Jeg var jo mye sykemeldt. Korte perioder - lengere perioder.
Og jeg visste ikke hva som var galt.
Det er mitt poeng, man kan ikke alltid vite hvorfor man ikke orker. Legen kan ikke vite det, en kan ikke vite det selv. Man venner seg til seg selv, og godtar at slik er man.
Jeg tror ikke så mange har slitt så mye som jeg har for å beholde jobben, for å møte opp og kjempe mot sitt eget utslitte jeg.
Det måtte være en annen med u-oppdaget lavt stoffskifte det da........
Jeg synes det er både arogang og grovt å misstro personer som er borte fra jobb fordi de heller vil gjøre noe annet. Er man i jobb og har forpliktelser gjør man det bare ikke.
Åkei - ungdommers ville liv ? Skal vi ta fra dem det ? Og de som sliter som jeg gjorde - skal de ikke få jobbe når de kan ? Er det bedre å få dem over på uføretrygd så sykefraværs-statistikken ser penere ut ?
Folk er som folk, og hvis politikkere vil ha noen til å stemme på dem neste gang, så får de bare lære seg hvem de er der ute.
Men nå er det jul, og jeg har tenkt å glemme dette presset og kose meg.
Hvis jeg klarer.....
God Jul til alle dere !

