende Lignosene og ikke en Urt. Dessuten så er det slik at røkelsen finnes i treet da ........
Tradisjonelt er den først og fremst brukt utvortes som sårheler. En bør passe på å få frem der stoffet virker før en nevner mer kurios bruk som feks. mot gikt.
Tyske forskere har funnet ut at om stoffet er i blodstrømmen virker det mot en rekke kjente infeksjoner.
Når vi nå er inne på det religiøse : Herre min skaper for en journalistisk kvalitet !
Dette er viktige saker og fortjener bedre !
Stoffskiftet er en generell betegnelse og betegner bare den omsetningen av stoffer som foregår hele tia, natt og dag. Det skjer masse arbeid i celler rundt i kroppen for å opprettholde de fleste livsnødvendige funksjoner. Spesielt når vi sover jobber stoffskiftet med viktige ting som restitusjon og nullstilling. Det er varmen fra dette arbeidet som fyrer oss om natta. Muskelarbeid om dagen kommer som et tillegg.
Stoffskiftet betegner flere meget omfattende aktiviteter i kroppen. Det er også flere stoffskifter som foregår samtidig og tilsynelatende u-avhengig av hverandre, men de styres alle fra hypofysen. Det kalles også metabolisme, og deles inn i en oppbyggelig fase (anabol) og en nedbrytings og avfallshandteringsfase (katabol)
Det vi snakker mest om her på forumet er mer presist bløtdels-stoffskiftet. Det er kun dette som styres av Skjoldkjertelen. Heretter bare kalt stoffskiftet, og her leser du mest om forbrenningsbiten. Den er veldig viktig, og her må en si at de frie T3 hormoner har en hovedrolle. Italienske forskere har i studier påvist at T2 også er metabolsk aktiv, men svært mye gjenstår for å få en god nok oversikt.
Medisinerne deler opp stoffskiftesystemet i to, omtrent som en elektriker ville dele et varmesystem i et hus : en sentral del, og en primær del.
I et hus er den primære delen den som produserer varmen.
Den sentrale er den som regulerer den.
I medisinen er det litt mer komplisert enn i et hus. Der kaller man jo kjertelen for den primære stoffskiftekomponenten. Primær hypothyreose peker på at årsaken til hypothyreosen ligger i kjertelen.
Og det er her feilen ligger i over 90% av oppdagde tilfeller.
Jeg vil jo understreke "de oppdagde".
Man er ikke så ivrig etter å oppdage andre former for stoffskiftefeil, og disse havner ofte i helt andre sekkebetegnelser og går uoppdaget inn i historien.......
Den sentrale biten finnes i hodet og er også todelt : et følelsesorgan med produksjonsenhet og en samordningssentral med produksjonsenhet, eller henholdsvis hypotalamus og hypofysen. I medisinske termer er sentrale feil å finne her.
Mer spesifikt omtales feil i hypotalamus som tertiær feil.
Produksjonsenheten i hypofysen produserer det som regulerer kjertelen, styringshormonet TSH.
Det er følelsesorganet som bestemmer hvor mye TSH som skal produseres ved hjelp av å sende en avmålt mengde av sitt hormon TRH til hypofysen. Dette er starten, og det er vel her forklaringen burde startet også.
Hvordan denne sensoren blir påvirket av sine omgivelser og hvordan den oppfatter hormonene fritt T3 og fritt T4, som den er følsom for, er helt avgjørende for alle resultatet av alle stoffskifterelaterte blodprøver.
Litt nikotin i blodet og følsomheten her nedsettes, med konsekvenser for røkere med sitt endikrine i orden.
Et annet hormon, feks fra Gris eller hva med et kunstig produsert ?
Vi kan ikke forvente at de gir samme resultat selv om funksjonen ser ut til å fortsette. Vi skal altså IKKE ha samme resultater som et friskt individ.
Elektrikeren ville sagt det slik : Hypotalamus er thermostaten på veggen og hypofysen en elektronisk styringsboks som tolker signalene fra thermostaten og styrer så varmeovnene ut fra de signalene.
Thermostaten fanger opp temperaturen i luften som strømmer forbi den og gir signaler til den sentrale enheten.
Dette er jo helt analogt med hva som foregår i kroppen. Iallfall passer det fint å forenkle det slik i en lærebok, eller til oss da......
Får man en feil i varmeovnen vil den sentrale enheten fortsette å sende signaler som er basert på luften som strømmer forbi thermostaten. En kan klippe ledningen til ovnen og kaste den på dynga, enda vil signalene fortsette. Jo kaldere det blir i huset, jo klarere blir signalet til ovnen, enten den virker eller ikke.
Dette er grunnlaget for dagens TSH-regime, som er blitt en svøpe for oss som har stoffskifteproblemer.
For verden er ikke så enkel. Det er ikke så lett å sammenlikne maskiner med fungerende kjøtt og blod. Det stemmer aldri helt.
En forklaringen som ligner den over er nokså vanlig å lese. Feilen med den er at den er forenklet så mye at det blir feil, og så vi forstår den jo ikke.
Kroppens varmeovn er jo ikke kjertelen - det er jo alle cellene vi har i kroppen som er det. Hver eneste en av dem er en liten varmeovn som forbrenner glykose, så dette er kroppens egentlige primære enhet, ovnen som gir oss varmen.
Et næringsystem forsyner cellene med glykose, eller bærer "ved" til ovnen. Det lar jeg ligge. Nå er det kjertelens funksjon i kroppen det gjelder, og hovedfunksjonen er å regulere alle ovnene - cellene. Det gjør den ved regulere oxygentilgangen - den åpner trekken, og til det trengs frie T3 hormoner som er istand til å trenge inn i cellene. Det er der stoffskiftet foregår.
Mer er det ikke, forklaringen er slutt.
Forresten :
Jeg har ofte lest at T3 er 4 eller 5 ganger så metabolsk aktivt som T4.
Det stemmer ikke ! T4 er ikke aktivt. Man har ikke funnet T4 reseptorer i kroppen, så dette er kun lagervare.
Og, uansett hva som står i legenes lærebok : Det er ikke engang et hormon - det har jo ingen reseptorer ! Til nød da, et pro-hormon.
Det kan hende man mener at det bare er hver 4de eller 5te T4 som blir til aktivt fT3, men det er i så fall en beklagelig og forvirrende måte å si det på og den er i så fall også feil - det er mye færre T4 som blir til T3. Under 1 promille.
Jeg surfer jo litt da, og traff på Anisa sitt Danske forum i dag. Jeg har aldri kommet på å søke slik info på YouTube og jeg håper ikke det gjør noe at jeg linker til siden din Anisa ?
http://www.overgangsalderen.net/forum/s ... hp?t=10892
Rull litt nedover til du finner 3 videolinker. De er meget intressante - særlig den øverste.
Fordi der tas det opp emner og konstellasjoner som jeg har vært meget opptatt av.
Ã… høre hva som blir sagt, er som å høre mitt eget ekko - og det gir en god følelse.
Det er godt å få bekreftet at det ikke bare er tull det jeg har funne ut, og tror på.
Takk for den Anisa.
Tusen,tusen takk for flott info!!
Veldig bra :)
Hvis jeg siger, at i sammenligning med Danmark - er Norge et Paradis for patienter med hormonelle sygdomme - vil du sikkert tro at jeg er blevet sindsyg på mine gamle dage.... Men ordet "Armour" eller "Thyroid USP" er i det mindste nogenlunde kendt blandt norske læger, mens danske læger tror gudhjælpemig, at disse er navne på naturlægemidler som urter og lignende. Hvis de da overhovedet hørte disse benævnelser...
Danske patienter er stort set også anderledes passive og affinder dem med lægernes domme. Eller bare giver op og sygner hen. Der er ingen nævneværdig debat og er der patienter eller pårørende til ham/hende, der ikke vil give op og bliver ved med at afkræve lægerne fortsatte anstrengelser for at opklare den syges situation - er det danske sundhedsvæsen begyndt at anvende trusler om polititilhold mod disse patienter/pårørende. Et polititilhold indebærer et forbud mod at de pågældende mennesker nærmer dem hospitalet/lægerne indenfor en bestemt (fysisk) afstand. Hvad siger I så?
Er der nogen, som sagde "glemt sygdom"? Nu er den ikke mere kun glemt. Nu er den ved også at være forbudt?
Reelt er der kun et sted i Danmark, som tager parti for de syge med glemte sygdomme. Det er Patientforeningen Danmark, hvis næstformand Anette Ulstrup skriver følgende om sagen samt generelt:
"Nordjyske skriver d. 27 december om en ung pige, hvis liv er gået i stykker på grund af sygdom, men lægerne kan ikke finde årsagen til hendes helbredsproblemer. Pigens forældre har i et længere forløb flere gange anmodet lægerne om at finde en forklaring på pigens helbredsproblemer, og Region Nordjylland truer nu familien med polititilhold på grund af de mange henvendelser.
Polititilhold. Hvordan er vi dog havnet i en sådan situation? Pigen ER jo syg, hvorfor kan hun ikke få en forklaring på, hvad hun fejler?
I Patientforeningen Danmark får vi desværre rigtig mange henvendelser fra mennesker i samme situation – måske lige bortset fra polititilholdet. Men mennesker med de samme de symptomer, som pigen har, det lange forløb, og lægernes manglende vilje eller evne til at finde forklaring på helbredsproblemer, hvor hormonsystemet er involveret – sådanne historier får vi ufatteligt mange henvendelser om. Livet går ofte helt i stykker for disse mennesker, og problemet er langt større end vi erkender. Jeg kender ikke hele historien om den nævnte pige, men lægerne bør generelt erkende, at de ved alt for lidt om hormonforstyrrelser, og at der derfor bør forskes langt mere seriøst i disse helbredsproblemer.
En meget stor del af den danske befolkning har ubalancer i deres hormonsystem, men de er ikke klar over det, og de diagnosticeres heller ikke, fordi de undersøgelsesmetoder lægerne benytter er utidssvarende og for dårlige. Det får konsekvenser for danskernes sundhed, sygefraværet stiger, antallet af førtidspensionister stiger, medicinforbruget stiger, trykket på sygehusene stiger. Vi bliver fede, vi kan ikke få børn, hver femte af os oplever det, vi kalder en depression på et eller andet tidspunkt.
I Patientforeningen Danmark lytter vi til de sundhedsvidenskabelige artikler, der konkluderer at der burde fokuseres langt mere på hormonforstyrrelser i relation til de helbredsproblemer, som lægerne ikke kan forklare. Vi lytter også til de artikler, der ikke bare inddrager æggestokke og testikler, men også involverer skjoldbruskkirtel, binyrer, hypofyse m.m. i rækken af kirtler, der skades af hormonforstyrrende kemikalier.
En tysk undersøgelse fra 1998 afslører, at over halvdelen, nemlig 53,2 %, af de binyrer (stresskirtler) som man undersøger ved obduktioner indeholder godartede knuder, tumorer. Årsagen til tumordannelse er kemikalier. Vi bliver syge, fordi kemikalier skader vores hormonproducerende kirtler. Kemikalier forårsager dannelse af tumorer og hormonbalancen forstyrres, stofskiftet påvirkes, blodtrykket, centralnervesystemet og hjernen påvirkes. Konsekvenserne kan være forskellige kombinationer af følgende symptomer: søvnløshed, koncentrationsbesvær, muskelsmerter, ledsmerter, træthed, vægtændring, anspændthed, påvirkning af puls og blodtryk m.m. Den primære årsag er skade i de hormonproducerende kirtler, og det er her behandlingen burde sættes ind – de fleste mennesker fejldiagnosticeres.
En polsk undersøgelse fra 2007 viser, at i en gruppe på 70 mennesker, der alle havde begået selvmord, havde 47,7 % ved obduktion en hypofysetumor. ”Kun” 18,3 % i kontrolgruppen havde en hypofysetumor. Artiklen konkluderer, at hypofysetumorer hører til risikofaktorer for selvmord. Det store antal endokrine tumorers uerkendte betydning skal efterforskes og ikke fejes ind under gulvtæppet. Vi har brug for en moderne endokrinologi, der belyser sammenhængen mellem uforklarlige helbredsproblemer og det store antal mennesker, der har tumorer i de hormonproducerende kirtler. Endocrine disruption (hormonforstyrrelse) handler ikke kun om, at vi får sværere og sværere ved at få børn. ALLE hormonproducerende kirtler – ikke bare kønskirtlerne – er uhyre følsomme for kemikalier.
Den kultur, der gennemsyrer den diagnostiske proces i lægens konsultationsværelse, er resultatet af blandt andet dårlig forskning – men først og fremmest handler det om intellektuel og menneskelig fattigdom. En intellektuel fattigdom præger ofte diagnosticeringsprocessen, fordi der rent logisk tydeligvis er komplekse fysiske forklaringer på helbredsproblemer, der slås hen. En menneskelig fattigdom, fordi menneskers smerter ikke tages alvorligt.
For pigen med trussel om polititilhold, vil jeg håbe, at der dukker en forklaring op – en diagnose der involverer hormonforstyrrelse eller noget helt andet. Bare det er en forklaring, som kan medvirke til at hun får den relevante behandling, så hun kan få sit liv tilbage. "
Kilde: Patientforeningen Danmark desp1