Hjernen min er fortsatt veldig tåkete
men jeg har det bedre enn tidligere i høst uten noen åpenbar grunn. :P Det er ikke uvanlig at det svinger litt, og nå vil jeg bare hindre at jeg blir verre igjen!! Vel... Jeg har sluttet på antidepressivaen legen maste på meg så jeg forsøkte siden i sommer. DET er jo en grunn til å føle seg bedre, forresten... Jeg var helt elendig de 3-4 mnd jeg gikk på dem. HELT elendig.
Jeg har tatt alt mellom himmel og jord av blodprøver i høst. Legen sier at alt er fint eller OK, og vil ha meg tilbake på antidepressiva, nytt merke, men det skal jeg i alle fall IKKE. Jeg føler meg ikke trist. Jeg føler meg som om hjernen er pakket inn i bomull.
Kan dere se noe som legen ikke ser? (lab.grenser i parentes)
ALAT 21 (10-45)
ALP 62 (35-105)
ASAT 22 (15-35)
Ca++ aktuell To målinger: 1.32 og 1.34* (1.16-1.32)
Ca++ korrigert To målinger 1.29 og 1.29
FSH 6.0 (1.0-12.0)
GT 14 (10-45)
KREAT Tre målinger: 75, 66, 69 (45-90)
LH 2.6 (1.0-12.0)
P-Kalium 4.2 (3.5-4.4)
P-PTH 6.2 (1.3-7.1)
PROL 187 (100-700)
ATPO 21 <60
S-ALB To målinger: 41, 44 (36-48.0 )
S-CA To målinger : 2.29, 2.35 (2.15-2.51)
S-Calsium To målinger: 2.30,2.30 (2.17 - 2.47)
(alb.korr.)
Fritt T3, SSK To målinger: 4.6, 3.7 (3.0 - 5,7)
Fritt T4, SSK Flere målinger: 22.5*, 22.2*, 18.9*, (10.0 - 19.0)
S-NA 141 (137-145)
TSH Flere målinger 0.79 (0.30 -4.0)
Østradiol 0.19 (0.00 - 0.30)
FERI To målinger: 33, 20 (12-165)
Escitalopram 19* (25-115)
Folat 9.1 (5.9-40.0)
Der det er gjort flere målinger er alle tatt mellom mars og november i år, de siste resultatene står først.
Det er tatt enda noen flere prøver enn dette, men jeg skrev bare ned det jeg trodde var relevant i forhold til stoffskiftet...? Spør om dere savner noe.
Jeg er så sliten av å mase på legen, som bare vil bli kvitt meg. :cry:
Hvordan kommer jeg meg videre nå, hvis alle disse blodprøvene ikke avdekker noe som helst?
PS. Jeg tar 1 tablett Levaxin pr dag
Hvor raskt blir man bedre hvis Liothyroninen hjelper?
Som dere sikkert alle har fått med dere, har jeg slitt voldsomt med tåkelagt hjerne i høst. Nå har legen endelig gått med på å la meg prøve Liothyronin selv om FT3 ble målt til 3.7, som er innenfor labbens grenseverdier (3.0 - 5.7). Hun mener fortsatt at jeg ikke trenger T3-tilskudd, men har nok nytte av Levaxinen, men jeg håper til det ytterste at hun tar feil. Ja, faktisk KLAMRER jeg meg til håpet om at hun tar feil..
Hvis Liothyroninen hjelper litt lurer jeg på om jeg skal skaffe meg en ny lege og få tak i Armour. Jeg bare MÃ… ha livet mitt tilbake.
Hvor lang tid tar det før man merker bedring dersom Liothyronin er tingen jeg trenger?
Jeg startet inntak igår, og føler meg bedre idag enn på lenge, men det skyldes vel mest av alt at det er JULAFTEN IDAG!!! :D
GOD JUL ALLE SAMMEN! Måtte dere få en riktig fredelig julefeiring og måtte 2007 bringe dere alle livet dere hadde før stoffskiftesykdommen i retur. Dere er gode å ha, men jeg skulle ønske ingen av oss trengte å være her. Klem!
Legene har endelig funnet noe!
Jeg har følt meg i helt forferdelig dårlig form de siste 3 årene. Hypothyreose har jeg hatt i 11 år, men aldri vært så borte-vekk langt inni tåkeheimen som nå.
Da legen i fjor sommer hadde tatt "alle blodprøvene som var å ta" insisterte hun på at jeg forsøkte antidepressiva for "skjult depresjon", dvs. en depresjon man ikke merker selv. Etter 4-5 mnd på Cipralex følte jeg meg sykere enn noen sinne, og kuttet ut. Samtidig hadde jeg lest på Internett om alle mulige årsaker til symptomene jeg følte, og hadde kokt alt ned til en diagnose som passet : binyrehormonforstyrrelser. Legen gikk motvillig med på å forsøke EN av prøvene jeg ba om, men sa samtidig at jeg burde slutte å surfe på internett etter diagnose. Jeg fikk lov til å ta en 24-t-urinprøve, som ikke viser lett binyretretthet, og som jeg derfor ikke trodde skulle gi noe utslag, og som derfor ikke verken ville bevise eller motbevise sykdom. Det tenkte jeg.
Idag, 1 mnd etter at jeg tok 24-t-urinprøve fikk jeg svar på at det er noe galt med binyrene mine. Det føles som en merkelig seier. Eller et tap med en god bismak, om dere vil. Fælt å vite at noe er galt, men samtidig en lettelse å vite at jeg endelig kommer til å bli tatt på alvor av legene. Nå kan jeg få hjelp. Nå kan jeg endelig konsentrere meg om å bli frisk og ikke om å bli trodd.
Så merkelig at man må vente i 3 år og diagnostisere seg selv før man får hjelp.
PS. Jeg har hatt 4 fastleger i perioden, så det er flere enn en udugelig lege som har skylden.
Re: Legene har endelig funnet noe!
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Kameleona
Legen gikk motvillig med på å forsøke EN av prøvene jeg ba om, men sa samtidig at jeg burde slutte å surfe på internett etter diagnose.
Så merkelig at man må vente i 3 år og diagnostisere seg selv før man får hjelp.
PS. Jeg har hatt 4 fastleger i perioden, så det er flere enn en udugelig lege som har skylden.
Akkja. Enda lurer legene på HVORFOR så mange pasienter surfer rundt på nettet etter diagnose. Kan det kansje være fordi legene ikke gjør en god nok jobb?
Håper du blir tatt på alvor nå!
HJELP! Hypothyreose. Nå klarer jeg snart ikke mer....
Litt historie
1995: "teppet" gikk ned. Jeg ble HELT plutselig dårligere. Trøtt, tåkete, kald.
Legene fant at jeg hadde hatt kyssesyke noen år tidligere, at jeg hadde hatt borrelia en stund tidligere. TSH var 6,7 og T4 var 23. Ingen andre hormonprøver ble tatt.
Diagnose: Hypothyreose.
Medisinering: Levaxin (Thyroxin)
Jeg ble IKKE bedre av medisinen, men skulle likevel fortsette med Levaxin. Jeg var ung, og godkjente svaret og det å føle meg redusert. Sunn mat, trening og store ambisjoner hjelp meg gjennom studier og inn i en karrierejobb i 2002.
2003- 2005: Etter 2 fødsler ble helsa brått svært mye dårligere. Jeg var så i tåkeheimen at jeg ikke klarte å snakke uten å snøvle. Inn og ut fra leger siden da, uten at det har hjulpet mye. Delvis er det min skyld, fordi jeg har vært for sliten til å takle mer enn karrierejobb, unger og 5 flyttinger, 4 forskjellige kommuner og 5 forskjellige leger.... Delvis har det vært legenes skyld fordi hver enkelt av flyttingene har medført nye leger som "vil vente og se".
2009: Jeg er sykemeldt på 5. måned, og har det IKKE bra. Jeg svimer av og faller i bakken, en gang pga lavt blodsukker, andre ganger usikkert hvorfor. Hele tiden går jeg halvt i svime og tåka kommer og går.
Legen mener jeg kan ha ME, og holder på å utrede meg i forhold til det.
I tillegg kjemper jeg en kamp for å få blodprøvene jeg trenger, og for å få hjelp av endokrinolog.
Blodprøver viser:
- for høy T4 når TSH er OK.
- Blodkalsium har noen ganger vært like over referanseverdien, men er nå OK.
- DHEA er for lav.
- Østrogen er svært høyt.
- Blodsukkeret er i laveste del av referanseområdet
- Jeg tror selv blodtrykket mitt er lavt, utjevningstrykket virker helt elendig, men jeg måler perfekt blodtrykk hos legen (snitt siste år 120/78)
Legen ber meg slappe av og vente.
Det er skikkelig kjipt. Jeg ødelegger livet mitt akkurat nå. Barna mine har en mor på sofaen, som ikke tåler mas, lyd, lek eller sosial omgang. Karrieren min, som jeg har kjempet vanvittig mye for, er i ferd med å gå til h.... Ekteskapet mitt... Vel, jeg kan si så mye som at mannen min er lei av å være "alene" om alt. Jeg føler meg så forbannet ubrukelig. Og legen sier jeg ikke har ventet lenge nok, og tilbyr meg, som alle andre leger, lykkepiller. FAEN. Jeg vil ikke slippe unna følelsene mine av håpløshet over å ikke ha noe liv. Jeg vil ha et liv!!
Et lite hjertesukk der.... Jeg har sett litt på forumet, og skjønner at det er mange som har mye erfaring, og håper på at noen her kan ha noe å tilføye til legenes "vent og se".... help1
Sv: HJELP! Nå klarer jeg snart ikke mer....
Kan desverre bare nikke gjennkjennende til historien din Dolphin.
Både fordi jeg har lest så mange likende historier her, og fordi jeg har samme historien selv. (syns min er enda verre)
Jeg reagerer kraftig på at du skal vente !
Hva F... skal du vente på ? At livet snart er slutt likevel så det ikke blir nødvendig å forsøke noe ?
Og slike holdninger fra den som skal hjelpe fører bare til at du må mobilisere all din kraft du har igjen, på å finne noen som vil hjelpe deg.
Det som først og fremst hjalp meg, var at jeg klarte å få mast, og tilslutt lurt, meg til å begynne med Armour istedenfor Levaxin.
I fjor oppdaget jeg at D-vitamin har en meget gunstig effekt, så hvis jeg hadde prøvd det tidligere, og det hadde hatt samme effekt den gangen jeg var på Levaxin, er det ikke sikkert jeg hadde bytta til Armour.
Men det får jeg aldri visshet i da.........
Prøv D3 i noen måneder. Funker ikke det tilstrekkelig, så bytt til Armour - er mine sterkt subjektive løsningsforslag.
Så skal du bare ha all sympati og lykke til fra meg.
Sv: HJELP! Nå klarer jeg snart ikke mer....
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Dolphin
Jeg ødelegger livet mitt akkurat nå.
Du ødelægger ingenting. Inkompetente læger ødelægger dit liv. Du har ikke bedt om sygdommen og du har klaret, trods den, så umådelig meget mere, end mange kernesunde mennesker kunne præstere på et helt liv. Så stop med at bebrejde dig selv, og flyt skylden over på de skyldige.
Hansen har ret. Hvis du skal vente (Gud ved på hvad), kan du jo lige så godt teste om D-vitaminet kan hæve din trivsel, som det sker med mange stofskiftesyge, herunder den gruppe for hvem er Levaxin-behandling er virkningsløs.
D-vitaminet skal være den type, som hedder D3. Læs gerne n`Finns tråd om emnet
her og ellers kan du se, om disse ord som kommer herunder... passer på din situation.
Definitionen på Thyroid-galskab!
1. At behandle hypothyreose-patienter udelukkende med T4 = Levaxin
2. At medicindoseringen styres udelukkende af TSH og det totale T4 eller ved hjælp af den forældede "Thyroid Panel"
3. At udskrive antidepressiva i stedet for at vurdere og behandle den frie T3
4. At fortælle thyroidea-patienter at lægemidler fremstillet af pulveriseret tørret animalsk thyroidea, som f.eks. Armour Thyroid, Westhroid, Nature Thyorid m.fl. er "upålidelige", "uensartede", "farlige" eller "forældede".
5. At laboratorieprøve-resultater er vigtigere end selv de værste og entydige Hypothyreose-symptomer
6. Ikke at se de åbenlyse symptomer på en dårligt behandlet skjoldbruskkirtelsygdom, og i stedet anbefale den ene efter den anden, fantasifulde diagnoser, opfinde flere overflødige prøver eller sende den syge til psykiateren.
Hvis du kan - kære Dolphin - genkende nogen af de 5 punkter, som definerer
Thyroid-galskaben - er du velkommen til at bruge lidt af den tid, du ellers skal tilbringe med "at vente og se" på at udforske et website, som er dedikeret
Thyroid-galskaben - jeg linker til
her.
Du har min medfølelse. Stor medfølelse. Men ikke alt håbet er tabt. Langt fra tro2
Sv: HJELP! Nå klarer jeg snart ikke mer....
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Anisa
3. At udskrive antidepressiva i stedet for at vurdere og behandle den frie T3
....hmm...si litt mer om dette...kan du det?? Føler dette treffer meg veldig snart..siden jeg skal behandle en depresjon som jeg ikke vet om skyldes for lenge ubehandlet stoffskiftesykdom (funnet min dose snart nå) eller kun andre ting i livet.......jeg vil ikke prøve lykkepiller for tidlig.....selv om jeg skjønner noe må gjøres.......
Sv: HJELP! Nå klarer jeg snart ikke mer....
Dolphin, Borrelia er ikke noe som går vekk.
"at jeg hadde hatt borrelia en stund tidligere. "
Gå så snart som mjulig til det norske borrelia-forumet og spør dem hva de mener. Nevn de rare blodprøvene dine. De har hørt sånn før.
http://sunshine35446.dmc5.yuku.com/forums/95
og så fins det et dansk og svensk forum og mange mange på engelsk.
http://www.helbredt.dk/
http://www.borrelia.dk/eng-historie.html
Borrelia-infeksjon gjør at thyroxin osv liksom ikke virker, for det roter med reseptorene i cellene. Normale stoffskifte-tall samt masse hypo-symptomer går igjen også (fordi kroppen ikke greier å bruke stoffsiktemedisinen).
Hvilke prøver ble tatt hvor? Tønsberg, Western Blot testen der? eller en vanlig ELISA-test ?
nora
Sv: HJELP! Nå klarer jeg snart ikke mer....
Vel Nora, det er jo interressant å lese..
"Borrelia-infeksjon gjør at thyroxin osv liksom ikke virker, for det roter med reseptorene i cellene. Normale stoffskifte-tall samt masse hypo-symptomer går igjen også (fordi kroppen ikke greier å bruke stoffsiktemedisinen)."
Men kan jeg virkelig ha Borrelia hvis blodprøven var negativ? Hvordan tester man seg ellers? Noen sa at spinalpunksjon ikke var bra nok engang..
Sv: HJELP! Hypothyreose. Nå klarer jeg snart ikke mer....
Jada.
De bruker selvfølgelig feil blodprøver i Norge. De bruker en antistofftest.
Det fins ingen falske positive svar, men masse falske negative.
eneste som er nærmere sannheten er Western Blot testen som de gjør på Tønsberg sykehus.
Det er en spesiell prosedyre for å få kjørt den, og du må ha vært syk i minst ett år før de gidder å kjøre den.
Selv denne gir falskt negative svar i en del tilfeller.
Borreliose er først og fremst en klinisk diagnose.
Du har så mange andre symptomer annet enn stoffskiftet , så man må se på om du har borrelia. De sykeste har negative antistoffprøver, fordi borrelia nettopp gjør at immunsystemet blir lammet.
Spør på borrelia-forumet.
Her er noen linker:
http://www.mosken.com/borrelia.html
http://www.helbredt.dk/
http://www.lymeneteurope.org/