Det er ikke jeg som er syk, det er samboeren min...

Jeg registrerer også at man er svært på vakt når det gjelder overfunksjon, og at man er til de grader er tolerang når det gjelder underfunksjon.
Man neglisjerer først og fremst plagene med underfunksjon, men også alvorligheten med å gå lenge med det.
Hva som er verst kan man diskutere.
Og det gjør man ikke ! Det kommer ikke et pip i den retning fra NTF, som vel skal ivare ta sine medlemmers ve og vel ?

Dette overfører behandlermijøet også til behandlingen av hypothyreose. Man er til de grader redd for å overdosere at man heller lar pasientene gå underdosert.
Og det skjer på tross av at det er faktisk svært vanskelig å dosere til en overfunksjon, og enda verre å gå med den. Jeg vil påstå at det er umulig å gå overdosert så lenge at det blir skadelig iallfall.
Men underdosering er helt åkei - den tvinger man pasientene til å gå med, og man ser her helt bort fra at dette er like skadelig.

Jeg kan ikke forstå annet enn at dette beror på at behandlermiljøet mangler en troverdig to-veis kommunikasjon med sine pasienter. Jeg vet at det går mye info fra pasient, og jeg vet at mange dedikerte fastleger tolmodig skriver ned hva de hører, men det kan ikke bli tatt alvorlig. Det er mulig at det er spesialistene som skal "skytes" ?
Når fastlegen din sier til deg at " nå er alle verdier fine, så har du det ikke bra nå, så feiler du noe annet. Kanskje det er hodet ditt ? "
Så er det fordi spesialisten har beordret utsagnet på generell basis.
De tror oss rett og slett ikke !

Jeg tar for tiden 180 mcg Liotyronin. Det tilsvarer ca 3 3/4 G Armour. Da jeg gikk på Levaxin, tok jeg 150 mcg + 20 Lio. Jeg tar også 40 mcg d-vit, og flere andre tilskudd.
Jeg lar lio-tablettene (også armour når jeg tok det) smelte under tungen. Det gir bedre opptak. Har ikke prøvd det med d-vit.

Jeg ble henvist til spesialist to ganger, og avvist. Var ikke interessant nok for dem med mine prøver innenfor normalen. Med så "normale" prøver som samboeren din har, er det lite sannsynlig at han får komme til spesialist, så dere trenger nok ikke bekymre dere over å miste den muligheten. Mye viktigere å finne en fastlege som vil hjelpe ham istedet, mener jeg.

Interessant at du lar lioen smelte under tungen. Er det noen som anbefaler det? Merker du forskjell selv? har du noen linker?

Sitat:

---

First, it's direct and immediate, absorbed into your bloodstream via the millions of tiny capillaries that line your mouth and mucous membrane.

Additionally, sublingual bypasses the acidic, destroying gastric action in your stomach where you can lose some of the thyroid ingredients, besides bypasses the metabolizing action of the liver. In other words, you get more of what you give yourself by doing the Armour sublingually rather than swallowing.

---

http://www.stopthethyroidmadness.com/sublingual/

Her står det mest om Armour, men det står også at det kan lønne seg å legge T3 under leppa (som en snusdose), men jeg synes det tar for lang tid før den løser seg opp da, pga for lite spytt. Og da krasjer det med mat ofte. Når man tar det under tunga, trenger man ikke bekymre seg over alt man ikke skal ta det samtidig med, som jern og kalsium fx. For da går det rett til blodet, og blander seg ikke med mageinnholdet i det hele tatt. Smart :D

Det er stor forskjell i hvor godt kroppen tar opp Levaxin og Liothyronin.
Først : Liothyronin tas alltid opp 100% uansett hva som er i tarmen, uansett mat eller ikke. Det anbefales derfor å ta den til mat, det forlenger opptakstiden litt.
Sikkert enda smartere om man kan ta den som en snusdose, men enda bedre hadde det jo vært om den forefantes i en "slow release - versjon".
Men det er mange år siden jeg så den muligheten nevnt, så den kommer nok aldri.

Levaxin tas aldri opp med mer enn 80%. Det er det beste man kan håpe på med ideelt tarminnhold. Syrenøytraliserende, jernpreparater og calsiumtabletter av den typen der calsiumet er i karbonatform vil nedsette opptaket betraktelig om det forefinnes i tarmen samtidig med Levaxindosen.

Heisann,

Jeg tar 150mcg Levaxin om dagen. Det skulle ha vært 3 dager i uka, og resten 125, men jeg føler meg bedre på 150 hele uka.
Tar ikke noe Lio.
Jeg får resept normalt av legen på Balder. Om jeg ikke har vært der på en stund, så skriver fastlegen ut.

Siv Cath

Hei igjen!

Her går det laaangsomt framover, men det går likevel framover, og det er en stor forbedring! Vi får en helt annen oppfølging fra den nye legen til samboeren min enn vi gjorde fra den forrige.

Vår nye lege "gjenoppdaget" nemlig det som endelig satte igang prøvetaking og diagnosen lavt stoffskifte hos min samboer for 6 år siden, nemlig det svært høye blodtrykket hans. Og DET er jo ikke normalt for en person med lavt stoffskifte, er det vel? Da skal man ha LAVT blodtrykk, da. Det vet jo jeg også, men den gamle legen svarte oss bare med noe svada om at det kunne skyldes at kroppen var stresset av å ha gått syk så lenge, og at dette ikke var noe å bry seg med så lenge behandling med blodtrykksmedisin holdt trykket nede. Så nå har samboeren min tatt medisin mot høyt blodtrykk daglig i 6 år, uten at noen har prøvd å se på HVORFOR han trenger dette.

I tillegg ser jeg på gamle blodprøver at kreatinin-verdiene jevnt over har vært altfor høye, ferritin er jevnt forhøyet, og S-urat og leververdiene er også jevnt forhøyet. Han har jo også urinsyregikt, som har daglig tar medisin mot. Og tre ganger har han vært innlagt på sykehus med sterke smerter som har lignet veldig på nyresteinsanfall, uten at noen har klart å finne nyrestein. Sammenlagt burde en oppegående lege for lengst sett at her er det noe galt med nyrene, noe vår nye lege gjorde straks, mens den gamle ikke merket noe på 12 år... Vi visste jo ikke hva disse resultatene betydde, irriterer meg fælt at vi ikke har vist dette til noen andre tidligere!
Binyrehormoner (kortisol m.m) er endelig også testet, der var heldigvis alt ok.

Nå har samboeren min fått henvisning til sykehus, hva han skal gjøre der fikk jeg ikke helt med meg, men det virket nesten som han skulle legges inn for en skikkelig grundig test, for det var en del verdier fra de nyeste blod- og urinprøvene som ikke var bra. Må innrømme at jeg er litt engstelig nå. Har lest om kronisk nyresykdom og fare for nyresvikt og hjertesykdom hvis dette går ubehandlet i lang tid :( Trodde alt ville bli bra om han bare økte dosen med Levaxin, jeg. (noe han forresten også er i ferd med å gjøre, men veeeldig langsomt, synes jeg. 1/2 tablett ekstra 2 ganger i uka? Det er lite!)

Vel, vi jobber med saken! Men jeg lurer på om noen andre har hatt kombinasjonen LAVT stoffskifte og HØYT blodtrykk?

Og- for å skifte tema fullstendig: Hvordan overtaler man en mann som tydeligvis mener det ikke finnes noen unnskyldning for å "skulke unna jobben" til å sykmelde seg SÃ… HAN HAR OVERSKUDD TIL FAMILIE OG FRITID OGSÃ…???!!! Jeg er bare litt frustrert, skjønner dere.... :evil:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Gisa

Hei igjen!

Her går det laaangsomt framover, men det går likevel framover, og det er en stor forbedring! Vi får en helt annen oppfølging fra den nye legen til samboeren min enn vi gjorde fra den forrige.

---

Dav! :) Hvis nogen gerne vil vide mere om baggrunden - er den første tråd her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=6681

Godt at høre, at noget er sket i den rigtige retning med din mand.... selv om nyheden er dårlig om hans sygdom, godt han ikke fortsat skal gå med en uopdaget nyresygdom. Tænker over, om det ikke ville være sundt for alle, at skifte læge hver gang han/hun bare udskriver symptommedicin i en længere periode, uden at interessere sig for årsagen til symptomerne. Det er godt, at han nu er under et kyndigt opsyn. God bedring med ham (og med dig) :)

Med min fastlege har det aldri vært snakk om en øvre grense på daglig dose. Eneste han har nevnt er at jeg har en ganske høy dose.
Tar nå 225 mikrogram 5 dager i uken og 150 mikrogram de to siste dagene.

Tidligere trodde jeg det var best med samme dose, så feks ditt doseregime på 5x225+2x150=1425µg på en uke - blir jo 203µg/dag. Så hvorfor tar du ikke 200µg/dag ?
Har legen en berunnelse for denne doseringen ? (For det er jo enklere å ta 200 hver dag).

Det er jo forskjellig hvor mye man trenger - og etterhvert har et gått opp for meg at (jeg iallfall) ikke bør ha samme dose dag ut og dag inn.

Nå tar jeg en grunndose hver dag - en dose som er lav nok til aldri å bli for høy. Så pøser jeg på med ekstra dosering med det samme jeg kjenner at jeg begynner å bli lav.
Jeg bruker Tyroid, og tar 3 Grain hver dag. Når jeg kjenner meg lav tar jeg 1G ekstra. Og det skjer 1, sjelden 2 ganger pr. uke at jeg må ha litt ekstra. Og jeg har ikke holdt på så lenge med det, så jeg har heller ikke noen erfaring på dette. Men det kommer.

Så har jeg forsøkt med 3,25Grain hver dag, men det blir av og til for mye.

Det er vet mer naturig at dosen skal variere enn at den ikke skal det ?

Tror ikke begrunnelsen har vært noen annen enn at jeg har brukt 150 mikrogram-tabeletter i så mange år at det er disse vi varierer rundt. I tillegg hadde nok kun 200 mikrogr-dagen blitt for lite. Kjenner på kroppen at det er ikke mer enn det burde være nå.
TSH er forsatt noe høy - ca 1,5, selv om FT4 ligger over referanseområdet 24 (12<22).

Har de siste årene strevet med å finne den riktige dosen etter å ha vært veldig lett å dosere og regulere i veldig mangen år. Slanket meg over 30 kg og har hele tiden måte øke doseringen. Har de siste 2-3 årene øket med 300mikrogr/uken, litt etterhvert som vekten har gått ned. Stikk i strid med det som er vanlig.

Ja, i tillegg til å promotere lik dose hver dag, er det vanlig å tenke seg et utgangspunkt for en full dosering på rundt 1,6µg pr. kg. kroppsvekt.
Altså at en på 100kg trenger 160µg - pluss minus.
At en slanker seg vil jo da medføre at en skal senke dosen om en følger "logikken".

Jeg tror at sånne regler noen ganger oppstår med ren teori som bakgrunn - og noen oppstår på bakgrunn av statistikk som ofte er utført på andre grupper enn vår.
Så glemmer man at vi er individer og at vi kan ha vår ønskesituasjon langt fra et statistisk gjennomsnitt.
Noen epler faller ganske langt fra treet......
Og de er like gode :)

Så er det jo noen som trenger T3, Liotyronin. Eller i form av Thyroid, fra grisens kjertler. Kanskje det gjelder deg, Jorunnhf? Har du snakket med legen din om det?

Hei igjen.
Lenge siden jeg har vært innom her nå.
Samboeren min, som har lavt stoffskifte, har fått satt opp levaxin-dosene kraftig etter å ha vært underdosert i flere år, og etter noen måneder begynte han sakte å ligne seg selv igjen.

En fin periode fulgte, deretter kom neste slag igjen i sommer, da han utviklet nok en autoimmun sykdom. Denne gangen var symptomene såpass merkelige og tydelige for alle at han raskt kom inn til spesialister og fikk diagnose og god hjelp. Sykdommen har visst ikke egentlig noe skikkelig navn enda. Det er en variant av kronisk elveblest, men forholdsvis nylig har man blitt klar over at det er en autoimmun mekanisme bak. Kort fortalt er han allergisk mot "stress-stoffer" som dannes i hans egen kropp dersom han blir fysisk sliten eller huden og musklene utsettes for trykk (som vekten av en tung ryggsekk på skuldrene, eller en bukse som strammer i livet). Resultat: kraftige hevelser, intens kløe og utslett.

Han får nå Dapson, som er en slags gammeldags antibiotika, bl.a.brukt mot spedalskhet, for dette, samt allergimedisin, og det holder sykdommen i sjakk. Men Dapson er ikke ufarlig, det kan visst ødelegge blodcellene, derfor må han ta blodprøver hver uke! Og han må kanskje ta medisin i minst 2 år, evt resten av livet.

Det som bekymrer meg er at han har begynt å blø neseblod helt uten grunn. Blodet bare plutselig renner. Første gang han noensinne har gjort blødd neseblod var faktisk i fjor. Er redd dette kan ha noe med Dapson-tablettene å gjøre, men legene har hittil ikke sett noe galt på blodprøvene, så da kan det vel ikke stemme? Ellers har han også høyt blodtrykk og tar medisin mot dette, men også blodtrykket måles ofte og er stabilt og bra.
Han har selvfølgelig ikke nevnt dette til legen!:roll:

Man blør vel ikke lettere neseblod av lavt stoffskifte?

Ellers har han nettopp gått over på gradert sykemelding, er nå 20% sykmeldt. Har vært vanskelig å jobbe som håndtverker uten å anstrenge seg eller påføre huden trykk! Legen anbefalte at han trappet ned litt. Men det kan da ikke være noen varig løsning? Han vil helst jobbe, og når alt av behandling stemmer, så klarer han også det greit nok, selv om jeg tror han vil møte veggen til slutt.

Mener kanskje vi burde sett på realitetene her: Han kan ikke fortsette i denne jobben livet ut, med den sykehistorien han har. Så da er kanskje omskolering tingen? Men må man da først være langstids-sykemeldt? Høres kjedelig ut...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Gisa

En fin periode fulgte, deretter kom neste slag igjen i sommer, da han utviklet nok en autoimmun sykdom. Denne gangen var symptomene såpass merkelige og tydelige for alle at han raskt kom inn til spesialister og fikk diagnose og god hjelp. Sykdommen har visst ikke egentlig noe skikkelig navn enda. Det er en variant av kronisk elveblest, men forholdsvis nylig har man blitt klar over at det er en autoimmun mekanisme bak. Kort fortalt er han allergisk mot "stress-stoffer" som dannes i hans egen kropp dersom han blir fysisk sliten eller huden og musklene utsettes for trykk (som vekten av en tung ryggsekk på skuldrene, eller en bukse som strammer i livet). Resultat: kraftige hevelser, intens kløe og utslett.

---

Jeg viste dette til min mann, for han var utsatt for noe som liknet veldig på det du beskrev. Han har opplevd det samme i to perioder av livet sitt. Begge gangene var etter avslutning av en periode med antidepressiva. Har din mann brukt antidepressiva nylig? Han sier at han er overbevist om at dette var en etterreaksjon på tablettene. Hudlegen han var hos kunne ikke helt klassifisere det, verken som elveblest eller andre liknende hudreaksjoner.

Godt høre at han ble medisinert opp til slutt, for husker de innlegga som tydelig "fortalte" om undermedisinering..

Jeg har hatt- og har- perioder der jeg blør neseblod, og ofte også i de periodene blør jeg kraftig fra tannkjøttet.

Jeg opplever at det er perioder med undermedisinering /feil medisiner?--Slimhinnene våre angripes jo ogaå av stoffskiftet.( problemene i mage-tarm også!!)
(HVIS det ikke er en bivirkning av medisinen da!!)