Printable View
Litt personlig, men det gjør ikke meg noe å si. Omskjæring. Var for trang der nede. Ødelegger søvnen. Kan ikke ligge på magen. Bare ryggen som er trygt for å unngå smerte. Men da våkner jeg opp flere ganger om natten og får smerter i korsryggen også.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Mumimamma
Ikke fått kortisolprøvesvar nei. De var sendt inn 31.12 til Aker hormonlab eller hvem det nå var. Man kan kanskje ringe, men det er vel litt tidlig ennå.
Mine kortisolprøver ble sendt Aker 11.desember og er enda ikke klar.....
Prøver som sendes til Aker tar visst alltid veeeeldig lang tid.
God bedring!
Forrige gang skrev jeg at jeg følte jeg ikke hadde så mange symptomer. Det er forandret nå i hvert fall. Nå har man den velkjente følelsen av å være totalt ute av form. Orker lite, tidvis kald, vanskelig å samle tankene osv. Det beviser vel bare at det hjalp for meg å ha noen dager å hvile på. Jeg lurer på om det rett og slett er det som er løsningen. Fjerne jobb og alt mulig av stress og press. Eventuelt 50 % stilling. Om og om igjen kommer man i den situasjonen at det bare blir nok jobb og at man ikke orker noe annet. Er man da utbrent eller bare det jeg vil kalle veldig hyposyk? Det skal sies at det har vært perioder i løpet av disse 17 årene som syk at jeg har greid full jobb godt og har trivdes med det, men da har jeg blitt enda bedre i perioder med fri.
Ellers ser det ut til at doseøkningen på levaxin har fått meg ørlite ut av stilen. Symptomer på overdosering er da skjelving og hjertebank. Det har jeg aldri hatt selv om jeg har gått på mye høyere dose tidligere. Ellers lurer jeg på to ting. Mange sliter jo med å få medisiner med blodprøver i grenseland. Sett at de da er friske og får medisiner likevel. Hva skjer da? Hva skjer om man lar en helt frisk person få levaxin? Burde de ikke få høyt stoffskifte da? Det andre jeg lurer på er hva som gjør at vi får lav kjønnsdrift (har lest at vi skal bruke det ordet). Det frustrerer meg veldig for øyeblikket. Er det pga lave testosteronverdier lysten forsvinner? Eller er det fordi vi nesten alltid føler oss trøtte og har lav energi? En annen ting er at hvis den er der så skal det utrolig lite til før den forsvinner igjen. Vanskelig å holde fokus. 2 dager til Balderklinikk. Jeg håper de har noen forslag til meg som innebærer forandring i hvert fall. Ellers er jeg i gang med opprydning for å forlate hun jeg bor med. Hun bidrar ikke noe positivt til saken i hvert fall.
Hvordan er blodprøvene dine nå da?
For meg har det vært greitt og skrive en aldri så liten logg til meg selv der jeg skriver kort hvordan jeg har det, slik at jeg kan se hvilke symptomer som dukker opp ved de forskjellige nivåene på f.eks. FT4, eller hvilke overdosesymptomer jeg får ved hvilken økning.
Har du fått svar på kortisolprøvene og har grei kontroll over d-vitaminer, B12 og ferritin?
Satser på å begynne på d-vitamin snart. Får svar på blodprøver nå på onsdag. B 12 var midt i referanseverdien nå sist. Ferritin kom ut som en god del for høyt sist. Hvilket jeg har fått inntrykk av ikke er så farlig. Formen min svinger ekstremt mye. Typisk nok kan mandager være gode dager. Da har man jo kanskje bygget seg litt opp i helgen. Så sliter man mer og mer i løpet av uka. Eller så begynner man gjerne på bånn. Føler seg bedre og bedre også skjer det ett eller annet og man detter helt ned på bånn. Bare en løs lite gjennomtenkt tanke. Kan det være jeg svinger mellom høyt og lavt? Det jeg har lest om høyt stoffskifte høres ikke mye kjent yt da, men gudene vet.
Fikk vite svarene på blodprøver forrige onsdag. 6 dager senere skriver jeg her om det. Ikke fått meg til å kjøpe noe tilskudd eller medisin heller. Vet ikke helt hvordan det henger sammen. Dårlig fokus, føler jeg drukner i oppgaver eller kanskje jeg bare ikke orker. Det er tatt 63 prøver. Altfor mye å legge ut her. Jeg har også noen prøver fra 24.10 som jeg legger ut først. De siste prøvene jeg tok hos Balder mangler referanseområder.
Ferritin 448 (20-300)
Jern 16 (9-34)
Vitamin B12 206 (170-650)
TSH 2.2 (0.20-4.0)
FT4 19.4 (11-23)
FT3 5.2 (3.5-6.5)
Vitamin D og D3 140 (50-150)
I tillegg er det tatt noe prøver om blodet hemoglobin, MCV, MCH og Magnesium, Kalium for å nevne noe. Kun en ting utenfor normalen. Ferritin altå som er for høyt. Legen har ikke giddet å sjekke opp det noe nærmere, men han nevnte noe om mulig hemakromatose. Neste blodprøver er fra Balderklinikken og tatt 13.12.
Ferritin 345
mikroCRP 2.6 (lege antyder at jeg har en konstant betennelse i kroppen. Kjennes ikke verre ut)
testosteron 7 (dette må da bare være for lavt?)
SHBG 10
Anti-TPO 13 Målt på nytt 14.01 16
FT3 6 Målt på nytt 14.01 5.5
FT4 11.9 Målt på nytt 14.01 13
TSH 3.40 Målt på nytt 14.01 0.96
Sink og Kobber Dessverre ingen verdi men legen mener jeg kan ta sinktilskudd.
Metylmalonsyre 0.24
Homocystein 12.1
Vitamin B12 215
Folater 11.0
Legen mener at disse 4 siste verdiene er for lave og at jeg bør ta tilskudd. Også B12 ettersom hun mener at den helst bør være over 300 uansett. Skal visst få noen sprøyter som skal settes i hekken.
Tyroksin 101
Trijothyronin 1.8
Dag 1 Dag 2
Kortisol i spytt 08 23.8 11.0
Kortisol i spytt 22 <4.0 4.6
Vitamin D3 79 (Ca halvert siden forrige måling)
Vitamin E 16
Vitamin A 2.2
Selen verdier ble dessverre mislykket ved test
reverse T3 0.27
Listen over tester fortsetter, men det aller meste annet skal være innenfor normalen. Blant annet skal det langt på vei indikeres at jeg ikke har cøliaki. Legen har foreslått at jeg må ta B12 tilskudd, vitaminD/D3 tilskudd (ingen bombe det) og vitamin E tilskudd. Mulig tilskudd av testosteron. Jeg tok en test til i det jeg gikk. Jeg regner med hun sender et svar i posten. Kostnadsmessig skal man være glad at man slipper å gjøre noe med kortisolnivået, men jeg er fremdeles ikke beroliget med at de er ok. Så lenge man må ta 4-5 tilskudd, medisinen må optimaliseres og kosten gjerne optimaliseres. Da er det gjerne ikke rart man aldri blir helt bra? Eller? Jeg har sikkert sagt det før, men jeg føler meg som et slikt spesielt tilfelle. Uansett hva man tar eller hva man prøver på så hjelper det ikke. Plutselig bare stemmer det noen dager og alt detter på plass. Også blir man kjapt dårlig igjen. Hvordan skal man behandle noe slikt? Jeg må i hvert fall prøve. Og prøve å ha litt troen. Litt spennende med B12 sprøytene da. Jeg burde da merke ett eller annet etter å ha tatt dem?
Legen sa for øvrig noe interessant om at hodet mitt ikke tok opp levaxin ettersom kroppen er i bedre slag mens det fremdeles er veldig dødt der oppe. Hun antydet at vi kanskje skulle prøve med armour/lio i steden. Men vi ble enig i at det var litt tidlig ennå. Jeg husker ikke i detalj, men det var vel noe med at det ikke går nok blod til hjernen. Har ofte opp igjennom årene følt meg tung i hodet og akkurat som det mangler oksygen der oppe. Interessant tanke i hvert fall.
Ser at du har tatt mange av de samme prøvene som jeg tok på Balder - tok over 60 jeg også :cool:
Jeg vil anbefale deg å ta de tilskuddene som legen foreslår, for jeg ser at du ligger ganske lavt på en del ting. Selv har jeg i ca. 5 mndr gått på høydose B-vitaminer, fått på resept, og syns jeg er kvikkere enn på lenge. Selvfølgelig har vel ett år med thyroid også gjort susen, og litt Cortef, D-vitaminer og andre saker xx9. Men uansett, når diverse stoffer mangler så kjennes det på formen!
Du har lavt B12 ja, så vær glad for stikkene du får :mrgreen:. Ref. ved Furst er 170-650. Selv hadde jeg 346 og slipper unna med superB-mixen til mange hundre kroner! Dyrt er det jo med alle disse remediene, men jeg tenker som så at når man bare går og hangler uten å ha glede av tilværelsen, så kan man like gjerne betale noe ekstra i håp om at det hjelper. Og man vet jo ikke HVA som hjelper, før diverse ting er utprøvd!
SHBG er veldig lavt. Jeg tok ikke det på Balder, men har tatt tidligere her lokalt, og her er ref. 18-144. Det står også på lab-sidene at det er lavt ved hypotyreose, og også ved skade i hypofyse/hypothalamus. Du har ikke antistoff, ser det ut for. Har de vurdert om ditt lave stoffskifte er sekundært - altså skyldes hypofysesvikt? Ikke så uvanlig det - jeg er nok i den båsen! Testosteron skal forøvrig vurderes opp mot SHBG, og om begge er lave så må de vel gjøre noe med det. Du er jo fortsatt en ung mann smilja1. Alle hormoner har jo en sammenheng/innvirkning på hverandre. Og er "hormonsjefen", hypofysen, i ulage, så kjennes det absolutt!
E-vit. er veldig lav (14-50). Ta tilskudd! Samme med D. Har du målt både lageret D,25-OH og det aktive D,1,25-(OH)2? Ref.verdiene er henholdsvis 37-131 og 39-193. Jeg hadde lagernivå på 85 og fikk beskjed om å ta en del D-vit. gjennom vinteren. Du finner forresten alle ref.verdiene om du går inn på Furst (som Balder bruker til disse prøvene).
Ellers vil jeg nevne det legen din sa om opptak av Levaxin og "hodefunksjon". Der er det nok mangel på T3 som gjelder, og vil absolutt bedres med tilskudd av Liotyronin, eller overgang til thyroid. Sats på det siste! Har skrevet det før her inne, at jeg for mange år siden var på et foredrag med Helge Oftebro, der han poengterte at spesielt hjernen lider under mangel på T3! Så du har nok enda noen uprøvde veier å gå - lykke til tro1
Uff - nå må jeg komme meg til sengs. Travle tider her i huset nå, så jeg er vanligvis bare kjapt innom og skumleser det viktigste om dagen - har ikke tid til å skrive comp2. Holder nemlig på med å skifte kjøkken - har revet ut alt og bygger opp igjen nytt fra bunnen! Så noe gledelig skjer det da likevel iblant . xx8
Aller først takk for svar :). Nå føler jeg meg skikkelig syk her. I hvert fall rimelig sjanseløs på å bli bra uten noenting. Ser frem til de der sprøytestikkene ja. Jeg er blitt så pinglete etter operasjonen jeg hadde. Jeg har tatt to blodprøver etter det. På den ene synes jeg stikket var kjempevondt og når jeg rev av bomullen så syntes jeg det var vondt når tapen rev av hår. Men nok om det. Det er ikke smerte som er problemet i mitt liv. Det er bare en filleting egentlig. Ser frem til disse ja. Jeg tror virkelig at det skal gjøre en forskjell. Imidlertid er mine og dine tester innenfor referanseområdet. Hvilket kanskje betyr at friske folk uten lavt stoffskifte tåler lave bverdier mine bedre enn oss? Jeg har hatt gode perioder i løpet av disse 167 årene med sykdommen, men jeg har alltid hatt lav energi. Hver eneste dag. Og der kommer vel B12 mangel inn i bildet?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Halla
Ikke hørt noe om dette før. Jeg har såvidt lest noe her på forumet om sekundær hypothyereose. Ingen leger har sagt noe om hypofysesvikt, og selv har jeg ikke drømt om det. Det blir å sjekke symptomer for hypoefysesvikt nå da. Jeg kan sikkert nevne det for legen. Hun virker relativt fornuftig. Det med SHBG og testosteron målte de vel først i 2004. Da fant de ut at så lenge de var lave begge to så var det ok. Jeg føler noe bør gjøres med det uansett. Jeg fikk et merkelig oppsving i lyst i går. Kan være fordi jeg tar noe rosenrot jeg fant liggende et sted. Imidlertid er jo resten av kroppen rimelig dårlig.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Halla
Jeg skal ta de tilskuddene. Bare jeg får kavet meg bort til et apotek og får vekk følelsen av at dette har jeg ikke råd til. Får vel heller la være å kjøpe mat noen dager. Viktigere dette.Jeg har ikke målt de D,25-OH verdiene. Jeg kan nevne det neste gang jeg tar prøver da. Lykke til med "oppussing". Synes det var et mareritt selv når jeg holdt på meg bad, men du fikser det sikkert milevis bedre enn jeg gjorde selv den gangen. :wink:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Halla
Måtte bare innom igjen - og så må jeg svare også :D. Gubben banker og bråker i bakgrunnen, men det er jo tegn på at prosjektet går framover.
Når du ikke har antistoffer så har du ikke den primære typen hypotyreose - slik har ihvertfall jeg forstått det. Kanskje noen andre kan komme med innspill her? Ettersom jeg heller ikke har antisoffer (ihvertfall har de ikke funnet det de par gangene de har målt), så har jeg tatt det for gitt at det er sekundært med utspring i hypofysen. Skjoldbruskkjertelen har også sett helt fin ut ved ultralydscanning, uten tegn til betennelse. En TSH som ikke reagerer noe særlig er også et tegn på at problemet sitter der. Altså lav TSH + lav FT4 (og lav FT3 selvfølgelig). Og for å gjøre det enda mer komplisert, så hender det også at det er hypothalamus som er synderen :lol:.
Nå trenger det ikke å være noen spesiell skade på hypofysen - noe som de finner ved undersøkelser (noen ganger kan det være en svulst f.eks.). Min har gjennomgått MR-undersøkelse med kontrast to ganger, men er etter sigende helt OK! Men jeg har lest her et sted at Thierry Hertoghe sier at et traume mot hodet (ikke nødvendigvis så kraftig) kan skade funksjonen såpass at ting ikke virker som det skal. Og jeg husker ihvertfall at jeg har hatt minst to kraftige smeller mot hodet som kan være en mulig årsak. Du falt vel ikke tilfeldigvis ned fra et tre eller noe sånt i barndommen? :wink: Pådro deg hjernerystelse, eller noe?
Jeg har ihvertfall også mange ting som tyder på at hypofysen ikke virker skikkelig. I tillegg til lite TSH produserer den også lite ACTH og ADH, samt at mange av de prøvene som er lave gjerne er lave pga hypofysesvikt.
Tror nok ikke det hjelper å lete etter symptomer på hypofysesvikt :mrgreen:. Symptomene er de samme om årsaken ligger her eller der, og vi må bare avhjelpe mangelen på de stoffene det er for lite av, så godt vi kan. Og det er jo her tyroidmedisinene og kosttilskuddene kommer inn.
Apropos kosttilskudd: BigVits har nå tilbud på D-vitaminer (5000 ie) til 8,30 pund. Til dagens kurs blir det ca.72 kr, og noe helt annet enn det de forlanger for 10 mcg (400 ie) på apoteket. Og du må ta temmelig mange av de for å komme opp i høy dose, noe som er en fordel ved sterk mangeltilstand. Jeg tar 4000 ie av samme merke som de nå har på tilbud (og gubben blir nærmest tvangsforet med det samme!). Vær obs på at 5000 ie er det sterkeste man kan innføre fra EU-land. BigVits er flinke til å minne om dette. Porto i tillegg, men det blir likevel billig - det er mange kapsler i en boks! Jeg har handlet mye fra BigVits og er veldig fornøyd. Kjøper man for over 200 kr får man beskjed om å dele opp bestillingen, slik at det ikke kommer toll på. Stikkprøver hos tollen forekommer, men det går greit om innholdet er lovlig :roll:.
Om friske folk tåler lave verdier bedre? Ja, det tror jeg. Det minner meg på hva en lege sa til meg på sykehuset, da jeg fortalte at jeg i årevis hadde ligget på FT4 ned til 10, og ellers opp til 12-13. "Mange har det jo helt fint med 12-13" var beskjeden jeg fikk. Underforstått var det lite å snakke om, for det var jo helt normalt! Jeg angret etterpå at jeg ikke sa at de folka var jo da friske, og da var vel det nivået normalt for dem. Men hva om man føler seg syk i årevis, har alle symtomer på lavt stoffskifte, og ligger på 12-13? Hva da - er det likevel normalt, for en slik person? Dette gjelder sikkert for andre ting også - når det er lite av noe, så merkes det fortere for oss syke. Alle monner drar, heter et ordtak - og det gjelder sikkert også i denne negative sammenheng ::sad:.
Takk for tips om innkjøp av vitaminer. Nå i disse dager med nrk-lisens, veiavgift og dyre kvartalsavgifter så gjelder det virkelig å få ned prisen på ting.
Jeg har ikke så mye tid nå. Og jeg har kanskje ikke lest posten din grundig nok. Hang meg opp i det med slag til hodet. Jeg har i hvert fall hatt en hjernerystelse. Og flere kanskje ikke fullt så kraftige slag mot hodet. Er det så farlig da? Det er da ganske vanlig? Om Hertoghe sier det så. Han er jo litt av en guru på feltet.
Legen fra Balder ringte meg opp og hun vil øke levaxindoser til 4 ganger 100 og 3 ganger 75. Eller kanskje man skal bytte ganger med dager. Hun sa det er ikke noe vits i at jeg skal gå rundt her og føle det ikke er noen mening med noe. Den lave testosteronen var som før ok når den ble kombinert opp mot SHBG. Det ga et fritt testosteron-tall på ca. 6. Jeg greier ikke å slå meg til ro med det selv om jeg ser at fritt testosteron er normalt. Ellers lurte hun på å sykemelde meg så jeg får gjort det jeg skal med tanke på å kjøpe inn medisiner og ta dem. Det sitter ganske langt inne å sykemelde meg, men kanskje burde jeg latt henne gjøre det.?
vink11 Der ser du - du har fått deg noen smeller i hodet :D ! Selvfølgelig har de fleste barn det, og heldigvis får det ingen konsekvenser for de fleste. Men det er ille for de som kanskje får senvirkninger, f.eks. i form av hypofysesvikt. (Nå tenker jeg med gru på de smellene mine to eldste poder hadde da de var små :cry: - og håper de unngår mine problemer!).Sitat:
Opprinnelig skrevet av I-D-M
Søk på nicknavnet Thierry (tidligere kalte han seg noe annet) og les tråden "Jeg har nå gått hos Dr. Hertoghe siden mars 2010 og blitt bedre". Der forteller han om Hertoghes syn på slag mot hodet. Jeg syns det er interessant å lese om dette, og det kan kanskje forklare en del av problemene for oss som ikke har noen autoimmun betennelse i kjertelen. Men vi har jo de samme symptomene og er like syke - dessverre graate1. Det er bare så mye vanskeligere å få diagnosen når man ikke har disse antistoffene å vise til :roll:. Ja, ja - ikke noe å gjøre med det, ting er som de er!
Bra at du får øke dosen - det var vel på tide! Du vil ikke prøve å gå over til tyroid, da? Jeg ble ihvertfall ikke det grann bedre på Levaxin (+ lio), så den bedringen jeg har fått er kommet etter dette siste året på tyroid. Ta gjerne imot en sykmeldingsperiode! Kanskje du vil ha godt av å roe ned en periode og lade noen batterier! Skiføre nå, kanskje, og anledning til å få trimmet i frisk luft? Det har det ihvertfall blitt her de siste to dagene - alt for mye av det hvite!
Iodine Deficiency ?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Halla
Posttraumatisk HypothyreoseSitat:
Opprinnelig skrevet av Halla
Interessante innspill. Veldig sausete i hodet nå. Ikke sovet skikkelig på noen dager. Jeg kunne sikkert trengt den sykemeldingen. Det er kanskje ikke så lurt å svare her heller så lenge man har så mye "grøt" i hodet.
Det er en ting som har gått igjen i det siste her på forumet har jeg inntrykk av, fibromyalgi. Jeg har aldri gitt dette noe særlig oppmerksomhet. En av de sterkeste symptomene er jo smerte. Det har jeg ikke. Dermed har jeg slått det i fra meg. Ofte har jeg god oversikt over mitt sykdomsbilde. Akkurat nå er jeg bare forvirret. Holder de fleste muligheter åpne. Nå er det ikke slik at jeg tenker på dette dag og natt da. Lar det ikke ta over livet mitt.
Dette med antistoffer har jeg ikke hørt noe særlig snakk om før. Ikke om meg selv i hvert fall. Det var vel for det meste ensidig fokus på TSH og at den var i grenseland. Jeg vet ikke helt hva det betyr engang. Er det slikat høy anti TPO medfører at kroppen har en autoimmun tilstand? Glad jeg ikke har det i hvert fall. Jeg har ikke lest grundig igjennom det som stod om post traumatisk hypothyreose, men jeg forstod det slik at det ikke bare var slag mot hodet som kunne utløse det, men også psykiske traumer mot hodet. Akkurat det kan jo passe for meg. Jeg har likevel en følelse av at vi gjør ting vanskeligere enn hva de trenger å være nå. Det er slått fast at jeg har hypo for lengst. Med eller uten antistoffer.
Angående vinter og det der hvite. Er så lei at jeg holder på å spy. Snø og kulde burde være forbudt i trafikken. Andre folk jobber sikkert med glatten. Jeg bare gir full gass (automatgear) og banner over traction control som får bilen til å oppføre som en idiot. Jeg har ikke tålmodighet til å styre med ting jeg oppfatter som helt teit. Selv om ingen kan gjøre noe med været. Det er vel forhåpentligvis på vei over om 2-3 uker. Slik var det jo i fjor. En annen ting med vinter er disse bilene med oransje roterende lys som jobber langs veien. Se på meg, jeg brøyter, beware, alarm, alarm. Tror de at de blir usnylig uten det der lyset på? Man får jo epilepsi av å se på det. Det er vel en EU-bestemmelse. Nok en dårlig en. Får vel slutte før jeg tar helt av. Slik kan man altså bli etter endel dårlig søvn og stress. Ganske irritert altså.
Blir et kort innlegg bare for å holde liv i tråden. Det virker ikke som om doseøkningen har gjort noe bra. Jeg er langt i fra overdosert. Ingen skjelving eller hjertebank. Jeg føler meg bare enda tommere. Jeg kan sove hele tiden. Til alle døgnets tider. Og jeg merker aldri når jeg sovner. I og med at doseringen ikke virker optimal så ønsker jeg ikke å ta B12 akkurat nå ettersom jeg ikke tror det vil gi noen effekt. Jeg har begynt på D3 og vitamin E. Så langt merker jeg ingenting til det.
Hver gang jeg nevner dette blir jeg bedt om å forsøke andre typer trening. Jeg velger jogging fordi det krever lite. Det innebærer ikke andre personer og koster nesten ingenting bortsett fra noen sko en sjelden gang. Mitt problem er derimot at jeg ikke kommer opp i en slik intensitet at jeg blir svett eller andpusten en gang. For andre ser det sikkert ut som om jeg er for tung og har for mye å drasse på til å greie å jogge skikkelig. Det er bare tull. Det første halve minuttet kan jeg kjøre en full sprint i et anstendig tempo. Etter det er man bare tappet. Ikke fordi man er andpusten, mer fordi bare hele kroppen sier stopp. Dette er ikke noe moro, slutt med dette, ikke plag meg sier den. Innimellom fungerer det bedre, men jevnt over er det bare tungt. Asfalt er skadelig for bein og knær. Ja, kanskje, men det skal ikke fungere på denne måten. Dessuten har jeg en sjelden gang gode dager der jeg ikke kjenner ubegag i bein i det hele tatt.
Jeg beskriver trening slik at jeg ikke greier å ta ut mitt beste og folk skjønner ingenting. Tror jeg bare prater tull. Jeg kjenner jo at kroppen har mer inne, men at ubehag bare stopper meg. Driver også å sykler. Det er det samme der. Får ikke tatt ut maks av det jeg har inne. Er det andre som kjenner igjen trening på denne måten?
Det kan godt være at jogging kræver mindre end f.eks. hækkeløb, men for ramte af hypothyreose kan jogging være lige så svær (umulig?) at dyrke som triathlon (threeathlon) kan være for friske utrænede. Det lyder lidt som om du ikke har den rette forståelse af det som hypothyreose gør ved kroppen... (?)
Det som hypothyreose gør ved kroppen i forhold til præstationsevne kan overordnet sammenlignes med højdesyge (høydesyke) hos ellers sunde og friske bjergbestigere når de når op på over 3000 m over havoverfladen. Jo højere de kommer, jo tyndere luft, jo værre højdesyge, hvilket gør at de kommer kun langsommere og langsommere frem.
Her hjælper hverken stærk vilje eller præstationstrangen. Kroppen kan ikke levere i den tynde luft og det lave lufttryk, og hvis bjergbestigeren alligevel forsøger at forcere, og gør det længe nok, dør han/hun. Så alvorligt er det.
Af hormonale årsager (her thyreoideahormonmangel) kan kroppen heller ikke levere en konstant, intens fysisk indsats, fordi hormonmangel netop reducerer kroppens evne til at generere energi, på lignende måde som iltmangel gør hos bjergbestigere. Og det kan ikke nytte at diskutere det med Moder Natur... eller med nogen anden, for den sags skyld. :wink:
Vil man gerne holde sig i rimelig form trods hypothyreose, er dette alene en "videnskab" for sig. Her er ingen genveje.
Du kan få lidt at vide om, hvordan man overlister hypothyreose for at komme i bedre form, i denne tråd (Blondie). vink11
Nesten to måneder siden forrige post. Uttallige ganger har jeg tenkt å stikke innom her, men jeg har følt meg for stresset eller sliten. I februar var jeg intensivt her inne omtrent hver dag. Helt typisk. Man kan holde på med noe i en kort periode så blirman trøtt av det eller glemmer det helt.
Nå har jeg hatt to samtaler med Balder siden jeg skrev her sist. Jeg har fylt på med 4 injeksjoner B12. Jeg går på omega 3, vitamin D3, vitamin E og sink. De sier at kroppen ser sunnere ut i blodprøveverdier, men jeg merker ingenting. Mikro CRP er blant annet gått en del ned. Høres positivt ut. Har jo ikke lyst på betennelser. Det begynner å koste, men legen virker fornuftig. Jeg har lyst til å prøve det hun foreslår. Nå skulle jeg få resept på testosteron. Her og nå er jeg litt usikker på hva det skal hjelpe mot. Energi håper jeg, men jeg er litt usikker på om jeg har så dårlig energi. I gamle dager hadde jeg det. Nå har jeg mer en uklar forkvaklet tankegang som gjør det vanskelig for meg å få gjort ting. Det kan vel hjelpe for kjønnsdrift. Den synes jeg har kommet seg uansett. Utrolig nok. En annen ting er at jeg skal utredes for hemakromatose. Fint det, men jeg tror vel ikke det heller vil gjøre noen forskjell. Ferritin nivåene er beviselig altfor høye, men jeg vet ikke om det betyr så mye. Jeg har ikke lest om andre med den problemstillingen her inne.
Så var det Balders kjepphest. Matintoleranse og glutenallergi etc. Jeg vet at det er mange her inne som ikke tåler melk eller gluten. Og andre typer intoleranse for mat. Det er vanlig sammen med lavt stoffskifte. Hun mener det kan være svaret på hvorfor jeg føler så lite. En sopptilstand i kroppen sa hun. Jeg føler vel ikke akkurat at det virker logisk. Jeg har vel ikke akkurat inntrykk av at de som går på melk eller glutenfri kost blir noe særlig bedre. En annen ting er at jeg bedømmer dette ut i fra avføringen. Kan være ok i lange perioder. Nærmest uansett hva man spiser. Jeg tok proteinintoleransetest i 2001. Den gangen var den positiv. 5 år senere var den negativ. Såvidt jeg husker da. Merkelig hvordan slike ting blir uklart med tiden. Første gang var jeg uten levaxin. Andre gang gikk jeg på levaxin og hadde hatt noen gode perioder. Med bedre stoffskifte får man kanskje lettere orden på slike "forstyrrelser" i kroppen. Legen sa jeg måtte slutte med slik kost i 2006 etttersom jeg fikk mareritt av det og ble direkte ulykkelig.
Så skulle det være 3-4 avsnitt til her, men de har forsvunnet siden brukeren automatisk ble logget ut etter en stund. Går ikke an å få det frem igjen heller selv om jeg ser det har gått inn som autosaved content. Jeg får reforfatte det etter beste evne.
Nettbrett er dritt, men jeg må jo skrive innleggene på det ettersom jeg aldri er hjemme der jeg har PC. Jeg er på jobb i stedet ja. Skal man bla oppover i innlegget så får man ikke rettet det som er øverst fordi drop down tastaturet er i veien. Herregud så mongo!:mad:
Jeg har for øvrig tatt "spytte i et glass om morgenen" testen. Det ble tråder som hang ned i glasset av spyttet mitt. Betyr det at jeg har candida albicans? Eller kan jeg ha candida related complex? Jeg er ingen ekspert på det, men såvidt jeg vet har alle candida albicans, men noen har for mye av den og da blir det et problem? Den testen som man finner et annet sted her på forumet er jo ikke bombesikker da, men jeg tror den kan være grei nok som en retningsgiver. Det som da ikke er noe gøy er at man vel må ut på et nitrist kosthold der man omtrent ikke kan spise noe hvis man skal teste dette ut.
Etterhvert som tiden går kommer lav stoffskifte mer og mer i bakleksa hos legen på Balder. Jeg kan jo skjønne det. Prøvene mine er ikke så hakkende gale. Hva skal man da gjøre med det? Imidlertid kan man lure på om hun helt avskriver at stoffskiftet er et problem for meg. Hun har hengt seg litt opp i hvordan jeg lever livet mitt. Med tanke på søvn, døgnrytme, jobb og samboerforhold etc. Hun ymtet frempå om at jeg kan ha forsinket søvnfasesyndrom. Nå hadde jeg påskeferie på hytta med foreldre. Jeg la meg samtidig som dem. I seng 2240 og opp 0830. Da er man vel ikke forsinket? Det er bare det at når man har en jobb som ofte slutter 0030 da stuper man ikke i seng når man kommer hjem. Jeg vil ha mer ut av dagen. Mer underholdning og moro. Jeg har byttet til kun å jobbe kveld på. Jeg orket ikke mer av å stå opp 03 på natten. Sikkert lite optimalt og kanskje man burde bytte jobb, men det går jo ikke når man ikke har utdannelse og ikke tåler å tjene mindre.
Angående samboerforhold. Det begynner å bli pinlig. 20. Oktober ble vi enig om å forlate hverandre. Vi bor fremdeles sammen. Forrige uke sa jeg at jeg hadde kontaktet megler og var klar for salg av lelighet. Det ble ikke veldig godt mottatt. Jeg var ond, hadde gått bak ryggen hennes osv.så hun klarte å avverge det. Jeg tenker å gå løs på nytt igjen snart da. Da skal jeg ikke gi meg så lett. Jeg kan ikke bo med noen som er mentalt ustabil og som ikke tar godt nok hensyn til stoffskifteproblematikken min. Legen mente det sliter meg ut og tar energi. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg nøt friheten sist hun var borte fra hjemmet noen dager. Når hun var tilbake følte man seg ikke like fri og glad lenger.
Nå har jeg nettopp hatt en ganske bra periode. Vanskelig å si hvorfor, men jeg tror det var pga påske. Det pleier å være slik i ferier og høytider. Spesielt rundt jul og nyttår. Det er vel ikke akkurat negativt med litt fri og avkobling. Samt at det er mye minner og tradisjoner i slike høytider. Det var deilig å få det sosiale på plass et øyeblikk og føle tilhørighet. Jeg møtte også en dame på nett som jeg knyttet litt hva skal man si - relasjoner til. Men det er ikke så lett nå i ettertid når jeg ikke føler meg like bra lenger. Tror ikke hun får noe ut at jeg sier jeg egentlig ikke orker å snakke med henne eller at jeg mangler inspirasjon til å si noe gøyalt/interessant.
Jeg har ikke fått blodprøveresultater, men de skulle visst bli sendt til meg. TSH var visst på 0.85. Balder går ikke under 0.5. Ikke vet jeg, men det er nå en del her med TSH under 0.5 som ikke er hyper. Ellers er FT4 for lav mens FT3 er normal. Det er vel motsatt av hvordan det skal være for å få lio? Legen vil ikke gi noe NDT/armour ettersom vi ikke har funnet rett levaxindose. Det er sikkert fornuftig. Imidlertid litt kjedelig ettersom jeg har inntrykk av at erfa/armour er det eneste som hjelper. Det være seg om man har masse tilleggslidelser også. Bye for now og en god natt ønskes fra meg!
Legen vil ikke gi noe NDT/armour ettersom vi ikke har funnet rett levaxindose ??Sitat:
Opprinnelig skrevet av I-D-M
Er du sikker på, at du ikke har misforstået det som Balder-legen sagde?
Hvis det er vitterlig, hvad Balder-legen sagde til dig, da har jeg kun en ting at sige: tag dine surt tjente penge og brug dem et andet lege-sted! Det kan kun gå for langsomt!
Du er til grin for dine egne penge, I-D-M! :sad:
Hvornår ellers skifte Levaxin ud med NDT/armour - hvis ikke netop når skidtet ikke virker?
Er det ikke snart i 8 år, at du har været en Levaxin-patient?
Balderklinikken kan selvfølgelig "hjælpe" dig med at fortsat udprøve adskillige Levaxindoser, i mange omgange endnu, og hver (om)gang skal du betale en ny regning! F*****g blodsugere!
Sorry for tonen, I-D-M. Jeg bliver bare så pist på dine vegne. Og på andres! :sad:
Nettopp! Jeg gikk på Balder en stund. Legen der var svært ivrig på å underdosere meg, etter min mening. Legen mente jeg brukte alt for mye stoffskiftemediisner. Jeg brukte da thyroid. Og denne legen ante ikke at når du bruker T3, så blir TSH supprimert, under 0.0---. Jeg nektet å høre på legen, jeg sa til ham at han tok feil. Han ville ha mitt TSH opp. Jeg gir ikke fem øre for slike leger med så lav kunnskap om stoffskiftet og medisinering.Sitat:
TSH var visst på 0.85. Balder går ikke under 0.5.
Min tanke er som følger: har du lavt stoffskifte er det sannsynligvis hovedproblemet ditt. At denne legen din legger mindre og mindre vekt på dette sjokkerer meg. Det er der roten til det meste av det du sliter med finnes, vil jeg tro.Sitat:
Etterhvert som tiden går kommer lav stoffskifte mer og mer i bakleksa hos legen på Balder. Jeg kan jo skjønne det. Prøvene mine er ikke så hakkende gale. Hva skal man da gjøre med det? Imidlertid kan man lure på om hun helt avskriver at stoffskiftet er et problem for meg.
Jeg blir stum av slike leger :cry:
Hei, alternativer til Balder i Oslo er f.eks Heggeli (DS) og Funksjonell medisin. På Heggeli kan man i allefall få Erfa thyroid og når man på en måte har gitt opp å få liv i kjertelen igjen, så bryr han seg ikke om TSH er nede på 0, da er det vel medisinering etter symptomer som gjelder, såvidt jeg har forstått. Jeg tror nok at man uansett hvilket alternativ man velger, ikke kommer utenom kostholdsendringer. Det beste er å se postivt på det og fokusere på all den gode og naturlige maten man faktisk kan spise, og finne gode alternativer. Det er litt styr i starten, men når man først finner riktig diett som passer, så er det absolutt verdt det. Fasiten vil være din egen kropp, hvordan du reagerer på maten. Prøver som matvareintoleransetester etc kan absolutt være nyttig, men man må likevel teste ut, via eliminasjonsdiett. Kutte sukker og leve nokså lavkarbo (kutte søte frukter etc) er nok nødvendig hvis man har candida problematikk. Jeg ønsker deg lykke til viderevink11
Det er ikke riktig at ingen herinne har effekt av glutenfri diett. Jeg har hatt kjempeeffekt etter at jeg begynte å spise lavkarbo. Hadde ingen rene mageproblem før diettendring.
Når det gjelder ""rett"" Levaxindose.....legen min klarte aldri finne den. Den ble i årevis bare medisinert opp og ned, akkurat som sur melk i en kattunge vink11
Jeg tok skjea i egen hand og skaffa meg Thyroid på egenhand.....
Jeg var forferdelig plaget av IBS. Jeg lever glutenfritt og melkefritt, og det å gjøre disse endringene, samt øke protein og fett og senke karbohydrater har gjort en enorm forskjell for meg. For litt over ett år siden testet jeg å spise gluten i tre dager. Da var det rett på den samme gamle brysomme magen. For meg blir det nk glutnefritt resten av livet. Jeg har ikke slått ut på gluten på blodprøver.
Jo, mye bedre :) Jeg er klarere og lettere i kroppen og sinnet. Jeg slet mye med forstoppelse, og stor oppblåst mage, uten at jeg var overvektig. Jeg tenkte at jeg trente for lite, at det var grunnen til en litt merkelig kroppsfasong. Jeg lever ikke lavkarbo, jeg spiser ris og poteter som bare det. Melkeprodukter spiser jeg også, spesielt kefir, yoghurt og slike ting. Men etter at jeg begynte å leve glutenfritt har jeg gått ned 7 kg. Det måtte ha vært mye vann, for det skjedde i løpet av et par uker. Og jeg ser nå at kroppen begynner å ligne på slik den var før. Og jeg har ikke lenger denne "sløvheten" over meg. Trettheten som kommer fra stoffskiftet er der ennå, men den er på en annen måte. Jeg er fullt klar over at mange også ikke tåler melk og andre ting, men for meg så er det gluten som er synderen. Jeg spiser også bare økologiske grønnsaker. Mer næring, mindre gift. Du trenger vel nødvendigvis ikke å kutte ut "alt" på en gang? Kanskje du kan prøve glutenfritt kosthold først? Husk at det tar sin tid. Legen min sier 1-2 år før man blir bra. Men jeg må jo si at jeg merket forskjell etter bare en uke.Sitat:
Jeg har vel ikke akkurat inntrykk av at de som går på melk eller glutenfri kost blir noe særlig bedre.
Ja, jeg tok feil for å vinkle saken i min retning. Jeg har lest om flere etter jeg skrev innlegget som har hatt god effekt av gluten og/eller melkefri diett. Det som i hvert fall er sikkert er at jeg har mistet helt lysten på mat som er stappfull i melk og glutenprodukter. For eksempel pizza regner jeg ikke som mat lenger. Det er papp med søle på toppen. Det kan hende jeg prøver meg på slike dietter når økonomien er bedre og jeg bor alene.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Hvis jeg ikke har lavt stoffskifte er det vel ingen grunn til å være på denne siden? Jeg ble litt forvirret av alle kommentarer her selv om jeg setter pris på tilbakemeldinger og engasjement. Sånn som jeg føler meg i dag virker det liten tvil om at jeg er hypo. Bare trøtt. Energiløs. Eneste jeg vil er å sitte inne og se på TV. Antageligvis fordi det krever ingen energi av meg og er litt underholdning. Noe som er kjedelig eller ubehagelig kunne jeg ikke drømme om å gjøre i dag. Jeg må på jobb. Dessverre. Jeg har jo lest rundtomkring her på forumet og jeg kjenner meg jo igjen i andre. Da jeg først kom over symptomer og sykdomsforklaringen av lavt stoffskifte i 2004 var jeg ikke et øyeblikk i tvil om at det var jeg det jeg hadde. Det som kanskje legen kan ha rett i er at jeg lever ugunstig så lenge jeg har hypo. Jobben er for hard, dagene for lange og det slutter for sent. Imidlertid skulle jeg tålt det greit om jeg var mitt gamle selv fra før 1996. Det som kanskje skiller meg litt fra andre her er at jeg blir så mye bedre av å bare ha fri noen uker eller dra utenlands. Ta meg vekk i fra stress og forpliktelser og jeg kommer meg. Trenger ikke være stress involvert en gang. Ta meg vekk i fra arbeid og aktivitet og jeg kommer meg. Kan det tyde mer på ME? Kan det være en kombinasjon med ME og lavt stoffskifte? Ellers responderer jeg elendig på medisiner. De eneste medisinene som virker på meg er smertestillende. Men det tar jeg jo selvsagt ikke da jeg ikke har behov for det. Når det er sagt så har jeg en gang i tiden hatt bedring av levaxin, men det begynner å bli noen år siden nå. Hva gjelder legen tenker jeg å gi henne en eller to ganger til før jeg krever konkrete resultater eller overgang til thryoid. Min tålmodighet og lommebok er ikke evig stor.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Når det gjelder matintoleranse har jeg bestemt meg for å prøve en måned eller noe slikt uten melk.
Det kan være at kortisolnivåene dine er lave i deler av eller hele døgnet. Det kan også være flere andre hormoner som er litt for lave. Hormonene snakker sammen og samarbeider, fungerer ett dårlig, får det følger for flere av dem. Dessverre er kunnskapen om dette ikke så stor hos legene, og de tar først tak i det når hele huset ditt er i ferd med å brenne ned, billedlig talt. Altså når du har Cushings eller Addisons får du behandling vink11
Jeg har tatt kortisoltester i spytt. 2 dager etter hverandre. De viste ingenting unormalt. Jeg tar dem gjerne igjen, men foreløpig får man prøve å løse mysteriet på andre måter.
I påsken gikk jeg 35 kilometer på ski på en dag. Er det mye i forhold til en "utmattelsessykdom"? Altså jeg mener at virkelig syke greier kanskje ikke å gå så langt? Skal jeg ta en joggetur på 10 minutter derimot sliter jeg voldsomt med ubehag. Then again. Det er vel enklere å orke lystbetonte ting. Det er verre å orke husarbeid som ikke er det minste moro. Det er vel mye blandet. I fjor gikk jeg Gaustatoppen. 30-40 stopp og en rar følelse av hva jeg gjorde der. Jeg kom meg opp i hvert fall og stavret meg nedover som en gammel mann med stokk. Jeg gir meg i hvert fall ikke. Flere topper skal bestiges.:)
Nå er det grader av ME, men jeg kan iallefall si at min ME-syke sønn ville aldri under noen omstendigheter vært i stand til verken en joggetur på 10 minutt eller enda mindre 35 km på ski.
Han skal ikke presse mye fysisk før han besvimer. Ofte kan en litt for varm dusj føre til besvimelse......
Men for meg som stoffskiftesyk så er det slik at av og til, en ytterst sjelden gang, så virker jeg og da kan jeg gjøre utrolig mye den dagen. Etter en slik god dag, eller enda bedre; god periode, så er jeg alltid ekstremt fornøyd med meg selv og at jeg faktisk har virket en kort periode.
Jeg kjenner ikke ME - men jeg kjenner veldig godt det BenteR skriver. Jeg er mye mer av/på og så er det lengden på periodene mellom vekslingen som varierer. Noen ganger er det lange av-perioder... da snakker vi opptil 1-2 måneder hvor jeg helst vil sitte i sofakroken med håndarbeid og tv og alt vokser meg over hodet... og så kommer en god periode hvor jeg kan trene 2-4 ganger i uka (ikke hardt) eller ta en lengre skitur en dag i helga etc.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Pingvinen
Nå synser jeg veldig, for jeg har som sagt ikke mer greie på ME enn det jeg har lest i aviser og blogger så ta det for det; på meg virker det som kanske det fleste stoffskiftesyke mobilliserer bedre (dvs - kan selv i relativt dårlige perioder kanskje tvinge seg igang en dag eller tre om det oppfattest som nødvendig) mens denne mobilliseringsevnene er mye lavere hos ME? Siden ME er en "utelukkelsesdiagnose" er det dessuten ikke garantert at de som har fått denne diagnosen i bunn og grunn har samme problemer - bare at de har noenlunde like symptomer...
Det finnes grader av ME ja. Jeg har lest litt på forumet deres og så langt passer det ikke. Jeg fant en tråd om hvor forferdelig det var og fly. De diskuterte hvordan man burde ha lydtette øreklokker for å stenge plagsom lyd ute. En annen tråd jeg fant handlet om folk som ikke klarte å kjøre bil lenger. Virker ganske fjernt for meg. Jeg liker godt å fly og kjøre bil selv om det ikke alltid er like gøy hvis man skal kjøre mer enn 5 timer. Selvsagt er det flere ting med det å ha ME, men jeg har et inntrykk av at de blir generelt enda mer utslått av ting enn oss. Selv om vi har mange symptomer felles så blir det litt på en annen måte uten at jeg greier å forklare hvordan. En annen ting er vel at når jeg blir sliten så har jeg inntrykk av at det går an å ta seg inn igjen litt i løpet av noen dager. Disse ME-syke trenger jo måneder og år. Nå skal jeg ikke si noe bombastisk, men jeg har inntrykk av at flere av oss har vektproblemer enn dem. Overvekt altså.
Etter snart 20 år med denne sykdommen, diverse legebesøk og å studere her inne. Så begynner jeg å smalne inn bildet. Jeg tror det aller meste snart er undersøkt. Det er en ting da som jeg tror kan plage meg. Amalgamfyllinger i tennene. Lurer på om det der det som er med og bidrar på å flate ute følelseslivet? Det er vel en ganske kostbar prosess å få fjernet? Jeg tror jeg skal få det fjernet hvis jeg får noe arv en gang.
Da har jeg funnet ei dame. Eller kanskje det er mer rett å si at hun har funnet meg. Hun er slik som jeg er, men som jeg aldri får frem. Veldig følsom. Jeg hater å gå bak ryggen på henne og holde dette skjult for henne, men det må jeg. Jeg har sagt jeg sliter enormt med følelseslivet. Jeg ga skylden på hypothyreose, men det er akkurat som om jeg aldri har sagt det. Det gikk ikke inn som noe viktig i det hele tatt. I steden tror hun at det er noe som sperrer for at følelsene skal få utløp. Hun overøser meg med kjærlighet og tror hun snart skal nå inn til meg. Jeg har veldig lyst til å få det til med henne, men jeg tror bare hun vil brenne seg fullstendig ut. Det vil ende i bunnløs fortvilelse. Jeg kan jo ikke vite det på forhånd, men all erfaring tyder på det. Burde jeg sende henne på dør fordi jeg ikke kan gi henne den kjærligheten hun vil ha? Jeg liker henne og vil så gjerne beholde henne. For lite energi til å kunne føle nok. Hvorfor må det være slik? Det ødelegger jo alt.
Jeg har nettopp vært i London. Hver gang man er i en storby så blir det så mye gåing. Har hatt verk eller hva man skal kalle det i hælene. Til slutt orket jeg ikke å stå mer. Måtte sitte overalt. Gått opp 2-3 kilo. Antageligvis samling av vann i kroppen. Lårene har blåst seg opp slik at de tar borti hverandre og blir såre høyt oppe i skrittet. Når jeg kom hjem er det som en enorm bølge av trøtthet har tatt meg. Jeg hadde store planer, men nå orker jeg ingenting. Eller det er kanskje enda mer rett å si at det er så utrolig vanskelig å se for meg på forhånd hvordan man gjør ting. Jeg var kjempemotivert for å rydde opp alt her og få solgt. Hun nye har tilbudt meg å bo hos henne til jeg får solgt her. Nå står jeg her og ser ikke neste steg på hva jeg skal gjøre. Fremtiden føles som et stort tomt intet. Til tross for at man har en som vil ha en for alt i verden. I tillegg skal jeg til Stockholm neste søndag. Ser ikke frem til det heller. Selv om jeg elsker å reise og liker byen godt.
Merkelig at man skal få tilbake gamle symptomer man trodde man var ferdig med for lengst. Hvorfor går det ikke an å bli bedre og holde seg bedre? Må man være kjempenøye med å sove nok, ikke gå for mye (som i en storby) og spise rett? Det siste er også vanskelig når man er på tur. Jeg lager ikke noe av maten selv da. Utover det skal det snart taes nye blodprøver. Etter det jeg har sett de siste månedene så spiller det ingen rolle hvordan de ser ut eller hva man tar. Det eneste som er viktig er at man har en stoffskiftemedisin som virker.
Jeg tror du er en av dem som har lite effekt av levaxin, skal jeg være helt ærlig - uansett om blodet ditt sier at du har finfine mengder hormoner der, så virker det ikke som de fungerer tilfredsstillende der de skal brukes. Det livet du beskriver høres for meg ut som en suppe med hypo-symptomer. Inkludert flatt følelsesliv, vannsamling og hælsmerter. Jeg vil be deg gå til legen din og KREVE å få prøve thyroid. Blir du ikke bedre eller dårligere så kan du alltids gå tilbake til levaxin, men det er mange her som opplever livet som lysere, hjernen som klarere og koppen som friskere på thyroid.
Jeg tror også at om du får den positive virkningen av thyroid som mange av oss her har (selv om det også kan være kronglete på veien underveis) så vil mye av det du sliter med mentalt faktisk bare forsvinne og bli "ikke-problemer". Jeg hadde mest psykiske symptomer da jeg fikk min diagnose, og det holdt på å kjøre ekteskapet i grøfta. Selvfølgelig har det ikke bare vært valentinesdager siden heller, men det er mye lettere å holde sammen når man krangler sjeldnere og faktisk ser de positive sidene både ved den andre og ved livet. Jeg ble ikke så "flat" som du beskriver men vinglet mellom "flat, sint og fortvilet"... altså ingen god partner heller. (PS - jeg hadde et formidabelt vannslipp da jeg startet med thyroid. Det gikk nesten 1kg i uka over lengre tid... (Jeg startet også med glutenfritt kosthold like etter - noe som for meg fjernet de tette mellomørekanalene og de hyppige bihulebetennelsene jeg har hatt i ca 18 år....)
Takk for svar. Jeg hadde effekt av levaxin i 2005 da. Hadde en jobb der jeg fikk til en ordning med å alltid begynne etter 12.Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Så gikk jeg for høyt på doseringen og hadde et helt elendig 2006 mens jeg på vårparten i 2007 vår tilbake på 75 meg levaxin. Da hadde jeg det bra i ca. 2 år. Ikke minst husker jeg et punkt som var betent og vondt 20 cm opp på leggen. Det forsvant etter en tids bruk av levaxin. Det samme med korsryggsmerter. I 2009 sluttet den gode virkningen av levaxin. Nå virker det som man bare kan gi seg. Eller rent fysisk føler jeg meg bra. Jeg har gått ned igjen de 2-3 kiloene jeg gikk opp for eksempel, jeg orker ganske mye nå, men jeg tåler ikke trening. Spesielt løping er hardt. Men så er det alt det psykiske. Depresjon er jo noe vi ofte får slengt etter oss. For meg er det mer som om jeg ikke får til livet. Jeg blir aldri fornøyd. Man kan kalle det hva man vil, men så lenge anti-depressiva og psykolog ikke fungerer så er det ikke depresjon i mine øyne. I tillegg så kjenner jo alle oss hypo-folk vår egen kropp. Vi vet stort sett hva vi kan skylde på stoffskiftet og hva som kommer av ytre påvirkninger. Sausete hode. Føler jeg aldri kommer til det poenget jeg vil ha frem nå. Snakker i bue rundt kjernen av problemet. For å avslutte virker det som om levaxin ikke hjelper på det psykiske eller kan man si hjernekjemien lenger. Det gjorde det tidligere for meg, men ikke nå lenger. Noe jeg synes virker litt rart. Slik det blir sagt av andre så virker det jo grunn til å tro at thyroid vil gjøre det. Jeg håper i hvert fall det. Også håper jeg enda mer det vil fikse noe annet.
Nå spørs det hvor stor vits det er å tenke mange år tilbake. Jeg husker tilbake i 1995. Året før jeg ble syk. Da hadde jeg en forelskelse med av og på følelser. For det meste på, men en dag midt inni der var bare alt skrudd av. Og det var ikke noe gradvis stopp på det heller. Rett fra stormende forelsket til total likegyldighet. Det samme kunne skje med musikk for eksempel. Plutselig var ikke sangen man elsket like digg lenger. Dagen etterpå var den kjempebra igjen. Kan det da være/ha vært noe galt med følelseslivet i tillegg til stoffskiftestoffskifteproblematikken? Når så dette begynte i 96/97 var jeg 10 ganger verre. Ting som tidligere ga meg en god følelse og litt utbytte ga meg ikke noen ting lenger.
15. Mai er det ny time hos lege. Da bør vel tema bli thyroid. Jeg har kanskje ikke prøvd alle muligheter, men det jeg har prøvd så langt har ikke gitt noen effekt/liten effekt. Det eneste er vel at jeg greier meg med mindre søvn, men jeg får aldri god søvn som gjør at man føler seg kvikk og klar for dagen når man våkner. Når man sover er det som å være i koma. Det finnes jo kostholdet igjen da. Det vil jeg ta når det passer seg. Jeg ser det ikke lenger som noe mareritt å avstå fra melk eller gluten. Om det er en av de to jeg ikke tåler så håper jeg det er melk. Man skulle hatt en reset eller gjenopprettingsfunksjon for livet. Så kunne man gått tilbake til et punkt tidligere der det funket:D
Har du aldri blitt tilbudt liothyronin? Flere leger holder på å skjønne at t3 kan være mangelen ved depresjoner...?
Det er ikke sikkert kroppen din klarer å kompensere for at levaxin ikke gir alt, lenger. Det kan være så enkelt... :sad:
Det har vært snakk om det. En del nå i det siste. Jeg mener å huske det er lagt vekk en stund fordi T3 verdiene mine er fine. Depresjon følger jo med alt mulig. Kan være sideeffekt av for mye radon i huset for den del. Kanskje det er å dra det langt, men det følger jo med alle tilleggslidelsene folk har her også. Som intoleranse for mat, fibromyalgi, sjøgrens, binyrebarkinsuffisens, diabetes (?) Og ADHD for å nevne noe. For øvrig føler jeg meg ikke ille. Jeg bare vet at det finnes en hel ekstra dimensjon med mening og glede der ute i livet et sted. Om det er hva man kaller depresjon så gjerne for meg. Jeg scoret ikke høyt nok i MADRS-test. Imidlertid virker det å henge sammen med om jeg føler meg frisk og uthvilt. Kommer inn i slike perioder inn i mellom. Så går noe "galt" og så er det langt ned på bunn igjen. Kan jo tyde på at lio kanskje er noe for meg? Setter pris på at folk er med å lete etter nåla i høystakken med meg da:). Om alt slår feil finnes det da en dr. Hertoghe som diagnostiserer folk ved å se på dem? :DSitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Jeg går på noe kalt 5-htp. Det skal gå direkte inn på serotoninnivået og øke det. Så langt ser det ikke ut til å gjøre noe. Kanskje det har en mikroskopisk effekt.
Jeg har nå fått resept på armour. Kjempebra? Eller? Den ligger inne til behandling nå. Jeg er sykemeldt, jeg er midt i flytteprosessen og jeg må dumpe hun dama jeg fortalte om. Hun tror jo at jeg kommer til å falle som en flue for henne bare jeg blir kvitt eksen. Masse tunge oppgaver. Jeg var fullstendig klar for inntil for kort tid siden. Nå har jeg fått tilbake smerter i korsryggen. Jeg sliter med å få sove, jeg svetter unormalt mye, jeg har vann i kroppen, gått opp 4 kilo og jeg går rundt og snufser hele tiden. Ute som inne. Det siste kunne kanskje forklares av allergi, pollen eller noe. Jeg tror nå ikke det da siden det kommer med en forverring av andre ting samtidig. En annen ting er at jeg føler bevissthetsnivået er gått ned. Jeg sliter med å huske ting. Man husker ting på samme måte som om man skulle ha vært på fylla. Det blir klarere for meg hvis folk hjelper til med og si hva jeg sa og hva som skjedde.
Jeg har gått på levaxin 100 mcg 5 ganger i uken og 75 meg 2 ganger i uken siden februar. Dette er kanskje den tiden det tar å bli overdosert? I følge legen sier ikke blodprøvene at jeg er overdosert, men det er vel litt individuelt hva som er rett for hver og en person. Jeg ser at jeg er ganske ulik en del her inne når det gjelder sykdomsbildet. De klassiske tipsene virker ikke så lett for meg. For eksempel sies det jo rundt 1, 7 mcg levaxin per kg kroppsvekt. Det skulle bli rundt 175 mcg levaxin det. Jeg tror det er for mye for meg. Det passer så utrolig dårlig å bli dårlig igjen nå som jeg må slå opp med noen og er midt i en flytteprosess. Hadde jeg vært i en stabil situasjon med fast jobb og bolig jeg ikke skal vekk fra ville det vært så mye enklere.
Kan armour hjelpe nå? Kan det være jeg starter på for høy dose der også? Slik jeg forstår det er dosen tilpasset den dosen jeg går på med levaxin i dag. Jeg har så dårlig følelse. Før eller siden blir jeg bedre igjen, men jeg tror dessverre ikke det vil skje nå med den nye medisinen. På den annen side har man vel ingen placeboeffekt på stoffskiftemedisin? Jeg mener det spiller vel ingen rolle om man går inn med innstillingen at disse pillene vil hjelpe meg eller om man går inn med motsatt innstilling.
Hei!!
Hva får deg til ¨tro at du er overmedisinert?
Symptomene dine tilsier at du er undermedisinert.
Tett i nesen,hjernetåke,vektøkning, og svetting(hvis den er oljeaktig) er like mye symptom på for lite som for mye.
Jeg svetter som bare det når jeg er undermed.
1,2 µg/kg er nok bare "statestikk". Tror mange ligger godt over det!
Jeg hadde det bedre for kort tid siden. Så plutselig blir jeg nesten like dårlig som om jeg skulle være helt umedisinert. Det kan være tilfeldig. Vanskelig å si. Ble dårlig forrige onsdag. Vanligvis tar det 3-4 dager med gradvis bedring. så vi får se om jeg kommer meg igjen i morgen eller på mandag. Ellers er det ikke uvanlig at kroppen kjenner etter hvor sliten den egentlig er i sykemeldingpserioder og ferier. Det har skjedd meg før.Sitat:
Opprinnelig skrevet av gunnda
Det verste er at man blir så sausete i hodet. Det blir vanskelig å organisere og får gjort ting, hevdet passer dårlig når jeg skal flytte og gjøre klar for fotografering og visning. Det finnes vel ikke noe annet å gjøre enn å følge legens anvisning og begynne på armour. Det har jo gjort ting bedre for mange andre.
