Hoven i halsen....

...bladde litt her inne for å få litt oversikt til jeg skal til legen på onsdag... Ser ut til at jeg startet med dosøkning ca 6 februar og da gikk jeg fra 50mcg til 75mcg.....(startet med p-piller i desember)...tror jeg gikk på dette 1,5 uke eller no og følte gråteriene forsvant litt....så tok jeg litt i og gikk opp fra 75mcg til 100mcg siden jeg nok tror jeg skal en del opp fra 50mcg. Det er nå på onsdag 7 uker siden doseøkning og jeg har da vitterlig bare blitt verre. Skal også sies at jeg i en uke (inntil for 3 dager siden) gikk opp fra 100mcg til 125mcg.

Ja, det er vel drastisk økning i løpet av 7 uker (jeg har gått ned til 100mcg siste 3 dagene etter lesing her inne ang at overdoseringssymptomer kan komme sent), men jeg føler økningen har gått passe greit. Følte ingen fysiske store plager ved å gå opp til 125 heller annet enn litt tydelig puls ved leggetid og litt trang hals og følelsen av jobbende kjertel innimellom....men gråteriene har altså blitt bare verre og verre hele tiden....

Syns 7 uker faktisk er en god stund jeg da.....er spent på blodprøvene jeg skal ta onsdag, skal jeg bare fortsette å ta 100mcg da?? Jeg lurer så veldig på hvorfor jeg sitter hjemme nå på heltid og gråter ihjel meg....om det er grunnet for lite eller for mye eller what......Synd det er lenge å vente på blodprøvesvarene også...

Denne gangen skal jeg få de til å sende de til Aker i det minste...! Det må vel gå an...

Forresten...når jeg nå har gått ned fra 125 til 100 i bare 3 dager har jeg fått kjempefet hud i ansiktet og veldig uvanlig dårlig hårkvalitet samt mister hår igjen og hatt dårlig søvnkvalitet....har også kløe i hodebunnen igjen noe som jeg ikke har hatt siden jeg endelig startet på Levaxin for ett år siden...og har veldig stinn/utstående mage (men vanlig, god fordøyelse) Tårene det samme veldig lenge nå....det samme med at jeg drømmer UTROLIG mye og er veldig likegyldig.... Hårkvaliteten spant jo forresten OPP den uka nå med 125mcg. Vi jenter trenger da pent hår må vite...!! :wink: Sukk.... Jeg opplever også glimt at normale tilstander i humøret i løpet av en dag...som at humøret svinger VELDIG...og i disse gode periodene så forsvinner også sammensuriet av tanker og hele meg slapper av egentlig. Husker ikke hva jeg tenkte på og bekymret meg over for 30 sekunder siden liksom. Så kan det gå 2 timer hvor alt er greit før man kaster seg over lommetørklet igjen....lenge siden jeg har hatt det sånn!!

Dette ble rotete....uansett; jeg føler at de 3-4 dagene jeg nå gikk ned fra 125 til 100 (selv om kun 1 uke på 125) så har jeg fått utrooolig mange symptomer tilbake! Som jeg ikke har hatt på månedsvis...bortsett fra gråteriet, da...som har vart opp og ned siden jul og som nå er grunnen til at jeg burer meg inne og ikke kan forholde meg til folk...

Hva betyr dette da tro...at 125mcg egentlig er min dose til syvende og sist?

Gosh.... :roll:

Hei NETTVERK!!
Bare noen tanker om medisinene. Som du vet spiser vi T4- dvs. et molekyl her har 4 atomer. Det tar hele 3uker før det ene atomet blir frigjort slik at det(t3) i det hele tatt kan gjøre nytte for seg i kroppen(halvveringstida blir da hele 6 uker). Så det tar tid før den tabletten du putter i munnen i dag gjør nytte for seg. Det som virker i kroppen din i dag er medisin du tok for flere uker siden.Det er derfor vi må ha så stor, stor tålmodighet.Og ikke er det sikkert at deiodinaseenzyma får virke slik de optimalt bør heller--kan bli kluss i vekslinga fra t4 til t3!!
Dette bare slik at du tenker over at det tar tid før EN DOSE får fortalt hva den gjør i kroppen. En doseøkning kan ta hele 3 mnd. før den er fullt utnytta; i verste fall enda lengre etterslep.
Vennlig hilsen Gunnda.

Har akkurat lest igjennom tråden din igjen. Ser at FT4 i des.-07 hadde gått såpass ned at det skulle indikere en med.økning, ja. FT4 nivået der ville jeg tippe var for lavt til å lage nok FT3-- der ligger jo ofte sårhet, gråtetokter. You name it.... Men- du har vært medisinert såpass lenge nå- har du aldri fått målt Ft3 som er det aktive hormonet?!

Hei Nettverk :D

Da jeg startet med Levaxin brukte jeg i sikkert 1 år før kroppen roet seg ned. Jeg svingte heftig på symptomene akkurat som du beskriver. Det tok faktisk lang tid før "overdose symptomene" forsvant (skjønner at det var det jeg hadde selv om blosprøvene var ok), i hvertfall 6 mnd. Jeg synes ikke du skal øke og senke så mye pr dag. Hold deg på en dose og la det være slik i hvertfall 6 uker. Jeg vet nå at jeg økte alt for fort for kroppen da jeg fikk diagnosen, og jeg reagerte lignende som du skriver om. Kanskje du skal la det gå enda lenger mellom dose endringer.. Eller så kan du øke med max 12,5 µg pr dag. Det er enklere for kroppen å venne seg til det da. Litt ubehag kan man få av å øke så mye om gangen, akkurat som du kan få reaksjoner av å senke dosen så mye.

I mitt tilfelle ble kroppen overgiret på en måte når jeg økte dosen raskt etter jeg fikk diagnosen. Det slo også ut psykisk. Jeg ble hyper i hodet rett og slett, mens kroppen ikke har sjanse til å følge med. Følelsene mine var like drastiske som jeg var hyper i hodet ;) Alle disse tingene roet seg med tiden, og nå eksisterer de ikke lenger. Så litt råd om gråting og alt, la kroppen få tid til å tilpasse seg. Det er hormoner vi snakker om. Og de fleste kvinner vet hva hormoner kan stelle i stand i kroppen bare ved å være voksen kvinne! Kroppen trenger tid på å justere seg rett og slett.

Og ikke glem at det å gråte kan komme fra langt mer enn bare hormoner. Det er ikke bare, bare å få en kronisk sykdom. Man skal jo sørge over det også på toppen av å klare livet sitt. Sorgen skal man heller ikke undervurdere, selv om man ikke alltid skjønner hva som koker i sjela, så kommer det ut på en eller annen måte.

I motsetning til hva Gunda skriver så reagerer jeg fort og heftig på dose endringer av FT4. Stemmer ikke med teorien, men slik er det for meg.

Ja,som Anne Ma skriver, det var tanker om kjemi/teori jeg kom med. Det som teller er jo hvordan vi reagerer som enkelt personer. Det en ofte kan lure seg litt på er at overmed.dosering symptomer ikke behøver være reelt for mye medisiner,men at en har økt for fort. .Det gir samme symptomer hos mange. Er jo derfor jeg personlig syns dette er vanskelig. Ikke minst å lære EGEN kropp og ulike symptom å kjenne.....

Tusen takk for svar, Gunnda og Anne Ma....vet jeg må være tålmodig og at jeg har kjørt litt opp og ned nå, men har ihvertfall gått på 100mcg stabilt i 4-5 uker. Skjønner nå at kroppen girer opp og ned fordi jeg også trappet ned fra 125 ganske fort. Jeg roter det til sjøl :-) Blir desperat... Spesielt fordi jeg sitter inne alene og kan ikke snakke med noen og ikke jobbe og ikke være kjæreste, så ille har jeg det.... Skjønner det du sier om sorg Anne Ma, det er IKKE det jeg har nå. Dette er formen. Man sitter og gråter uten grunn helt plutselig, en uhorvelig mengde tårer som om noen skulle dødd liksom...også knips er det over så sitter man der og skjønner ingenting og lager seg en brødskive som om ingenting har hendt liksom. Merkelig greier........ikke minst slitsomt.

Og Gunnda - min siste T3-måling som jeg har fått opplest og skrevet ned her er fra midt i mai 2007 og den var da 3.3.....står ikke referanseområde dessverre. Men er Furst.... Samtidig var da min TSH 1.3 og T4 20.6.. Det var da jeg nærmet meg godformen som slo til i juni... Da hadde jeg gått på Levaxin i 3 mnd uten å kjenne noe foreløpig.

Vil tilbake dit, jeg :-)

Kjenner igjen den følelsen av desperasjon..så i panikk tyr en til det som er nærmest- nemlig forandre dosen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ønska det kunne virke som en antibiotikakur- "bra" etter en 8-10 dager, messom.....Ja, en blir alene med denne situasjonen. --Nå er jeg en "gammel "dame, så er verre med dere som er yngre, men skulle gjerne oppleve litt bedre form for det!!
Husker jeg ikke feil, skal du til legen over påske.Jeg ville da be om FT3- jeg er "redd" den kan ha krabba nedover for deg.
Da kan du evnt. prøve bli enig med legen om den dosen DU føler for å prøve, og så se etter en seks uker. Skulle det bare være ille fortsatt, ville jeg allerede nå spørre om du da evnt. kan få prøve "Lio". Kanskje det kan virke litt betryggende at du har noe i bakhand??
Det er iallfall kjempefint å kunne møtes her på forumet... da er en ikke helt alene med alle spørsmål og tanker som raser rundt. Familie og venner sier de forstår, men tror ikke de gjør det- ikke i min verden iallfall; men noe ser de jo- at det er lite som er som det var før en ble syk.

Ja desperasjonsfølelsen din kjenner jeg også godt igjen Nettverk. Og gråtingen din er sikkert bare hormonene :) Og det er godt nytt egentlig siden kroppen din vil balanserer seg før eller senere :D

Jeg trodde jo 100% at jeg ville bli "frisk" da jeg fikk diagnosen og leste om den gode prognosen. Men, slik har det jo ikke gått for meg. Og jeg har som du blitt rimlig desperat til tider, siden det passer meg midt i fletta å sitte passiv. Det rare er vel at etter 2 1/2 år, så har jeg vel på mange måter godtatt at jeg ikke vil bli den jeg var, og funnet en slags fred med det. Det betyr ikke at jeg har gitt opp, men at jeg har sluttet å pese så enormt som jeg har gjort tidligere. Og for meg har det gjort underverker på humør og livskvalitet. Ting tar tid her hos meg ;) Og jeg gir meg ikke, men kan ikke la det som hemmer meg spise opp det lille jeg har igjen.

Som Gunda skriver lenger opp så lærer man å kjenne sin egen kropp med tiden. Det er rart for meg å å se på utslagene av gråting f.eks. for nå vet jeg at det er ubalansen i stoffskiftet som lager slike ting hos meg. Tidligere var jeg vel mer redd for at jeg ville være slik for evig og alltid, men det har gått over heldigvis. Nå kan jeg heller observere hva som skjer med meg når jeg er høy og lav, og der i fra analysere det med en porsjon distanse. Vet jo at det forsvinner når stoffskiftet normaliserer seg. Og da mister det sin virkning også på veldig mange plan.

Håper du klarer å stabilisere deg fort Nettverk, for det er en jævlig periode å leve igjennom..

http://www.cheesebuerger.de/images/s...liebe/d054.gif Stor trøste klem fortjener du!!

Hei igjen Nettverk!

Den psykolog-greia har jeg også fått. Legen mente jeg hadde mange tegn på depresjon så han skrev ut antidepressiva han mente jeg skulle prøve. Jeg var så desperat at jeg gikk og kjøpte medisinen, men tok heldigvis aldri en eneste pille. Jeg fortalte senere til endoen min hva legen min hadde sagt og da ristet han bare på hodet. Jeg måtte tilslutt forklare fastlegen min at det er godt mulig at jeg har tegn på depresjon, men jeg vil ikke ha noen behandling for det før stoffskiftet mitt er i orden - så får vi se da ;)

Håper du føler deg bedre :)

Hilsen Lilje

Hei Lilje, Anne Ma og Gunnda - takk for koselige svar og oppfølging... :-) Godt å lese svarene deres...selv om jeg også føler med alt dere har gått og går gjennom såklart...

Angående det med lykkepille og psykolog, så startet jeg faktisk med lykkepille før jeg fant kulen på halsen 1 år etterpå eller no....den legen jeg hadde da så bare at jeg gråt og gråt og gråt i mengder uten at noe var galt og gav meg lykkepiller uten å ta en eneste blodprøve for at jeg skulle få slippe unna gråten. Det fungerte jo det, 14 dager på lykkepille også slo pillen inn. Men da den gjorde meg apatisk og likegyldig (som den selvsagt skal) så fant jeg liksom ikke igjen meg sjøl og sluttet. Når man slutter på lykkepille FØR det har gått minst 1 år med forbruk så blir man verre når man slutter enn det man var før man startet.....så, there you go.... :evil:

Ikke før jeg fant megakulen på halsen så begynte vi sjøl å sjekke litt rundt det med stoffskiftet og herregud så mye som falt på plass.....syns jeg SJØL da. Legestanden syns jo ikke det. Ref blodprøver.....zzzzz.

Whatever. Litt historikk bare :-)

Jeg sitter her med nervene i høygir - skal til legen idag. Jeg har det bedre nå, gråtetoktene har stoppet, men jeg er fortsatt veldig lettrørt og skjør hvis dere skjønner.....så tårene kommer for ingenting om jeg vil. Men mye mer stabil enn jeg var. Håper forøvrig at jeg begynner å grine hos legen; sammen med tårer og kvinnelist må det vel gå an å få litt forståelse. Har ikke tenkt å mase på så mye annet enn å få blodprøvene mine sendt til Aker for en gangs skyld, henvisning til ultralyd av halsen og henvisning til utredning på Aker. Så får vi se hvordan det går..... Orker ikke kjempe så mye kjenner jeg - er uansett i humør til å bytte lege etter dette siste møtet nå - starte med blanke ark ett annet sted.

Uansett skal jeg ihvertfall få sagt hva jeg synes om at min fastlege (skal til nabolegen på kontoret bortenfor idag) satte meg på jern i januar uten å si hva dette kunne gjøre med Levaxin-opptaket i kroppen, samt det at han satte meg på p-piller 3 uker før uten å si at dette også påvirker Levaxinforbruket...det går virkelig ikke an!! Jeg regner jo med at det er disse to tingene som gjør at jeg nå har hatt 3 dårlige måneder hvor man har gått likegyldig rundt og surra som nå har endt i 14 dagers fravær (uten lønn....) fra jobb.....

Man blir sinna!!!! :evil:

Fortsettelse følger - ha en god dag!!!! :)

Hvis dette når deg før du drar til legen, så god tur. Vet Nora har skrevet at det nå er vitenskapelig bevist at en trenger ca.25% mere medisin når en går på hormoner. Dette skrev du jo selv og... Du kan jo sende det i"retur" til legen å høre hva denne sier... Lykke til!!

Hei Gunnda, takk for svar! Jeg er fortsatt hjemme vettu...sein legetime idag. Ja, jeg så Nora hadde skrevet det....er så utålmodig nå - glemmer helt at jeg ikke får svar på blodprøver idag. :D Jeg skal TA blodprøver idag.... Er så veldig spent på hva de viser i forhold til desember, nå som jeg har doblet dosen for 7-8 uker siden osv...

Her må man følge med!! ;-)

Lurt av deg å ikke pese med for mange ting om gangen når du skal til legen. De har en tendens til å ikke få med seg alt da. Bedre å legge litt tyngde på 2 - 3 temaer pr time :)

Må bare legge til at jeg blir helt "psyko" av p-piller. Jeg reagerer kjempe dårlig på dem. Kanskje hormonene i dem setter igang noe i kroppen min..

Jeg må bare si: forvent unna manøver fra legen. De har en tendes til det når det kommer til undersøkelser. Du har jo kul på halsen så UL bør han gå med på :)

Lykke til!!!!! :D

Enig med du og tusen takk :-D Her skal det kjøres taktikk. Først smiske ved å takke for at han gav meg Levaxin og så kjøre på med resten. ;-) Jeg har nå VM-i-håravfall gående her, samt verdens feteste hud i ansiktet som også gjør det tynne kråkereirhåret fett. Jeg har da aldri hatt fett hår i hele mitt liv! Føler meg syk og lekker....... *fniser*

Jeg har faktisk ikke kul på halsen, men mye hovenhet og fornemmelser, så føler uansett jeg trenger en sjekk. Har ikke tatt UL etter operasjonen i des 2005. Føles greit med en sjekk, fort gjort at det er flere knuter....

Ã…Ã…Ã…... Kjenner det med fett hår og kviser ja. Jeg hadde aldri kviser eller fett hår før hypoen kom inn i livet mitt. :(

Jeg mistet 50% av håret mitt i løpet av noen måneder før diagnosen. Heldigvis har mesteparten kommet tilbake! Samme med øyenbrynene.

Jeg også!! Mistet så utrolig mye hår at det var skremmende...hendene mine var helt svarte av hår etter hver hårvask. Jeg har ikke vært slik på 1 år nå - så det er jo klart det er noe galt........nå som håravfallet er tilbake siste 14 dagene. Ikke normalt å miste SÃ… mye i slengen..

Hos meg så er det tydelig at hvis jeg har for lite hormoner så mister jeg mye hår. Kanskje du skal be om b-vitamin prøver også, siden du skal ta blodprøver idag. For det er jo velkjent at mangel på b kan føre til problemer med hår :)

Jepp, B-vitamin er med på min lange blodprøveliste....jeg har for første gang med meg alt jeg vil skal testes.... Men må si at dette minner meg veldig om tida før operasjonen og levaxinen...

Jeg har jo det siste halve året krasjet så skikkelig at jeg er tilbake til før Levaxinen. Jeg trodde jeg var bedre, men den gang ei. Har vært så syk at det er vanskelig å beskrive rett og slett. Så Levaxinen har ikke bygget opp kroppen min igjen..

Men en ting er at da jeg begynte å ta B-12 så ble jeg mye bedre. Og da særlig i humøret. Som om et filter ble tatt bort slik at solen og gleden slapp helt inn i sjela :)

Ã… føler med deg :-( Jeg også føler meg nå tilbake til før Levaxinen og vil IKKE ha det sånn!! Spesielt ikke når alt annet i livet egentlig er veldig bra nå. Det ødelegger sånn for meg!! Men så MÃ… man sette helsa først liksom.... Jeg er gudskjelov ikke så veldig sengeliggende dårlig, men jeg blir veldig psykisk urolig og dårlig. Mister selvtillitt og blir urolig og trist og skjelven i personligheten....også blir det dette med hud og hår og vekt og kløe i tillegg........så, andre er vel mer dausjuk enn meg med lavt stoffskifte, men man føler seg syk nok lell....... Og med dårlig samvittighet på kjøpet.

Herlig....

Jeg følte et rush da Levaxinen slo inn i sommer, daaaa kom min glede og livsgnist og personlighet tilbake - det sa folk rundt meg også. Så.... Jeg har i perioder tatt B12, men på prøvene i desember var B12 normalt visstnok........

Det er på mange måter bedre å bli liggende ;) Da er ikke folk i tvil om at man er dårlig liksom. Det er merkelig det du beskriver, for slik har jeg hatt det også, så akkurat likt. Jeg som aldri har hatt dårlig selvtillit kan plutselig få det osv..

Gi det tid du! For det tok tid hos meg før det roet seg. Og dårlig samvittighet må du bare legge fra deg (lettere sagt enn gjort) for det stjeler så alt for mye av det som gir kvalitet til livet :)

Det er jo bare ufattelig godt å høre at folk kjenner seg igjen i det en sjøl beskriver, det hjelper også på dårlig samvittighet. Man forstår at man ikke tuller oppi hodet sitt og tror man har blitt lat eller har dårlig kosthold eller er sliten pga årstida og er værsyk og hele den pakka der....

Jeg føler meg ikke dårlig nok til å være hjemme fra jobb nå selv om jeg vet at jeg er det, med en gang jeg feks tenker på å sitte med opplæring og anstrenge meg og prestere (startet i ny jobb 2 uker før jeg ble sykmeldt nå) så blir jeg helt stressa. Det orker jeg ikke nå. Samme er med at jobben krever kundebehandling på direkten og sånt er utrolig vanskelig når man føler seg svak og skjør. Orker heller ikke ta telefonen når den ringer, orker ikke late som, greier ikke smile og prate. Det føles som en prestasjon å svare på spørsmål liksom?! Selv om det er fra familie og venner... Rare greier...Så, alltid tårene som hindrer meg i å møte omverdenen.... Nå kan jeg i det minste gå på Prix uten å gråte. Så blir det litt mat. :D

Det høres ut som om du bruker absolutt alle krefter på å ikke grine fordi du lider av "snill pike syndromet". Jeg kjenner det godt igjen å være så pliktoppfyllende og sta, men hos meg tror jeg det var årsaken til at kroppen ble så ødelagt. Jeg levde og pustet bare stress. Hadde ikke mye valg jeg da, den legen mente jeg ikke var syk andre steder enn i hodet mitt ;) Så jeg følte jeg sprang marathon hver dag. Var helt knust. Energi til å smile fantes ikke, var helt apatisk etter job. Og selvsagt krasjet jeg tilslutt, men med perfekte blodprøver.. :P

Du gjør du nok for mye du Nettverk. Du må lære å finne ut hva som gjør at du makter å leve. Man kan ikke leve uten å smile og le sier jeg. Da må man heller justere arbeidsmengden slik at det er så passe overskudd at en kan smile ;) VIKTIG DET! :D

Det er bare helt utrolig! At legene bare kan sette folk på lykkepiller uten å ta en eneste blodprøve en gang først! Man må da for ***** sjekke om det er noe galt med kroppen før man "doper" folk ned! Jeg kan bli så forbanna... Hvor mange går rundt omkring her i landet med tonnevis av antidepressiva innabords og egentlig bare trenger en god dose Levaxin? Man kan jo begynne å lure.

Jeg sliter fortsatt nesten daglig med det å være sykemeldt, holder på å spy når jeg hører at NAV overfører masse penger til jobben min - at min sykdom skal koste så mye for samfunnet! Samtidig prøver jeg å få meg selv til å innse at jeg er syk - det er ikke noe jeg innbiller meg og at det ikke er min skyld. I dag dro jeg til legen og satt og ventet i evigheter på legekontoret helt til legen min kom bort og spurte om det var han jeg ventet på. Ja, sa jeg, lettere irritert. Han kunne fortelle meg at jeg ikke hadde time før neste uke - jeg hadde klart å blingse både på dato og ukedag... :oops: Jeg visste både hvilken dato det er i dag og hvilken dato jeg hadde time, men var likevel merkelig overbevist om at timen min var idag. Følte meg rimelig teit da jeg forlot venterommet, men samtidig er det nok et bevis på hvor tullete man kan bli av å være hypo. :wink:

Er veldig spent på hvordan det gikk hos legen Nettverk - håper det gikk bra og at du fikk den hjelpen du fortjener!

Klem fra Lilje :)

Hei frøkner....jeg var så sliten igår at jeg maktet ikke sitte å lire av meg om legebesøket....det beste var bare å legge det bak seg og prøve å nyte kvelden.... Men her kommer story'n... ;-)

Jeg fortalte stå slik jeg føler den nå, og han sa at alt jeg ramset på var bivirkninger på p-piller. Så han mente bestemt at det var p-pillene og at jeg måtte slutte på dette og begynne med p-ring (forresten noen som har erfaring med bruk av denne??). Javel? Jeg parerte med at jammen alle symptomene er jo også tilhørende lavt stoffskifte-diagnose. Joda det var jo sant men den lista var jo såååååå (viste med hendene) lang.... Ja, men jeg er jo operert og går på levaxin liksom.....han svarte ikke så mye. Videre testet jeg han litt og spurte om jernmangel og p-pille-inntak og hvordan dette evt kunne påvirke levaxinbruk og stoffskiftet.... Han sa at jernmangelen skulle ikke ha noe å si for levaxinopptaket i kroppen og det med at man skal øke dosen når man starter på p-piller det hadde han aaaaldri hørt om og det stemte ikke. Jeg sa at jo man skal visst øke med 25%.......men orket ikke kverrulere no videre enn det. :) Legen snakker vel bare utifra egen erfaring og kunnskapsnivå tenker jeg bare.....whatever!! ;-)

Videre spurte jeg om selen og det var ikke noe medisinsk som han var noe særlig fan av, det var helsekostprodukt og var et grunnstoff. Ikke noe jeg behøvde å putte i meg. Jeg gjør det lell.

Så spurte jeg om hvorfor de aldri målte min T3 og da sa han at det var ikke nødvendig. Når det gjaldt stoffskiftet var det T4 og TSH som gjaldt - akkurat slik de gjør det på Aker.... Jeg ymtet frempå at jeg hører andre si at de får målt T3 og at det kan tyde på andre ting i kroppen osv, og da svarte han bare "Hvem er det som sier det??"... Det var overhodet ikke nødvendig å måle det, så han kryssa det ut under tvil på blodprøveskjemaet...

Og ang Lio så sa han at det var det nesten INGEN som gikk på. Det var veldig kontroversielt og få som skrev det ut og dessuten var det bare et styr å gå på - man må ta det 3 ganger om dagen osv.... Javel?? Jeg sa at jeg hørte flere ble litt gladere og følte det med psyken slapp når de startet på Lio i tillegg til Lev når T3 kanskje var for lavt og de andre verdiene var greie....nei det var nok ikke rett, nei, sa han. IKKE hørt om.

Jeg ba om ultralydhenvisning for halsen (første kontroll siden operasjon i 2005 egentlig), p-ring-resept og sykmelding ut uka. Orket ikke styre mer med legen :-)

Det gikk jo greit, var hyggelig osv og svarte på alle mine spørsmål, men jeg følte han ikke hadde helt snøring på alt........

Han syns dessuten at jeg hadde økt dosen min altfor mye og mente det var ppilene som har skylda og at jeg ikke skulle økt levaxin. Ja, men hvis du ser blodprøvene mine, sa jeg, så er det når TSH har vært nærmest 1 jeg har hatt det best, derfor økte jeg når jeg fikk det verre, sa jeg. Fikk ikke noen nærmere kommentar på dette..... Tror jeg bare styrer det der sjøl, venter i spenning på blodprøvesvarene til uka nå.

Så. Man føler jo nesten at man blir helt paranoid, kanskje sliter jeg ikke med stoffskiftet? Kanskje tåler jeg ikke p-piller? Osv osv... Samtidig gikk jeg jo ikke på p-piller da jeg var sykmeldt i 4 mnd i fjor og begynte på Levaxin...

Whatever :-) Her fikk dere litt å tygge på tenker jeg - he he......

MEN!! Bare for nysgjerrigheten min - jeg fikk jo brev av legen etter timen i desember om at jeg hadde lavt jernlager, at jeg burde ta jern og måle igjen om 6-8 uker eller no (husker ikke helt).......så da jeg betalt på forkontoret igår så ba jeg frøkna skrive ned målingen. Så med en referanseramme som heter 15-200....så lå jeg på 11...... :D
Utrolig.......det er skrekkelig laaaavt!!...og jeg har da egentlig ikke vært så nevneverdig slapp heller...hm.

Det er nesten så jeg håper jernlagerert mitt har hele skylda for den rare formen.....så jeg eter Duroferon så det tyter ut av ørene på meg. Man skal vel være flink å ta det jevnt, men jeg har tatt det litt av og på siden jul. Siste 2-3-4 ukene har jeg forøvrig tatt jevnt og heller 3 tabletter enn 1. Så håper det hjelper masse masse masse!!! Og ja, jeg tar det sammen med c-vitaminer og ikke sammen med lev... ;-)

Så får jeg starte på p-ring istedet for p-piller. Da går ikke østrogenet om levra og da skal man visst få det bedre og stabilt med psyken også.

Men om det er veien å gå...........hmmmmm....aner ikke. Jeg prøver bare å bli frisk. OG fortsetter på 100mch Levaxin som jeg har gjort siste 7-8 ukene.

Puh. :-D

Joooooo, kom på en ting til - jeg spurte hun som tok blodet mitt om de kanskje kunne sende prøvene til Aker og det dro hun veldig på, ja, fordi hadde jo kurer-avtale med Furst. Hun skulle høre hva legen min sa og la han bestemme. De bruker andre referanseverdier på måling av stoffskiftet på Aker, vel, sa jeg....Neeei det hadde hun aldri hørt om. Hun trodde ikke det var sånn. Men det er det vel?!!?? Og er det ikke JEG som betaler for blodprøvene?? Herregud.

Dette er et Oslolegekontor forresten.

Jaja. Håper dere har en fin torsdag kveld!! Jeg skal ned i sjokoladedunken ikveld tenkte jeg.....det har jeg fortjent ;-)

Her var det mange ting å reagere på, syns jeg. Vil bare si jeg er oppgitt på dine vegne- må lese innlegget ditt flere ganger.Men hevet over tvil- jernlageret ditt er for lavt. At blodprosenten din evnt. er ok, er ikke det samme som at jernlageret er det. Det burde da legen vite. Ferritin har en rolle i konverteringa å gjøre. Har du hatt med artikkelen av E.HAUG til legen noengang. Der ville han/hun få oppdatert kunnskapene sine, noe.
Det er så mange ganger en bare har lyst til å filleriste noen av disse "fagfolka". Det verste er at mange av dem tror de troner øverst på kunnskapstoppen. Hva sies her inne:Grrrrrrrrrrr.

Ja, har da vel aldri hatt så lavt jernlager noen gang......rart jeg ikke har følt meg slappere?? Oh well...

Nei, tror nok ikke jeg har lest E.HAUG-artikkelen selv noen gang....? Jeg er ikke så veldig opptatt av å utdanne legene mine - jeg skal heller bytte.

den legen har da ikke fulgt med, for eksempel skal han vite at straks en levaxinbruker blir gravid så skal dosen økes fordi TBG da øker og man da trenger økt dose. Tbg binder thyrosin, den het er jo thyroxinbindende globulin .
samme skjer ved p-pille.
http://www.thyroidmanager.org/Chapter3/3a-frame.htm her er et helt kapittel om thyroxinbidnende globulin etc.

Motsatt skjer også når man er i overgangsalderen, da går TBG ned og man må gå ned på levaxindosen.
Ikke fulgt med i timen, han.

Ferritin (jernlagrene) går ned når du er underdosert, og opp når du er overdosert. Det er en av paremetrene de røper de vet om i diskusjonene om RTH (thyroideahormonresistens) så at din ferritin er gått ned bekrefter jo bare at du er underdosert.

Det står også sånne ting (TBG og p-piller og graviditet og behov for doseendring) i læreboka om thyreoideasykdommer av Anderud og Bjøro.

Om det med liothyronin, så har han åpenbart lest på www.legehandboka som åpenbart er oversatt fra dansk (og mange partier er ikek oversatt, men står på kav dansk) og der står det omtrent samme som han sier, at liothyronin er omstridt.
Men hos legene som ikke har lest om emnet der, er liothyronin ikke så omstridt og Haug skriver om dette i artikkelen om behandling av hypothyreose uten å skrive negativt om liothyronin. Danskene bruker egentlig ikke liothyronin og vi har hatt en del postinger om det her. De er ganske i steinalderern ang. behandling av hypothyreose og tilskriver alle symptomer det psykiske. (til og med parfymeallergi og fibromylagi og masse annnet er psykosomatisk hos dem)

nora

Ja ser man det....en lege eller to som ikke har fulgt med. Wow... :-) Man bør jo bare legge seg ned og grine, men man stiller liksom så forberedt hver gang til lege nå - man resignerer på ett vis. Man innser at man ikke bare kun kan stole på lege, man må følge med selg på nettforum og i artikler osv....

Hei Nettverk :D

Jo en skikkelig legen time skjønner jeg ;) Masse tanker osv.

Det er en prosess å få legen til å lese seg opp, og det tar urimlig lag tid som oftest.. Men ta en liten ting om gangen og repeter det heller til h*n. Det går ofte inn med tiden.

Jeg selv tar det at de er skeptiske osv med knusende ro, er legen skeptisk til f.eks selen så får jeg det i meg uansett hva han mener. Selv spiser jeg paranøtter som inneholder mye selen. Jeg kjøpte b-12 i utlandet fordi jeg mente nivåene mine var for lave, og detvar de også. Jeg er av den skepiske typen som undersøker lenge og vel før jeg hiver meg ut i noe som potensielt kan virke ødeleggende på kroppen. Mener at jeg nylig var en artikkel om Selen og dets virkning, men kan ikke finne den på maskinene min.. Søk så finner du den gjerne på forumet..

Når det kommer til T3 så er den i hvertfall viktig hos meg. Når jeg blir høy, så er det T3 som tar av ;) Alle er vi forskjellige.
Men det ligger flere artikler om T3 her på forumet. Ta en kopi til legen du, gi han alt du kan komme over vil jeg si.

Leste litt om dette med jern da jeg leste innlegget ditt og de gjør ikke så mye med det om ikke blodprosenten er lav. Slik jeg oppfattet det altså..

Sitat:

---

Lavt jernlager gir vanligvis lite eller ingen symptomer. Det er vanligvis først når jernmangelen fører til lav blodprosent at mangelen medfører symptomer.

– Christian Anker, spesialist i allmennmedisin

---

http://www.doktoronline.no/qa/forum/3/q ... s=doc.nav2

Furst referanseområder: http://www.furst.no/bb/index5.html Hva referansene er kan du finne ut ved å søke på Aker regner jeg med.. Det bør være ditt valg, men jeg tror ikke furst er dårlig på noe vis. Men det er det andre enn jeg som kan svare bedre på.

Hvis det viser seg å være p-piller og jernet så skal du være glad for det ;) Men vær skeptisk du, for det er lett for legen å si ting, men det er ikke h*n som lever i kroppen din! Det vil jo vise seg uansett.. Og glem ikke at vi pasienter har makt som de helst ikke vil at vi skal vite for mye om ;)

Ha en velfortjent date med sjokoladen din :D

Er helt enig i at det egentlig ikke er vår oppgave å "utdanne" legene, men blir slik for mange av oss at vi må prøve å passe på så de ikke gjør oss verre!

Hei hei!!

Det er vår kropp, vi kjenner den best og hvordan ting skal være når vi føler oss frisk og normale - så det er greit både å være skeptiske og å sjekke litt rundt både det man hører og leser...

Skal absolutt se om jeg finner noe om T3 ihvertfall som jeg kan sende til mine 2 leger. Har liksom sjonglert bittelitt mellom 2 fordi fastlegen min ofte kan være veldig opptatt og vanskelig å få time hos, da tyr jeg til andremann. Spørs om jeg får lage en liten stoffskifte-blekke å sende til de begge. Uansett om jeg nå finner en lege i en annen bydel litt nærmere her jeg bor, så vil jeg de skal ha litt mer info for å bedre kunne råde pasienter.....greit å oppdatere seg litt, vel!!

Skjer jo litt på medisinfronten innimellom liksom...... ;-)

Blodprosenten min var ihvertfall normal og grei sist jeg målte, men husker jammen ikke når DET var........ :?:

(...ble innmari mye sjokolade egentlig..... :shock: ....)

Enig, Gunnda, grunnen til at JEG ikke gidder det akkurat nå er fordi jeg har bestemt meg for å bytte til kvinnelig lege litt nærmere der jeg bor....har hatt samme fastlege i flere år og tror jeg kan ha godt av å bytte nu....

"Artig" at legen "nektet" på nesten alt du sa....ikke særlig opplyst er han heller. fyttigrisen. Jeg fatter ikke at vi, som har en ganske så alvorlig sykdom vil jeg påstå, må sitte og utdanne våre egne leger! De har virkelig ikke peiling og det verste av alt er at de fleste av oss på forumet har en eller flere slike erfaringer med leger. Jeg blir helt paranoid av slikt, tør ikke å stole på verken fastleger eller spesialister, det skal da ikke være sånn? Jeg foreslår at vi studerer medisin hele gjengen og lager et eget legekontor med opplyste endokrinologer! Hvem er med? :wink:

Spiste litt sjokolade for deg jeg Nettverk! :wink:

Lilje

Hehe, fantastisk!! :D Tenk om man hadde tid og ork og penger og mulighet til å gå sammen å gjøre noe slikt - for fy søren som det trengs!!!! For en ide. Et stoffskiftesenter med kun spesialister på emnet. Tjohoo! Det tar jeg en sjokolade til på :lol:

Jeg sitter nå her og klør i hodebunnen med det fete håret mitt og campingsveis. Akk ja, føler man har draget som stoffskiftet-pasient. :lol:

Sitat:

---

fatter ikke at vi, som har en ganske så alvorlig sykdom vil jeg påstå, må sitte og utdanne våre egne leger!

---

Sier du det til legen så ler han av deg. Vi har ikke en alvorlig sykdom i følge legestanden. (Noen er jo smartere enn andre altså ;) )

Jeg tror at vi ved eksempel kan utdanne legne våre mye. Har ingen tvil om at legen min har lest om stoffskiftet siden jeg kom inn dørene. Jeg utfordrer han hele veien med ting.. Og kanskje det vil gagne andre i fremtiden. Jeg tror det selv.. :)

Ja det kunne vi ha bruk for. Et selvstendig spesialist senter for stoffskiftepasienter. :D Gi meg tilbake hukommelsen og energien så er jeg med på flekken :D

Det er feil at man ikkemerker lavt ferritin. det er også en del referanser på det i Medline, skal grave dem opp en dag.
Vi trenger en ferritin på minst 50-70.

En på celiac.com forumet fikk venofer eller cosmofer (intravenøs jern) med lav ferrtitin og normal Hb. Hun hadde det helt ille med lavt ferritin og normal Hb.

mange på forumene sier det samme, at lavt ferritin gir ofte symptomer.

nora

Ja, grav opp det en dag - kjekt å vite. Ã… ha 11 når man skal ligge mellom 15-200 er jo helt latterlig :-D Virkelig....ikke rart kroppen hyler og viser symptomer på alt mulig rart.

Har forøvrig vært på ultralyd av halsen idag, var egentlig bare innom for å bestille time, men kom inn med en gang. Legen sa venstre side (som er operert) så fin ut, men at han så en uregelmessighet på høyre side som KAN være en knute.

Jaja.


EDIT/d.2.01.2009 Andre tråder av Nettverk:
- Jeg ønsker å få påvist lavt stoffskifte!!!
- Hva bør TSH ligge på når man er medisinert....
- Nå går det brått veldig dårlig.....
- Hoven i halsen....
- Hm. Bedring...?
- Urolig i kropp/psyke og deprimert/på gråten
- P-pille-stopp........
- Lavt stoffskifte grunn nok til å få yrkesrettet attføring?