Jeg brukte Cerazette etter fødselen, før jeg oppdaget at jeg var syk.
Jeg husker ikke begrunnelsen for at jeg helst ikke skulle ta minipille, men han nevnte Yasmin som en aktuell pille.
Jeg brukte Cerazette etter fødselen, før jeg oppdaget at jeg var syk.
Jeg husker ikke begrunnelsen for at jeg helst ikke skulle ta minipille, men han nevnte Yasmin som en aktuell pille.
Vestlending her. Kaster meg på sammen med Kris ;)Sitat:
Hvilket Vestlandssykehus?
(Du kan godt svare på PM hvis du vil.)
Jeg skulle også gjerne visst hvilket Vestlandssykehus.
Du må gjerne svare med personlig melding
Vel.
Samtidig som jeg gleder meg over optimismen og entusiasmen som er å spore her, så detter jeg jo litt sammen da.
Min erfaring huskes jo og gleden var jo ikke noe mindre. Nå, endelig blir jeg bra ! Jeg ville ikke hørt på noen andre i min situasjon. Det er nå bra sikkert. Ingen skulle fått laget en eneste ripe i gleden.
Og det er jo ditt spørsmål 2. som jeg til de grader gremmes over svaret på da.
Spørsmålet er jo så viktig, og så riktig stillet, men du verden så feil besvart ! Det er akkurat samme svaret jeg fikk da jeg spurte - i 1978.
Og da er det faktisk enda mer feil nå. Det er faktisk ikke noe annet galt med meg enn stoffskiftet - enda gikk det galt.
Eller er det bare at han ikke har hørt om meg - hvor feil svaret var, og hvordan det gikk ?
The "no feedback syndrome" ?
Jepp, - jeg også reagerte på den N'finn!! Hele 4 stykker som har etterspurt endokrinologen - men ingen som har stusset over spm. og svar nummer 2!
Men jeg tror det har sammenheng med det inderlige ønsket enhver her inne har om å bli frisk, symptomfri. Når man hører at en ekspert på området har sagt at man kan bli det, så ønsker man å tro det. Man styrer seg inn dit hvor det kan ventes gode nyheter.
Vet at dere alle er oppegående mennesker, og synes selv endoen virket flott som tegnet og la krefter i at pasienten skulle forstå. Men dette med at ALLE blir symtomfrie bare de knasker hormoner er løgn og bedrag. Blir oppgitt over disse endokrinologers generalisering.
Ønsker deg uansett riktig god bedring, liten :)
Nå har jeg jo bare skrevet bruddstykker av det han sa, så jeg skal ikke påstå at han var så bastant i sin uttalelse.
Så blir jeg ganske oppgitt over at jeg ikke kan få lov til å være fornøyd med en lege uten at det kommer sånne innlegg som over her og lager skår i gleden.
Jeg spurte da ikke legen om alle som tar medisiner blir symptomfri, men om jeg kan bli det. Ut fra det han vet om meg, mente han det. Det er ikke generalisering.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Marianne
Er det noen som generaliserer, er det de som sier at alle leger er sånn og sånn. :!:
Det er vel nettopp derfor vi er i dette forumet - for å dele hverandres erfaringer og diskutere? Og det er jo på denne måten vi lærer litt om sykdommen og om hvordan det er å bli møtt av helsevesenet. For meg har det vært og er en berikelse å få lytte til andre sine kamper - disse som har mye lengre fartstid enn både meg og deg?Sitat:
Opprinnelig skrevet av liten
Du forstår vel at innleggene er ment for å hjelpe deg?? Kjempefint at du har tillit til legen din og fint at du skriver om det. Men du må tåle at folk her har andre erfaringer, og at innleggene dine blir kommentert utifra et annet ståsted enn ditt.
Når det er sagt så ønsker jeg virkelig for deg at det går den veien som legen skisserer. Ingenting vil være bedre enn det.
Ærlig talt.. Nå blir jeg ganske oppgitt over deg Liten.. Hva med å skaffe deg litt perspektiv?? Vi som kommenterte nr 2 viste et våkent blikk. Dette er ikke noe dulle-forum hvor man alltid skal ta alt for god fisk og tommelen opp. Da ville vi faktisk ikke sett fremskritt.
Jeg ble glad for at du hadde hatt et godt møte med endokrinologen, og jeg avsluttet innlegget mitt varmt og oppriktig med å ønske deg lykke til. Jeg mente det av hele mitt hjerte.
Jeg er ikke enig i at jeg har laget skår i gleden, og det opprører meg at du mener det. Jeg er ei syk jente, sånn som deg, og Yvette (som har noen gode poeng over her) og mange flere.
Jeg skal fortelle deg hva som er skår i gleden, det er å få beskjed om at bare man knasker levaxinen sin så blir man frisk som en fisk innen et visst tidsestemat (noe som er irrelevant av en lege å gi i seg selv, da alle har individuell opplevelse av tid før man merker bedring, eller evn. forverring). Når denne spådde tida er gått, og man kanskje fortsatt synes det er et slit og vaske håret, eller man heller kaffe i frokostblandinga og melka i kruset, eller man verker i ledda, eller ikke orker å leke i hagen eller bake pepperkaker med barna sine, DA kan man begynne og snakke om skår i gleden.
Men det er nå en gang den brutale virkelighet, ikke alle blir bra og ingen blir bra til samme tid. Mange vil måtte slite med enkelte plager resten av livet. Jeg synes leger skal være ÆRLIGE om dette. Slik at man mentalt kan forberede seg og godta og lære seg å leve med den nye livssituasjonen. Det er lov å gi håp, men ikke på falske premisser. Uansett hvor snill og hyggelig og pedagogisk og dyktig en endokrinolog er, har det ingenting med vår evne til å bli frisk og gjøre. Man blir ikke fortere frisk av en snill endokrinolog. Men det er klart, det hjelper på humøret.
Jeg synes som de andre 4 her inne at endokrinologen virket flink, men det gir ham ikke legitimitet til å si at dersom levaxinen ikke får deg bedre "MÃ… VI FINNE NOE ANNET VED DEG Ã… SKYLDE PÃ…". Her går skillet mellom legebøkene og den virkelige verden. Akkurat der er jeg ganske bestemt.
Jeg siktet ikke til det du skrev, Marianne, med det jeg sa om å gi skår i gleden.
Klart dette er et forum for meningsutveksling. Men jeg skrev innlegget mitt som et lite gledesutbrudd fordi jeg var så fornøyd med legen. Da er det ikke morsomt å få det svaret som n'Finn gir.
Jeg er fullstendig klar over at det ikke finnes noen oppskrift man kan følge fra a til å for å bli frisk, og kanskje blir jeg aldri helt bra. Noen sliter lenge, som Finn tydeligvis har gjort og gjør. Men det betyr ikke at alle får det sånn! Kan det tenkes at legen vet mer om min bakgrunn enn det dere gjør?
Her inne virker det som holdningen er at man er litt dum hvis man faktisk lytter til og stoler på legen sin. Det kan da ikke være sånn! Når jeg skriver om en positiv opplevelse, synes jeg at jeg kan få lov å ha den gleden i fred. Så kan dere skrive ut frustrasjonen over dårlige leger i andre tråder.
Grunnen til at jeg ikke stusset ved spørsmål nr. 2 er at i følge overlegen ved lærings og mestringssenteret på Blefjell sykehus, fortalte akkurat det samme. Dere skal ikke glemme at en hver med hypotyreose har over 90 % sjanse for å bli symptomfrie. Og 1 1/2 - 2 år er ikke uvanlig periode for folk å bruke på å komme i kjemisk balanse. Og han sa at deres erfaring med kroniske hypotyreose pasienter som hadde hatt tyroksin mangel en stund før de fikk diagnose, brukte fra 6 måneder til 2 år på helingsprosessen. Og det er ikke til å overse!! De fleste hypotyreose pasienter blir symptomfrie eller tilnærmet symptomfrie.Sitat:
Jepp, - jeg også reagerte på den N'finn!! Hele 4 stykker som har etterspurt endokrinologen - men ingen som har stusset over spm. og svar nummer 2!
Selvfølgelig er det noen som ikke blir bra :!: Det vil ikke si at de som har slitt lenge ikke bør ha klart for seg at de hører inn under mindretallet. Det er lov til å være realistisk begge veier.
PS: Dere ripet opp gleden alvorlig der ! :( Og jeg synes at å si til Liten at hun må forstå at gleden blir skadet her inne er ikke et forsvar. Ã…pne øynene dere også!!
Hei liten, OK, det var N'finns innlegg du reagerte på altså? Jeg tror N'finn skriver det han skriver på bakgrunn av det han selv har opplevd. Vi skal ha respekt for hans historie.
Jeg liker ikke når det oppstår uvennskap her inne, jeg har lyst til at vi skal ha et fellesskap her. Forumet er viktig for meg, og jeg tror det er viktig for dere også.
Jeg var lei meg da jeg hadde lagt meg i natt og undret meg om jeg hadde vært litt frekk i innlegget jeg hadde postet, men mulig jeg ikke fikk frem ponget mitt klart nok, var overhodet ikke ute etter å "ta" deg, eller de som hadde etterspurt endoen, ville bare påpeke at JEG MENER (du får lov å mene noe annet) at det er galt av en lege å si at dersom man ikke blir frisk av levaxinen, må vi finne noe annet å skylde på. Kanskje vil du erfare dette etterhvert. Jeg håper du slipper.
At det kan tenkes at endokrinologen vet mere om din bakgrunn enn det vi gjør, er vel egentlig ikke så holdbart. Rammes man av kronisk sykdom, er bakgrunnen temmelig urelevant.
Jeg beklager om jeg blir oppfattet som kvass her på forumet, jeg er virkelig ikke kjent som det blant folk rundt meg. Men jeg kaller en spade for en spade, og liker ikke å gå rundt grøten. Noen blir helt symtomfrie, mange blir det aldri. Selv de som erklærer seg friske, innrømmer at de ikke kan ha samme tempo i hverdagen og livet som tidligere. Sånn er det. Jeg synes det er praktisk å være klar over dette. Og man vet ikke hvordan ulike kropper reagerer på tyroksinen, det er derfor man til stadighet må ta blodprøver. Og da synes jeg det er helt feil å gi et tidsestimat for når en kan regne med å være frisk.
Hvordan kan dere være så skråsikre på at dere ikke feiler noe annet enn hypotyreose, Marianne og n'Finn?
Jeg synes forøvrig svar nr. 2 var et helt kurant og godt svar. Jeg synes faktisk det er betryggende at en lege sier at "da må vi se på andre muligheter". Det hadde vært verre om man fikk høre at "det er bare hypotyreosen som feiler deg, og den er nå behandlet så godt det lar seg gjøre" - eller hva?
Nå var ikke dette spørsmålet stilt til meg direkte, men jeg svarer allikevel. Nei - jeg er for egen del IKKE sikker på noenting lenger. Jeg feilte absolutt ingenting før denne hypothyreosen slo til. Etter oppstart av Levaxin fikk jeg plutselig mange merkelige symptomer - som jeg har skrevet om - og etter 1 1/2 år er jeg IKKE bra!! Legen min fortalte meg at dette går så bra så. Tar bare litt tid. Har ikke fått noen ny diagnose.
Om det feiler noe annet? Hvordan skal man kunne vite det? Hvorfor er vi på forumet? Fordi vi ikke er bra og trenger å høre andres erfaringer! Og hvis du - liten - er så heldig at det legen forteller deg slår til så håper jeg virkelig du forblir her og forteller oss hvordan det går med deg! DET trenger vi å høre og DA vil vi gjerne ha navnet på endokrinologen din. Jeg håper du vil være behjelpelig.
Jeg kjenner flere hypothyreote som tar sin daglige pille og har det bra. Så selvfølgelig finnes det solskinnshistorier, og jeg håper for oss alle at det vil ende slik. Pr i dag har jeg det ikke bra. n`Finn skriver om 16 år. Andre kortere. Vi MÃ… tåle å lese hverandre sine helveteshistorier når vi er på et slikt forum! Absolutt ingen har til hensikt å lage skår i gleden for deg. Det blir for dumt altså!
AnneMa skriver at 90% av oss blir symptomfrie. Det er sikkert riktig og SÃ… bra for de det gjelder, men for de av oss som ikke blir det så opplever jeg selv å være som en svamp her på forumet, og jeg suger til meg all den informasjonen jeg greier - i dyp respekt og takknemlighet til alle de som deler så raust av sine erfaringer. Og dette rådet gir jeg videre til deg liten. Les, men for all del - sil ut det som ikke gjelder for deg!!
Vi er vel så voksne alle sammen at vi greier å lese og ta imot svar og finne ut av hva som gjelder for oss? Og ikke angripe den som vil hjelpe? Jeg synes denne debatten er både trist og lei. Jeg har lært så mye gjennom historien til n`Finn og andre gjennom over 1 år her på forumet, og med full respekt for deg liten så synes jeg du skal trå litt varsomt. Fint at kris stiller spørsmål om annen diagnose. Jeg har selv lurt på det i lang tid og medisinerer meg for diverse.
Får du hjelp av endokrinologen så er du en av de heldige, og vær så snill å holde oss oppdaterte. Jeg kan også skrive om en snill lege som forteller meg at jeg har det fint, men jeg skriver ikke min solskinnshistorie før den er en realitet. Jeg gleder meg og ser frem til den dagen!
Jeg mener selvsagt sykdomsbakgrunn! Og den er jo relevant.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Marianne
Hei Liten.
Så bra att du har vært til en endis som du er fornøyd med, allerede der har du kommet lengre enn de fleste her inne tror jeg!!!
Hvertfall lengre enn meg, har aldri vært hos en endis, legen min mener det ikke er no vits....
Og ang spørsmål 2 som det har blitt litt turbulent om, så har du jo skrevet det selv, du vil TROLIG bli symptomfri om 1,5-2 år. Altså ikke helt sikkert, for det hadde vel vært litt voldsomt for en lege å si.....
Og hvis det er sånn att 90% blir symptomfri, så heldiggrisa de, så får vi heller holde sammen og være overbærenede hvis noen her er slitne en dag ogskriver fortere enn hue klarer å følge med.
For meg er dette ikke no problem, for jeg syns det er bedre med "spaden" enn att en skal skrive med "blomster i stemmen og late som alt er bare bra og enkelt" For de fleste her inne er det ikke enkelt.
Det tok 6 mnd for meg fra jeg startet med levaxin til jeg var "frisk" og tilbake i jobb, så jeg tror som med alt annet ved denne sykdommen, att alt er fra person til person, jeg har vært symptomfri i 7 år og tatt pilla mi lykkelig, men gikk på en kjempesmell nå før jul og har vært en sliter siden da.
Synes ikke svaret til N`Finn var feil. Det var ett nøkternt svar. Tror meningen var att du ikke skulle ta helt av og bli overlykkelig og telle dagene til du var "frisk som en fisk" igjen, for det er dessverre sånn att for de som er her hvertfall har det ikke vært enkelt.
Og kjempedessverre er det sånn att en kan lettere få tilleggs-sykdommer og mangler i kroppen.
Og dette er heller ikke skrevet for å lage skår i gleden, men som min mening, som kan oversees :)
Håper du er en av de 90% som blir symptomfri, og ønsker deg all mulig lykke med endisen din!! Lykke til i hauger og lass og i bøtter og spann!!! http://www.cheesebuerger.de/images/more/bigs/c033.gif
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Yvette
Jeg er fremdeles litt overgitt her og hadde vel ikke tenkt å skrive mer. Vil bare fortelle deg at mitt første innlegg i forumet i sin tid omhandlet hårmineralanalyse - noe jeg i desperasjon kastet meg over i jakten på å bli bra. Jeg var hellig overbevist om at dette var løsningen for meg og var glad og lykkelig - og ville dele det på forumet.
Noe jeg altså gjorde. Jeg fikk mange tilbakemeldinger og innspill på dette. Fornuftige tilbakemeldinger fikk jeg se i ettertid, men jeg kan ikke huske ett eneste innlegg som jublet sammen med meg. Allikevel så opplevde jeg ikke EN ENESTE gang at - når noen ikke klappet meg på skulderen - så var de ute etter å ta gleden fra meg! Ikke en eneste gang. Så jeg forstår rett og slett ikke reaksjonen din.
Vi er mange personer her inne og vi er selvfølgelig ulike og har forskjellige reaksjonsmønster. Ingen vil krangle, og jeg beklager at jeg har tråkket deg på tærne. Jeg leser jo det i dette siste innlegget ditt her. Så jeg ber om unnskyldning hvis jeg har såret deg på noen måte. Det var langt fra hensikten min. Jeg forstår deg bare ikke og det håper jeg er greitt. Og igjen - jeg ønsker deg virkelig alt godt. Av hele mitt hjerte.
Du har på ingen måte tråkket meg på tærne, Yvette.
:D Fint!Sitat:
Opprinnelig skrevet av liten
Hei liten! :D Kjempeflott at du er fornøyd med besøket hos endoen! Jeg fikk diagnosen for et halvt år siden og prøver å lære mest mulig om hypothyreose. Du skrev:
I et senere innlegg har du presisert at du mente at legen uttalte seg slik fordi han kjenner din medisinske bakgrunn/ sykdomshistorie. Ble litt nyskjerrig på hva som menes med dette. Er det noen sykdomshistorier som gjør det lettere å si noe om prognosene?Sitat:
Opprinnelig skrevet av liten
Formen min er stigende og jeg håper at også du får nytte av medisinene! :D
Hei Joni!
Jeg mente vel ikke noe annet enn at alle sykdomsforløp er ulike, og ut fra det han vet om meg tror han at jeg snart blir bedre. Jeg har gått på medisiner siden januar 2005, og har nå hatt samme dose siden januar i år, og merker en bedring. Det var kanskje dette han la til grunn for at han tror jeg kan bli helt bra.
Min personlige mening er at ikke alle kan bli bra av Levaxin og dersom man har prøved i ca. 1 år eller 2 så syns jeg det er mer enn nok om man ikke har merket bedring. Endokrinologen du var hos virket i det minste forståelsesfull derfor ville jeg gjerne ha navnet. Selv bruker jeg ikke Levaxin fordi det ikke virket for meg, men det kan nok gjøre det for andre. Jeg syns at stoffskifteskydom er noe som leger generelt kan lite om og at når stoffskiftet er lavt så blir vi ikke prioritert blandt endokrinologer de priorieterer hyepertyrose og diabetes. De gangene jeg har fått best hjelp av legen min er nå stoffskiftet har vært høyt eller skikkelig lavt. Det er bare tallene som teller. Nå har jeg litt høyt stoffskifte, og har det fint, men da det var normalt var det ingen hjelp å få . Prøvene var jo fine må vite.
Hei Liten:)
Jeg syns du skal holde fast på din positive innstilling overfor din endokrinolog. Du har fått en forståelsesfull lege, og det betyr mye. Vi skal ikke ta sorgene på forskudd, men heller innta en forståelse for hva som eventuelt kan skje av både positivt og negativt. Jeg er også heldig å har en bra endokrinolog, og det er hans interesse å hjelpe meg å bli bedre. Han jobber for å få nivået mitt mot det "normale", så tar vi det derifra. Siden jeg ikke har vært i nærheten av "normale" nivåer på lenge- øyner jeg selvfølgelig håp om at jeg blir mye bedre da når det skjer. Når da det tar såpass lang tid etter st.skiftet er stabilt; ja da tar jeg det som nyttig informasjon. Ellers vil vel flere her ikke at vi ikke tar helt av, for det er vel tungt å godta hvis man ikke blir bedre.. Uansett realistisk sett så har vi nå en kronisk sykdom, og jeg forbereder meg selvfølgelig mentalt på at ikke alt vil bli som før.
Men du fortalte din solskinnshistorie, og den skal du holde fast ved! Jeg ble glad på dine vegne når jeg leste den:)
Takk Madonna, og lykke til til deg!
Håper du blir bedre snart. :D
Er det vanlig å ha angst når man har lavt stoffskifte?
Jeg har ikke vært plaget med det, men noen ganger når jeg ligger i senga om kvelden har jeg fått skikkelig dødsangst. Jeg tenker at jeg kommer til å dø ung av en eller annen grunn, og bekymrer meg for hvordan det går med mann og barn, hvem som kommer til å finne meg død osv...
Har tenkt at det er et symptom på overdosering, men nå så jeg et annet innlegg om angst og lavt stoffskifte her. Er dette et vanlig symptom?
Eg hadde en del angst før eg starta på Levaxin/Armour.
Nå er det så godt som borte.
Hei:)
Jeg har også fått angstplager etter jeg fikk stoffskifteproblemer. Om det kommer av stoffskiftet, summen av påkjenninger vet jeg ikke..
Men jeg vet også at man kan få angstsymtomer av andre hormoner; uten at jeg i farta husker hvilke. Uansett grunn lønner det seg å søke behandling:) http://www.lommelegen.no/art/art2583.asp
Jeg har ett barn, og håper å få i hvert fall ett til. Men jeg lurer veldig på hvordan selve fødselsopplevelsen blir som hypotyreot. Blir man så sliten at man bare klapper sammen, eller er det som ved en vanlig fødsel at man finner skjulte krefter? Hvordan er det rett etterpå? Vil jeg være i stand til å ta meg av babyen, eller vil jeg ikke orke noe?
Er det noen som har prøvd å føde både med og uten hypotyreose som kan svare?
Jups. Du skal ikke være hypo når du føder. Du er under behandling?
For meg gjorde det ingen forskjell, tok kort tid begge gangene og jeg var helt fin i tiden etter fødselen.
Om stoffskiftet er regulert (obs! vanlig med 50% økning av dosen i løpet av svangerskapet, blodprøver hver 4-6 uke!) skal du ikke være hypothyreot. At du har hypothyreose er noe annet. :)
Jeg er under behandling, men er redd for at stoffskiftet skal løpe løpsk hvis jeg blir gravid. Jeg var vanskelig å stabilisere, så kanskje det blir vanskelig å finne riktig dose hvis jeg blir gravid også?
Jeg har aldri vært så bra som under svangerskapene! Ved andre svangerskap endret man ikke på medisineringen, men det ble nedjustert ved siste svangerskap.
Har dessverre problemer nå 7 måneder etter. Har klaget siden fødselen (keisersnitt - 3 ganger) at jeg ikke har vært i form. Resultater bra ved 7 uker etter fødsel. Det viste seg NÃ… at TSH er ute å kjøre. Legen mente at jeg nok burde ha tatt nye prøver etter ca 3-4 måneder også, så husk det dersom du ikke føler deg ok - det er ikke sikkert det skyldes dårlig nattesøvn!
Det var problemet da jeg fikk diagnosen hypotyreose etter første svangerskap. Jeg gikk lenge og trodde at det var vanlig å føle seg helt elendig når man hadde baby i hus. Så viste det seg at TSH var på 163. Oooojsann!
Visste ikke at jeg hadde lavt stoffskifte ved første fødsel og var så støl og elendig etter en helt vanlig lang fødsel.Neste ble det keisersnitt og nå den siste for 6 mnd siden hadde jeg vanlig igjen.Jeg hadde med magnesium tabletter og skal si det funka.Opp og rask fra første stund.Må tilføye at jeg støtt sliter med senestrekk ,og støl er jeg for ingenting så derfor har jeg magnesium på lur som jeg tar fra tid til annen.
Har gått på vanlig yoga trening og fødte raskt og ukomplisert nå sist.
Stoffskiftet har omtrent vibrert nå etter fødselen dessverre.
historien etter fødselen er en egen historie... ganske ustabil...
men... fødselen var veldig fin, normal som den bør være, noe jeg også ønsket. jeg var oppe og gikk dagen etter på tross av at jeg mistet 1,9 liter blod (styrtblødning) rett etter fødselen. tror ikke jeg hadde det noe verre en de andre damene på barsel :D
Då eg fødte mine to første hadde eg ikkje lavt stoffskifte, men hadde det no med nr 3. Men stoffskifte var jo som det skulle sidan eg gjekk på medisin, så eg trur ikkje denne fødselen var forskjellig fra dei andre første. Var i fin form etterpå, men fekk eit par infeksjoner (i livmor og blærebetennelse) og halsbetennelse nokre veker etter det igjen.. kanskje det kan ha komt pga mitt lave stoffskifte
(har ikkje vore plaga med betennelser før eg fekk lavt stoffskifte).
Jeg har hatt hypotyreose i snart tre år, og det tok over et år å finne riktig dose Levaxin. Jeg har tatt 125 mikrogram i litt over et år nå, og det har funket greit. Men nå plutselig har TSH steget igjen, og jeg lurer på hva det er som får verdiene til å svinge? Kan noen forklare?
Jeg har også lurt på det samme, og aldri fått et forståelig svar før denne fra min siste lege. Hun forklarte at kjertelen ikke er helt "død" men virker innimellom. Så justerer man dosen i forhold til det, og når kjertelen igjen minsker/stopper produksjonen, stiger tsh. En plausibel forklaring synes jeg.
Antistoffene ødelegger sakte men sikkert kjertelen og i begynnelsen har man en del restrporoduskjon.
de som har fjernet kjertelen trenger da ofte litt høyere dose enn oss som svinner sakte hen......
