Fikk brev fra vikaren for fastlegen min i dag.
"Det ser ut som om du får liten for mye stofskiftehormon"
:wink:
Printable View
Fikk brev fra vikaren for fastlegen min i dag.
"Det ser ut som om du får liten for mye stofskiftehormon"
:wink:
Jeg er som regel fryktelig sulten, og har alltid vært det. Men jeg merker at jo trøtterer jeg er og/eller jo dårligere jeg sover, jo mer sulten blir jeg.
Blir også veldig sulten av stress, samt å gå hjemme hele dagen. Når jeg klarer å trene, så synes jeg det regulerer sultfølelsen noe, samt at da brukes vel noe av energien jeg putter i munnen. Er jo lov å håpe at NOE blir brukt opp i alle fall.
Men det er et stort problem, det er det...
Lykke til ;)
Takk skal du ha! :)
Det har heldigvis blitt bedre etter at jeg hoppet over en dagsdose og justerte ned på dosen.
Den forferdelige "stress-følelsen" er også mindre, og hjertet har roet seg litt.
Så bra, Ruth. Det gleder meg :D
Enda en bivirkning, men denne gangen bare positivt!
-Jeg har gått ned 5 kg!! Hurra! :D
Jeg er så glad!
NEEEI - helledussen :!: :!: :!: Er det mulig?
Gratulerer så mye ;)
Gratulerer Ruth :D
Har du justert NED dosen og så gått ned i vekt??Sitat:
Opprinnelig skrevet av Ruth
Gikk nok ned i vekt fordi dosen var for høy. Justerte ned dosen på mandag, men stoffskiftet justeres jo ikke med én gang, så stoffskiftet mitt er sikkert bittelitt for høyt ennå.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Yvette
Takk, takk, Stina og cathrin!
Hadde det ikke vært for de andre uheldige bivirkningene hadde jeg vært fristet til å fortsette med for høy dose i en uke eller to til! :lol:
Jeg skjønner ikke hva som skjer..
For et års tid siden begynte jeg å få flere og flere skrivefeil.
Så begynte jeg å få problemer med å rette ordene jeg hadde skrevet feil. Jeg kan se at jeg har skrevet feil, men jeg finner ikke ut hvor feilen er, jeg ser ikke hvilke bokstaver som har byttet plass.
Nå i det siste har jeg begynt å lese feil også! Bokstavene stokker seg, og jeg tror det er skrivefeil, men når jeg ser ordentlig etter så er plutselig bokstavene på rett plass..
Er det andre som har det sånn?
Jeg synes dette er ganske slitsomt, har jo aldri hatt problemer med dette før.
(Vet at jeg har lest om dette i forbindelse med en sykdom, men husker ikke om det var lavt stoffskifte eller M.E.)
Hei Ruth :D
Jeg kan ikke hjelpe deg med dette, for jeg har alltid hatt det sånn ;) Er dyslektiker..
Men når konsentrasjonen blir mindre er det vel stor sjanse for at akkurat slike ting dukker opp. Akkurat som meg som plutselig ikke kan snakke norsk. Husker bare de engelske ordene.
Eller som ikke klarer å forklare noe fordi jeg ikke klarer å uttale ordet, eller at jeg har ordet og mister det helt før jeg får sagt det..
..og i tillegg kan synsforstyrrelser og tåkesyn være faktorer ved lavt stoffskifte som kommer inn og bidrar. Slik at ordene hopper og bokstavene bytter plass.
En annen ting; Når jeg skravler og ler med venninner og skal fortelle lange historier, hender det jeg opplever vanskeligheter med uttale (var det dysartri jeg leste i dag at det het?) ..
jeg har alltid vært talefør og hatt et velutviklet ordforråd, men når jeg legger ut med disse historiene mine nå om dagen (og forventer da aldri noe trøbbel med det) hender det seg stadig vekk at jeg bommer på et og annet ord.. feil vokal f.eks, når jeg prater fort, og må da irettesette meg selv.
Og når venninnene mine sitter og ser på meg og jeg er midt i en fortelling fra noe jeg f.eks opplevde dagen i forveien, kan jeg plutselig miste grepet også blir jeg stresset av at venninnene sitter og venter på sluttpoenget, og det er en typisk stressitusjon som får tankene mine til å stoppe opp en kort stund, så blir det litt sånn "Ehh" og jeg jobber febrilsk inni meg med å tenke etter "hva neste setning er for noe nå igjen" i stedet for før hypothyreosens tid da fortellingene mine fløt av gårde av seg selv..
Jeg synes det er ganske tragi-komisk å ha fått slike plager i min unge alder. :shock: he-he. Må bare le.
Høres ut som meg det der Marianne. Har vel ikke vært historieforteller, men heller munnrapp og funnet det mest humoristiske koblinger til det de andre rundt meg forteller. Det virker ikke alltid som før, men har blitt mye bedre med Levaxinen :D Kjenner igjen det der med "stress"/forventningene. Merkelig.....
Kjenner meg veldig godt igjen i det dere skriver her!
Både med å glemme de norske ordene, men huske det på engelsk, og problemer med å finne ordene når jeg skal si noe, si et annet ord enn jeg tenker, og uttale ord feil.
Jeg synes dette er vanskelig, kvier meg for å snakke med folk, og siden jeg da blir litt nervøs så forverrer det bare situasjonen og jeg snakker enda mer feil.. :roll:
(Snakker også feil selv om jeg ikke er nervøs eller stressa.)
Det er lenge siden jeg har sluttet å fortelle vitser, for jeg har glemt poenget før jeg når halvveis ut i vitsen.
Så først forsvant mitt muntlige språk, blir bare fabling og oi-ing og feil ord og mangler ord. Så hjemme hyler jeg av frustrasjon. Liker ikke å snakke med andre noe særlig pga dette, og spesielt ikke fremmede.
Så ble det verre og verre og forstå engelsk og f.eks. medisinske ord og uttrykk og lover og regler f.eks. "paragrafer".
Så klarte jeg ikke å lese litt lengre stykker. Bøker kan jeg bare glemme. Klarer ikke å holde på informasjonen i det hele tatt.
Og nå synes jeg også at jeg begynner å rote skriftlig, selv om dette er lettere, for da kan jeg lese over og oppdage mange feil.
Anne Ma - dysleksi du? Du skriver jo som en prest!
He he he :)
Takk for det!
Etter blodslit og ingen hjelp i skolesystemet, så har jeg laget mitt eget system. Og det fungerer for det meste :D
Var hos legen i dag, og der fikk jeg vite at diagnosen M.E./ postviralt utmattelsessyndrom ble satt på meg i 2004! -Og ingen har giddet å fortelle det til meg!!
Så i to år har jeg gått rundt og lurt på hva som feiler meg, og vært fortvilet over at jeg ikke ble frisk nok av medisinen, hverken levaxin eller armour!
I det siste har jeg lurt på hvordan jeg skulle gå fram i en ny kamp med det norske helsevesenet, for å få avkreftet eller bekreftet mistanken min om at jeg har ME i tillegg til lavt stoffskifte. Og så har jeg altså hatt diagnosen hele tiden!
Det norske helsevesenet er ikke til å bli klok på!!
Jeg er både sint og lettet på samme tid. Nå har jeg ihvertfall noe å forholde meg til, men hvorfor kunne ingen sørge for at jeg fikk vite dette med en gang diagnosen ble satt?!
Kondolerer og gratulerer!
Ja, nå vet du i alle fall - kan bare misunne deg det.
Men for en kronglete vei for å få vite det.
Håper nå du klarer å tilpasse livssituasjonen din til dette ;)
PS De som har satt denne diagnosen på deg, kan da ikke vite særlig om den siden de ikke har informert deg, kan du tro det?
Bevaremegvel!! :shock:
Det er jo helt vanvittig Ruth :shock:
Du burde kanskje ta kontakt med ME foreninga og fortelle dette. Var det fastlegen som hadde gitt deg diagnosen?
Hei igjen!
Jeg er fortsatt litt sjokka, vet ikke helt om jeg kan tro at det stemmer, må vel la det synke inn et par dager..
Var så innstilt på at det skulle bli en lang kamp, så jeg skjønner liksom ikke at det er over allerede!
Jeg ble så satt ut da legen sa det, at jeg kom ikke på å spørre om noe, så jeg vet ikke hvem som satte diagnosen. Men fastlegen min var permitert den tiden, så det må være noen andre.
Ã… hjelpe meg!! :shock:
Skjønner godt at du er sjokket langt inn i sjelen!
På seksukerskontrollen etter fødselen sa legen at stoffskiftet hos friske damer øker med ca 10% i svangerskapet, men 20% når man ammer.
Noen som har måttet øke dosen etter fødselen?
Jeg økte litt i svangerskapet, men gikk rett ned til den vanlige dosen min igjen dagen etter fødselen. Kanskje jeg heller skulle økt. Huff, har ikke lyst til å bli undermedisinert akkurat nå.. Det tar jo så lang tid å komme seg på rett kjøl igjen.
Hvordan er det med doseringen når man tar mini-pillen? Vanlige p-piller påvirker jo opptaket av tyroxin, er det sånn med cerazette også?
(Jeg fikk forresten gutten min på 17. mai. :D )
Eg tror at slike påstander bør tas med en klype salt. Der skjer så mye forskjellig med kroppen og hormonene når man er gravid og etter fødselen og vi reagerer alle forskjelligt på disse endringene. Før eg blev gravid var dosen min 90 mg Armour og 50 mikrogram Levaxin. Mens eg var gravid steg dosen til 90 mg Armour og 100 mikrogram Levaxin og nå etter graviditeten mens eg ammer har eg måtte sette dosen ned til 60 mg Armour og 50 mikrogram Levaxin, altså 30 mg mindre enn før eg blev gravid.
Mitt råd er at du skal ta blodprøver og doseres basert på prøvene og formen din.
Gratulerer med gutten din :D
Har ikke hørt om det før. Jeg gikk rett tilbake på den dosen jeg brukte før jeg ble gravid dagen etter fødselen. Må inrømme at jeg var veldig skeptisk, men det har gått helt supert.
Stoffskiftet mitt ble litt for høyt etter fødselen, så jeg måtte trappe enda litt mer ned, og er nå på lavere dose enn før fødselen. :)
